Gå til innhold
Arkivverket

Et tips. En kilde til opplysninger: Norsk lysningsblad / Norsk kunngjørelsestidende.


Tove Karlsen
 Del

Recommended Posts

Fra 1919: Norsk kunngjørelsestidende, Fortsetter som: Norsk lysningsblad fra 1938.

Fins som mikrofilm på nasjonalbiblioteket i Oslo , kan bestilles via et lokaltbibliotek.

 

Dette er en kilde som har mye som ellers kan være vanskelig å finne.

 

Eksempel på opplysninger som fins:

Umyndiggjøringer.

Vergemål (hvem som er verge til en umyndig person).

Lysninger, med opplysning om hvor paret ble gift.

Proklama (etter et dødsfall).

Farskapsstevning.

Politi retsstevning (Ang. Farskap)

Ektepakter.

Tvangsauksjoner.

Dødsformodningsstevning.

Navnforandringer. (personer som skifter navn)

Registrerte varemerker (styret for industriell retsvern).

Adopsjoner. (med navn på barn og adoptivforeldre)

Mye informasjon angående firmaer.

Ledige stillinger.

 

Jeg lånte to årganger 1924 og 1929 og der var alle disse opplysningene og mer til...

 

Dette er en kilde jeg selv ikke har tenkt så mye på, men her går det å finne opplysninger som ellers er sperret for innsyn...

 

mvh Tove

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Er det noe nummer på disse mikrofilmene. For meg kunne det være aktuelt med årgangen for 1933 og eventuelt 1934, for å finne noe om

min mors navnløse halvsøster(de har samme far).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe nummer på disse mikrofilmene. For meg kunne det være aktuelt med årgangen for 1933 og eventuelt 1934, for å finne noe om

min mors navnløse halvsøster(de har samme far).

 

Jeg bestilte to årganger via mitt lokale folkebibliotek, de finner mikrofilmene i BIBISYS systemet. Det er bare å bestille den årgangen man er interessert i. Tror det var 2 ruller pr årgang. Rullene fins på nasjonalbiblioteket. Jeg vet ikke noe om nummer på mikrofilmene, men det tror jeg ikke du behøver å vite. For mitt bibliotek holdt det med at det var Norsk lysningstidende og hvilken årgang jeg var interessert i.

 

Mvh Tove

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Jeg skal prøvedå bestilt årgangen for 1933 i første omgang gjennom nærmeste bibliotek. Har i flere år forsøkt å

finne ut mer om min mors halvsøster født ca 1933, som vi ikke vet navn på. Vi vet jo navnet på foreldrene da, men det blir vanskelig å

følge moren siden hun hadde et veldig vanlig navn(Åse eller Åshild Johansen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Forsøker å legge ut lenke til denne på Slekthjørnet på Facebook. Det går ikke. Håper det går om jeg flytter denne tråden opp igjen

Endret av Anne Lise Hovdal
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har nyleg hatt følgjande korrespondanse med Nasjonalbiblioteket:

 

Hei!

Eg lurer på kvifor Norsk kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad ikkje er digitalt tilgjengeleg. Vil dette materialet verte frigjeve på eit seinare tidspunkt?

Mvh.
Torbjørn Igelkjøn

 

 

 

Fra: Nasjonalbiblioteket - veiledningen

Dato:06.05.2014 09:18 (GMT+01:00)

Til: Torbjørn Igelkjøn

Emne: SV: Melding fra : Torbjørn Igelkjøn

 

Hei

Vi har begynt å digitalisere disse, men er kike ferdige. Det meste av det eldste er unnagjort, men pga. opphavsretten har vi bare lov til å legge ut det eldste fritt på nett. Akkurat nå vil du funne ut 1918, resten er bare tilgjengelig i våre lokaler.

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19181230_36_488_1


Med vennlig hilsen

XXXX XXXXXXXXXX
Veiledningen
Nasjonalbiblioteket
Henrik Ibsens gate 110
0255 Oslo
Tlf: XX XX XX XX
E-post: veiledningen@nb.no

 

 

 

 

Fra: Torbjørn Igelkjøn
Sendt: 6. mai 2014 12:41
Til: Nasjonalbiblioteket - veiledningen
Emne: SV: Melding fra : Torbjørn Igelkjøn

 

Men er ikkje dette ei offentleg avis som vart gitt ut av Staten? Kven andre er det som evt. sit på opphavsrettar her? Håpar at de kan gje ei oppklaring på dette.

