Gå til innhold
Arkivverket

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Ole christian Torstrup

    Tønnes Thorsen Sande

    Tusen takk
  3. Roy-Petter Askim

    Tønnes Thorsen Sande

    Skipene er riktig. Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036120722 Thore Olsen, Sande 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038207005699 Død 11/11-1920: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004829602 https://www.nb.no/items/ab7f94af4414b76be0facb91bacb253c?page=1&searchText=%22t%C3%B8nnes%20sande%22~1
  4. Ole Henrik Torvildsen bodde sammen med sin far Torvild Gjeruldsen i Dypvåg under FT 1900. På slutten av dette året gifta faren seg opp igjen, og stifta en ny familie. Ole Henriks yrke er oppgitt til matros. Det er derfor nærliggende å tro at han har reist til sjøs. Likevel litt rart at han ikke er å finneunder FT 1910 og FT 1920, eller f.eks i kirkeboka som gift eller død? Er det noen som kan finne spor etter han etter 1900?
  5. Today
  6. Ole christian Torstrup

    Tønnes Thorsen Sande

    Født/dåp 6/3-1836 i Hetland prestegjeld Folketelling 1875 - Hetland prestegjeld, matros, ugift Vigsel 1879 - Hetland prestegjeld med Anne Helene. Han oppgis ugift sømand. Folketelling 1900 - Hetland, gaarbruger, gift med Helene Folketelling 1910 - Hetland, gaarbruger, gift med Helene Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 175 14/4-1860 skipper Markusen på Perlen i Stavanger til England - av 2/5-1860 i Newcastle - Hjemkommen fra Newcastle den 6/6-1860 1/4-1862 skipper Jacobsen på Aravna i Stavanger til Stockholm - av 24/11-1862 i Stavanger 26/8-1863 skipper Meling på Urda i Stavanger til Stockholm - av 4/11-1863 i Stavanger 31/5-1866 skipper Jacobsen på Nordcap i Stavanger til Archangel - av 12/9-1866 i Stavanger 25/3-1867 skipper Andersen på Aravna i Stavanger til Malmøe - av 10/10-1867 i Stavanger 3/4-1868 skipper Andersen på Aravna i Stavanger til Stockholm - av 22/9-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 175 5/4-1869 Aravna i Stavanger til Stockholm - av 2/9-1869 i Bergen 25/3-1870 Aravna i Stavanger til Bergen & udl. - av 2/11-1870 i Stavanger 4/4-1873 Noden ? i Stavanger til Malmøe - av 24/10-1873 i Stavanger 21/4-1874 Noden i Stavanger til Malmøe - av 11/7-1874 i Stavanger 12/8-1875 Alart i Stavanger til Tromsøe - av 14/1-1876 i Stavanger 31/3-1876 Noden i Stavanger til Bergen & udl - av 29/6-1876 i Stavanger 21/4-1877 Frihandel ? i Kopervik til Riga - av 20/2-1878 i Stavanger 4/4-1878 Frihandel i Stavanger til Østersjøen - av står tom Klarer noen mine sjekke mine spørsmål i transkribering? Finner noen mer om han?
  7. Disse er ferdig digitaliserte og vil bli lagt ut i Digitalarkivet i løpet av forholdsvis kort tid. Med de ressursene vi råder over i øyeblikket, er det dessverre lite aktuelt. Vi har ingen konkrete planer i den retning.
  8. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Korleis vart ein norsk statsborgar i tidsperioden 1850-1890

    Se Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), s. 104 ff og særlig s. 105: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729208
  9. Min oldefar Sven Andersen, var født i Ullervad i Sverige 07.05.1827. Eg finn han framleis i Ullervad Sverige 1840-1850 som Sven Andersson Jarl i Arkiv digital. Han gifta seg på Røros 06.07 1888 med oldemor Kirsten Eriksdatter Skjølberg (f 1861). Ho er frå Smøla. Dei traff kvarandre på Røros, han var skreddermeister og ho starta etter kvart å arbeidet i skreddarverkstaden til Sven. Eg finn dei i Bergmannsgata 37B i folketellinga frå 1891. Der er det ikkje "kryssa av" for at han er svensk statsborgar, så eg går ut i frå at han er norsk statsborgar. Han endra på eit tidspunkt etternamnet frå Andersson til Andersen. Veit nokon om kva for formelle prosessar som var knytt til det å endre statsborgarskap på den tida og kan ein finne informasjon i protokollar/register?
  10. Anita Brattli

    Hvor ble det av bestefars kusiner? Grue, Hedmark

    @Lars Kittilsen Tusen takk for hjelpen! Dette ser ut til å være dem, ja. Aldri hørt noe om disse to, enda jeg ser at Anna faktisk ble boende i Grue, som også er min hjemkommune. Petra Lovise døde jo alt på 50-tallet, så det er mer forståelig at jeg ikke har hørt om henne. Neste prosjekt blir å finne ut hvem Petra Lovises pappa var og hvor han kom fra, hvis det er mulig.
  11. Trond Mølmen Tollefsrud

