Forespørsel om oversettelse

[Patricia Russell]

Jeg vil sette pris på hjelp til å oversette denne folketellingsrekorden fra 1875 for okkupasjonen (i kolonne #9) for Carl S Bergs i linje 1 og #8.

For Carl S Berg #1 "Junievnd jord. Fabrikiue"? jordindustrialist. Hvis dette er riktig, hva er en jordindustrialist?

Carl S Berg #2 "Tndrk. Fabrikeier"? Yrker for personer

2&3 vil også være nyttig

Takk

Patricia Russell

 

I would appreciate help translating this 1875 census record for the occupation (in column #9) for the Carl S Bergs in lines  #1 and #8.

For Carl S Berg #1  "Junievnd jord. Fabrikiue"?  soil industrialist.  If this is correct what is a soil industrialist?

Carl S Berg #2  "Tndrk. Fabrikeier"?

Occupations for persons 2&3 would also be helpful
Thanks 
Patricia Russell

https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20110203710821.jpg

[Ivar S. Ertesvåg]

Welcome to the forum!

 

A pagelink is (usually) a better link: https://www.digitalarkivet.no/ft20110203710821

 

However... this image is rather poor, thus difficult to read

It seems(!) to me that the 1st Carl is "Huseier ud.[en] Jord. Fabrikeier"   House owner without land. Factory owner/industrialist

and that the 2nd Carl is "Inderst. Fabrikeier";  Lodger. Factory owner/industrialist

 

No. 2 Inga is "Forsørges af Faderen"  ; supported by the Father (i.e. Carl No. 1)

For No. 3 Kristian, the occupation is barely readable, but might be "Maskinist (søfarende)" ;  ship's engineer (sailor)

[Patricia Russell]

Thanks Ivar, so appreciate. Is there any possibility that Berg was a soap manufacturer from what is written. This is the oral family tradition. 
Patricia Russell

[Ivar S. Ertesvåg]

13 minutter siden, Patricia Russell skrev:

Is there any possibility that Berg was a soap manufacturer from what is written. This is the oral family tradition. 
Patricia Russell

There is no mention of the product in the census.  Thus, if you like: not excluded ...

[Richard Johan Natvig]

21 minutter siden, Patricia Russell skrev:

Is there any possibility that Berg was a soap manufacturer from what is written. This is the oral family tradition. 

 

The 1891 census seems to confirm the oral family tradition:

 

https://www.digitalarkivet.no/pf01052993003014

 

Carl Berg senior who lodges with the family works in a soap factory, and his son Carl Sigvard Berg junior is a producer of soap (with question marks for some reason)

 

[Christer Kjølsrud]

2 timer siden, Patricia Russell skrev:

Thanks Ivar, so appreciate. Is there any possibility that Berg was a soap manufacturer from what is written. This is the oral family tradition. 
Patricia Russell

Yes, Carl Sigvard Berg, was a manufacturer of soap in Bergen. Prior to 1860 he was the owner of "Biskophavns Tændstiksfabrik" (matchstick factory) in Sandnes just north of the city center of Bergen. The factory produced matchsticks, soap, chicory (a coffee substitute) and bridsel (a type of dye extracted from logwood). Around 1860 he moved his busines to Strømmøllen (a mill run by tidal water/current combined with a windmill) in Årstad. The factory’s name was then changed to "Strømmen Tændstik- og Sikoriefabrik". Strømmøllen was sold to the city (Bergen) around 1895 and the mill was torn down.

Here is an article from the local newspaper in Årstad telling the history of Strømmøllen. Your ancestor is mentioned at the end of the article:

http://www.arstadposten.no/2018/12/06/dro-fra-india-og-startet-tidevannsmolle-med-gjestgiveri-og-badeanlegg-ved-strommen/

Endret Januar 9, 2022 av Christer Kjølsrud

[Patricia Russell]

Thank you so much Ivar, Richard, & Christer. 

Christer, I never would have gotten so much information through google translator. Thank you.

Can I assume Carl was of German descent?

The attached photo is, I think, of Carl S. Berg, Sr. Born 11 Aug Throndhjem.  Died 9 April 1903. Bergen. 