 

Norsk lysingsblad ville ha vore ei nyttig kjelde for slektsgranskarar.

 

Mvh.

Torbjørn Igelkjøn

 

 

 

 
Sent: Tuesday, May 6, 2014 2:34 PM
To: Torbjørn Igelkjøn
Subject: SV: Melding fra : Torbjørn Igelkjøn
 

Hei,

 

Det har du rett i. Jeg kjenner ikke til vurderingen som ligger bak dette, men jeg mistenker at den bare har fått en standardinnstilling, som de andre avisene.

 

Jeg har sendt ditt spørsmål videre til de som klarerer juridiske spørsmål. Dersom det er slik jeg tror, vil den antagelig bli åpnet for tilgang.

 

Med vennlig hilsen

XXXXXX XXXXXXXXX

Veiledningen

Nasjonalbiblioteket

 

 

 

Då håpar eg at det vert tatt tak i dette slik at avisa (forhåpentlegvis) vert fritt tilgjengeleg straks det som har med evt. opphavsrettar er klarlagt.

 
Takk for hjelpa.
 
Mvh.
Torbjørn Igelkjøn

 

 

 

Og så får ein sjå om det skjer noko.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sperring av kirkebøkene etter 1930 vil vel ikke ha noen mening om en digitaliserer og legger ut Norsk Lysningsblad digitalt etter 1930. Her vil det jo ligge masse sensitive opplysninger om nålevende.

 

Jeg regner med at en har gjort en lignende vurdering her som for kirkebøker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formålet med Norsk lysningsblad var vel nettopp å kunngjøre såkalte "sensitive" opplysninger til alle som brydde seg om å lese det, som giftermål, vergemål, adopsjoner etc.Det ville jo være forferdelg om slike opplysninger skulle bli ytterligere kjent idag ved digitalisering, 80 år senere. Ser for meg alle som ville kaste seg over dette og se om de kunne finne noe om slekt og venner. Undrer på når den sensitive 1920-folketellingen kan bli frigitt jeg..

 

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undrer på når den sensitive 1920-folketellingen kan bli frigitt jeg..

 

 

I 2020, altså om seks år. 

 

 

Forøvrig minner jeg om at det ikke er noen generell klausulering eller sperrefrister når det gjelder opplysninger om ekteskapsinngåelser. Derfor kan vi her på Digitalarkivet finne vielsesinnførsler i scannede kirkebøker, lysningsprotokoller og borgerlige vigselsbøker helt opp til "vår" tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er greit å bruke kirkebøkene på Digitalarkivet når man vet hvor og ca når folk giftet seg, men det er ikke alltid man gjør det. Da jeg skulle finne min bestefars første ekteskap(av 3), forsøkte jeg å finne det 

via Norsk Kundgjøringstidende for 1916, men opplysningene om lysninger var ikke der enda da. Så jeg måtte kontakte riksarkivet for å få vite det. At han som var fra Trondheim var gift i Haugesund kunne jeg

aldri tenkt meg til sånn uten videre, og kunne ikke søke i kirkebøkene før etter at jeg fikk vite det. Han døde i 1967, og mormor var hans tredje kone. Men hvis man lurer på det for senere enn 1916, er nok

Norsk Kundgjøringstidende en viktig kilde. Lysningene var med for årene 1933 og 1934 som jeg også har sett på mikrofilm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er greit å bruke kirkebøkene på Digitalarkivet når man vet hvor og ca når folk giftet seg, men det er ikke alltid man gjør det. 

 

 

Mitt poeng var at noe av det som Helge Berntsen kalte "sensitive" opplysninger ("som giftermål") i Lysningsbladet, ikke er opplysninger med sperrefrister slik som f.eks. fødsels-/dåpsopplysninger, og at de derfor allerede er tilgjengelige, om enn ikke fullt så lett. Det blir med andre ord ikke noe mer "forferdelig" dersom vielsesopplysninger også blir tilgjengelige i digitaliserte utgaver av Lysningsbladet. (Jeg tar selvfølgelig forbehold om at det var en ironi i Berntsens innlegg som jeg ikke helt fikk med meg...)

