All aktivitet

Takk! Veldig interessant

Forsøk: Anders Ols: Over-Stikkstds d 6te may Halvor Test: Karie over-Stikkelstad, Marit Erlingsdr ned- Hallem, Berret Ellevsdr Lund, Peder Erlings: ned- Hallem, Ole Ols: Hage v:[?] Erling Peders: over-Stikkd. Høyre marg: D : 2 à Tr: [annen søndag etter trefoldighet] † 21/3 13 Tips: Alltid best med sidelenke fremfor bilde. Da kan man bla, sammeligne skrift etc. Mvh

Hei, jeg trenger hjelp til å tyde innskrivingen av et barn i kirkeboka for Stiklestad (Verdal) gra 1784. I vedlagte skjermbilde er det ca. på midten skrevet inn et barn, Halvor, med en far Anders Ols: Er det mulig å få hjelp til å oversette teksten tilhørende innskriften? På forhånd takk!

Med en god porsjon usikkerhet – linje 12 og 13 (regnet fra «Aar 1823…» osv.) …Maren Jacobsdatter der er 4[?] Aar gammel, hvis Formynder var tilstede, Niels Larsen som Boets[?] Bestefader […] Mvh

Jeg leter etter to skilsmissesaker. Det ene tilfelle gjelder et par som bodde i Vardal i Oppland fylke som ble skilt ved dom 28. juni 1708. Det andre tilfellet er fra omtrent samme tid, enten i Numedal eller i Hallingdal i Buskerud (han fra Numedal, hun fra Hallingdal). Jeg ser i Arkivportalen at det finnes domsprotokoller for Oslo domkapitel framt til 1701. Hva med årene etter dette? Er ikke de bevart?

Hei, Jeg har et nytt mysterium å løse opp i. Under andre verdenskrig ble Egil Høyer angitt av en av Josef Seuferts agenter. Dette skal visstnok være en sykepleierske, og gikk under kodenavnet agent nr. 39. Dette er info jeg har fått fra boken "Hitlers hemmelige agenter" av Tore Pyser (s.226). I følge den skal hun også ha vært en svigerinne av en av Egil Høyers brødre, som da var major i England. Han hadde to brødre; Hans Arild og Fridtjof Bjarne, som begge var gift. Har ikke helt utelukket Hans Arilds kones søsken, men Fridtjofs kone Ingeborg Else har 3 søstre som virker mest logisk at det kan være da jeg vet Fridtjof var major og var ofte i England under krigen. Derimot finner jeg ingen info om noen av disse var sykepleierske. Disse søstrene var Svanhild Nordby f. Olsen (f. 1904), Gudrun Nilsen f. Olsen (f. 1897) og Dagmar Olsen (f. 1895). Har prøvd å søke meg rundt på google, digitalarkivet, bøker, gamle aviser - men finner ingenting. Tok kontakt med Tore Pryser, forfatteren som hadde denne infoen, men han hadde ikke spesifikt navn lenger - og mente dette skulle være tilgjengelig et sted, altså navnene på Seuferts agenter. Er det noe sted jeg kan lese navnene til Seuferts agenter og løse opp i mysteriet? Har også tittet innom landssviksarkivet, og lest både på Seufert og Dirrank, men der sto det ikke noe ift agent 39. All hjelp og tips tas i mot med stort takk!

DA leste jeg riktig 🙂 Tusen hjertelig takk!!

Skiftekortet sier (vel?) "Nils Larsen bestefar(?)" ?: https://www.digitalarkivet.no/sk60181083000491 Men jeg er ikke i stand til å finne opplysningen i originalskiftet: https://www.digitalarkivet.no/sk20081028640340

ved samlinga 18. mai 1701 er skiftet mellom enkjemannen på den eine, og "den Sl Qvindes efterlatte børn, Rasmus og Søren Jenssønner samt Randi Jensdatter" for Randi sine vegne er "hendes faderbroder og beskichede formynder Peder Sørum" ved samlinga 13. juli 1703 er arvingane Rasmus og Søren, og så "Jesper Loe paa sin Hustrue Randj Jennsdattes vegne"

