All aktivitet

Det er fortærende med manglende kildereferanser, men om Finne-Grønn har funnet dette skiftet i Riksarkivet eller i Statsarkivet i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, vil det forundre meg om det har gått tapt mens det har vært i Riksarkivets eller Statsarkivets eie. Det trenger jo ikke være snakk om et protokollert skifte; det kan også være snakk om at det originale skiftedokumentet finnes bevart i et eller annet arkiv. I Personaliasamlingen (Riksarkivet) finnes det f.eks. ei mappe merket Bragnes, riktignok datert 1705: https://www.arkivportalen.no/entity/d6dccbed-eb93-4c00-b99e-6e757e6e8ba8

Takk Lars for nye interessante opplysninger om Ludvig, både vedr Grini og vielsen. Håper fortsatt noen har opplysninger om hans videre liv, opplysninger som må sendes meg i direkte melding eller e-post. En dødsannonse fra februar 1990 ville ha vært fint.

Han var på Grini helt på slutten av 2. verdenskrig https://www.fanger.no/persons/3712 Lysingsnotis i Arbeiderbladet 20. september 1961 https://www.nb.no/items/840e2d7fc9d44283a7e95f0af5da5751?page=9&searchText="ludvig martin grønning"

Det avgjørende er ikke arkivmaterialets alder er i seg selv, men hvorvidt arkivmaterialet inneholder (eller kan inneholde) taushetsbelagte opplysninger eller eventuelt opplysninger som ikke bør være fritt tilgjengelige på Internett. I praksis er Arkivverket varsomme med å legge opplysninger om personer som ennå kan være i live, ut på Internett. Taushetsplikten varer i 100 år for bl.a. statlige folketellinger og for opplysninger om adopsjon, men ellers er taushetsplikten i de fleste tilfeller begrenset til 60 år (jf. Forvaltningsloven). Når det gjelder personalia kan det være informasjon, f.eks. dødsannonser og kunngjøringer om ekteskap og fødsler, å finne i digitaliserte aviser. Nasjonalbibliotekets nettsted kan derfor være et godt sted å begynne: https://www.nb.no/search

Takk skal du ha Egil. Da vet jeg litt om opphavet til Ludvigs foreldre. Håper noen kan sitte inne med opplysninger om hans liv direkte til meg.

# 57 i MIN Bok - Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. B 8 (1903-1925), Fødte og døpte 1924, Side 295, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050425010297

Dåp (transkribert) - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000015002439 Dåp (skannet) - Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Klokkerbok nr. B 11 (1915-1942), Fødte og døpte 1924, Side 126, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050615020538

Jeg søker opplysninger om nevnte person. Det eneste jeg finner i Digitalarkivet er hans dødsfall, samt at han skal være ført i annotasjonsrulle 13331, Innrulleringssjefen i Bergen register 5 , 1926-1948. Opplysninger om hvor han var født og foreldre er greit å dele her, men dersom noen har opplysninger som kan involvere nålevende personer bes disse opplysningene sendes med som en PM eller pr e-post til rthors@online.no. Jeg ønsker ingen debatt om nålevende personer her i brukerforumet.

Ja, da er vel dette en tapt protokoll. Takk for raskt svar.

De geistlige skifteprotokollene er i Statsarkivet i Oslo samlet i et særskilt arkiv kalt Den geistlige jurisdiksjon (AV/SAO-A-11097): https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-02000000000522 "Problemet" er at det her ikke er noen protokoll som dekker årstallet 1707.

Et godt forslag og en forferdelig sykdom. Takk!

geistleg skifte; eigen protokoll for prostiet?

I følge en artikkel av Finne-Grønne foregikk det et skifte på denne dagen, 5. juni 1707. Laurids Nielsen fulgte jo etter Even Nielsen Romedal som prest i Askim kirke hvor han døde i 1707. Jeg tenkte det var mest naturlig å se i SAO-A-11556: Heggen og Frøland sorenskriveri, AV/SAO-A-11556/H/Hb/L0004, men så enkelt var det ikke. Kanskje dette er et skifte man bare vet om, men som ikke lenger finnes?

Tusen takk for raskt svar, no blir det til å leite. Desse slektningane som eg er på jakt etter hadde sitt opphav på Skodje på Sunnmøre. Eg reknar med at næreste hamner å sjå etter må vere Bergen, Kr. sund og kanskje Trondheim.

