All aktivitet

Skjemaet du går videre til er dette https://www.arkivverket.no/samleside-for-skjema/tema-generelle-foresporsler/skjema-delta-pa-frivillighetsarbeid-pa-digitalarkivet/

Du er gjerrig med lenkene dine, Erlend 😉 Selv om dette funnet er formidabelt, forstå meg rett. Men krevde litt kløning (fra denne klossmajoren) å kunne produsére direkte lenke til innførselen. Nr. 63 v. side. Det er jo så forbilledlig tydelig skrevet og barna har Erlend allerede oppgitt, men bare for ordens skyld: Anne E. er/var Jonas Sliemands Hustrue. Mvh

Skriver så blekket spruter her, så gøy, Marie Larsdatter bruker vel mannens navn og kaller seg Marie Andersen. Tusen Takk Inger Hohler ❤️ og Nina Tiller ❤️

Med de siste par tingbøkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidløftige odelssaker og ser verdien av å referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis nokså detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske årsaker presenteres den i sin helhet i denne luken. For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til å gjengi. Lister 16 (1687-1689): Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003 Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter på Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostad møter i retten. Det vises til et kjøpebrev av 20.11 1635, lest for retten på Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fått penger av Fredrik Håreksson. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061 Guttorm Gullefsen går til sak på vegne av seg selv og flere på grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 ½ rdr. Navnet på oldefaren nevnes ikke. Merknad (PRC): Saken innledes på fol 45b og her fremgår det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til å være en relatert sak i tingbok 11, fol. 19. * * * * * Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065 Under et saketing på Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til å innløse pantegods i samme gård. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (Udvåre), Ola Moland, Askild Blørstad, Anders Røsseland, Gunnstein Engeland, Nils Solås og Knut Røyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger følgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). Saksøkerne fremlegger på sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for å forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting. * * * * * Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069 Anders Olsson Kvåvig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gården Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe årstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sønn Jens Knutsson Løyning av 27.5 1633, og et av Knuts sønnesønner, Asbjørn og Jens Jakobssønner Hellevatn, datert 4.5 1639. * * * * * Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090 Sak om Gåsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] Gåsestein stevner Bjørn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-årene, men også et rydningsbrev på Gåsestein, datert så tidlig som 13.8 1615. * * * * * Herfra følger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17): Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089 I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) på Foss tingsted 11.3 1689 møter Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. på egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (Skrøvje i Holum) om, på særskilte vilkår, å overta 1 hud 6 eng. i Engeland. Saksøkerne regner seg å være neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de påstevnede kirkekyrne og tre års leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola Skrøvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin søster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin søster fikk 13 eng i Engeland. Av saksøkerne beretter Ola Sørensson å være av eldste brorgren mens Vrei og Håvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren. Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels Røberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at Torbjørn Frøysland (Torbiørn Frøisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob Røksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577. Videre (fol. 87b) fremvises det: et pantebrev på 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse Frøysland (Gassze frøszland) for 60 rdr et kjøpebrev utgitt av Tiøl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (Tjøl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pålydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nærmeste odelsberettigede) Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson å flytte til Engeland et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor Tjøl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson et pantebrev pålydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor Jørgen Engeland «kiendis fra» Engeland En Henrik Richardssøns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildømmes åsetet på Engeland et kjøpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson på (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson på østre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand så vel som odelsgang og ågang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9). (Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og Håvard Eigeland på den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter på den andre siden. «Egelands mænd» fremlegger (fol 88a): skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart på 5 engelsk et pantebrev på 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per Skrøvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til) et kjøpebrev på 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst først 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (Reÿer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson Skrøvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet også ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten å være 5 engelsk) et skiftebrev på gods i Engeland, datert 28.2 1643. Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksøkerne kan ha rett til godset så har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksøkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart på 2 engelsk som står i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innløsning. Saken utsettes til neste ting … * * * * * … og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012 Her angis det at saken står mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen påpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet å styrke saken sin med, til å løse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson på Frøysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson på Skrøvje, som Vrei og Bjørn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innløse godset senere, når han var blitt mann om å gjøre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dømt at Ola Skrøvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet». Senere på samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola Skrøvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin søster. Brevet først tinglyst 20.6 1687. (fol. 11b): Nevnt at Per Schrøuig, som hadde Ola Skrøvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der: Først Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er Vreÿ og biørns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson på Frøysland (Halse) på 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vært i rette på Foss ting 29.7 1648 Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde Tjøl Larssons søster, at han skulle gi Gasse Frøyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff Frøÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham å besitte Engeland, som han har begjært å besitte og tilbudt dem tredjeårstake av. Dommen lyder at Jørgen må fraflytte og eierne selv kan bruke gården. Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gården innløses. Tjøl Larssons kjøpebrev 12.8 1652 på hans arvedel, åsete og odelsrett i Engeland, som han for 6 år siden har pantsatt. Nå selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten på Vigeland 9.4 1687. En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) Gangså, Gasse Skogsfjord, Ola Frøysland og Jon Skjeibstad. Jørgen har begjært å få bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han må fravike gården til fordel for ovennevnte eiere. Kristen Kristensson Bokstadlis kjøpebrev til Torkjell Ansteinsson østre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676. (fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjøpt det av hans barn og svoger, som er Tjøl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upåtalt så lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne ættleggen. Vrei og Bjørn Egeland taper dermed saken og dømmes til å betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unødvendige stevning. Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da følgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola Skrøvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse Frøysland i Mandal 1 hud.

