All aktivitet

Christian hadde selskap til Biri av sin bror (Vilhelm) Edvard Kaufeldt (1826-1875). 28. mars 1855 ble Edvards og hustru Anna Cajsa Olsdotter Forsbergs datter, Caroline Vilhelmine Kaufeldt, født i Jevnaker. Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 74 nr. 31 på nedre halvdel. https://media.digitalarkivet.no/view/8966/76 Et brev datert 11. februar 1855, fra skolelærer på Hadelands Wærk Hans J. Hansen, viser at Edvard bare var på Jevnaker i kort tid: «Edvard Kaufeldt med kone, 3 små barn og tjenestepike kom også hit for å arbeide til de skal flytte til Biri». Gjengitt i Årbok for Hadeland 1971: https://www.nb.no/items/d6bd7e6073862eba00343f806b7bebd1?page=33&searchText=%22edvard%20kaufeldt%22 I en husförhörslängd for Eda i Värmland fra 1861 finner vi familien igjen, og får et innblikk i deres arbeidsvandringer mellom ulike glassverk i Norge og Sverige. Eda (S) AI:20 (1856-1861) Bild 548 / sid 542 (AID: v10751.b548.s542, NAD: SE/VA/13091) Namn Född Ort Glasbl. Edv. Kaufeldt 1826 Svälvik i Norge Hust. Anna Cajsa 1826 Glafva Fredrik Wilhelm 1850 Eda Anna Christina 13/11/50 Hurdalen Gustaf Adolf 3/1/54 Hurdalen Carolina 27/3/55 Hadeland Carl Johan 28/8/56 Birid Alfred 17/5/58 Birid Hans Peter Emil 29/5/60 Eda Maria Lovisa 21/12/61 Eda Familien ble nå værende i Sverige. Carolina døde 8. februar 1931 i Södertälje, som Karolina Vilhelmina Karlsson f. Karlfeldt (sic!), barnløs skomakerenke. Södertälje (AB) FI:5 (1924-1939) Bild 1590 / sid 151 (AID: v274515.b1590.s151, NAD: SE/SSA/1572)

Veiledning på Arkivverkets nettsider: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/landssvikarkivet-hvordan-fa-tilgang Det er bare digitalisert fem saker fra Kongsvinger politikammer (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000003285576), så du må ned til "Søk om innsyn" og følge prosedyren der.

Hei, jeg er på jakt etter opplysninger om min farfars bror og har funnet i Digitalarkivet en henvisning til Register til Landssvikarkivet for Kongsvinger politikammer. Vedkommende er født i 1889, og saksnr er Anr. 413/45. Er dette registeret, eller annen informasjon om brorens landssviker dom, noe jeg kan få tilgang til digitalt? Jeg tror jeg har lest gjennom det som er av veiledninger om hvordan man skal bruke disse ressursene, bl.a. med å søke i Digitalarkivet, men kommer ikke lenger (beklager dersom jeg har oversett noe...).Takknemlig for tips!

Sammenhengen mellom L0001, L0002 og L0003 er interessant. L0003 ble ført i 1760 og revidert i 1780. L0002 er altså etter hva du skriver ført etter L0003. En sammenligning av skriften kan kanskje indikere om L0002 og L0003 har samme forfatter. Dersom L0002 ble ført rundt 1780, så kan ikke Farup ha vært forfatteren. Han døde i 1740. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806046 Det kan altså være fare for at feil i L0001 kan ha blitt overført til L0002. Dette er sekundærkilder og opplysningene bør som du er inne på uansett sjekkes mot andre kilder (ministerialbøkene). Listene har sikkert blitt brukt flittig av slektsforskere på Nes og ellers historikere i forskning, og nytten av en søkbar versjon på Digitalarkivet ville være stor. L0001, L0002 og L0003 bør transkriberes for å gjøre eldre personhistorie i Nes søkbar. Hvilken versjon, L0001, L0002 eller L0003, ville være nyttigst å få transkribert hvis det ikke allerede er gjort? Det ville være fint å få din vurdering.

Jeg regner med at det vil fortsette slik. Vi er usikker på om vi kan komme rundt problemet med de ulike sesjonene hos Digitalarkivet og om dette er så viktig at vi bør bruke mye ressurser på det. Beklager at det kan gjøre det nødvendig å endre beskrivelser.

Og dette vil bli slik for framtida? Spør fordi jeg har en kort video på YouTube som viser lenking via personkurv, og jeg tenker at jeg nå må lage en ny versjon av den.

Mange takk for alle svar og innspill i denne tråden. Jeg kommer så snart jeg får tid til å starte en egen, separat tråd angående Anfind Sigurdssøn (Holck), hans opprinnelse og hans barn (som jeg mener må ha vært minst tre). Ser fram til diskusjonen og nye opplysninger som kan komme fram der. Når det gjelder nordlandshandlerne som seilte fra Trondheim i 1709, for å oppsummere kan vi nå fastslå at: Nordhandler Hans Nielsøn (Røst) seilte til handelsleiet Røst i Lofoten. Nordhandler Anders Wallum (Walnum) seilte til Sandnessjøen. Nordhandler Anders Andersøn (Moursund) seilte sannsynligvis til Maursund i Skjervøy. Nordhandler Svend Pedersøn mangler vi foreløpig plassering på (referanse til utydbart stedsnavn...). Nordhandler Stefen Joensøn (Stødt) seilte til Steilo i Hadsel. Med ham seilte bl.a. borgeren Peder Hansen, trolig med destinasjon Langnes i Vesterålen. Nordhandler Morten Olsøn (Giæver) til Arnøy i Nordland. Nordhandler Hans Christensen til...? (her mangler ennå hans destinasjon). Dermed mangler også destinasjonen til håsetterne Morten Erichsen, Hermand Jensen, Erick Pedersen, borgere her i Byen." Nordhandler Hans Pedersøn kanskje til Hanøya i Hadsel, eller hvis dette = Hans Pedersøn Årst, til Kulstadsjøen ved Mosjøen. Maren (Walnum) Sl: Steffen Steffensens (Middelfart) med håsetterne Joen Steffensen og Iver Olsen, borgere, må ha seilt til enten Nergårdshavn på Bjarkøy , Nedre Selset eller Lille Skog i Astafjord - steder hvor de eide handelsleier ifølge informasjon i skifteprotokoller fra Trondheim. Joen Steffensen kan ha vært deres sønn, og Iver Olsen kan være en skomaker som går igjen i skattelistene fra Bjarkøy (Sand tinglag) noen år seinere.) Nordhandler Olle Larsøn til Kabelvåg / Storvågan i Lofoten. Nordhandler Christen Erichsen til...? (mangler ennå) Nordhandler Steffen Steffensen trolig til Grunnfarnes i Senja, med styrmann Anders Nielsen, "en gammel borgermand". Nordhandler Anders Hansen Røst. seilte til Nedre Husby i Kvæfjord, i dag kjent som Borkenes. Nordhandler Boie (?) Pedersøn til...? (mangler ennå). Nordhandler Hans Ohlsøn (Giæver) til Bitterstad i Hadsel, med håsettere borgerne Anders Hansen (som skulle til Holmsnes i Vesterålen) og Joen Ingebrigtsen. Nordhandler Morten Jacobsen til Rødøy, med håsettere "Mogens Nielsen og David Andersen, borgere." Nordhandler Jens Ohlsen (Grøn) til Balstad i Lofoten, med bl.a. Hans Joensen ("en gl .borger") og håsettere Olle Ohlsen borger, Sl: Olle Nielsens enke "med sine folk", og Anders Pedersen Skott. Nordhandler Niels Joensen til Andenesvær, med håsetter, borgeren Tollef Ohlsen "med sine folk". Enken Sl: Hans Clausens (= Ingebor Olsdatter) til Andenesvær, med bl.a. Olle Jacobsen borger og Niels Joensen (Nordmann, også med handel på Ytre Elgsnes) borger. Nordhandler Elias Madsøn til Vestnesklauven i Tranøy (i dagens Troms fylke). Med som håsettere: Anfind Jacobsen og Peter Larsen, borgere, "med sine folk". De skulle muligens til Lovunden i Lurøy. Nordhandler Dines Pedersøn til Skårvågen i Bø i Vesterålen. Med Niels Larsen og Jacob Evensen, borgere. (Jacob Evensen handlet på Kalsnes i Hadsel i Vesterålen.). Bersvend Hansen.til Langnes i Øksnes i Vsterålen. Nordhandler Povel Povelsøn til "Kløven" i Baltestad og Gisunds tingsted i dagens Troms fylke (samme som Vestnesklauva, se over?); Med bl.a. håsetter og borger Hendrich Jensen Heggelund med sine folk. Har jeg da oversett eller feiltolka plassering av noen? I så fall setter jeg pris på å bli supplert/korrigert på dette. mvh.

