All aktivitet

Så til dere som har hjulpet meg så langt. Deres svar gav meg mye! Leif

I 1663-saken om øvre Vigeland stevnes Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for retten. På det tidspunktet eide brødrene ikke jord i øvre Vigeland, men de må ha vært delvis hjemmelsmenn for pantene Knut Vigelands enke og barn satt med. Jeg skriver delvis, for i 1662 hevdes det at en velbeseglet tolvmannsdom beviser at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson [skrivefeil for Ånonsson] Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg. Enkas påstand var da at Knut var rett odelsmann, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant hadde samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland. Påstanden om Knuts herkomst fra sveinallsgrenen, som var «første utspring av en søsterlegg», kan tolkes som at odelsretten stammet fra hans ukjente mor. Hun var i så fall del av søsterleggen, og dermed beslektet med ormssønnene. Gitt denne tolkningen er spørsmålet om ikke Knut kan ha vært sønn av den Ånon på øvre Laudal som i 1624 (Odelsjordeboka nr 1148) skattet av giftningsgods i Vigeland i Valle sokn (2 eng), Rødland i samme sokn (1 eng), Mjåland (2 eng), Abisland (1 eng) og Kittelsdal i Åseral (4 eng). Klarer man å påvise den eksakte tilknytningen mellom Knut Vigeland og ormssønnene fra Sveinall, så vil man også ha de beste forutsetningene til å tolke hva som ligger i påstanden om «første utspring av en søsterlegg». Av rosstjenesten 1644 (Lensr.sk. Lista len, legg 15.6) fremkommer det at Knut øvre Vigeland skatter av 2 huder i øvre Vigeland, 1 1/4 engelsk i øvre Homme i Bjelland, 2 1/2 engelsk i Brastad i Konsmo og 1/2 hud 6 engelsk i Eskeland i Halse. Den siste landskyldparten peker mot at kona Olaug Stiansdotter muligens var datter av Stian Lande i Halse. Grundigere undersøkelser vil trolig kunne avdekke mer jordegods og slikt sett gjøre det lettere å finne hans nærmeste forfedre. Dette innlegget er ment som et utgangspunkt for eventuelle senere undersøkelser. Nøyer meg derfor med å påpeke enkelte kilder som spor på veien. Også Ulv T. på østre/nedre Laudal eide i Mjåland og Abisland. Han skatter i 1624 av 4 huder i østre Laudal, 10 engelsk i «Mieland» (og 5 eng. i pant), 15 engelsk i «Abisland» og 1 hud 4 engelsk i Manneråk (Odelsmt. 1624, nr 1144). Ulv er imidlertid dobbeltført, for det samme jordegodset finner vi også under nr 1138. Her oppgis det imidlertid at jorda i Manneråk var giftegods. Ormssønnene er nevnt. Det var trolig deres far Orm Sveinall som 14.4 1618 ervervet en tolvmannsdom hvor det var innført en ættlegg. Dessverre kjennes ikke innholdet i ættleggen. Orm Sveinall skatter i 1624 (nr 1139) av følgende odelsgods: 1 hud i Vigeland i Valle sokn, 5 eng i Rødland i samme sokn og 14 eng i Sveinall, samt et pant på 1/2 hud i Sveinall. Samtidig skatter Torgi Augland (nr 1128) av 9 engelsk odelsgods i Vigeland i Valle sokn og Knut Stokkeland (nr 1129) av 8 engelsk i samme gård, også det odelsgods, samt en part på 5 engelsk, uvisst hvilken kategori og 14 engelsk pant i Stokkeland. Som en hypotese kan vi sette opp muligheten for at denne Knut senere flytter til øvre Vigeland. Torgi og Knut beskattes for øvrig fra Øyslebø sokn, men gårdene de bodde på hørte i 1610 til Laudal, soknet hvor Sveinall-gårdene var sentrale. * * * * * Så skal vi se nærmere på hva en omfattende rettssak om åsetet på Sveinall kan fortelle om slektsforhold og eldre brev. I saken som 12.6 1655 ble avholdt på lagtinget i Christiansand lagstue og domhus får vi vite mye om svigerfamilien til Orm Gunnarsson på Sveinall. Referatet er hentet fra FiNML1560-1611: Gunnar Ormsson på Sveinall har saksøkt arvingene til sorenskriver Rasmus Lauritssøn og de seks lagrettemenn som 24.10 1629 avsa dom mellom hans mor Steinvor Sveinall og hennes verge på den ene siden og morsøsteren Allaug (Oddlaug) Torkjellsdotter med ektemann Torkjell Urestad på den andre siden. Også morsøsteren og hennes ektemann er stevnet. Utgangspunktet for saken den gang var skiftebrevet etter avdøde Stein Skuland og hans kone Torborg Olsdotter, utstedt på Skuland 11.10 1624. Steins arvinger var fem døtre, i skiftet representert av Orm Sveinall på vegne av kona Steinvor som eldste søster, Torkjell Urestad på vegne av kona Åse, Rolv Skuland på vegne av sine barn, Gunnar Skuland på vegne av sin kone Guro og Torstein Espeland på vegne av sin kone Ingeborg. I boet var det 1 hud 6 engelsk i Skuland, 1/2 hud i øvre Haraldstad, 1/2 hud i "Lindgiord" (Linjord i Åseral), 4 engelsk i Sjævesland (i Øyslebø), samt 9 engelsk pantegods i (nedre) Laudal. Steinvor Sveinall hadde i 1629 også henvist til et kjøpebrev fra 12.5 1615, som dokumenterte hennes ektemann Orm Suinagers kjøp av 1 hud i østre Sveinall og 4 engelsk i vestre Laudal av Jon Bjørnsson og dennes søster Siri Bjørnsdotter. I Torkjell Olsson Urestads tilsvar nekter han å ha gjort Steinvor urett ved å bygsle sin halvpart av østre Sveinall til hennes sønn Torjus. Han hevder at tilbudet først gikk til Steinvor, hennes mann Orm og deres sønn Gunnar. Torkjell