All aktivitet

Takk. Stemmer nok med avisene Dåp - Stavanger domkirke er også funnet Rømemr i 1860. Trolig finner vi han ikke etter dette da

Hei, Jeg har funnet alle grensemerkene og de samsvarer med amtskartet og gammel kommunegrense samt grensebeskrivelse fra 1860. Kartverket sine digitaliseringer er 250m feil i denne sammenhengen.

Jeg finner et ord som heter "Snaufjeldbrunen" benyttet i skylddelingsforretning fra 1885. Hva kan det bety?

Hei.. Det er kanskje ikkedette som menes med skrifttyding, men likevel: Klarer noen å få mening i utsnittet nedenfor? Dette er hentet fra Bergen Kalvskinn og angir antagelig hvilken eierpart Hornindal kirke (prestebordet) hadde i gården Solheim/Soleim i Hornindal.

Faren kan jo være denne https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001380696 men han ville jo vært ganske ung. Født 10 mars 1893. Han var i hvertfall en montør fra Sverige.

Her er ministerialboken https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000019260139 og her er dåpsboken: https://media.digitalarkivet.no/view/1884/6 Faren het Johan Persson fra Sverige, var montør og bosatt i Kiel ved fødselen.

Hva trenger du hjelp til? DTH

Arthur Keilof Løvold ble født: 9 Sep 1914 på Rikshospitalet i Kristiania, Oslo

Takk for nye opplysninger og lenke til vielsen for Tollach Johannessen og Martha Knudsdtr.

Jeg driver med slektsforskning på en norsk slektning som var i den norske handelsflåten (Nortraship) under andre verdenskrig (1939–1945). Jeg vet at han seilte som skipper/hvalfanger på DB/HVB Globe VIII, i sesongen 1940–1941 i Antarktis (Sørhavet). DB/HVB Globe VIII var da en del av DB/FLK Ole Wagger-ekspedisjonen. Jeg vet at han kom med DB/HVB GLOBE VIII til Grytviken 19. januar 1941, sammen med DB/FLK Thorshammer-ekspedisjonen, etter at ekspedisjonen hadde flyktet fra nazistenes kapringsraid i Sørishavet 13.–15. januari 1941. Jeg vet at han kom til Grytviken tidlig i januar 1945 og deretter jobbet noen måneder for C.A.P (Compaňia Argentina de Pesca S.A) og kom hjem til Sandefjord etter andre verdenskrig, med S/S Harpon 14. juni 1946. Han hadde da vært borte fra Norge og familien sin i omtrent 6 år. Det norske sjømannsregisteret ble snikende nok ikke oppdatert i krigsårene, men spørsmålet mitt er hvor jeg kan finne hvilke Nortraship-skip han jobbet på i årene 1939–1945. Jeg har sjekket krigssjømannsregisteret i Norge, men har ikke funnet noe. I tillegg til å bli mønstret ombord i DB/HVB Vestfold VIII, 1939-1940. https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/420848 Hvor kan man finne ut hvilke Nortra-skip han seilte med i krigsårene 1939–1945? Med vennlig hilsen. Pelle Jansson

Når det gjelder Holviga, så står jo det samme i Grimstadslægter, s. 80: "Jan Henrik Cappelen boede siden som gift Mand i Holvigen." I Thomle står det at han først bodde i "Holvigen ved Grimstad" og senere på Skarpnæstangen i Øyestad. Hvis han giftet seg rundt 1795 og dro til sjøs i 1798 og ikke hadde gitt lyd fra seg siden 1803 så kan han ikke ha vært lenge i Øyestad. Med tanke på Else Kirstines dåp i Fjøre er det vel mer sannsynlig at hun også ble født i Holvika. DTH

Takk for svar! Jeg er ikke særlig god i å lese gammel håndskrift! Det er så lenge siden jeg har vært inne på forumet, så noe har nok gått i glemmeboken! Jeg har også funne data fra hennes (Rønnaug's) konfirmasjon. Der står mors navn klart leselig: Anne Marie/a Pedersdatter. Da er jeg nok rimelig sikker på at jeg har funnet de riktige opplysningene om en av mine tipptippoldemødre!

Løvspring?

du gløymde lenkja: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208040921 "Feb 5 | Martz 21 | Rønnaug. Hjemmedøbt. F. anders Andersen Hakloen(?) i Nordmarken og Maria Rasmusd. Fad: Olea Erichsd. Berthe Olsd., Paal Bersen, Mad. Jørgensen, Ole Erichsen." Med ei anna handskrift, er det er skrive noko ("Anne"??) over "Maria", og "Rasmusd." er retta til "Pederstr."

Hei! Er det noen som kan hjelpe meg med å verifisere min fortolkning av hva som står her: Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 122, nr 76; Rønnaug Andersdatter .... mvh Paal Jørgensen

Et langskudd: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032489 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196018090 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234020261 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290022222 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615018317 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002375541 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073954007574 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004599955 DFP: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk10511304220103.jpg

Å holde pusten mens du venter er ikke tilrådlig.......

Takk, dette er interessant. Det er åpenbart et moment mot opplysningene i 1915-intervjuet om at Else Kirstine også var født på Rød under Bomsholmen. DTH

Det har jeg tydeligvis oversett. takk!