Is there anyway to confirm this photo is Carl S Berg?

Endret Januar 10, 2022 av Patricia Russell

[Ivar S. Ertesvåg]

4 timer siden, Patricia Russell skrev:

Can I assume Carl was of German descent?

 

Not really... - there is no indications for that in this thread. On the contrary, the 1875 census state "Throndhjem" as his place of birth.

This might be Trondheim (city) or Trondhjems Amt (present day Trøndelag fylke).(strictly, Trondhjems Amt was split into North and South in 1804)

According to the 1891 census (link above), he is born 1814 in Alstadhaug; which is a parish (aka. Skogn) in Trøndelag, now in Levanger municipality.

 

You might check the 1865 and 1900 censuses, as well, for the birth place.

Also the marriage and death records can give such information.

 

[Bjarne Rosenstrøm]

5 timer siden, Patricia Russell skrev:

Is there anyway to confirm this photo is Carl S Berg?

 

The same picture is used in an article in the newspaper "Bergens Tidende" on Feb. 20th 2020:

 

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/lA0zoy/nygaardsstroemmen-og-stroemmoellen

 

Nygårdsstrømmen – og Strømmøllen

Titusener av mennesker ferdes daglig over de tre broene mellom Solheimsviken og Florida uten å reflektere hvor man egentlig er. Som det meste ellers i hverdagen, går det hele på autopilot. Men som alt annet her i verden, har også dette området sine historier. Her er en.

STRØMMØLLEN: Strømmøllen skildret av Johan F.L. Dreier i 1831.

• Jo Gjerstad

Publisert Publisert

15. februar 2020

1. •  

2.  

Denne artikkelen er over ett år gammel

Nygårdsstrømmen er det offisielle navnet på strømløpet mellom Solheimsviken og Store Lungegårdsvann. Gjennom årene har den vært gjenstand for flere detaljerte beskrivelser.

«De malte naar vandet steg»

Borgermester Hildebrand Meyer sier det slik i sin bybeskrivelse fra 1764:

«Førenn man kommer til Solheims forstrande, vender man om ved den venstre haand imot øst, og idet man passerer forbi den ytterste pynt av Sydnes, kommer man til en liten strøm, som forandrer sit løp snart udad, snart innad, eftersom flod og ebbe er.»

Under sitt Bergensbesøk i 1599, 165 år før Meyer forfattet dette, var den legendariske Christian IV ved Strømmen og beskuet en mølle som var bygget der.

Forfatteren Michael Hofnagel beretter at kongen red fra Bergenhus til Sydnes og «besaa den nye Mølle ved Strømmen, hvormed De malte naar vandet steg og faldt».

STRØMMØLLEN: Strømmøllen slik maleren Knud Bergslien så dem i 1850. «I det lille hus boede min morfar klokker Hallager, mannen som gaar derop er hans ven maleren Hans Leganger Reusch, hvis elev Knud Bergslien har udført billedet» skrev Th. Hjortdal i 1914.

Møllen Hofnagel beskriver lå på Nygårdssiden (Florida). Den hadde for øvrig en kort levetid. Men ideen om kommersiell utnyttelse av tidevannet gikk ikke i glemmeboken.

Fire løp i strømmen

Nygårdsstrømmen hadde opprinnelig fire løp. Midt i lå en forholdsvis stor holme, Nygårdsholmen, og noen mindre skjær.

Det nordligste løpet skilte Nygårdslandet og holmen, og var ofte tørt på fjære sjø.

De tre andre var farbare. Det midterste var det beste, men mindre fartøy kunne også gå det sørligste.

På bunnen der lå det imidlertid noen store klebersteinsblokker som kunne skape problemer.

De stammet, ifølge tradisjonen, fra et fartøy som forliste under en kraftig storm. Fartøyets eier var lensherre på Bergenhus i perioden 1528–35, den beryktede kirkeriveren Eske Bille.

Han sendte en mengde stein fra Bergens klostre og kirker til Danmark. Var det stein fra Helligekorskirken på Årstad eller Nonneseters Mariakirke som lå på bunnen av Strømmen? Det får man nok aldri svar på.

