[#57978] Guds Menighet på Vegårshei - i Amerika?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et emne litt på siden av det genealogiske, men til en viss grad inspirert av Terje Aarlands tråder om gamle bordbønner og kirkebønner:Guds Menighet på Vegårshei ble stiftet i 1889 som en fri forsamling utenfor statskirka i bygda Vegårshei i Aust-Agder av bonde og lensmann Knut Aas m.fl. Etter en stund favnet den om bortimot halvparten av bygdas befolkning, og det ble også etablert såkalte 'utpostmenigheter' i noen av nabobygdene, bl.a. på Strengereid i Holt (1907), der jeg vokste opp. Jeg har interessert meg en del for dette trossamfunnets historie, særlig fordi mange av mine egne slektninger var med der - også blant 'pionerene'.Det ble dessuten - etter sigende - etablert en amerikansk 'filialmenighet' blant utvandrede vegårsheiinger. Er det noen som kjenner til dette, og om denne eventuelt eksisterer fremdeles?

[Gjest Einar Benjaminsen]

Se link: http://no.wikipedia.org/wiki/Guds_MenighetKan det være samme forsamling som du refererer til?

[Gjest Einar Benjaminsen]

Se link: http://no.wikipedia.org/wiki/Guds_MenighetKan det være samme forsamling som du refererer til?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for lenkene, Einar - men det er nok et annet trossamfunn. Nederst i denne lenken finner du en kort omtale av det kirkesamfunnet jeg tenker på: Lenke

[Gjest erling t endresen]

