All aktivitet

Kof er nok betegnelse på skipstypen (Koff), navnet må være Castor som jeg finner omtalt i dagspressen omkring 1860 f.eks. her i Stavanger Amtstidende

Når det er krysset av for feil kjønn i en av mange hendelser på en person, holder det da med å krysse av for sikker, eller må forekomsten delenkes, rettes og koples til igjen?

Når det er krysset av for feil kjønn i en av mange hendelser på en person, holder det da med å krysse av for sikker, eller må forekomsten delenkes, rettes og koples til igjen?

Født/dåp 28/5-1840 i Høiland prestegjeld Død i Stavanger den 4de desember 1892 Folketelling 1885 - Stavanger, skipper Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 19 27/4-1860 styrmand på Caroline i Stavanger til Newcastle - av 21/8-1860 i Stavanger 27/8-1860 styrmand på Caroline i Stavanger til Bergen o.v. - av 28/12-1860 i Stavanger 22/5-1861 styrmand på Helene i Stavanger til Uddevalla - av 29/7-1861 i Stavanger 30/8-1861 styrmand på Kof Gastor ? i Bergen til Kjøbenhavn - av 22/11-1861 i Stavanger 12/5-1862 styrmand på Rubin i Stavanger til Newcastle - av 3/2-1863 i Stavanger 5/5-1863 styrmand på Gleitner i Stavanger til Gothenborg - av 9/6-1863 i Stavanger 26/9-1863 styrmand på Melia i Bergen til England - av 16/7-1864 i Stavanger 28/7-1864 skipper på Samuel? i Calmar til Stavanger - av 17/9-1864 i Stavanger 30/9-1864 skipper på Samuel i Stavanger til Sverige - av 1/11-1864 i Stavanger 8/11-1864 skipper på Samuel i Stavanger til Østlandet - av 23/12-1864 i Stavanger 24/4-1865 skipper på Samuel i Stavanger til Sverige - av 24/10-1865 i Stavanger 21/4-1866 skipper på Hvalen i Stavanger til Nykjøping - av 16/8-1866 i Stavanger 20/3-1867 skipper på Melia i Stavangert til Aalesund - av 22/10-1867 i Stavanger 24/4-1868 skipper på Eliezer i Stavanger til Malmøe - av 4/1-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 87 9/1-1869 Lydiane i Stavanger til Ffjord - av 2/2-1869 i Stavanger (skipper) 8/4-1869 Eliezer i Stavanger til Hsund & Udl. - av 13/7-1869 i Stavanger (skipper) 30/7-1869 Eliezer i Stavanger til Bergen & Udl. - av 16/3-1870 i Stavanger (skipper) 11/5-1870 Eliezer i Stavanger til Sverige - av 31/12-1870 i Stavanger (skipper) 27/5-1871 Charlotte i Stavanger til Røvær & Udl. - av 29/1-1872 i Stavanger (skipper) 27/3-1872 Ellida i Stavanger til Aalesund & Udl. - av 18/4-1873 i Bergen (skipper) 18/4-1873 Ellida i Bergen til Petersborg - av 28/2-1874 i Chrsand (skipper) 10/6-1874 D.(en) G.(ode) Hensigt i Stavanger til Røvær & Udl. - av 16/7-1874 i Stavanger (skipper) 11/8-1874 Aoline i Stavanger til Gothenborg - av 10/11-1874 i Stavanger (styrmand) 11/11-1874 Haabet i Stavanger til Halmstad - av 17/2-1875 i Stavanger (skipper) 12/10-1880 Giselda? i Stavanger til Sverige - av 1/12-1880 i Stavanger (skipper) 21/2-1882 Hillevaag i Stavanger til Østersjøen - av 12/1-1883 (2de styrmand) 24/5-1883 17de Mai i Stavanger til Island - av står tom (skipper) 4/10-1883 Brødrene i Stavanger til Sverige - av 27/11-1883 i Stavanger (skipper) 1/5-1884 Brødrene i Stavanger til Østersjøen - av 6/6-1884 i Stavanger (skipper) 12/6-1884 Falken i Sandnes til Island - av står tom (skipper) 30/3-1886 Brødrene i Stavanger til Kjøbenhavn - av står tom (skipper) 21/4-1887 Brødrene i Stavanger til Hamburg - av 13/10-1887 Drøbak (skipper) 3/7-1891 Feid i Stavanger til ??? & Udl - av 13/10-1891 i Stavanger (2de styrmand) 12/4-1892 Norcap i Stavanger til Memel - av 28/7-1892 i Stavanger (skipper) Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Og her er det ikke - dersom jeg stoler på at det er riktig at dokumentet er fra 1694 da.