I "Fjære bygdebok", bind 7 s. 173 står det følgende om en husmannsplass i Holviga under gården Groos: "Styrmann og fisker Peter Christian Stoltenberg kjøpte husene i 1798 av Jan Henrik Cappelen. Han er ført opp som jordløs husmann under Tønnevold i 1801".

Ved Else Kirstines dåp står faren oppført som "Johan Hendrich Capelen Holvig". Holviga hører vel til under gården Tønnevold i Fjære?

Source: http://www.sadesbingen.se/slekt/index.html From Balsfjord farmbook: BALSFJORD BYGDEBOK OPTEGNELSER FRA ÆLDRE OG NYERE TID SAMLET AV N. S. MAGELSSEN OG PETER A. LARSSEN OMFATTENDE DELVIS INNTIL AARET 1924 ISAK ISAKSEN. (Fortalt af A. K. i 90.) Isak Isaksen var den første mand som boede i Tamokdal. Hans kone hed Hedevig, og begge var fra Finland. Dengang var der ikke folk fra Høisæt til Bomstad, en ca. 2½ mil, hvilken vei de maatte bære sin føde paa ryggen. Fjeldlapperne var herrer i Tamokdal i den tid; men Isak var stor og sterk, saa han frygtede dem ikke. Han havde ord for, at han skjød meget ren. Vist er der, at han havde sit fjøstag tækket med renskind istedetfor næver. Dette vidste lapperne; men de var ikke ret dristige, da de kjendte manden. Engang skulde han have skudt ren, mens lapperne var ganske nær. Da frygtede han, at han vel kunde faa besøg af dem. Han lavede sig derfor en klubbe til at tage dem med. En aften kom 8 af de største og sterkeste af dem. Isak sad rolig i sin hytte, da to af dem kom ind og bad ham ud. Han tog klubben og gik og fik da se hvormange de var. Han begyndte at slaa til dem med klubben, og bad dem at der bare maatte komme 8 til. Han slog dem alle paa flugten. Siden talte min far med dem paa Skibottenmarked og sagde: "I havde vel dræbt ham da?" De svarede: "Vi ved ikke men i alfald havde vi ikke levnet stort liv i ham". Engang var Isak paa tur til byen (Tromsø). Dengang havde han faat sig i hest. Hans kone havde, mens han var borte gaaet 2 mil med en ko. Da hun paa tilbageveien var kommen forbi Postdalselv, fødte hun et barn i vilde marken. Hun ruskede græs og tullede om det. Da saa manden kom fra byen, traf han hende der i denne forfatning ca. en mil fra gaarden, men hun tog barnet i fanget og koen ved baandet og gik hjem. Google translate: ISAK ISAKSEN. (Told by A. K. in 90.) Isak Isaksen was the first man who lived in Tamokdal. His wife's name was Hedevig, and both were from Finland. At that time there were no people from Høisæt to Bomstad, a distance of about 2½ miles, which way they had to carry their food on their backs. The mountain Lapps were masters in Tamokdal at that time; but Isak was big and strong, so he did not fear them. He was said to have shot a lot of reindeer. It is said that he had his barn roof covered with reindeer skins instead of fur. The Lapps knew this; but they were not very bold, when they knew the man. Once he is said to have shot reindeer, while the Lapps were quite close. Then he feared that he might get a visit from them. So he made himself a club to take them with him. One evening 8 of the biggest and strongest of them came. Isak was sitting quietly in his hut when two of them came in and asked him to come out. He took the club and went and then saw how many there were. He started hitting them with the club, and asked them to just bring 8 more. He beat them all to the ground. Afterwards my father spoke to them at Skibottenmarked and said: "You must have killed him then?" They replied: "We don't know, but in any case we hadn't left much life in him". Once Isak was on a trip to the city (Tromsø). At that time he had got on a horse. While he was gone, his wife had walked 2 miles with a cow. When she had passed Postdalselv on the way back, she gave birth to a child in a wild field. She was shaking grass and joking about it. When the man came from the city, he met her there in this condition about a mile from the farm, but she took the child in her arms and the cow by the lead and went home. This story was told by A.K. in 1890. Who was A.K. and his father? Edit: In Finland they often had several first names, Isak = Erik Isak?

Oslo-politiet har skapt flere arkiver. Du kan undersøke arkivkatalogene på arkivportalen.no: https://www.arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&text=%2BOslo %2Bpoliti*&periodFrom=1600&periodTo=1900 Nyttige opplysninger finnes under omtalen av arkivet AV/SAO-A-10085 Oslo politidistrikt: https://www.arkivportalen.no/entity/c7f9b0c0-c74d-4240-84fd-0afa54038285 Dette arkivet inneholder en egen serie med personalforvaltningssaker (https://www.arkivportalen.no/entity/dd149c72-2058-4ad2-a601-c8af0bb62fbd), herunder bl.a. en opptaksprotokoll 1886-1898 (https://www.arkivportalen.no/entity/ebf221a6-f20a-4e45-a628-5f963f5182c4) som kan tenkes å inneholde opplysninger om Karl Martin Moe. Dette er kun ment som et eksempel på noe som kan være aktuelt å undersøke. Om du vet hvilken politistasjon han arbeidet ved, bør du f.eks. se nærmere på arkivkatalogen for denne politistasjonens arkiv.

Takk, Tore.

Se veileder på Arkivverkets nettsider: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/farskap