    Andrea Gulbrandsdatter - fødested

    Forslag: fød her og boer her
  12. For ordens skyld tar jeg med disse opplysningene: I Trondheim før Cicignon, side 225/226 fremgår at Morten Jacobsen Rener hadde borgerleie på Høyvåg (i Lødingen vestbygd). Hvilket kildegrunnlag Henry Berg har funnet for dette fremgår dessverre ikke. I 1724 selger Else sl: Morten Jacobsen borgerleiet Digermulen i Vågan til en Jon Larsen. Kildeinformasjon: Nordland fylke, Lofoten sorenskriveri, Tingbok 1A 03 , 1726-1796, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Merknader: Med register over tinga. Formynderrulle. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31296/18/ Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090428390590.jpg Morten var i livet i 1714/15 i følge skattemanntallet, men død før skattemanntalet i 1722. Brodahl har følgende på Morten og kona. 11/9 1721 Morten Jacobsen jordet al. 3 klokker 11/6 1726 Morten Jacobsens enke, begravd i kirken. Klokker.
  13. Jeg ser at tingbøkene for Lier, Røyken og Hurum sorenskr. nr 64-95 er ikke digitalisert. Er det noen planer om å digitalisere disse? For mitt vedkommende er det særlig perioden 1838-1839 (nr 66 og 67) som er interessant, da rettssaken mot de gjenværende glassblåserfamiliene som hadde tatt bord og andre ting fra det nedlagte verket trolig finnes der. Jeg lurer også på om det er noen planer for digitalisering av flere fattigprotokoller. En del er digitalisert, men det mangler fortsatt mange fra store deler av landet, også Hurum.
  14. Hei, I transkriberingen av fødestedet til Andrea står det "Forbom", men jeg klarer ikke helt å finne ut av hvor det er, finner ingen som har det som bosted i DA. Lenke: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009842258 (nr 55). Er det noen som kan se om det faktisk står Forbom, eller om det kanskje kan være noe annet?
  15. Arne-Sten Christiansen

    Skolestruktur 1900 tallet

    Ja vel! Da bommet jeg nok en gang. Er litt for kjapp med å bruke det jeg finner ut i ulike sammenhenger. Må inn og rette igjen i en lukket FB-gruppe for en grein av slekta. Og i eget skriv om mors og fars historie. Det siste bare beregnet på egne etterkommere slik at de skal få lære om sine forfedre og historie knyttet opp mot det.
  16. Ok, den som lever får se med andre ord hvis om så men som 🙂 Takker og bukker Mvh Mathias
  17. Merknaden ble nok skrevet i 2020, etter denne henvendelsen: Tiden er moden for å følge opp saken. Det første vi må gjøre, er å undersøke om folio 292 ff eksisterer. fol er altså en forkortelse for folio i betydningen "nummerert blad i ei bok eller en protokoll": https://snl.no/folio
  18. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Mentzoni- Blix-Darre slektetree

    Jeg antar at det er dette slektstreet du tenker på: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Herr_Jon_Darris_Slægte-Linnie_(slektstre) Dersom det ikke går fram av slektstreet hvilken anledning det er laget til, blir det et spørsmål som - om det i det hele tatt er mulig - må besvares med en historisk og kildekritisk undersøkelse. Det ser ut til at slektstreet er omtalt i en rekke artikler, så kanskje en eller flere av disse artiklene drøfter spørsmålet om hvilken anledning slektstreet er laget til?
  19. Ivar S. Ertesvåg

    Ca. 1750: Kunne personer under 18 år inngå bygselkontrakter?

    Det var litt meir innvikla... Kvinner vart ikkje myndige i det heile. Menn vart delvis myndige ved 18 år, og fullmyndige ved 25 år. Han fekk hand om midlane sine ved 18 år, men ein kurator vart oppnemnd for å føre tilsyn. For spørsmålet her (ein 17-åring) gjer det vel ingen skilnad.
  20. Harald Husebø

    Ca. 1750: Kunne personer under 18 år inngå bygselkontrakter?

    En var nok ikke myndig 18år gammel i 1750. Her fra Wikipedia I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. 27. mars 1869 ble den så senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år, og så i 1979 18 år. Ifølge vergemålsloven § 2, er man myndig fra den dagen man fyller 18 år.[1]
  21. Kristian Hunskaar (privat)

    Skolestruktur 1900 tallet

    Forslaget til Enhetsskolekomiteen 1910 ble ikke gjennomført, jf. s. 31 (og s. 32). Det ser ut til at ordningen fra 1896 (s. 29) kom til å gjelde helt fram til 1920.
  22. I går
  23. Ved at randsage i Kirkebøgerne og konferere med Medhjelperen befindes at ugivt Fruentimmer Kirstine Sandersdatter, som 18 juli indeværende havde et Barn Kari til daa- ben, ogsaa har den 13de November 1814 ladet et uægte Barn Kari døbe, ligesaa ogsaa den 25de Februar 1816 ladet døbe et uægte Barn navnlig Hans. Rygtet siger og at hun paa Sygehuset Fredrikstad skal have født et uægte barn. - eg tenkjer at ryktet kan passe til barnet som vart gravlagt i mars 1814, for det barnet er ikkje nemnt i denne innføringa.
  24. https://media.digitalarkivet.no/view/7498/427 s 924 i 1824
  25. Kan du lenke til dette? Eg strevar med å finne det..
  26. Eg er ikkje i tvil om at dette må vere to ulike born. Kari som er gravlagt i mars 1814 må vere fødd i 1813. (I lista over gravlagde blir det ikkje skilt mellom ekte og uekte). I dåps-registeret har han derimot samla alle dei uekte på eigne sider, og der står også Kari nr 2, fødd 1.nov 1814. Eg vil også tolke 2 g.g som eit teikn på det. Har nummerert dei på Histreg for å hindre samanslåing - HBR - Personside
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.