KART 1896: Kart over Strømmøllen i «Aarstad Thinglag» anno 1896. Som man ser lå møllebygningen da kloss opp mot jernbanebroen.

Kornmølle på tidevannsdrift

Det var ved det sørligste løpet, at kjøpmann Johan Christian Boalth, 29. september 1827 søkte Bergen magistrat om å få anlegge en kornmølle basert på tidevannsdrift.

Møllebygningen skulle oppføres på Ny-Damsgaards (Krohnsmindes), grunn. Boalth drømte om å bli en holden mann. Mølleeierne i Bergen led ingen nød.

I søknaden skrev Boalth at han antok det midterste strømløpet ikke ville bli berørt av møllen. Hvis så var, ville han sørge for at det ble vedlikeholdt og like farbart som tidligere.

Han lovet også, at hvis det noensinne ble bygget en bro over Strømmen, og møllen viste seg å være til hinder for denne, ville han erstatte alle ekstraomkostninger. Svaret han fikk var positivt.

Strømmøllen

Møllebygningen ble anlagt på et bolverk ut i sjøen. Samtidig ble det oppført en stor mur i fjæren for å øke vannkraften.

Likevel, en mølle basert på tidevannet må nødvendigvis stoppe av og til. For å bøte på dette oppførte Boalth en vindmølle på taket. Den svarte imidlertid ikke til forventningene. Kraftige kastevinder ødela vindmøllen ustanselig.

Søknaden fra 1827 skulle vise seg å bli skjebnesvanger for Boalth. Broen han fryktet kom allerede etter 27 år, i 1851.

Boalth forlangte da enten broen revet, eller en klekkelig erstatning, noe som selvfølgelig var dødfødt. Broselskapet fant frem konsesjonsbetingelsene, tinglest 3. april 1828, der det sto svart på hvitt at han frasa seg erstatning hvis det ble bygget en bro.

Ja, han hadde faktisk skrevet under på å rive møllebygningen hvis det var nødvendig.

STRØMMEN: Dette fotografiet fra tidlig på 1880-tallet viser tydelig hvordan jernbanelinjen «smøg» seg gjennom bebyggelsen i Strømmen. Til høyre for linjen ser man Strømmøllen, gjenoppført etter brannen i 1870. Foto: K. Knudsen, Billedsamlingen UBB, (utsnitt).

Tragisk, men sant. «Strømmøller» Johan Christian Boalth kunne konstatere at møllen ville få dårligere drivkraft og at han ikke kunne klare sine økonomiske forpliktelser.

20. juni 1850 ble det tvangsauksjon. Året etter at broen sto ferdig solgte Boalth Strømmøllen og reiste i landflyktighet til Nordfjordeid der han etablerte seg som landhandler.

Nye virksomheter

I møllebygningen kom det så andre virksomheter som krevde mindre vannkraft. I mars 1861 startet Louis Mühlhaus med maling av sikorirøtter, en medisinplante som fremdeles brukes som kaffeerstatning flere steder i verden. Det ble ingen suksess, noe som resulterte ganske raskt i konkurs.

Carl Berg, fra Skjærstad i Salten, overtok i oktober 1863. Han hadde i 1853 startet med fyrstikkproduksjon i Biskopshavn.

I tillegg produserte han også såpe, sikori og brissel, et stoff, «fattigmannsblå», utvunnet av bark til farging av ull. Bedriften hadde god omsetning og trengte fort større lokaler. Strømmøllen egnet seg godt til formålet.

Carl Sigvard Berg startet fyrstikkproduksjon i Strømmøllen i 1864.

Fyrstikker blir fremstilt av svovel, et ekstremt brannfarlig materiale. 30. juni 1870 brøt ut brann i fabrikkomplekset som ble totalskadet. En person omkom.

Berg gjenreiste imidlertid fabrikkbygningen og fortsatte driften. Da Vossebanens trasé i 1879 ble stukket opp, ble deler av eiendommen hans ekspropriert.

Spørsmålet om utvidelse og utdypning av strømløpet hadde i en årrekke stått på Havnevesenets dagsorden.

