[#73553] Anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur fra omkring 1685 - med våpenskjold

[Gjest arne kvitrud]

I Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 37 er det en avtegning av anetavlen til Maren Jørgensdatter (Staur) fra omkring 1685.Kopien utgjør et stort ark som utbrettet har formatet 80 x 33 cm. På midten er våpenskjoldene som vist nedenfor. På hver side av våpenskjoldene er det tekst.På venstre side (farssiden) av anetavlen er det i første linje: fra venstre Gran, Rustung, Benkestokk, Staur; 2. linje: von Bergen, Skanke, Flemming, Bonde; 3. linje: Galtung, Kold, Haar, Basse; 4. linje: Sinklair, Adelsteen, Gast, Graa.Høyre side (morssiden) er det fra første linje fra venstre: Rød, Rustung, Vinter, Gås; 2. linje: Seefeld, Skanke, Gaelskytt, Bagge; 3. linje: Rostrup, Evindzøn, Nagel, Teiste; 4. linje: Jylling, Måneskjold, Freberg, Hartgenger.Tavlen leses på vanlig måte (!) fra Staur som far, farfar osv, Benkestokk som farmor, farmorsfar osv,.. Rød som mor, morfar osv, Rustung som mormor, mormors mor osv, ...Teksten som følger anetavlen har Tore Vigerust gjengitt her: Lenke, tydeligvis fra samme kilde.

[Gjest Arnstein Rønning]

Snacks!

[Gjest Arnstein Rønning]

Denne Winterslekten http://www.nose.dk/Norge/winther.html skal ha forbindelse til den Winterslekten som førte 'den halve bjørn'. Her ser vi våpenet til 'Erlig och Welbr: Frue, fru Elße Vindter aff Wilderup i Wendßyßel', der det i det minste er en halv bjørn på hjelmen.Er det noen som kan koble fru Else til Vinterslekten som endte opp i N-Norge?

[Gjest Arnstein Rønning]

Noen ganger fungerer de små grå ganske brukbart. Nå klarte jeg å grave fram en gjengivelse av seglet til Peder Vinter til Nandrup 1555-1587. Han førte en halv bjørn i skjoldet og to vesselhorn på hjelmen, ser jeg. Så vidt jeg kan huske, så skal Peder være av samme Vinterslekt som den som jeg har vist til over her (hos Simon Ellefsen). Koblingen skal visstnok finnes i boka 'Bjelken, sparren og den halve bjørn' av Christian Hau.

[Gjest arne kvitrud]