Fremmede statsborgere som kom til landet, skulle registreres i fremmedbøker hos politi/lensmann. Det er helt sikkert ikke alle besøk av norsk-amerikanere som kan dokumenteres på denne måten, enten fordi de besøkende ennå var norske statsborgere, eller fordi de rett og slett ikke ble registrerte. Men som illustrasjon har jeg funnet et eksempel i Asker lensmannskontors fremmedbok 1926-1939, hvor en Otto Olausen, født 25. mai 1881 i Asker, men nå amerikansk statsborger, ankom landet 15. mai 1926 på "besøk" og atter reiste til Amerika 5. oktober 1926: https://www.digitalarkivet.no/db60217042000023 Arkivverket har digitalisert noen fremmedbøker (også kalt fremmedprotokoller) fra 1930-tallet, men ikke veldig mange: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=1930&end_year=1939&text=fremmedb*|framandb*|fremmedp*|framandp* Utover dette kan man studere emigrantprotokoller fra 1930-tallet, hvor jeg ser at flere av de reisende oppgir "Amerika" e.l. som hjemsted, slik at de må antas å ha vært midlertidig i Norge. Arkivverket har digitalisert disse emigrantprotokollene fra 1930-tallet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=1930&end_year=1939&text=emigrantp*

Forslag: Kjærtelsyge

Finnes det noko ovesyn over norsk-amerikanarar som besøkte Noreg på 1930-talet - immigrantmateriale, passasjerlister e.a. Mvh Petter Søholt

Kari hadde adresse Helleland då ho gifta seg. Truleg Helleland i Gjerde sokn, Etne. Lars med adresse Tveit, truleg Tveit i Gjerde sokn, Etne. Finn ikkje Kari født eller konfirmert i kyrkjebøker. Fødselsår er 1746 då ho gifta seg og i folketellinga 1801. Kven var foreldra til Kari Sjursdotter? Sjur Olson på Børkjenes bygsla Helleland. Han var gift fleire gonger, med Sara Knutsdotter Viland i 1744-1746. I bygdeboka står det at dei fekk eit barn i lag, ein son Helge i 1745, som døydde same året. Sara Knutsdotter døydde truleg i 1746. Prøver å finne ut om Kari Sjursdotter og var deira barn. Evt. kven si dotter ho var. Kan nokon hjelpe? Lenke til giftarmålet: Kari Siursd - Ministerialbok for Fjelberg prestegjeld 1760-1788 (1213P) - Digitalarkivet Lenke bygdebok: Etne-soga. 3 : Folket Gjerde sokn. Sjur Olson Børkjenes gifta seg igjen i 1748 med Ingeborg Gautesdotter Øvstebø. Dei var barnlause. Kanskje dei budde på Helleland etterkvart? Skifte etter Sjur Olson her: Skiftemateriale: Sunnhordland sorenskrivar, AV/SAB-A-2401/1/H/Ha/Haa/L0007: Skifteprotokollar. Register på lesesal. Fol. 901- ut, 1765-1768, s. 811b-812a - Skanna arkiver - Arkivverket

Folketelling 1891 - Strand Folketelling 1900 - Strand, Sømand i indenrigsfart, ugift Folketelling 1910 - Strand, Sjømand, jagtefører, ugift Folk i Strand : ei gards- og ættesoge. 3 Mitt spørsmål er om noen finner han i ruller, eller er all fart i ikke ført innerigsfart?

Tilgjengelighet og responstider har vært upåklagelig i hele sommer, og så vidt jeg kan se av statistikken har det vært bra aktivitet fra mange av de faste bidragsyterne. Måtte det fortsett lenge!

Regner med dere er i gang med testingen? Noe nytt om når vi kan forvente å se den nye versjonen?

Noe nytt om denne. Det hadde vært greit å få verifisert om det er en feil slik jeg har mistanke om. Stikkprøver jeg tar på ulike måter viser at profiler med ekstra lange navn svært ofte er en indikasjon på profilen inneholder mer enn en person.

Hei. Jeg trenger hjelp til å tolke dødsårsak hos nr. 9 Ludvig Kristiansen Dal https://media.digitalarkivet.no/view/3537/184 På forhånd, takk.

Opplysningene i søknader om grenseboerbevis ble kontrollert av det lokale lensmannskontoret eller den lokale politistasjonen, som også utstedte grenseboerbevisene. Tjenestemennene på lensmannskontorene og politistasjonene kjente lokalbefolkninga, så å oppgi feil navn på en søknad om grenseboerbevis, var neppe noen god framgangsmåte, om man ville "lure tyskerne". De som hadde behov for falske grenseboerbevis, fikk dem formodentlig fabrikkert illegalt.

Dette skiftet i 1742 er i levande live, og Rasmus er truleg identisk med den som døyr i 1760. Enkja Eli Rasmusdtr frå skiftet etter Torbjørn Torbjørnson Fjellkårstad som vi startar med her, døyr barnlaus, og skiftet etter henne i 1764 viser at ho er dotter til Rasmus Torbjørnson Sølvberg, så dermed kan vi sjå bort frå han.