I 1893 kom spørsmålet opp på nytt. Strømkaiene lengre inne i Store Lungegårdsvann var da under anleggelse, og man ventet stor skipstrafikk gjennom Strømmen.

Formannskapet utsatte likevel saken. De ville først undersøke hvilket erstatningsansvar man utsatte seg for ved å gå i gang med utdypningsarbeid i stor skala. 28. desember 1894 kom saken opp i Bergens formannskap:

Ved Løbet under de sydligste Broaabninger ligger som bekjent en Mølle, der har været drevet med Vandhjul bevægede ved den ind- og udgaaende Strøm, hvilken Bygning i de sidste Aar har været anvendt til Bridsel-, Cichorie- eller Sæbefabrik.

Christian Michelsen trår til

Carl Berg jr., som da hadde overtatt driften, gjorde det klart at han ville, uten en klekkelig kompensasjon, motsette seg store arbeider som ville redusere møllens drivkraft. Dette var Bergen kommune lite interessert i.

Saken ble imidlertid hurtig løst. Bergens varaordfører, Christian Michelsen, var en handlingens mann. 20. februar 1895 kjøpte han Strømmøllen for kr 27.000, -.

Dette ble godtatt. Samme dag tilbød så Michelsen Bergen kommune overtakelse for summen han hadde gitt.

Formannskapet godtok selvfølgelig dette, og dermed var Strømmøllen blitt byens eiendom – og dermed også raskt historie.

Publisert

Publisert: 15. februar 2020 13:54

Oppdatert: 15. februar 2020 16:15

 

[Patricia Russell]

Wow thank you so much Bjarne. What an incredible find. Family will be thrilled to finally know who it is and about his life!!

Perhaps one could even identify this picture.  It is likely a Berg family member. Carl Berg's daughter Inga Petra Berg or his daughter-in-law Alette Marie (Rudt) 1849-1883 who was married to Carl's son Christian Fredrik Berg or his granddaughter Berly Amalia Berg. 1874-1949

[Gunnar Sigdestad]

Seemingly, the last photograph posted, is an 1880ies image.

[Bjarne Rosenstrøm]

I don't think it will be possible to identify the woman on the last photograph without help from descendents of the Berg family in Norway. Somewhere someone might still have these old photos, with names.

 

I have tried searching the names you listed, but to no avail.

[Frank Marton Pedersen]

14 hours ago, Patricia Russell said:

The attached photo is, I think, of Carl S. Berg, Sr. Born 11 Aug Throndhjem.  Died 9 April 1903. Bergen. 

 

Carl was born 11. Aug 1815 in Trondheim:

 

Carl Sigvard - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1821 (1601M5) - Digitalarkivet

 

and

 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, SAT/A-1456/602/L0107Ministerialbok nr. 602A05, 1815-1821, s. 12
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670638
 

 

[Bjarne Rosenstrøm]

Carl Sigvald Berg, his obituary from 1903:

 

https://www.nb.no/search?q="carl berg"&mediatype=aviser&sort=dateasc&place="Norge;Vestland;;Bergen;;;;"&fromDate=19030401&toDate=19030430

 

"Our dear father and grandfather Carl Berg sr. died on Maundy Thursday. Bergen, 11th April 1903. Children and grandchildren. The funeral takes place from the craftmen's retirement home, Kaien, wednesday the 15th at 12.30 precisely to Årstad churchyard."

 

 

[Patricia Russell]

Siste spørsmål: Er det mer informasjon eller bilder på "Biskophavns Tændstiksfabrik" (fyrstikkfabrikk) i Sandnes som Carl Sigvard Berg (1815-1903), fra Skjærstad i Salten, hadde i 1853? Setter stor pris på alles innsats Patricia Russell

One last query:  Is there any more information or pictures on the "Biskophavns Tændstiksfabrik" (matchstick factory) in Sandnes that Carl Sigvard Berg (1815-1903), from Skjærstad in Salten, had in 1853?

