Gjest Marita Nilssen Skrevet September 21, 2006 Del Skrevet September 21, 2006 Må en føderådskone nødvendigvis være i slekt med mannen/ kona på gården?Marita Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Jan Oldervoll Skrevet September 21, 2006 Del Skrevet September 21, 2006 Nei. Det var slett ikkje sjeldan at gard vart overlete til nokon utom slekta, mot føderåd. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Arnfrid Mæland Skrevet September 21, 2006 Del Skrevet September 21, 2006 Ordlista her på Digitalarkivet:' Føderaadskone Kone, gift eller enke, som har overgitt gård og grunn til barn/svigerbarn, og som har påberopt seg 'føderaad', dvs. rett til å bo på stedet så lenge hun lever. Boretten inneholdt ofte diverse rettigheter som tilgang på brensel, matvarer etc.''Kone, gift eller enke, som har overgitt gård og grunn til barn/svigerbarn, og som har påberopt seg 'føderaad', dvs. rett til å bo på stedet så lenge hun lever. Boretten inneholdt ofte diverse rettigheter som tilgang på brensel, matvarer etc.' Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Kristian Hunskaar Skrevet September 21, 2006 Del Skrevet September 21, 2006 Ordlista er altså upresis i den forstand at det ikke nødvendigvis var barn/svigerbarn som fikk overlatt gården! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Arnfrid Mæland Skrevet September 22, 2006 Del Skrevet September 22, 2006 Caplex.no:'føderåd, også kalt kår el. folge. — Jur. Rett til husvær o.a. ytelser som eier av gårdsbruk betinger seg ved overdragelse av eiendommen. Det vanligste er at odelsinnehaver overtar gården mot f. som del av kjøpesummen. Det er også adgang til å inngå avtale om f. uten sammenheng med eiendomsoverdragelse. F. må tinglyses for å få rettsvern. — Hist. F. er en eldgammel ordning i Norge, og er en avtale om underhold i form av kår, der den som skal motta underhold, kårnyteren, overdrar til kåryteren en rett i gården; dels kan det dreie som overdragelse av eiendomsrett eller bruksrett, på leilendingsbruk og (husmanns)plasser er det tale om såk. 'husbondrettigheter', dvs. overtagelse av rettighetene forankret i leiekontrakten. Jf. fletføring. ' Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest marita nilssen Skrevet September 22, 2006 Del Skrevet September 22, 2006 tusen takk for raske svarMarita Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Arild Kompelien Skrevet September 22, 2006 Del Skrevet September 22, 2006 Kanskje en liten presisering som utfyller det Jan skriver.Rett nok blir de aller fleste føderådskontrakter inngått mellom de gamle og en sønn eller datter. Men det er da viktig å merke seg at føderådskontrakta også blir tinglyst som en heftelse på garden, slik at det blir eieren eller brukeren av garden som blir ansvarlig for å oppfylle kontrakta. Hvis ikke ville de gamle være ille ute hvis f. eks. sønnen døde før dem. Ved at kontrakta følger garden er de sikret mot slike eventualiteter. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Arnfinn Kjelland Skrevet September 23, 2006 Del Skrevet September 23, 2006 At ordninga er gamal er det i alle fall ikkje tvil om. Den eldste kjente føderådskontrakten i Noreg er frå året 1315 og gjeld garden Gaupar i Bøverdalen i Lom (sjå Dipl. Norv. III nr 106), jfr. Kjell Helland-Hansen i boka: «Føderådsordningens historie i Norge» (utg. 1997). Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts