All aktivitet

Til oppklaring i HBR-sammenheng: Det er ingen nye kirkebøker som er publisert i den nye tjenesten for skanna kirkebøker, sammenlikna med den gamle. Den gamle tjenesten har 17 984 kirkebøker, nærmere bestemt 17 717 "norske" kirkebøker (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&start_year=1000&end_year=2025&text=) og 267 "utenlandske" kirkebøker (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse/foreign?archive_key=&start_year=1000&end_year=2025&text=). Den nye tjenesten har 17 983 kirkebøker (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish), fordi ei kirkebok uten arkivreferanse ser ut til å falle utenfor søket. Men den nye tjenesten for skanna kirkebøker gjør uansett ingen forskjell for HBR, som jo baserer seg på transkriberte / søkbare kirkebøker.

Arkivverket har nå publisert en ny løsning for visning av kirkebøker. Der har de nå publisert "flere tusen" nye kirkebøker. Er innholdet i disse tilgjengelig i HBR?

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Det virker ikke som at Arkivverket ønsker at deres forslag til nytt brukergrensesnitt for søk i kirkebøker skal diskuteres i åpne grupper. De ønsker kun konkrete forslag til endringer skal legges inn via en egen knapp på siden til deres foreslåtte løsning. Det har jeg gjort og da ble knappen borte slik at jeg ikke kan komme med flere kommentarer eller forslag til endringer. Min største innvending mot det nye forslaget er at en har snudd logikken på hodet. Når en ønsker å søke etter opplysninger om en person ønsker en normalt å finne alle opplysninger som finnes om denne personen. Ofte er dette Dåp, Konfirmasjon, Ekteskap, Foreldreskap, Innvandring, Utvandring, Døde og Folketellinger. I den gamle løsningen kan en få informasjon om alle disse begivenhetene med ett søk. I den nye løsningen må personopplysningene skrives inn minst 7 -syv- ganger. Hvorfor i alle dager velger de en slik løsning. Svaret er vel at det var lettere for utviklerne å ta for seg kildetype for kildetype og bare gi blaffen i alle de som aktivt bruker dagens løsning til søke opplysninger. Mitt råd er derfor å ta utgangspunkt i dagens løsning for Personsøk og Finn kilde og skrote hele forslaget til en ny løsning basert på ideen om at en skal velge type informasjon først, for deretter å legge inn persondata om igjen og om igjen.

Tusen takk

Annette (skrevet både med a og e, het vist Annette, jfr kjøpt Cardiff https://www.nb.no/items/0ab5024c9de694a4caf231772fcecf59?page=0&searchText=%22annette%22 , I skipsregisteret året etter: https://www.nb.no/items/a0063a1fb8946c6c611f844b973cf0ff?page=197&searchText=annette )

Aha! Nå var jeg i ferd med en lang utredning om syest som mulig etternavn, ‹lydlikt› Theiste. (Bevaremegvel) Men selvsagt er det attesten/ekteskapsseddelen som er synet! Takk, Ivar Mvh

3/5-1893 Vaarsilden i Stavanger til Island - av 24/5-1893 i ?? (styrmand) av i Eskefjord ( Island) 30/5 1865 Ceres

eg trur det som liknar på "R" er eit forkortingsteikn ; kva det står for, må ein kanskje vite for å vite ... "fra Pastore Loci [**] synet"

Jeg leser Vaarsilden. Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 4 (1893-1900), Protokollside, Side 13 - venstre side, nr. 147: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10041105102014 Jeg leser "Annetta". Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 2 (1870-1876), Protokollside, Side 162 - høyre side, nr. 126: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051106061163

Født/døpt https://media.digitalarkivet.no/view/15880/49193/128 Vielse 1865 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034497

Bebyggelsen i Ekebergveien er sortert alfabetisk på eiendommens navn, fra Aasheim (altså Aa før Ab) til Østvold

Vel, ifølge denne listen burde Pastore Loci hete Theiste. Men jeg kan ikke skjønne at det er dét som står . . . Mvh

Takk for hjelp, den var ikke så lett å finne, men nå er den lagret.

Vi skal gå igjennom søket på nyåret. Men dette er mer kompliset enn det kan virke. Det er mange ulike kilder med ulik koding med variasjon både i tid og geografisk. I flere kilder er kjønn oppgitt, men det kan være feil. I tillegg må dette tilpasses søkealternativene i Digitalarkivet.

Smedstuen i 1923 Akershus fylke, Aker, Kommunal folketelling nr. - (1923-1923), Dokumentside, Side 38022 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60194537005103 Hotellet Akershus fylke, Aker, Kommunal folketelling nr. - (1923-1923), Dokumentside, Side 37685 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60194537004005

I sjøhistorie er han ikke oppført men de som omkom på Sirius er angitt. Dessuten er det noen fra tidligere turer nevnt under mannskap, og lenke til warsailors. https://sjohistorie.no/no/skip/26015/default Fyrbøter Harald Karlsen nevnt som overlevende sammen med de andre ved bombingen bl.a. her, 25/5-1940 men det har du sikkert fra før: https://www.nb.no/items/459b114a022802dc94b987f36b45078d?page=1&searchText=%22D%2FS%20sirius%22 Arkivportalen forteller at A og H rulle ble ført i et register fra 1919. B-rullene skal jo være bevart til 1948 så om han fortsatt til sjøs etter 1930 burde han jo være overført i ny bok slik det står i rullen. https://www.arkivportalen.no/entity/7ea67876-9f97-4475-9f16-703b1833b13f?ins=AV Sender du personalia til arkivet vil de kanskje kunne avklare det.

Hva het pastoren? Trolovede, Gjerdrum prestekontor, 1713. https://www.digitalarkivet.no/kb20061102020173

Jeg har aldri testet søk på kjønn. Men trodde i min enfoldighet at det virket mot de kilder der kjønn var oppgitt. Tok en test nå mot FT 1920 og det virket ikke. Fikk opp begge kjønn, og kjønn var oppgitt for de personene jeg dobbeltsjekket.

Takk for hjelpen med 1917 telling.

Disse feilene har jeg rapportert lenge før de siste endringene! Massevis av irrelevante treff er virkelig plagsomt. Søk på kjønn virker jo heller ikke.

Vi snakker nok om to forskjellige ting. Her er et eksempel på valg av hendelse, dvs. kirkebokside ut fra årstall, i den eksisterende løsningen https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/8948 Hvis man skal søke på en bestemt hendelse må man gå via avskrifter som har registrert side. At du får forskjellig treff i ny og gammel løsning skyldes vel en indekseringsfeil, eller annen feil, så det gir ikke mening i en diskusjon om ny og gammel løsning.

1917: Smedstuen starter her: https://media.digitalarkivet.no/view/100714/23267 Hotellet: https://media.digitalarkivet.no/view/100714/23274

Da får vi nok være uenige om hva som er en bra løsning i visning for sider, hva gjelder utnyttelse av hele skjermen og blaing, cltrl-piltast funker ikke på pc her. Utnyttelse av skjermen er etter mitt skjønn viktig. Dessuten, når det gjelder å velge side basert på år, så gir den eksisterende løsningen bedre oversikt over innholdet i boka, f.eks hvor mange sider som finnes pr år i en liste. Den nye løsningen er et forsøk på å lage en generell løsning for mange typer kilder - da mister man skreddersømmen for kirkebøker. Kirkebøkene bør være en av de mest brukte kildetypene - men kongstanker er viktigere enn brukervennlighet.