Det skjedde en endring i funksjonaliteten av person- og familiekurven før ferien som ikke var planlagt fra vår side. Dette er teknisk og hvis man ikke har merket problemer, er det ikke så viktig om man skjønner dette. Det er bare mulig å legge den siste personsiden man har laget i person- og familiekurven, ikke personsider man har opprettet tidligere og som ligger i en annen fane. Man må dermed arbeide på følgende måte: vis personside A, legg A i en kurv, vis personside B, legg B i kurv, osv. før man til slutt lenker/etablerer familierelasjonene mellom personsidene i kurven. Endringen skyldes at Digitalarkivet bruker flere parallelle servere for å håndtere kapasiteten i Digitalarkivet, og vi må sikre at personsidene i kurven håndteres i samme sesjon hos Digitalarkivet. Jeg får flere spørsmål om personsider som ikke vises pga timeout eller lagringskapasitet. Dette løses nesten alltid ved å gå til feilhåndtering og fjerne alle familierelasjoner (som ikke kommer fra kirkebøker). Feilen kan skyldes feillenking eller feil i familierelasjoner slik at det blir veldig mange av disse. Det medfører at visningen overskrider grensene som er satt for tid eller lagringskapasitet. Jeg har laget en oppdatert statistikk som man finner fra forsiden av histreg. Det er nå 23,6 mill. lenkede personforekomster, en økning på 1,7 mill. i år. 82% av personforekomstene i 1920-folktellingen er lenket til 1910. Nå er 9,3 mill. av 13,4 mill. personforekomster i de store folketellingene lenket. Både Digitalarkivet og histreg var nede en stund i dag tidlig. Men nå fungerer alt igjen.

I slutten på januar 1916 blei guten Ingolf fødd og døypt i Bergen. I kyrkjeboka står oppført "ugift matros Nils Jakobsen" som barnefar. DNA-treff har vist at den verkelege barnefaren er ein heilt annan person. Men me trur me veit kven denne Nils Jakobsen er. I mai 1915 vedtok Stortinget dei såkalla "Castbergske barnelover". Det var fleire viktige punkt i desse lovene, m.a. skulle lovene sikra at det blei betalt eit visst økonomisk bidrag frå barnefaren til barnemora. Dei aktuelle lovene blei gjort gjeldande frå 1.januar 1916. I teorien skulle vel dermed Nils Jakobsen vera pliktig til å yta barnebidrag?! Finst det dokument nokon stader som kan fortelja oss om det blei betalt barnebidrag frå ein Nils Jakobsen til mora til Ingolf?