 

 

Formålet med Norsk lysningsblad var vel nettopp å kunngjøre såkalte "sensitive" opplysninger til alle som brydde seg om å lese det, som giftermål, vergemål, adopsjoner etc.Det ville jo være forferdelg om slike opplysninger skulle bli ytterligere kjent idag ved digitalisering, 80 år senere. Ser for meg alle som ville kaste seg over dette og se om de kunne finne noe om slekt og venner. Undrer på når den sensitive 1920-folketellingen kan bli frigitt jeg..

 

 

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også eg er usikker på kva Helge eigentleg meinte, og har heller ikkje greie på kva ein evt. kan finne utover lysningar til ekteskap. Dersom det som står i innlegg nr. 1 ovanfor stemmer vil det nok verte svært problematisk å gjere desse opplysningane tilgjengelege på nettet. Ein har tidlegare sett at opplysningar som i utgangspunktet skulle vere offentlege (tinglysingar og dødsfallprotokollar) ikkje kan leggjast ut i skanna versjon p.g.a. sensitive opplysningar (landssviksaker, adopsjonsopplysningar og opplysningar om sjukdom). Ut frå dette trur eg at Helge meinte det han skreiv.

 

Også Nasjonalbiblioteket ser ut til å vere merksame på problemstillinga, slik følgjande epostsvar (som eg fekk i dag) viser:

 

Hei!

Til orientering kan vi opplyse om at vi nå vurderer om nyere utgaver av disse titlene kan legges ut.

Opphavsrettsmessig tror jeg saken ikke er så vanskelig, men vi må gjøre noen avklaringer i forhold til om dette materialet er problematisk i personvernsammenheng.

 

Kommer tilbake med nærmere beskjed om hva vi finner ut når vi har gjort de vurderingene som må gjøres.

 

Med vennlig hilsen

 

Xxxxx Xxxxxxxxx

Nasjonalbiblioteket

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er tvil om mine meninger I denne saken vil jeg bemerke at jeg kun observerer at det har vært en rivende utvikling innen personvernet siden informasjon som det har vært pliktig å kunngjøre i Norsk Lysningsblad gjennom årtier, idag ansees for sensitivt til å publiseres på nytt i digital versjon. Torbjørn henviser til innholdet i innlegg 1, og det fremgår der klart at det er langt mer enn ekteskap vi snakker om, og flere av informasjonsområdene er det idag naturlig å "skjerme" fra offentligheten. Det irriterende for oss hobbyforskere er imidlertid at informasjon som idag er digitalt tilgjengelig vedrørende inngåtte ekteskap fra nyere kirkebøker, som også inkluderer fødselsår på partene, bosted, foreldreinformasjon, såvel som stilling I mange tilfeller, ikke gir grunnlag for å stille spørsmål om 100-års grensen for å publisere folketellinger, som i stor grad inneholder den samme informasjonen, i tillegg til øvrige personer I husholdningen. I USA er 1940-tellingen forlengst "frigitt", og da er det noe uforståelig at vi skal vente I ytterligere 26 år for å få tilsvarende informasjon. Det er mitt egentlige spørsmål.

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At folk er adopterte burde ikke være sensitive opplysninger, for om man adopterer noen, så burde alle som adopterer være forpliktet til å fortelle barna om sine biologiske foreldre, straks dem var gamle nok til å høre om det. Og nå i 2014 er det vel få eller ingen som bryr seg stort om viss naboen eller andre en eller annen gong har adoptert bort ett barn (som regel var det av god mening, press, eller av annen god grunn). Landssviksaker er også lenge siden nå, så tror ikke så mange ville hengt seg opp i det heller.

Synes at alle kirkebøker før krigen, og alle folketellinger fra før krigen kunne vært åpnet nå. Og Lysningsblader bør også bli tilgjengelig, står vel lite der som ikke tåler dagens lys ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA er 1940-tellingen forlengst "frigitt", og da er det noe uforståelig at vi skal vente I ytterligere 26 år for å få tilsvarende informasjon. Det er mitt egentlige spørsmål.