For å liste opp personer i en anetavle har jeg pleid å bruke følgende system:Hovedpersonen i listen er gitt nummer 1.1. Det første tallet før punktum er generasjonsnummeret. 2 = foreldregenerasjonen, 3 = besteforeldrene, 4 = oldeforeldrene, 5 = tippoldeforeldrene osv.Det andre tallet er et løpenummer for hver generasjon. Menn vil alltid ha et oddetall, mens kvinner har partall. Faren til hovedpersonen vil ha nummer 2.1 og farmoren 2.2. Farfaren vil ha 3.1,?, mormoren 3.4. Osv..Dersom en som eksempel har 5.4 så vil mora ha nummer 6.8. Sekstallet fordi det er en generasjon lengre fra hovedpersonen. 8 fordi det dobbelt så mange ledd om en går en generasjon lengre. Faren vil ha løpenummeret før, altså 7, slik at nummeret blir 6.7. Det gjør det enkelt å manøvrere seg oppover og nedover i anetavlen.Bruken en dette på tavla og bruker avskriften hos Vigerust får jeg:1.1 Maren Jørgensdatter (Staurvåpenet)Foreldre: 2.1 Jørgen Henriksen (Staurvåpenet)2.2 Øllegård Hansdatter (Røedvåpenet)Besteforeldre: 3.1 Henrik Jørgenson Staur (Staurvåpenet)3.2 Adelus Benkestokk av Meløe (Benkestokkvåpenet)3.3 Hans Oveson Rød til Øre Vings Lade (Rødvåpenet)3.4 Maren Engelbrektsdatter Rustung av Moltun (Rustungvåpenet - høyre side)Oldeforeldre: 4.1 Jørgen Pederson Staur (Staurvåpenet)4.2 Margrete Rustung av Malkenes (Rustungvåpenet - venstre side)4.3 Anders Benkestokk til Meløe (Benkestokkvåpenet)4.4 mangler opplysninger (Granvåpenet)4.5 Ove Lauritson Røed til Sjøgård (Røedvåpenet)4.6 Else Vinter av Vilderup (Vintervåpenet)4.7 Engebrekt Olufson til Dalhammer (Rustungvåpenet - høyre side)4.8 Birgitte Gås til Molleberg (Gåsvåpenet)Tippoldeforeldre: 5.1 Peder Stuver til Bosserø (Staurvåpenet)5.2 Boel Bonde (Bondevåpenet)5.3 Christoffer Tronson Rostung til Sem (Rustungvåpenet - venstre side)5.4 Karen Skanke (Skankevåpenet)5.5 Fartein Benkestokk ”Haraldskid” (Benkestokkvåpenet)5.6 Anne Flemming (Flemmingvåpenet)5.7 Peder Gran til Meløe (Granvåpenet)5.8 Adelus von Bergen (von Bergen-våpenet)5.9 Laurits Nilsson Rød til Søegård (Røedvåpenet)5.10 Øllegård Seefeldt (Seefeldtvåpenet)5.11 Hans Vinter til Wilderup5.12 Birgitte Galskiøtt til Rostrup (Galskiøttvåpenet)5.13 erkebiskop Oluf Engelbrektsson til Vik (Rustungvåpenet – høyre side)5.14 Maren Skanke (Skankevåpenet)5.15 Hans Gås til Molleberg (Gåsvåpenet)5.16 Maren Bagge (Baggevåpenet)Her merker en seg at Skanke og Flemming er på feil plasser i rekkefølge i tavlen om en sammenlikner hovedlogikken i tavlen med teksten som følger med. Tilsvarende er det høyre side med Galskiøtt og Skanke. Så det kan være at en følger en litt annen logikk enn det jeg mener er mest logisk! Tilsvarende brudd på logikken er det for neste generasjon. Det kan selvfølgelig også være at tegneren har rotet i rekkefølgen...Tipptipp-oldeforeldre 6.1 Peder Stufver til Helmegard (Staurvåpenet)6.2 Gytte Basse av Bielsøe (Bassevåpenet)6.3 Henrik Bonde til Lilleskov (Bondevåpenet)6.4 Bente Grå av Syllestad (Gråvåpenet)6.5 Tron Sivertson Rustung til Sem (Rustungvåpenet - venstre side)6.6 Karen Koll av Nesgård (Kollvåpenet)6.7 Knut Pederson Skanke (Skankevåpenet)6.8 Dorete Adelsteen av Egge (Adelsteenvåpenet)6.9 Tor Benkestokk til Talgø (Benkestokkvåpenet)6.10 Ane Hår av Gjøresvik (Hårvåpenet)6.11 Bo Flemming til Brunlauggård (Flemmingvåpenet)6.12 Sigrid Erlandsdatter Mandvig (Gastvåpenet?)6.13 Anbjørn Gran til Melø (Granvåpenet)6.14 Gyri Galtung av Torsnes (Galtungvåpenet)6.15 Anders von Bergen til Onnerchem (von Bergen-våpenet)6.16 Øsseline Henriksdatter Sincklair (Sincklairvåpenet)6.17 Niels Rød til Sjøgård (Rødvåpenet)6.18 Mette Rostrup til Selleshoffgård (Rostrupvåpenet)6.19 Nils Seefeld til Refsvig (Seefeldtvåpenet)6.20 Else Jylling av Aaberg (Jyllingvåpenet)6.21 Erich Vinter til Windrup (Vintervåpenet)6.22 Sedtzele Nagel av Vestergård (Nagelvåpenet) 6.23 mangler navn (Galskiøttvåpenet)6.24 Else Freberg av Fredberggård (Frebergvåpenet) 6.25 Engelbrekt Erikson Rustung til Helle (Galskiøttvåpenet – høyre side)6.26 bispedatter Margrete Audunsdatter av Bjerkeland (Evindsønvåpenet)6.27 Peder Skanke til Andviggård (Skankevåpenet)6.28 Magdalena Måneskjold av Rise (Måneskjoldvåpenet)6.29 Hans Gås til Molleberg (Gåsvåpenet)6.30 Kirstine Teiste av Bjelland (Teistevåpenet)6.31 Hans Bagge (Baggevåpenet)6.32 Birgitte Hartgenger (Hartgenger)