Den menigheten Einer refererer til, holder først og fremst til i Vikten og i Ørsnes i Lofoten. Jeg besøkte stedene sist sommer... meget spesielt siden jeg selv har bakgrunn fra en 'smal' pietistisk luthersk menighet i Egersund.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg prøver å legge inn et litt artig bilde, tatt ved 100-årsjubileet for Guds Menighet på Vegårshei i 1989 (Agderposten). På talerstolen står menighetens siste 'egenrekrutterte' forstander, Nottolv Vangstad (som jeg kjente godt). Portrettene på veggen viser hans fire forgjengere: Knut Aas (øverst), Jør(ge)n Alfsen (t.v.), Paul Ottersland (t.h.) og P. O. Voie (nederst, delvis skjult). Alle fjerne (og også litt nærere) slektninger av undertegnede.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Der var tydeligvis flere friere religiøse krefter som fant samfunnet romsligere i USA. Jeg skal tipse en kollega av meg som gransker historien til folk fra Landvik i 1840/50-årene som dro over, - nesten som om de var på vei mot det nye Jerusalem... (Min frie gjengivelse)Som speider ble jeg godt kjent med folk fra Heia og Guds menighet. mye gilde folk!Har du forresten lest Scotts novelle og drama 'Himmeluret' - som vel tangerer dette på en ertete måte?- Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant med en slik gransking!Jo da, jeg har lest Himmeluret - og jeg vet også at det har vært hevdet (av bl.a. Scott-biografen Arne Beisland?) at Guds Menighet på Vegårshei var 'modell' for skildringen. Det har jeg imidlertid, av litt forskjellige grunner, problemer med å få til å stemme. Nå var det jo flere vekkelsesbevegelser som blomstret opp utenfor statskirken på slutten av 1800-tallet, og det er nok enkelte andre av disse som har flere likhetstrekk med den bevegelsen Scott laget parodi på.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan vel forresten være relevant å legge ei lenke her til Guds menighet på Vegårshei, slik den presenterer seg i dag: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Menigheten ekspanderte kraftig på begynnelsen av 1900-tallet, og så sent som rundt 1950 var hele 43% av Vegårsheis befolkning medlemmer. Foruten forsamlingshuset i Myra ('hovedkvarteret') var det bygget 3 mindre bedehus i bygda. Dessuten var det reist forsamlingshus på Staubø i Flosta (1899, senere overtatt av pinsevennene), Fiane i Holt (1904) - og altså Strengereid i Holt (1907). Forsamlingshusene på Fiane og Strengereid er fremdeles i bruk.I løpet av 1890-årene og de første tiårene av 1900-tallet var det en god del vegårsheiinger som utvandret til USA. I listene over utflyttede har jeg registrert flere navn jeg umiddelbart vil plassere blant menighetens medlemmer. Det er derfor i hvert fall ikke usannsynlig at de kan ha etablert en utflytterforsamling 'over there'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer mas - denne gang en liten korreksjon: Menighetens stifter, Knut T. Aas, var ikke lensmann i Vegårshei. Han var ordfører. Han var sønn til lensmann Tjøstel Aas, og Knuts tvillingbror, som også hette Tjøstel (og som dessuten var et sentralt medlem av menigheten), overtok lensmannsvervet etter faren.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant en interessant opplysning i heftet 'En skildring av den religiøse bevegelse paa Vegaarsheien' (1904/1965) av John Kvisli. Han skriver der på s. 38 om en av menighetens første misjonærer, Anne Skollenborg (f. 1873 i Vegårshei). Hun ble innvidd til misjonær 6/7 1902 - og tanken var å reise til Kina. P.g.a. urolige forhold der, dro hun først til Amerika. Der ble hun bortimot et år, før hun 15/8 1903 kunne sette føttene på kinesisk jord. Året i Amerika brukte hun til å forbedre sine engelskkunnskaper (hun hadde lært litt på et tre-måneders-kurs ved 'fru Barters misjonsskole i London') - samtidig som hun 'reiste rundt og vitnet om Gud'.Det er jo ikke utenkelig at Anne Skollenborgs virksomhet i Amerika i 1902-03 kan ha 'født' et par mindre forsamlinger av utvandrede vegårsheiinger.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nok en korreksjon: Det gjelder bildet i innlegg 6. Der har jeg kommet til å bytte om to av personene. Bildet til høyre viser Peder O. Voie (forstander i perioden 1913-1938) - ikke Paul Ottersland (som da bør være han som er skjult bak Vangstad). Paul Ottersland var fra Bjorvatn på Vegårshei, men kjøpte et gårdsbruk på Ottersland i Austre Moland i 1890-årene. Ifølge Vegårshei-boka skal han også ha oppholdt seg en tid i USA, men både i 1900 (folketellingen) og i 1935 (da sønnen Torleiv giftet seg) bodde han på Ottersland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo nevne at det finnes få kilder til detaljert kunnskap om Guds menighet på Vegårshei. I 1904 kom heftet 'En skildring av den religiøse bevægelse paa Vegaarsheien' (se innlegg 12). Forfatteren John Kvisli (som for øvrig var svoger til forfatterinna Petra Kvisli) var dessuten i mange år redaktør av menighetens eget blad ('Vegaarsheiingen'/'Kristelig Budbringer'). Utover Kvislis hefte er det boka DET BLÅSER PÅ HEIA av Per Hilleren (1947) som inneholder mest informasjon. Den har undertittelen 'Folkelivsskildringer fra vekkelsene på Vegårshei i 1870-80-årene'. Sjangermessig er den en blanding av kirkehistorisk framstilling og historisk roman, og er således ingen 'ren' fagbok.Menigheten ga ellers selv ut et hefte ved 100-årsjubileet. Det har jeg sett en gang, men såvidt jeg husker inneholdt det ikke noe særlig om menighetens historie utover det det øvrige kildene kan fortelle.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dagens forstander i Guds menighet på Vegårshei har nå sendt meg heftet 'Gled deg Guds menighet', som ble utgitt ved 100-årsjubileet i 1989. Heller ikke der står det noe om en 'filial' i Amerika. Jeg begynner derfor å lure på om det jeg en gang har lest et sted, kun har vært at det en periode fantes mange medlemmer blant utvandrerne. Og det betyr jo ikke nødvendigvis at de var organisert på noen måte.La meg så benytte anledningen til nok en korreksjon: Paul Ottersland var aldri forstander i menigheten. Han var imidlertid såkalt 'eldstebror' svært lenge (1914-1942) - med særlig ansvar for forsamlingen på Strengereid.Jeg kan jo liste opp de forstanderne som ble rekruttert fra Vegårshei-bygda (og som alle er døde): Knut T. Aas 1889-1908 (død 1913), Peder O. Voie 1908-1936 (død 1938), Jørgen Alfsen (Nes) 1936-1949 (død 1949), Nottolv Vangstad 1950-1977 (død 1999).Menigheten hadde utenfor østre Aust-Agder ellers mange tilhengere i Tørdal i Telemark, og et aktuelt spørsmål kan jo da være: Er noen her i forumet som vet noe om oppslutningen i Tørdal i dag? Jeg vet det ble skrevet en hovedfagsoppgave for noen år siden om Guds menighets virksomhet i Tørdal. Som en liten kuriositet kan jeg jo også nevne at menighetens egen 'husdikter', Nils Tjøstelsen Breiungen (f. 1866), skrev en sang under et opphold i Tørdal i 1890-årene, som fremdeles er i bruk ('Om hele jorden her jeg kunne eie...').

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Man må kanskje spore opp etterkommere etter utvandrede gmv-ere for å få rede på hvordan de organiserte kristenlivet etter overfarten? Men med tanke på graden av kontakt mellom utvandrerne og hjemlandet ville det kanskje være rart hvis man ikke hadde visst om en eksisterende GMV-filial i USA.DTH

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du har nok rett i det. Om det har eksistert noen slik 'filial', har vel det i så fall vært i menighetens tidligste historie (eller nærmere bestemt rundt 1900). Den kan så ha 'dødd ut', noe som ellers har vært tilfellet med enkelte av forsmlingene i Aust-Agder (bl.a. i Flosta og Dypvåg).