forteller så hvordan hans avdøde svigerfar Stein Skuland fordelte jordegodset mellom sine fem døtre mens han ennå levde. Stein tok da forbehold om 8 engelsk i nedre Laudal, som Per Laudal (nå) ønsker som vederlag for en brorlott han har krav på. Slik fordelingen nå har blitt, hevder Torkjell at hans kone har kommet dårligere ut av det enn sine søstre, bl.a. fordi hennes arvejord er ringere. Han viser så frem et kjøpebrev datert Berge 24.2 1612, pålydende en fjerdepart i østre Sveinall, som han for 60 riksdaler har kjøpt av Einar Rollevsson på Kvestad og Ragnhild Ansteinsdotter. I forbindelse med at det senere i rettsaken refereres til kjøpebrevet (Ola Torjusson Sveinall omtaler det som sin svigermor Allaug Torkjellsdotters atkomstbrev), opplyses det at gårdparten ble solgt med åsetet som tilhørte Einars svigerfar Anstein Bjørnsson, og at jorda var begge våre (selger og kjøpers?) kvinners odel. Om samme Anstein forteller Allaug Torkjellsdotter at han var sin fars eldste sønn og like god til å besitte den ene huden i Sveinall som Steinvor Sveinall var til å besitte den andre huden. Hennes hjemmel til denne halve huden skal altså være tilstrekkelig. Og siden hun i tillegg selv har arvet 1/2 hud, hevder hun eierskap til halve gården med tilhørende åsete. Gunnar [Ormsson] Sveinall fremlegger for sin del Bjørn Bjørnssons pantebrev under to trykte voks[segl], datert Sveinall anno 1596. For 60 rdr utbetalt i fe, hester og penger pantsatte Bjørn den gang fjerdeparten av østre Sveinall til Orm Gunerßønn. Gunnar lar også retten få se et kjøpebrev, datert Kvås kirke i august 1633 og bekreftet av fire menn, som Bjørn Bjørnssons sønn, Jon Bjørnsson, har utgitt på samme fjerdepart og halve hud i (østre) Sveinall. I en mer utdypende gjengivelse av brevet bekrefter Jon at han og hans søster Siri Bjørnsdotter for en stund siden har solgt Orm Sveinall samme fjerdepart, samt 4 engelsk i vestre Laudal. Det opplyses at Gunnar Ormsson på Sveinall har betalt 30 daler, inkludert 6 1/2 daler 1 mark som broren Jon la ut for ham. Etter dette skal Gunnar, Jon og alle Orm Sveinalls arvinger beholde jordegodset. Når lagmannen til slutt avsier dom i 1655, tilsidesettes seksmannsdommen fra 13.3 1629. Den nye dommen tilkjenner søskenbarna Gunnar Ormsson og Oddlaug Torkjellsdotter eierskap og besittelse av hver sin halvpart, lik 1 hudskyld, i østre Sveinall. Merknad (PRC): Mesteparten av rettssakens omfattende opplysninger om yngre slektsledd gjengis ikke her. Det henvises til avskriften publisert i V-A-brev 4, s 175–203 (ref. i NHKI-avskrift av papirdiplom 12.6 1655. Daniel Aukland, Laudal, 3). * * * * * Saken fra 1655 utelukker på det nærmeste at Orm Gunnarsson Sveinall søkte sin rett til øvre Vigeland gjennom sin kone. Vi har dermed god grunn til å regne med at Orms rett stammet fra en av hans foreldre som har vært utarvinger etter Bjørn Tjødvaldsson. Det kan ha vært flere slektsledd mellom arvelater og utarving(ene), noe som i 1618 nødvendiggjorde utarbeidelsen av en ættlegg. I starten av dette innlegget har vi kunnet lese argumentene fra Knut Vigelands enke og barn. Som motargument skal det i en velbeseglet og ukassert seksmannsdom ha vært skrevet at dj Hildøe folch [hillefolket] er av den gren [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. I seksmannsdommen ble Jon Hille og hans medeiere tilkjent åsetesretten. Så hvilket slektskapsforhold var det egentlig mellom Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde på den ene siden og Bjørn Tjødvaldsson Vigeland, hillefolket i Halse og ormssønnenes ætt fra Sveinall i Laudal? Vi skal se nærmere på flere påstander og tekstbrokker som omhandler den såkalte Suin Agels grenn, altså sveinallsgrenen. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hillefolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet av Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset bevitner at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det hillefolket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. I forliket som avslutter prosessen avtales det at ingen dokumenter i fremtiden skal komme partene til skade, at ættleggsdommen [fra 1618] skal bestå til fordel for Olaug og Åslaug og deres barn og arvinger. Disse får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hille avstår for sin del alle brev mot at han og Tolle Eriksson Hille får 1 hud i Stiland. Ættleggsdommen ble altså ikke vraket, og med det beholdt de to enkene og deres barn halvparten av øvre Vigeland. Hillefolket fikk på sin side bare 1 hud i Stiland. Det kan være flere grunner til at vigelandsfolkene endte opp med det dobbelte av hillefolket. Det vi kan merke oss er at ingen av partene sto igjen tomhendt. De må igjen bety at ingen av dem heller ble ekskludert dengang utarven falt etter Bjørn Tjødvaldsson. Når Knut Vigelands enke og barn stod igjen med åsetet kan det bety at de bare hadde en noe bedre rett, som f.eks eldste bror eller søsters rett å slå i bordet med. Tror det er så langt vi kommer i denne saken, i alle fall inntil vi vet mer om Knut Vigelands slektsbakgrunn.