Ja, dette var virkelig en omfattende sak, med et veldig stort persongalleri. Jeg mener å ha sett vitne nr. 150 et sted i referatene! @Ola Teige eksisterer det bevarte arkiv ala 'Forhør og dommer' for Akershus, slik man har i Trøndelag? Denne saken er en god kandidat til å ha blitt innlemmet der. Spesielt avhørsprotokollen kan være et spor. Nå har jeg skummet fol 30a-31a, 45a-47b og 48b-50, og jeg har heller ikke klart å etablere hvem som eventuelt skulle være fra Grue. Vitne 50, Peder Olsen Kaaten er interessant, og jeg trodde kanskje at det først var ham, siden Christen Berg er veldig ivrig i sitt forsøk på å inkriminere herr og fru Kaaten. Men de må vel være fra gården Kaaten i Våler. Som du skriver forsøker de å blokkere vitnemålene til Kaaten allerede på fol 22b-23a. Berg fortsetter sitt angrep på fol 31a, hvor de anklagde ble spurt om de ville føre noe i sitt forsvar og han svarte: "at hvad hand vil have ført videre om er: at Peder Kaaten og hustrue ere saadanne folk som hand forhen under sagen har ladet declarere, og at Bertel Hiøring som havde ladet arrestere det franske brændeviin paa Melbye, havde betinget kiørere til at føre det til Sverrig. Videre derom vil hand siden opgive for defensor, siden hand ikke veed navn paa alle..." På fol 46b nevnes en hendelse som skjedde i Våler. "1te vidne Knud Pedersen, værende hos sin fader Peder Knudsen paa Andset, aflagde sin eed efter loven vandt og forklarede at een dag i sidstleden Grundset Marked, da een dreng nemlig Ole Torstensen Andset, med vidnet og flere vare i følge did, og vare kommen til gaarden Bradscherud i Waaler sogn, mistede bemeldte Ole Torstensen der sine vanter og svøbe, og som Peder Kaaten og var der, og een af vidnets medfølgere blev var, at hand havde den borteblevene svøbe ved sin side og dermed gik bort i slede skiulet og lagde den, skyldte de ham for at have stiaalet baade vanterne og svøben, hand fik og eendeel frygt, at hand skulle bekiende og tilstaae samme, da hand endelig kom ind i stuen med svøben og vanterne og tilstod at have taget dem fra eieren, som fik samme tilbake..." På fol 49b er det noen (forsvareren?) som forsøker å inkriminere Peder Olsen Kaateng og hans kone: "da er det med eenstemmige viidner beviste hvad for folk disse ere, og hvorledes i særdeleshed hand nogle gange virkelig er betrædet udi Tyverie og kunde det ikke være u=billigt, om der fattedes samme mistanke til Peder Kaaten som der er fattet til disse 3de sigtede, da 96de vidne og 13de vidne efter contra stevningen dertil giver største anledning..." En annen problemstilling er at informasjonen er spredd i arkivene til ulike instanser. Blant annet nevnes et tingsvitne gitt av Peder Pedersen Hough til garnisonsretten på Akershus 20.08.1766. Men ja, jeg kom meg altså ikke nærmere å finne gruingen. Mvh Haakon

Lenke?

Sageier og borger i Kristiania og på Bragernes, Jesper Gregersen (kalte seg Lerke/Lerche) var 1. gang gift med enken Anne Clausdatter (han var hennes 3. ektemann) og bosatt i Hønefoss Jesper ble etter Annes død gift på nytt med enken Rønnaug Gundersdatter, og de bodde på Skjørvold (Sjørvoll) i Norderhov, Ringerike. Jesper ble kalt Skjørvold fra mars 1695. Tror ikke Jesper hadde noen egne barn (i hvert fall ikke med sine koner), men her er skiftet etter Rønnaug. Det startet 18. mai 1701. Hun var tidligere gift med enkemannen Jon Olsen (Olufsen) Skjørvold. Skiftet etter ham ble holdt 19.4.1693. Det jeg lurer på er: Det føres opp navnene på noen barn. Er det hennes egne barn, eller er det hennes stebarn? Hva er navnene på barna? Rønnaug Gundersdatter Skjørvolds skifte 18.5.1701 og 13.7.1703: https://media.digitalarkivet.no/view/25538/164 https://media.digitalarkivet.no/view/25538/50 og https://media.digitalarkivet.no/view/25538/131 Finner ikke Jon Olsen Skjørvolds skifte, men det nevnes i skiftet etter sønnen Engebret: https://media.digitalarkivet.no/view/3917/3278

Stavanger

Vielsen, nr 37: https://media.digitalarkivet.no/view/15879/172 Tollak i ft1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346003630