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Kan (religions-)sosiologi og psykologi bidra noe her? Jeg tenker på at for folk som brøt opp fra det trygge og vanlige, Statskirken, så vil bevissthet og identitet knyttet til dette valget være så stor at man 'hører til' også under fjerne himmelstrøk? Og da vil ordvalg knyttet til erindringer og i brevskriving kunne gi inntrykk av at det eksisterer noe fysisk, men virkeligheten er at dette er mer åndelig eller mentalt? - Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Godt poeng! Jeg husker noen slektninger som var vokst opp i G.m.p.V., og som senere utvandret til Amerika (Brooklyn). Hver gang de var hjemme på besøk, oppsøkte de barndommens forsamlingshus. Hva slags kirketilknytning de hadde i Brooklyn, vet jeg ikke. De er imidlertid døde for mange år siden nå.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Beklager at jeg maser så mye om dette temaet. Kanskje er det et tegn på den middelaldrendes barndomsnostalgi? Jeg mener imidlertid prinsipielt at slektsgransking først blir virkelig interessant når man kommer bakenfor årstall og navn, og de 'nakne fakta' får mentalitets- og kulturhistorisk kjøtt på beinet. Hvordan tenkte våre eldre slektninger? Hva var de opptatt av? Hvilke relasjoner bygde de?Når det gjelder et lite dissentersamfunn som Guds menighet på Vegårshei, kan det for øvrig også være en utfordring å spore opp hvem som faktisk var medlemmer i Vegårshei og omegn de første årene. De figurerer nemlig ofte i kildene kun som 'udtraadt, Intet Samfund' eller 'dissentere'. Her må man egentlig kjenne relativt godt til familieforholdene for å plassere dem nærmere.For egen del har jeg funnet det interessant å oppdage (noe jeg ikke visste fra før) at nesten alle som meldte seg ut av statskirken og inn i Guds menighet i 'Strengereid krets' mellom ca. 1900 og 1920 var mine relativt nære slektninger (enten på morfars eller mormors side).

[Gjest Øystein Djuv-Stiansen]

Dette er interessant. Min oldemor Anne Aavoldsdatter Bakken (f. 1887) var medlem av Guds menighet på Vegårsheia.Vet du om det finnes medlemslister i menigheten så man kan undersøke når ens ane ble medlem av menigheten?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Statsarkivet i Kristiansand har ei medlemsliste fra året 1889. Muligens finnes det også noe i Aust-Agder kulturhistoriske senter (Aust-Agder-Arkivet), men det har jeg ikke undersøkt. Ellers vil du finne noe i lister over utmeldte i de ordinære kirkebøkene (samt noen innførsler av kirkelige handlinger under 'Dissentere').

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Øystein!I lenken finner du både dine tippoldeforeldre og din oldemor (og selvsagt hennes søsken) som utmeldte av statskirken i 1889 - altså allerede i stiftelsesåret for Guds menighet. Men det har du kanskje allerede oppdaget?Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt tilbake til 'Amerika-sporet':John Kvisli, som skrev heftet 'En skildring av den religiøse bevægelse paa Vegaardsheien' i 1904, var også redaktør av menighetens eget blad som utkom i perioden 1899-1907. Bladets navn var fra først av 'Vegaardsheiingen', men ble etter en tid endret til 'Kristelig Budbringer'. Bak på bladet sto følgende tekst, som viser at det hadde både abonnenter og bidragsytere fra Amerika:'Udkommer paa Vegaardsheien hver torsdag og koster 2,00 kr. pr. aar, 1,00 pr. halvaar, forskudsvis. Til Amerika og det øvrige udland koster bladet kr. 2,60 pr. aar. 'Kristelig Budbringer' indeholder kristelige betragtninger og smaastykker, kristelige fortællinger og sange, biografier, livsskildringer, breve fra Guds børn i de forskjellige trakter m.m. 'Kristelig budbringer' har som opgave at være et opbyggelsesblad for den enkelte og et bindeled mellem Guds børn. Illustrationer og portræter af og til. 'Kristelig Budbringer' har i det siste bragt ca. 100 breve aarlig fra Guds børn rundt om i vort land, fra Amerika og missionsmarkene i Afrika og Kina. 'Kristelig Budbringer', Vegaardsheien pr. Tvedestrand'.Kilde: Vegårsheislektstavler av H. Tveiten, s. 143.(John Kvisli var for øvrig min oldefars dobbelte firmenning.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er stadig på jakt etter en mulig 'filial' av Guds Menighet på Vegårshei i Amerika - så om noen har informasjon å bidra med her, er jeg selvsagt svært takknemlig.