 

 

 

Norge fikk sin første statistikklov i 1907 - Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistik. Den sa i §3 at "De i henhold til foranstaaende bestemmelser af private meddelte oplysninger maa af dem, som modtager eller har befatning med samme, ikke benyttes i andet end statistisk øiemed og maa ikke offentliggjøres paa nogen maade, som kan frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse."  Med bakgrunn i denne paragrafen valgte man å gi en 100-års sperregrense på innsyn i statlige folketellinger foretatt etter 1907. (Dette er årsaken til at vi måtte vente til 1.desember 2010 med å få innsyn i 1910-tellingen, mens 1900-tellingen hadde vært tilgjengelig siden 1960.)

 

Vi fikk en ny statistikklov i 1989 - Lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå - og i §2-7 står det at "Taushetsplikt etter denne lov for opplysninger om personlige forhold opphører etter 100 år", og 100-årsgrensen ble dermed opprettholdt.

 

Dette kan synes uforståelig, men rett adressat for våre innvendinger vil være de lovgivende myndigheter. Kanskje våre to landsomfattende slektsforskerforeninger kunne gå sammen om et fremstøt overfor Justisdepartementet, gjerne med Arkivverket med på laget? I Sverige er folketellinger sperret for innsyn i 70 år, og i Danmark er de sperret i 75 år. Her hjemme er kommunale folketellinger tilgjengelige allerede etter 60 år, så ja, 100-års-grensen på statlige tellinger kan virke "noe uforståelig".

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fornuftig resonnement og kloke råd, Tore ! Jeg stiller meg definitivt bak ditt forslag, og henstiller til både Arkivverket, DIS og NSF, å gjøre et samlet fremstøt på våre vegne så snart som mulig. Skal vi "henge med" bør vi i det minste være på linje med våre kolleger i andre land vi kan og bør sammenligne oss med..

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

No har eg fått følgjande oppmuntrande svar frå Nasjonalbiblioteket:

 

Hei!

 

Vi har konkludert med at Norsk lysningsblad (inkludert Norsk kunngjørelsestidende før den skiftet navn) kan åpnes i avistjenesten for norske bibliotek fram til og med 1954. Dette er allerede iverksatt.

 

Alle offentlige norske bibliotek har tilgang til avistjenesten, det eneste de trenger for å få gratis tilgang er å be om brukernavn/passord eller melde inn bibliotekets IP-adresser til Nasjonalbiblioteket. De fleste bibliotekene  i Norge er allerede registrert som brukere av avistjenesten.

 

Fra før har vi åpnet Kunngjørelsestidende på nett  for alle fram til og med 1918, dette vil bli utvidet til og med 1921 når vi får skrudd på tilgangsparametrene.

Vi er for øvrig klar over at første halvår 1919 ikke er digitalisert, dette vil bli gjort etter hvert.

 

Håper dette gir lettere tilgang til viktig materiale.             

 

Mvh

 

Xxxxx Xxxxxxxxx

Nasjonalbiblioteket

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flott at Norsk Kundgjøringstidende kommer på internett. Takk til de som arbeider og har arbeidet for å få til dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Desse ligg i nb.no. Materialet er fritt tilgjengeleg til byrjinga av 20-talet, og tilgjengeleg i bibliotek fram til 1954.

 

Men den største forbetringa dei siste åra er at ein no får sjå teksten ein får treff på, sjølv om den skanna utgåva ikkje er tilgjengeleg. I mange tilfelle har ein dermed ikkje bruk for å sjå den skanna utgåva. Eg meiner dette er ein revolusjon innanfor slektsforsking i nyare tid, og det pleier ofte å vere enkelt å finne lysingar fram til rundt 1970 i Norsk Lysingsblad eller andre aviser.

 

Om alle utgåvene (fram til 1970) er skanna veit eg ikkje.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Forsøker å hjelpe noen som spurte på slektsforskningsgruppe på facebook, om et giftermål i 1943 og har lagt inn lenke der inne til denne

debatten. Jeg får sikkert bruk for dette senere jeg også

Endret av Anne Lise Hovdal
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et gnagsår, det heter ikke Lysningsblad, men LYSINGSBLAD !!!!!!!!!!!

"Det lyses for...", ikke "det lysnes for..." eller "det lysner for..."

God søndag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.