Det er lenge siden jeg forsket på dette, så jeg måtte sette meg inn det på nytt. Jeg er enig i at når vi ser på dokumentet 22.6.1580, er det en formulering som kan tyde på at det var Aasten Horgens kone som var fra Bø, og ikke han selv. "Klarspråk" var ikke noe kjent begrep på 1500-tallet! Setningene er lange og formuleringene er innfløkte. Det er en formulering Som Hannd haffr Sig thilløst aff Hanns Hustruis medtarffuinger. Men dette viser vel til Jon Bø, ikke til Aasten Horgen. Når vi ser på hvor mye gods de enkelte eide, får vi et litt mer nyansert bilde. Jon Eilufsen Bø eide …… ij huud Skylld derudi, Som Hannd haffr Sig thilløst aff Hanns Hustruis medtarffuinger. Jon var svigersønn av Ragnild Bø. Aasten Horgen var medeier i sammeg gard: …. Aarstenn Horgenn Paa Halannd, Effterdi Hannd er mzeigenndis mz forne: Jonn y forne: gaard Bøe. Og videre: …… Aarstenn Skulle Beholle Sinne ‑ iij Huuder y Bøe. Jon eide 1 ½ hud, og Aasten eide 3 huder. Det vil si at Aasten eide en brorpart, og Jon (svigersønn av Ragnild) eide en søsterpart. Dette har jeg tolket som at Aasten og Ragnild var søsken. Hvis Aastens kone hadde vært en søster av Ragnild, ville de vel eid like mye. Men de opplysningene vi har om denne slekten er svært sparsommelige. Det gir rom for flere tolkninger. Jeg har forsøkt meg på å sette opp en slektstavle. Men jeg er slett ikke sikker på at denne tolkningen er riktig. Det eneste som er sikker er at det er en forbindelse mellom Aasten Horgen og den gamle slekten på Bø. Og at Haagen Bø også tilhører samme slektskrets.

Jeg ser at det er trykt et fotografi av seglene i 1594-diplomet, og at fotografiet er kreditert Riksarkivet. Da må jo originaldokumentet helst befinne seg i Riksarkivet.

Dette ble jo rart. Så jeg gjentar spørsmålet: Julie Olsen f. 28 mai 1861 i Norge, d. 14 mai 1951. Hvor var hun fra? Leif

Dette var meget god hjelp. Takk til til Anton Hagelee, Anne_Tonby, Matthias Kolberg og Nina Tiller Så kunne det ha vært interresant å vite hvor Julie Olsen var fra i Norge Beklager rar "skrift" men data'n overstyrer meg. Leif

Ok, takk for det! 🙂

Eventuelle setrar kjem under "med alle sine til og underliggende Herlig heder af hvad navn nevnes kan", men er ikkje spesifiserte.