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

Så vidt jeg vet kom Hersleb utelukkende med retningslinjer for hvordan kirkebøker skulle føres i fortsettelsen. Hva som konkret har utløst at det første registeret ble utarbeidet, er uklart for meg, men det er tilsynelatede en sammenheng. Jeg må også bemerke at jeg ikke vet hvor antakelsen om at registeret ble utarbeidet av Farup, kommer fra. Jeg har sammenlikna hva L0001 (https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010066) og L0002 (https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040122) forteller om Peder Sørensen Farup og hans familie. Interessant nok kalles han i registrene ikke Farup, men Ribe / Riibe, til tross for at han i ministerialbøkene kalles Farup. (Jeg har riktignok bare sjekket ett sted, nemlig 23. juli 1717: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103020490) Nå ligger det danske soknet Farup tett på Ribe (https://da.wikipedia.org/wiki/Farup_Sogn), så Peder Sørensen har vel blitt omtalt med begge navn. Med hensyn til sammenhengen mellom L0001 og L0002 ser vi her at L0002 ikke har tatt med alle opplysningene i L0001. Peder Sørensen Ribes to døtre Sindet, som begge døde før de var fylt ett år, er ikke tatt med i L0002. Men det er ikke fordi L0002 kategorisk har utelukket barn som døde små, for den eldste sønnen Otto / Otter, som bare ble noen uker gammel, er tatt med. Kanskje kan utelatelsen skyldes at vedkommende som har utarbeidet L0002, ikke var kjent med navnet Sindet, og ikke forsto hva han leste? Sindet er visstnok et frisisk navn med utbredelse til Sønderjylland, så man kan anta at Peder Sørensen her kalte opp sin mor eller en annen slektning. Allerede dette antyder at Peder Sørensen i alle fall ikke kan være skriveren av L0002, men i tillegg ser vi at dattera Annas døds- eller begravelsesdato 19. oktober 1779 tilsynelatende er skrevet med samme hand som de øvrige årstallene. Det skulle indikere at L0002 ikke er utarbeidet før tidligst 1779. Min konklusjon er altså at L0001 er utarbeidet omkring 1734, mens L0002 er utarbeidet omkring 1780 eller kanskje enda noe senere. L0002 har ikke med alle opplysningene i L0001, men på den annen side finnes det opplysninger i L0002 som ikke er med i L0001. Fra et kildekritisk ståsted bør alle opplysningene i L0001 søkes verifisert i ministerialbøkene tilbake til 1689, som må være de primære kildene. For de opplysningene som ikke kan verifiseres i ministerialbøkene, må det vurderes i hvilken grad skriveren av L0001 kan ha hatt sikker informasjon, da registeret ble utarbeidet ca. 1734.

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039233_00082#?xywh=11%2C2558%2C4303%2C1682&cv=81 Olof Julius Andersson född 1866 i Dalen Töcksmark reser till Amerika 1890 finns det några spår efter honom? Hälsning Per Nilsson

Ja, det kan nok stemme. Mange takk for god hjelp!

kanskje "... dels af Tuang solgte ..." ( det kan vere tvang i meininga naud, pengemangel, matmangel mm.)

No nærmer det seg – mange takk, Trond! Bjørneskinds Attest. Jon Bodvardsen Nyesæter mødte for Retten og meldte at han 6 Uger før Juul i Aaret 1806 skjød i Udmarken til Gaarden Lade her i Skibreedet 2de Bjørne hvoraf den eene var Lius Huuded han nu ikke kunde producere for Retten til foreviisning og forsegling paa Grund af at han af Eenfoldighed og dels af ------- solgte Dem i Apriil Maaned [til] Mons Ingebrigtsen Merok som da bragte dem med sig til Tronhjem hvor de bleve solgte. Til Beviis om at Han virkelig haver skudt dem benævnte Tiid og Stæd, fremstillede han for Retten de 2de Mænd sc. Jon Halstensen Drotninghoug og Carl Sjursen Lade der befandtes Lovfør og blev Eedfæstet, og forklarede at Reqvirenten skjød forbemeldte Tiid i Gaarden Lades Udmark hvor udi de 2de Bjørner da var fuldvoxne og at de saae dem efter at de var fældede. Hvorefter Vidnerne blev demitte- ret fra Retten.