Takk, Kristian! Noen tips om hvordan jeg kan angripe å søke etter disse? 😇

Ifølge et tre på ancestry skal det være denne Julie Mathilde født 28/5 1859 Verdal, dåp nr 124 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/723/L0240: Ministerialbok nr. 723A09, 1852-1860, s. 122 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050509020127 Det står at hun er utflyttet til Sverige i 1880, men på utflyttingen er det notert tilbakeflyttet Verdal i 1884 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/723/L0242: Ministerialbok nr. 723A11, 1870-1880, s. 471 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070423700429 Kan jo være hun som emigrerer i 1885 som Mathilde Olsen https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000085395

Som det står i kildemerknaden til den kronologisk ordnede seddelregistraturen: Det kronologiske registeret (serie F35b) omfatter følgende serier i Diplomsamlingen: RA-diplom pergament (F01), RA-diplom papir (F02), RA-falske diplomer (F03), RA-diplom Gamle avskrifter (F04) og Adelsbrev og Dannebrogspatenter (F16b), samt enkelte av diplomene i Kongebrev på pergament (F16a). Dersom diplomet er en del av AV/RA-EA-5965 Riksarkivets diplomsamling, er det tilsynelatende ikke en del av en av disse seriene. Det finnes diplomer i Riksarkivet som ikke er en del av AV/RA-EA-5965 Riksarkivets diplomsamling, og det finnes diplomer på papir som ikke er en del av serien RA-diplom papir. Kopien ville i tilfelle være en avskrift, som jeg mener ville høre hjemme i AV/RA-EA-4053 Samlinger til kildeutgivelse, Diplomavskriftsamlingen: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=8f765c53-5d4e-4f09-96df-40edeee8e0f3 Men det framstår altså som om Riksarkivet har originaldiplomet.

Veldig enig. Og veldig enig i konklusjonen din om at det er vanskelig å si noe sikkert annet enn at det det er forbindelser mellom Aasten, Hågen og Bø. Men når jeg først har sagt A, vil jeg gjerne forklare hva jeg tenkte. Jeg tillater meg å lime inn hele transkripsjonen din fra VSHT 2008-3 (håper jeg har rettet alt riktig, for OCRen deres er ikke helt bra): Hakonn Bøø tilltalitt Orsten Horien for nogett gotz som kallis Bøø hand sagde iche att were rett skifft till emellum Amundt och Haluord Biørnnsen, och er iche kommett saa megitt paa Amundtz partt som hannom burde som wor hans faders faderfader, och therføre følger nw Haluords affkomme mere end them bør som .......... quinde er affkommen, Bleff sagtt att the skulle møde paa Bøø Sanctj Botolffs afften vnder vj mendt och the att leggie thet thennom om emellum. Sitatet du brukte over er vel fra dokumentet i 1598? Slik jeg leser Tingreferatet fra 1580, gir det mening om det i åpenrommet i originalen skulle stått Orstens/Aastens. (Her er for øvrig originalen som tydelig viser at et navn mangler: https://media.digitalarkivet.no/view/31006/198.) Det er jo ingen andre nevnt i stevningen. På den andre side - hvorfor har ikke skriveren da skrevet det inn? Kanskje kladden han førte inn fra var uleselig? Hva vet jeg. Dersom det hadde vært en mor eller mormor av Aasten som var "kommet av" Halvord mener jeg det hadde vært mer naturlig å skrive det enn noen forfedres hustru. Men det er som du sier åpent for tolkning. At Aastens hustru skulle ha et broderlodd er likevel langt fra umulig. Jon har jo innløst godset fra sin kones medarvinger, så hans søsterlodd må ligge minst en generasjon tilbake. På samme måte kan Åstens hustru være datter av den sønnen som fikk broderloddet, og enten være enearving, eller Aasten kan ha innløst sin kones medarvinger. Igjen spekulasjoner, men jeg mener det kanskje går bedre opp med sønnen Bjørn, og med Åsten E's mulige arv etter Engebret Rønnerud.