[Gjest Tore H Vigerust]

Våpenanetavlene i Terkel Klevenfeldts samlinger i DRA er tegnet av ham selv.Som kildegrunnlag anvendte han eldre norske (og danske) våpenbøker fra 1500- 1600- og 1700-tallet. For å kunne tolke våpnene i våpenanetavlene hans, må man kjenne våpnene i de eldre foreleggene, altså våpenbøkene.

[Gjest arne kvitrud]

I innlegg (5) klarte jeg å hoppe over6.25 Engebrekt Ollufson til Dalhammer ((Rustungvåpenet – høyre side).

[Gjest arne kvitrud]

Til (6) har du en begrunnelse for at du mener at Terkel Klevenfeldt har konstruert anetavlene selv?Med ''Våpenanetavlene i Terkel Klevenfeldts samlinger i DRA'' mener du da* Anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur?* Anetavlen etter Kristine Benkestokk og Aksel Gyntersberg - tema 73171?* Anetavlen etter Kristoffer Orning - jamfør tema 37480 og Lenke* alle anetavlene som er vist i tema 73061: Anetavlen etter Ivar Dyre med flere?Eller er det noen av dem?

[Gjest arne kvitrud]

...og* Trond Teiste og Penille Ryttes anetavle - tema 73729?

[Gjest Hans Cappelen]

Tore Vigerust skriver i innlegg 6 at Klevenfeldt tegnet våpnene selv. Men var han virkelig en såpass god tegner ?Han hadde vel kanskje en mer tegnekyndig person til å gjøre dette ? Iallfall dersom han ikke foretok ren kopiering, og en slik stiv tegnemåte virker det ikke å være. Våpentegningene i anetavlene virker på meg som om de er tegnet med en høyere kvalitet og fagkunnskap, enn i mange andre våpentegninger. Det er også forskjeller i tegnemåtene i disse anetavlene fra Klevenfeldts samlinger. Her ser det ut som det har vært flere tegnere i aktivitet.For øvrig er jeg begeistret over at Arne Kvirud og andre har sørget for disse fotografiene og dermed gjort våpentegningene tilgjengelige for oss andre (uten å dra på arkivtur selv). Tusen takk skal dere ha !Hilsen Hans

[Gjest arne kvitrud]

Til (6) og (10)En måte å tilnærme seg våpentavlene kan være å se på håndskriften under tegningene, som forteller hvem våpenskjoldene tilhører. Det er åpenbart forskjeller i håndskriftene, mens noen kan være skrevet av samme hånd... En kan vel heller ikke se bort fra en ung og en eldre hånd fra samme person.En annen måte er å se selve våpenskjoldene. En ser noen steder at det ikke er det samme bildet i våpenskjoldene som formidles i de forskjellige tavlene, selv på samme person. Dersom Klevenfeldt hadde hatt en navneliste og et lager med tegninger, ville han trolig ha valgt de samme motivene hver gang?En tredje måte er som Cappelen viser til over, er selve teknikken og kvaliteten i tegningene, som tilsier at flere personer har vært inne og tegnet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er enig i det. Mitt utsagn i innlegg 6 var vel forhastet. På den annen side: når vi angivelig har så mange våpenanetavler over avdøde norske adelige, hvorfor er det så vanskelig å finne så mye som en eneste beviselig original som er datert ?