Født/dåp 4/11-1841 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, ugift Folketelling 1875 - Stavanger, Pedersgjerde, styrmand, ugift, fraværende, oppholdsted Hølle Folketelling 1875 - Høgsfjord prestegjeld, styrmand, ugift, tilreisende, midlertidig tildstede Ifølge siste rull er han i Amerika Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 194 30/5-1860 skipper Bentsen på Urania i Stavanger til Newcastle - av 7/2-1861 i Stavanger 11/5-1861 skipper Bentsen på Urania i Stavanger til Newcastle - av 22/8-1861 i Stavanger 28/8-1861 skipper Bentsen på Urania i Stavanger til Trondhjem - av 19/6-1862 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0002: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 519-850, 1862, s. 6 6/8-1862 styrmand på Barakias i Stavanger til Bergen o.v. - av 18/8-1863 i Stavanger 3/9-1863 styrmand på Barakias i Stavanger til Gothenborg - 8/12-1863 i Stavanger 13/1-1864 skipper på Barakias i Stavanger til Dysart - av 27/2-1864 i Stavanger 7/3-1864 skipper på Barakias i Stavanger til Østersjøen - av 25/11-1864 i Stavanger 7/8-1865 skipper på Barakias i Skudenes til Riga - av 6/11-1865 i Stavanger 9/7-1867 styrmand på Særimner i Stavanger til Newcastle - av 16/4-1867 i Antwerpen 29/4-1868 styrmand på Ovida Helene ? i Hougesund til England - av 29/6-1868 i Kjøbenhavn 19/8-1863 skipper på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 12/10-1868 i Stavanger 14/10-1868 skipper på Hafsilda? i Stavanger til Hamburg - av 2/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0006: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1607-2402 (del 3), 1869-1880, s. 366 25/5-1869 Marie i Stavanger til Newcastle - av står tom (skipper) 5/3-1875 Diana i Chrsand til Frankrig - av 5/11-1875 i Chrsand (styrmand) 18/2-1876 Polymnia? i Stavanger til Chrsund & udl. - av 22/1-1877 i Stavanger (2de styrmand) 1/5-1877 Maury i Bergen til Udlandet - av 1/10-1877 i Gothenborg (styrmand) Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Noen dager siden sist jeg var inne på Brukerforumet nå, hadde mistet troen på å få opplysninger om Martin Tollaksen. Mange takk for siste innlegg - ja, dette kan kanskje være den Martin Tollaksen som var far til Ingeborg Martine. Skal prøve å finne mer om foreldrene til den Martin du viser til som ble døpt i Stavanger Domkirke 2. mars 1828. Alderen kan stemme, og etternavnet til far hans er Hinne. Men hva står det etter navnet til moren Marte Knudsdtr.? - det klarer jeg ikke å tyde.

Enig i at det kan henvises til en fra Grue. Men hvem? Det er Christen Berg som skal ha henvist til Grueren. Tidligere i rettsaken har alle de tre tiltalte presentert seg og alle er født og bor i Våler i Hof prestegjeld (Niels Butteberg s 18 høyt opp, Ole Daler s 18b midt på siden og Christen Berg s 18b langt nede). Jeg har også sett på forklaringene til vitne 50 og 51 (s 22b-23b). Jeg har ikke funnet "Grueren" og det henvises til forhør før rettsaken. Forøvrig prøvde Christen Bergs forvarer å stoppe vitnesmålet fra disse vitnene.

hei både Rune og Allan. Takker for deres tilbakemeldinger. Vedr Susanna bør det være rette personen selv om hun er født i Bergen den 19. mars 1889. har gått igjennom originalene for folketellingen for Haus og angjeldende tellekretser og har ikke funnet annet en Susanna som i 1910 var ansatt på Bomullen - vedr Johannes var jeg for opphengt i at han skulle ha bodd i Gaupås og Ytre Arna. tenkte ikke på Askøy herred og Olsvik tellekrets. mvh Per A

Født 26/11-1876 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028699414 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290000934 Agnethe død 14/7-1908: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005041065 https://www.nb.no/items/8ba9cf42c26ad45734e7868abc8ad65a?page=3&searchText=%22Agnete%20Torkildsen%22~2 Emig. 1909: https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000367817 28/3-1894 Drot JA i Stavanger til Amsterdam - av 28/10-1894 3/7-1897 Star JA i Egersund til Aberdeen - av 21/6-1898 i Sunderland 7/7-1898 Siggyn i Chrsand til Gent - av 19/11-1898 i Ghent 29/5-1906 Sumarlide i Stavanger til Cardiff - av 4/2-1909 i Barbados Den 3/4-1909 meldt Afreisen til Amerika 20/5-1916 Bellhouse i Stavanger til Hull - av 29/7-1918 i New York 22/8-1918 Bellhouse i New York til videre - av 18/11-1919 i Luleå Dvs. Abraham var på samme skipet som sønnen noen år før Johan T. Død Hetland: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005304259 Kun barn fra 2. ekteskap nevnt i Dødsfallsmelding: https://media.digitalarkivet.no/view/51869/102 finner ikke skifte som kunne sagt noe om hvor Johan var ved farens død.