... hos sin Mormor Marie Andersen indtil hendes Moder blev gift med bemeldte Jørgen Mjeldem Så tippoldemoren til trådstarter er hennes mor, men mormorens patronym stemmer ikke med dåpskilden i første post, som sier Marie Larsdatter og Anders Johannesenom foreldrene.

Sentralt stadnamnregister (SSR): https://stadnamn.kartverket.no/fakta/490188 Statusen "Godkjent og prioritert" for Snersrud betyr at navnet (skrivemåten) var i offentlig bruk da SSR ble opprettet, men at navnet ikke har blitt behandlet etter Lov om stadnamn. Skrivemåten skal brukes av det offentlige, inntil annet vedtak eventuelt blir fattet. Jf. https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/sok-stadnamn-i-kart

Født 13.3.1832, døpt 25.3., sønn av Svend Svendsen fra Vigre og Oline Olsdatter nr 93 Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1832 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670490

Vielsen til Marie Sophie og Jens Jørgen i 1866 https://media.digitalarkivet.no/view/8345/41130/167 Begge to i FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249017487

Jens Josefsen Otteraa druknet (falt gjennom isen) 63 år gammel i 1817. Gården Otterå ligger i Salangen et stykke ute i fjorden og nede ved sjøen. Inne ved landet er det der litt langgrunt.

Det er ikkje alltid matrikkelen gjev rett namn eller namneform. Men dersom spørsmålet er kva matrikkelen seier, så er svaret "Snærsrud": «Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Buskerud Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886» , Kra. 1887 https://www.nb.no/items/e4d5f1829dfbe6992a48140f46bb0cf2?page=243&searchText=Snærsrud Oppdatering 1. juli 1904: https://www.nb.no/items/91bdc6e09d756c52b52e7e3cd64fe4ae?page=247 Matrikkelutkastet er eit utkast. Kartverket brukar "Snersrud" og "Nordre/Midtre/Søre Snersrud". Likeins i Økonomisk kartverk, 1970.

Sjekk her nr 32 😃 https://media.digitalarkivet.no/view/58924/148

La oss si at en person står oppført i folketellingen som "Per Olsen Opperud". Kan en da være sikker på å få treff hvis en søker med Per som fornavn og Olsen som etternavn? Eller kan en risikere at "Per Olsen" er registrert som fornavn og kun "Opperud" er registrert som etternavn? I så fall vil en IKKE få treff hvis en søker med Per som fornavn og Olsen som etternavn.

Det var jo litt merkelig, den skal være tilgjengelig for alle. Uansett, legger den inn her: The Stillwater Democrat, Stillwater, Oklahoma, Thursday, January 18, 1912

Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS91561%4020857=on Matrikkelutkastet klarer jeg ikke å lenke til den enkelte gård, men her er søkesiden: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.cgi Ved uoverensstemmelser holder jeg meg "normalt" til Matrikkelutkastet, men...

Egil, eg gløymde at eg ikkje fekk opna avisartikkelen med dødsdatoen for Lars, minneorda over Marta, altså.

Fra Store Norske Leksikon: "Når avtale om føderåd er tinglyst, har føderådsfolkene rettsvern mot konkurrerende rettigheter også om gården blir solgt videre til en ny eier. I alminnelighet har rettighetshaverne pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse." Grunnen til mitt spørsmål i overskriften, kommer fram av denne historien: Min oldemor Anne Haagine Halvorsdatter, f 1835 i Ullensaker, mistet moren sin i 1838, og vokste opp som fosterdatter hos Ole Olsen Fossum i Eidsvoll. Han hadde interesser i mange gårder, og solgte i 1851 deler av gårdene Fossum og Stavi, ved Eidsvoll Verk, til brødrene Hans Olsen Myhrer og Nils Olsen Fossumhagen, for 100 daler og et omfattende føderåd for seg og hustruen Marthe Marie Amundsdatter. Føderådskontrakten på 2 sider(!) fra 1851 som det henvises til, ligger etter skjøtene på brukene som Ole Olsen Fossum solgte på Stavi og Fossum: Akershus fylke, Eidsvoll, Pantebok nr. 1b (1848-1852), Pantebokside, Side 784 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080714320986 Noen år senere, 28.12.1858, kjøpte han Holtløkken/Trobergløkken u. Holt i Langset i Eidsvoll, som bolig for fosterdatteren Anne Haagine og hennes mann Bernt Gulbrandsen, etter at de fikk sitt første barn. Stedet Holtløkken ble kalt Trobergløkken, etter en svensk kobbersmed Johan Troberg som var ansatt på Eidsvoll verk, og som tidligere bodde på stedet i mange år. Tilsist kaltes stedet bare Troberg, som også senere ble brukt som slektsnavn. Etter at Anne Haagine og Bernt fikk sitt andre barn i 1861, overdro Ole Olsen i et gavebrev, eindommen til Bernt Gulbrandsen, men skulle ha et føderåd for seg og sin hustru. Det interessante i denne siste føderådskontrakten, er punkt 3, som lyder som følger: "3. For Føderaadsfolkene stelles og røgtes saalænge de paa Arden forblive, saavel Vinter som Sommer, 1 Koe og 2 Souer; derhos paatager Gaardens Eier sig at indkræve af Grden Fossums Eier det Foder, som det ifølge Contract af 24 Juni 1851 paaligger denne at skaffe. De Kornvarer som det ligeledes paaligger Grd. Fossums Eier ifølge nævnte Contract at præstere, besørges i fornødent Fald malede af nævn. Føderaadsyder." Her er det altså en henvisning til at det første føderådet, muligens med bosted på Fossumhagan, forsatt er gjeldende, selv om en ny føderådskontrakt er inngått. Det er i FT1865 en Ole Olsen 71, og hustru Marte M. Amundsdatter 75, på Ørbæk, Langsæt, Eidsvold . Føderådsfolk født i Eidsvoll, med 1 ku og 2 får. Jeg har forløpig ikke funnet noe som kan bekrefte at det er de rette folkene, men det er jo en mulighet. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038024010536 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038024010535 Spørsmålet som reiser seg, er hvorfor de ikke fortsatte å bo på det første stedet hvor de hadde føderåd, muligens på Fossumhagen, all den stund den kontrakten tydeligvis fortsatt var gjeldende. Og var det vanlig at man kunne ha to føderådskontrakter gående paralellt? Bernt Gulbrandsen døde i 1867, og Anne Haagine overtok stedet etter mannen. Skulle et føderåd vanligvis nevnes i skiftet? Marthe Marie Amundsdatter, enke og føderådskone, bor på Ørbæk i 1875. Hvis dette er riktig person, nøt hun godt av to føderådskontrakter? Kontraktene til Ole Olsen var nøye med å beskrive at kontrakten gjaldt ham og hans hustru.

Det er mulig at gåten kan løses ved DNA, hvis du får tak i etterkomere av Marie Sofie Kristine Petersen. Jeg lurer på om jeg har funnet datteren til Anne Gurine som gift mor i Bergen. https://www.digitalarkivet.no/kb20070301640102 Det var i 1871, da Artelleritrompeter Jens Jørgen Albrigtsen 29 og konen Marie Sofie Kristine Petersen, 30 år (dvs. f. 1841), døpte datteren Anne Sofie, født 1870. En av fadderene var Bagersvend Elling Halvorsen, dessuten bagersvendene Peter Gjertsen og Markus Kristofersen. Jeg har ikke funnet vielsen, men den var trolig før Jens Jørgen Albrektsen var pårørende til barnet Anne Marie som ble begravet i 1868 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000912626 I 1870-tellingen hadde de en levende sønn. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053362013527 Samme paret fikk Hjalmar Johan i 1873 https://www.digitalarkivet.no/kb20070301610036 Jenny Alvilde døpt i 1875 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007358194 Marie Magdalene i 1887 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007359271 Thora Elisa i 1880 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007516592 Familien bodde i Vestre Torvgade 2 i 1891-tellingen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994008472 Da var det fire barn som levde. Den eldste var Fredrik Marius f. 1866. I 1910 bodde de Nonnesetergaten søndre. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708057523 I 1912 bodde de i Nygårdsgaten 80 a https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551038757 Hun døde i 1920. https://www.digitalarkivet.no/sk20090611330995 Jens Jørgen med to ugifte døtre i 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034019243 og 1922 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522024714 Han døde i 1929 https://www.digitalarkivet.no/sk20090611350274 Jenny Alvilde var gift tidlig nok til å kunne reprodusere seg. I 1893 giftet Fredrik Martinius seg, https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002841498 og han og konen fikk flere barn. Dette er trolig ikke fullstendig: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708017022. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551025855 Lauer og Laube kan nok lett forveksles av noen som bare hører navnet. Og Gurine Jensine Pedersdatter gift Laube fikk selv barn i Bergen i 1841, så antagelig bodde hun og mannen der da. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007464652 Det er ikke så rart hvis Anne Gurines søster ble kjent med sin fremtidige mann etter dåpen til Anne Gurines barn, via Anne Gurine. For meg ser det ut til at de tidligere kollegaene til den avdøde barnefaren gjorde et forsøk på å stille opp, siden både Elling og Henrick, som avdøde, arbeidet i bakeri. For alt vi vet arbeidet Ane Gurine selv i samme bakeri eller bakeriutsalg, eller som tjenestepike hos bakeren. Hvor Berthe Johanne arbeidet i 1841 er ikke godt å si. Hun behøver ikke ha bodd i nærheten på det tidspunktet. Barnefaren var i tjeneste hos bakermester Tysland, i følge notatet ved hans begravelse. Det var Bagermester Nicolay Tysland. https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000009433, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249006868, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053362006585 Nicolay Tysland giftet seg med en enke, Martine Johnsen i 1814 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000781345 Jeg ser ingen lett identifiserbar forbindelse mellom Anne Gurine og hans slekt. Jeg synes ekteskapet med en søster trekker i retning av at det er din Anne Gurine. Hun som giftet seg med bakersvennen skulle være født i 1818, og døpt/født i DK (Domkirkens sogn). Berthe Johanne med samme navn på foreldrene som Anne Gurine, var døpt i |1818 i Domkirken. https://www.digitalarkivet.no/kb20070306660161 Men å bevise at Anne Gurine som ble mor til Anne Sophie Christine, det er en annen sak. I og med at Anne Sophie Christine kan ha droppet et fornavn eller to, og brukt et av farens fornavn som patronym i stedet for hans etternavn, er det ikke så lett å finne ut hvordan det gikk med henne. Hva som var forbindelsen til første fadder er kanskje vel så interessant. Gurine Jensine Pedersdatter gift med Laube. Peder, far til Gurine Jensine, het Johannesen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009553522 Jeg tror hennes mor het Ragna Jensdatter. https://www.digitalarkivet.no/kb20070618610014 Nesten samme patronymet som far til Gurine Jensine hadde far til Anne Gurine. Nå var ikke Gurine noe uvanlig pikenavn i området på den tiden, og Johan(nes) ikke noe uvanlig patronym. Det kan se ut som om det var en betydelig standsforskjell på de to jentene, så det er ikke veldig sannsynlig at de var kusiner. Alterative Ana Gurine Andersdøtre: Anne/a Gurine Andersdøtre er datter av arbeidsmann Anders Mikkelsen og konen Karen Olsdater, denne ble døpt i domkirken i 1806 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009227843 Utelukket, hun døde i 1808 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000448341 eller Anna Gurine Andersdatter fra Lunggården f. 1804, far Anders Jonsen, forpakter, og mor Janeche Larsd. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009226132 eller Anna Gurine f. 1799, foreldre Anders Nielsen, arbeidsmann, og kone Inger Johanisdatter https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009204847 Utelukket. Denne A. G. A. levde fortsatt i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390019698 og giftet seg i 1825. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009377263 eller Anna Bolette Gurine Andersdatter f. 1819, foreldre dreng Anders Olsen og Berthe Andersdatter Strøm https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007547999 Trolig utelukket. En Anna Gurine Anderdatter døde 1/2 år gammel i november 1819. https://www.digitalarkivet.no/kb20070307610753 eller Johanne Gurine Andersdatter f. 1826, som giftet seg med Iver Kristopher Torbjørnsen i 1849. Hennes far het Andreas Martensen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009338148 Hun ble senere kalt Anne Gurine, da en sønn ble konfirmert i 1872 https://www.digitalarkivet.no/kb20070228650244 eller Anne Gurine Andersdatter som fikk sønnen David Ola i 1849, døpt i korskirken (født i ekteskap), far handelsmann David Larsen https://www.digitalarkivet.no/kb20050822010137

Det var to kirker i Halden på 1700-tallet. Etter flere branner så er det mye arkivmateriale fra Østfold som har gått tapt. En liste over en del kilder som fremdeles finnes linkes til her: Østfold - Google Dokumenter I link til overformynderi 1728-1774 så finner du referert skiftet til Anne Elisabeth Tagesen som var sluttet 17 august 1762. Barn Andreas og Louise Sophie.

Så han er født i Norge, iallfall! Veldig takknemlig for hva du har funnet her, Torbjørn Wolden!! Jeg klarte ikke finne disse rullene selv, og bra at Peter ikke er født i Rakkestad også, for der starter kirkebøkene etter 1720. Jeg har søkt i det transkriberte materialet, og fant at en kvartermester Hammer var fadder i Vinger, Hedmark i årene 1775, 1778 og 1779. Om det er Peter A Hammer som har flyttet dit i disse årene, eller om han reiser dit til dåp pga slektsforhold, det har jeg ikke fått undersøkt ennå. Så fant jeg muligens det fulle navnet til forloveren, major Fleisher. En Lorentz Holmer Fleisher var gift med Lutte Melle Brochelman, og de døpte en sønn Anthon Christian i 1754, Oslo. Lorentz Fleisher begraves 30.06 1758 i Oslo, 50 år gammel som afg Hr. General Auditour. Peter har muligens døpt sin førstefødte sønn Lorentz (Ludvig) etter ham, eller hadde han kanskje en farfar/morfar Lauritz (Lars) Hammer i tillegg... En annen mulig kandidat som far er Anders Olsen Hamer u Major Barthes Compani, som står som påførende ved begravelsen til Maren Amundsdatter født 1675. Her står det ikke om han er sønn eller ektemann, så hans alder blir ukjent. Ellers har jeg tenkt at Peters mor het Sophie Amalia. Eller Sophie eller Amalia, men Maren kunne også vært en stemor...(s 149 høyre side linje 7). Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 149 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010645

Hvor står det at hun er født 1841? Det er ikke nevnt ved dåpen til Beret Anna. Har du andre kilder om Gurine?

Thank you, but she is born in 1841. May be she died when she was young...

1833 den 8de Februar et dødfødt Drengebarn tilhørende Ægtefældene Ole Bentzen og Lisbeth Gunnersdatter – i 9de Maaned af Svangerskabet skede Nedkomsten - Fosteret havde naturlig Stilling – Ingen Midler anvendtes, for at bringe Fosteret tillive, da samme allerede var begyndt at gaae i Forraadnelse, idet Huden var[?] løsnede over hele Legemet – Moderen har ikke forhen bragt dødfødt Foster til Verden; og vare Qvinderne Sigvei Øste og Aasne Østelie Moderen be- hjelpelige under Nedkomsten. - Mvh

For å søke fram dåpen til Thor, som jeg ser at du har funnet før. Så må du søke med kun fornavn og måned-dato, uten utfylt fødselsår. Og så er jo også den registret på det som tolkes som (1916).

Jeg svarer på litt ulike temaer i dette innlegget. Først: Det er en ny release i dag er man lettere kan se hvorfor et familiemedlem er med i oversikten på toppen av personsiden. Det vises hvilken linje i livsløpstabellen hvor personen er nevnt. Det er mulig å registrere at to personer er par ved å legge dem inn i familiekurven og markere som foreldre. Tilsvarende kan man legge inn at to personer er søsken ved å legge dem inn som barn. Jeg skjønner ikke helt spørsmålet med hvor et navn er lagt inn. I søk både hos histreg og Digitalarkivet brukes bare fornavn og etternavn. På personsiden er det delt inn i flere typer navn som pikenavn og patronymikon, men alle disse regnes som etternavn i søket. Det er jeg som bestemmer utformingen av histreg (HBR), men innenfor rammene av hva Arkivverket ønsker. Vi forsøker å gjøre det slik at det passer for flest mulig bidragsytere. Vi ønsker at histreg skal dekke befolkningen mest mulig komplett og med riktige lenker og brukes av flest mulig. Viktigste begrensning er kapasitet til å implementere alle gode forslag.

Takk, takk, takk! 🙂 Da veit vi at han ikke havna i Øst-Finnmark frivillig! Og at han fikk 8 måneder straffearbeid. Synd at så mye blir borte i innbindingen, men hovedtrekkene er jo her. 2,5 våg er ca. 44,8 kg, så da lærte man noe nytt også 🙂 Mvh Marianne Han var full, ja 😄 Og så kunne han smedarbeide... Familien kom til Lyngen først, og bra opplysning om alder da han kom i fosterhjemmet, og bekreftelse på at han bodde på Tømmernes ( Båtnes) hos Nils Knutsen. Kjekt å vite at han ikke tidligere er straffet også, så trenger jeg ikke leite etter mer før dette. Tusen takk igjen for aldeles utmerket hjelp 🙂