Litt på siden, men kan dette være skipper Gunvaldsen? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290016985 Det ser ut til å stemme med hovedrullene - patent nr. 2494 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170052 Stavanger skifteforvalter, AV/SAST-A-101412/001/5/52/52B/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1894-1902, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150035 Denne kjenner du sikkert: https://pedersgaten.org/sjofolk-fra-pedersgata/

Hjertelig takk! Jarleif

om lag sånn: 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagen Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 s, for efter 5. til Martin Pedersen Grumheten afstaaet Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29de Marts 1855 er sidstnævnte 11. til det separerede nu er lagt, 12. mod nord til Lundeødegaarden under Narum Eg lurer på om ikkje "Parcellen" er skrive med c, iallfall i linje 14 (men kanskje ikkje i linje 9?)

Her ble det noe viktig som ikke kom med... Skylddelingsforretning tingl 27.11.1865 1. Aar 1865 den 20de Marts var undertegnede af Fogden opnævn- 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagan Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 Sh(?), for efter 4. forlangende af Jakob Torkildsen at separere og skyldlægge et af ham 5. til Martin Pedersen Grumheten afhendt(?) Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29 Marts 1855 er tidsbestemt(?) 7. overladt til fuldt Brug og afbenyttelse i 99 paahinannen følgende 8. Aar, men hvilket ved senere Overenskomst nu er solgt til Paul 9. Christiansen Lundhageskaugen (haugen?) og agtes Skyldsat. Parsellen har følgende 10. grænser: Mot Syd til et av Kjøberen senere kjøpt Jordstykke, hvor- 11. til det xxxx nu er lagt, mod Vest til Anders G Dystes Eng, 12. mod nord til Lundhageødegaarden under Narum og mod Øst til 13. Lundhagen og Gaardparten Aaslunds Eiendommer. Efterat 14. vi havde taget saavel Hovedbruget som Parsellen i Betragt- 15. ning fandt vi ikke rettere, end at denne bør have en Matrikelskyld 16. af 1 Ort 18 sk da det fradelte Bruk er en ottendedel af den saamlede Gard. 17. Adgang til at tage det fornødne Træfang til Husbehov ... Vh Jarleif

Jeg undres på om denne sjømannen som bosetter seg i Amsterdam er fra Sigdal på Ringeriket? Indexen Geregistreerde Christian Clausen geboren 20-12-1849 te Sigdal (Noorwegen) Diversen: Adres: Amsterdam Sint Pieterssteeg 5 Det må vel være denne 020 Christian Clausen - 0038 Fremgaden - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0602aB Bragernes prestegjeld i Drammen kjøpstad - Digitalarkivet

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Mange takk Egil for god dokumentasjon. Det kan jo være flere grunner til at Haagine rettet på navn og ikke alltid oppga riktig alder etc. Men vi vet at barnefaren Martin Adolph Grønning var født i Trondheim, og at dette kan passe godt med at det var der hun ble gravid i 1860. Det virker svært sannsynlig for meg at Haagine og Regine er samme person. Det er heller ingen Regine nevnt i barneflokken ved farens død i 1852 blant de 9 barna. I Bergen brukte hun farens etternavn, Andersen. Så det er mange muligheter for navne kombinasjoner med Regine/Haagine Sørensdtr./Andersen. Enn så lenge har vi ikke funne henne etter 1870 tellingen i Bergen.

Du imponerer igjen - tusen takk!

Nils Nilsen Nordslien og Marit Pedersdatter Granum ble trolovet 31. mars 1750 i Bruflat kirke. Kausjonistene var Tollef Christophersen Flatødgaard og Erich Sørensen Langedahl. Nordslien bør være Nørstelien i Nord-Torpa. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Trolovede 1750, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910147