Det var jo også min første tanke, men burde det ikke finnes her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/225854 Eller helst her, siden dette vitterlig ser ut som et papirdiplom, i så fall? https://media.digitalarkivet.no/db/contents/63417 Dersom NHKI (Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt) hadde en kopi i 1990, hvor ville den da være lagret? Ikke på Riksarkivet?

Så til dere som har hjulpet meg så langt. Deres svar gav meg mye! Leif

I 1663-saken om øvre Vigeland stevnes Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for retten. På det tidspunktet eide brødrene ikke jord i øvre Vigeland, men de må ha vært delvis hjemmelsmenn for pantene Knut Vigelands enke og barn satt med. Jeg skriver delvis, for i 1662 hevdes det at en velbeseglet tolvmannsdom beviser at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson [skrivefeil for Ånonsson] Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg. Enkas påstand var da at Knut var rett odelsmann, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant hadde samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland. Påstanden om Knuts herkomst fra sveinallsgrenen, som var «første utspring av en søsterlegg», kan tolkes som at odelsretten stammet fra hans ukjente mor. Hun var i så fall del av søsterleggen, og dermed beslektet med ormssønnene. Gitt denne tolkningen er spørsmålet om ikke Knut kan ha vært sønn av den Ånon på øvre Laudal som i 1624 (Odelsjordeboka nr 1148) skattet av giftningsgods i Vigeland i Valle sokn (2 eng), Rødland i samme sokn (1 eng), Mjåland (2 eng), Abisland (1 eng) og Kittelsdal i Åseral (4 eng). Klarer man å påvise den eksakte tilknytningen mellom Knut Vigeland og ormssønnene fra Sveinall, så vil man også ha de beste forutsetningene til å tolke hva som ligger i påstanden om «første utspring av en søsterlegg». Av rosstjenesten 1644 (Lensr.sk. Lista len, legg 15.6) fremkommer det at Knut øvre Vigeland skatter av 2 huder i øvre Vigeland, 1 1/4 engelsk i øvre Homme i Bjelland, 2 1/2 engelsk i Brastad i Konsmo og 1/2 hud 6 engelsk i Eskeland i Halse. Den siste landskyldparten peker mot at kona Olaug Stiansdotter muligens var datter av Stian Lande i Halse. Grundigere undersøkelser vil trolig kunne avdekke mer jordegods og slikt sett gjøre det lettere å finne hans nærmeste forfedre. Dette innlegget er ment som et utgangspunkt for eventuelle senere undersøkelser. Nøyer meg derfor med å påpeke enkelte kilder som spor på veien. Også Ulv T. på østre/nedre Laudal eide i Mjåland og Abisland. Han skatter i 1624 av 4 huder i østre Laudal, 10 engelsk i «Mieland» (og 5 eng. i pant), 15 engelsk i «Abisland» og 1 hud 4 engelsk i Manneråk (Odelsmt. 1624, nr 1144). Ulv er imidlertid dobbeltført, for det samme jordegodset finner vi også under nr 1138. Her oppgis det imidlertid at jorda i Manneråk var giftegods. Ormssønnene er nevnt. Det var trolig deres far Orm Sveinall som 14.4 1618 ervervet en tolvmannsdom hvor det var innført en ættlegg. Dessverre kjennes ikke innholdet i ættleggen. Orm Sveinall skatter i 1624 (nr 1139) av følgende odelsgods: 1 hud i Vigeland i Valle sokn, 5 eng i Rødland i samme sokn og 14 eng i Sveinall, samt et pant på 1/2 hud i Sveinall. Samtidig skatter Torgi Augland (nr 1128) av 9 engelsk odelsgods i Vigeland i Valle sokn og Knut Stokkeland (nr 1129) av 8 engelsk i samme gård, også det odelsgods, samt en part på 5 engelsk, uvisst hvilken kategori og 14 engelsk pant i Stokkeland. Som en hypotese kan vi sette opp muligheten for at denne Knut senere flytter til øvre Vigeland. Torgi og Knut beskattes for øvrig fra