Jeg leser også grueren og det må vise til en person: "at grueren og hand havde længe tænkt paa at tage gierdrumsmandens..." Gitt at andre personer, slik som "gierdrumsmanden" vises til kun med hvor de er fra, så referer det trolig til en person fra Grue i Solør? Det er en mulighet i alle fall.

Enig. Da vi implementerte splitting, tenkte vi at dette kunne være skrevet inn manuelt og burde følge HP siden det ville være uheldig å slette. Men jeg ser at i praksis er det som oftest er hentet fra en kilde og da er det enklest at det oppdateres fra kildene for hver av personene.

Jeg glemte å svare på referanselisten. Ja, denne er veldig lang. Men den er søkbar. Hvis man f.eks. vil finne personene som er referert fra Trysilboka, søker man på "Trysil" eller hvis man vil finne personene i Hoems slektsbøker, kan man søke på "Hoem". Søk på "Minneord" gir ikke så mye mening pga for mange treff. Men "Snublesteiner" gir en passende liste. Her er det også skrevet navnet på personen i referanselisten som gjør at den fungerer som en oversikt over de aktuelle personene. Ved bare å scrolle deler av listen, kan man få kjennskap til kilder man ikke visste om.

Det hadde vært veldig bra om det kunne bli forbedret. Kanskje også feilen med tidspunkt for død som feilaktig blir med i begge profilene ved splitting kunne blitt fikset i samme runden?

Jeg kan beskrive ansvarsfordelingen. Mye er personavhengig og ikke knyttet til titler og bestemte roller. Arkivverket drifter histreg og eier datasystemet og databasen. Det er Norsk Regnesentral som står for utviklingen og har en tett dialog med Arkivverket om driftingen. Her er jeg prosjektleder og bestemmer det meste av utviklingen. Det er en utvikler som skriver det meste av koden til histreg, og en annen person som har lagt inn nye kilder (politikere, biografiske arkiv etc.) og arbeidet med "Min kommune". Med to personer som kjenner koden, er vi noe mer robust. Utforming av endringene gjør vi i en dialog. Jeg arbeider med manuell og maskinell lenking i tillegg til å lede prosjektet, foredrag, eposter, dette forumet, samarbeid med forskergrupper og lokalhistorielag, vitenskapelig publisering mm. UiT arbeider også med maskinell lenking. Histreg inngår også i et større prosjekt der vi arbeider med klausulerte data. Det skal gi et sammenhengende system fra 1800 til i dag inklusiv dagens folkeregister. Her er SSB, Folkehelseinstituttet, Nasjonalbiblioteket, UiT og NHH også partnere. Jeg er også prosjektleder for dette. Vi håper at arbeidet med klausulerte data vil gi oss en del lenker fra 1900 og frem til dødsfall, kanskje tidlig i 2026. Vi har hele tiden en liste med ønskede utvidelser. Vi prioriterer fortløpende og har ikke sortert alle forslag etter prioritet. Mindre endringer kan tas med når vi likevel arbeider med den delen av koden eller fordi de er raske å gjøre. Av store utvidelser fokuserer vi nå på ny familievisning. Vi håper at vi også snart kan forenkle å fjerne familierelasjoner som er lagt inn manuelt og overprøve disse i kirkebøker. Dette er imidlertid store endringer, og vi kan ta mindre endringer og bugfix innemellom. Arbeidet med det større prosjektet kan også medføre endringer som ikke merkes for bidragsyterne av histreg. Jeg hadde ikke lagt merke til koblingen mellom sted og tid for dødsfall. Det virker som en mindre ting som kan tas innemellom.

Jeg skjønner godt problemet. Vi bruker søkemotoren som er i Digitalarkivet, og er avhengig av at de endrer dette. Jeg kan ta det opp med dem. Vi har noen muligheter i innstillinger til hvilket av søkene i Digitalarkivet som vi bruker, f.eks. skiftet vi fra kildeår til hendelsesår. Vi er åpne for slike forslag. Men ofte vil endringer gi noen fordeler og andre ulemper, og det er vanskelig å få oversikt over disse på forhånd. Det er også mange ulike måter å arbeide på.