Takk, Ivar! DTH

Jeg vil bare si en stor takk til dere alle som har hjulpet meg her. Det gikk fra et mysterium til å plutselig bli vanvittig mye informasjon! Da min oldemor som lever ikke visste noe om henne annet hennes navn og at hun var fra Kongsberg, og ingen andre i familien visste noe mer. Denne uken skal jeg presentere all den nye informasjonen for min Oldemor som er 95 år. Jeg tar gjerne imot informasjon angående den svenske linken som ble lagt igjen her, er det en slags fraflyttingsdokumentasjon? Jeg forstår heller ikke alt som er skrevet der. MEN jeg vil legge til, kvaliteten på dokumentet vs norske skannede dokumenter var i MEGET bedre kvalitet. Takk igjen!

Det må vere "Ørkedalsøren" (same -rk- som i "Bjerklimo", neste innførsle) "Godseier paa Ceylon gift"

Hei! Eg lurer på om det står noko om seter i Øldalen i denne obligasjonen. https://www.digitalarkivet.no/tl20070119621802 (Nr. 22) Mvh Ole Chr.

Foreldrene til Hartvig Martinius ungkar cellulosearb. Fredrik Olsen Myrvold og p. Marie Hansd. Møller

Alfred Ludvig Clemetsen (1875 - 1947) var hjemmefisker og småbruker og bodde hele sitt liv på sin hjemplass Andersby, så han var ingen seilende sjømann, men aktiv i det lokale miljø. Merkelig at man ikke har fått noen respons fra etterkommere etter noen av de andre på bildet. Prøve å forhøre seg i lokalmiljøet i Vadsø?

Som @Allan Frantzen kommenterte at Hilmar har en annen far enn folketellingene senere. Kan noen hjelpe meg med å tyde denne kilden som ble publisert? Det er en kirkebok fra Modum. https://media.digitalarkivet.no/view/1195/82

Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1873-1884 (1638P) Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/668/L0817: Klokkerbok nr. 668C06, 1873-1884, s. 327, nr. 88 https://www.digitalarkivet.no/kb20050512020584 Fredrik Hugh Palliser (tilhørte "Irish Landed Gentry"), som er blitt AMF-transkribert til Hagen Palliser (haha!), døde et eller annet sted i Orkdal prestegjeld, står vel "---dalsøra" i tillegg til oppholdssted Paris, hvis jeg leser riktig. Noen som kan tyde dødsstedet? Kan det være "Ørkedalsøren", altså Orkedalsøra, som i dagens Orkanger? Døde av "Ceylonfeber", som kanskje betyr malaria, ikke godt å si ... DTH

God kandidat. Chetek er i Barron County, Wisconsin. Samme mann som Annie Tonby fant. John Fredrickson Census • United States, Census, 1900 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MMVY-P2F?lang=en https://www.familysearch.org/en/tree/pedigree/landscape/GS2N-WZC

Husk at "far" ikke trenger å være koblet til sønnen. Far kan også være koblet til far (eller til mor). Jeg fjernet en linje/kilde fra farens profil, og da ble det bra. Men det kan hende jeg først slo sammen disse to kildene. Jeg prøvde litt forskjellige ting.

Ser det står deres første leiermål på både Asta og Ingrid…., ville det ikke stått 2 når Ingrid ble døpt? https://media.digitalarkivet.no/view/4154/26 https://media.digitalarkivet.no/view/3514/219 Asta er ikke sammen med Marie i FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037106015159

Göteborgs Karl Johans församlings kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/GLA/13186/A II a/16 (1910-1926) https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00053019_00297#?xywh=-290%2C1005%2C4287%2C1877&cv=296

Marie død https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001729436

Sønnen Hartvig nr 6: https://media.digitalarkivet.no/view/1195/82 Er ikke Hilmar som er oppført som far.

Wow! Dere... tusen tusen takk! Dette er utrolig

I ft1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036475008424

Min erfaring er at på Kongsberg står det nok for Sølvverks Arbeider, Saugarbeider skrev de som regel fullt ut. VA som forkortelse er Våpen arbeider, mens LA Løsarbeider. FT1865 bekrefter det https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038082000324 (Sotlien har blitt til Sæthen) Han står også oppført i manntallsprotokollene for sølvverket her: https://media.digitalarkivet.no/view/250919/61 og her: https://media.digitalarkivet.no/view/250920/82 selv om bare 1. ekteskapet hans er innført der.