Very much appreciate everyone's efforts

Patricia Russell

[Christer Kjølsrud]

Carl Berg and his “tændstkfabrik” is mentioned in a few local newspapers talking about Biskopshavn and Strømmøllen. Here is an abstract of what I found:

As mentioned above Carl Berg was born in Trondheim. Some time around 1839 he moved to Skjerstad in Salten to work as a teacher and a “church singer”. A church singer would lead the singing in the church. A church singer could in addition be the bellringer, teach the confirmation classes and/or be the priest’s assistant. Carl Berg was also mayor in Skjerstad municipality in two periods. It was in Skjerstad that he started to manufacture matchsticks as a side business. In 1851 he left Skjerstad.

In 1853 Carl Berg bought the guesthouse/inn and adjoining boathouse/shed  in Biskophavn. The guesthouse had then been operating since 1717 when the German Ludvig Bichoff got the rights as innkeeper and license to serve alcohol.  When Carl Berg bought the guesthouse, he started his manufacturing of matchsticks in the boathouse. Here are two photos of the guesthouse from around 1910. The boathouse is the shed to the right of the guesthouse:

 

The production of matchsticks was a joint business venture with grocer Chr. Ege in Bergen. Here are some photos of the matchboxes:

The first box is probably manufactured in the boathouse in Biskopshavn before 1860, the second in Strømmøllen after 1860. Carl Berg kept the brand name Biskopshavns Fabrik after moving to Strømmøllen.

Here is an ad in the newspaper Bergens Tidende from 1868:

Transated: “Matches from Biskopshavns Fabrik are recommended by C. Ege”

Some sources say Carl Berg moved his factory to Strømmøllen in 1860, others say 1864. I think 1860-61 is correct. He bought the factory premises from a bankrupt company which produced “poor man’s coffee” - dried and roasted chicory root that was grinded up to a coffee substitute, and bridsel - a dye made from logwood. It seems that Carl Berg continued the production of these two products and added soap production to his matchstick production.

Fyrstikker = Norwegian for matchsticks

Tændstikker = Danish for matchsticks and commonly used in Norway in the 1800s

Endret Januar 12, 2022 av Christer Kjølsrud

[Christer Kjølsrud]

Carl Berg was elected mayor in Skjerstad in 1842, only three years after arriving in Skjerstad. He served for two years. Then he served as vice mayor from 1844 to 1848. He was again serving as mayor from 1848 until he left for Sandnes/Bergen in 1851:

Ordfører = mayor

Varaordfører = vice mayor

Kirkesanger = "church singer"

[Christer Kjølsrud]

Carl Berg Sr. also served as mayor in Årstad municipality from 1882 to 1887. Årstad and Bergen became one municipality in 1915.

= Mayor election. For Årstad municipality is factory owner Carl Berg re-elected as mayor.

[Patricia Russell]

Christer, I am overwhelmed with your generosity with your time and abilities to abstract and write in English. I noticed another English speaking participant stated "send forwarding address for payment."  I am happy to pay you or contribute to your favorite charity if you would like. The small book I was writing about Martin Herstrom and Berly Berg who emigrated in the 1880s has just gotten thicker with all this lovely information and photographs. You have just made clear some of the birth records of Carl's children in different locations. Carl sounds like a man of action and energy. But is a bit of a curiosity why Berly Berg, Carl's granddaughter, left for the West coast of America (Washington State) alone at the age of fourteen after her parents had died. That's a long way to go alone and why should she leave if the family had means? Her brother was sixteen at the time and looks like he joined the Merchant Marines. 

Should I assume that the Berg family lived in the Bishopshavn? What an idyllic setting! 

Does the house still exist today? 

Strommøn is on a birth records, so should I assume the Bergs lived above the factory in Strommellon?

Is Strommellon a city today? If not what city is it?

Carl retaining the surname Berg is curious. His father was Knud Berg and I've seen Knudsen in birth records for Carl and his siblings but he appears to cast off this surname for Berg. Since he doesn't follow the Norwegian pattern for surname, could we assume he is perhaps of German descent or another nationality? I'm not a able to find Knud Berg's family line beyond him so haven't been able to confirm my suspicions.

With Gratitude,

Patricia 

Endret Januar 12, 2022 av Patricia Russell

[Patricia Russell]

Thank you for those who looked at my questions. I have found the answers to most of my questions.

Patricia