Øyslebø sokn, men gårdene de bodde på hørte i 1610 til Laudal, soknet hvor Sveinall-gårdene var sentrale. * * * * * Så skal vi se nærmere på hva en omfattende rettssak om åsetet på Sveinall kan fortelle om slektsforhold og eldre brev. I saken som 12.6 1655 ble avholdt på lagtinget i Christiansand lagstue og domhus får vi vite mye om svigerfamilien til Orm Gunnarsson på Sveinall. Referatet er hentet fra FiNML1560-1611: Gunnar Ormsson på Sveinall har saksøkt arvingene til sorenskriver Rasmus Lauritssøn og de seks lagrettemenn som 24.10 1629 avsa dom mellom hans mor Steinvor Sveinall og hennes verge på den ene siden og morsøsteren Allaug (Oddlaug) Torkjellsdotter med ektemann Torkjell Urestad på den andre siden. Også morsøsteren og hennes ektemann er stevnet. Utgangspunktet for saken den gang var skiftebrevet etter avdøde Stein Skuland og hans kone Torborg Olsdotter, utstedt på Skuland 11.10 1624. Steins arvinger var fem døtre, i skiftet representert av Orm Sveinall på vegne av kona Steinvor som eldste søster, Torkjell Urestad på vegne av kona Åse, Rolv Skuland på vegne av sine barn, Gunnar Skuland på vegne av sin kone Guro og Torstein Espeland på vegne av sin kone Ingeborg. I boet var det 1 hud 6 engelsk i Skuland, 1/2 hud i øvre Haraldstad, 1/2 hud i "Lindgiord" (Linjord i Åseral), 4 engelsk i Sjævesland (i Øyslebø), samt 9 engelsk pantegods i (nedre) Laudal. Steinvor Sveinall hadde i 1629 også henvist til et kjøpebrev fra 12.5 1615, som dokumenterte hennes ektemann Orm Suinagers kjøp av 1 hud i østre Sveinall og 4 engelsk i vestre Laudal av Jon Bjørnsson og dennes søster Siri Bjørnsdotter. I Torkjell Olsson Urestads tilsvar nekter han å ha gjort Steinvor urett ved å bygsle sin halvpart av østre Sveinall til hennes sønn Torjus. Han hevder at tilbudet først gikk til Steinvor, hennes mann Orm og deres sønn Gunnar. Torkjell forteller så hvordan hans avdøde svigerfar Stein Skuland fordelte jordegodset mellom sine fem døtre mens han ennå levde. Stein tok da forbehold om 8 engelsk i nedre Laudal, som Per Laudal (nå) ønsker som vederlag for en brorlott han har krav på. Slik fordelingen nå har blitt, hevder Torkjell at hans kone har kommet dårligere ut av det enn sine søstre, bl.a. fordi hennes arvejord er ringere. Han viser så frem et kjøpebrev datert Berge 24.2 1612, pålydende en fjerdepart i østre Sveinall, som han for 60 riksdaler har kjøpt av Einar Rollevsson på Kvestad og Ragnhild Ansteinsdotter. I forbindelse med at det senere i rettsaken refereres til kjøpebrevet (Ola Torjusson Sveinall omtaler det som sin svigermor Allaug Torkjellsdotters atkomstbrev), opplyses det at gårdparten ble solgt med åsetet som tilhørte Einars svigerfar Anstein Bjørnsson, og at jorda var begge våre (selger og kjøpers?) kvinners odel. Om samme Anstein forteller Allaug Torkjellsdotter at han var sin fars eldste sønn og like god til å besitte den ene huden i Sveinall som Steinvor Sveinall var til å besitte den andre huden. Hennes hjemmel til denne halve huden skal altså være tilstrekkelig. Og siden hun i tillegg selv har arvet 1/2 hud, hevder hun eierskap til halve gården med tilhørende åsete. Gunnar [Ormsson] Sveinall fremlegger for sin del Bjørn Bjørnssons pantebrev under to trykte voks[segl], datert Sveinall anno 1596. For 60 rdr utbetalt i fe, hester og penger pantsatte Bjørn den gang fjerdeparten av østre Sveinall til Orm Gunerßønn. Gunnar lar også retten få se et kjøpebrev, datert Kvås kirke i august 1633 og bekreftet av fire menn, som Bjørn Bjørnssons sønn, Jon Bjørnsson, har utgitt på samme fjerdepart og halve hud i (østre) Sveinall. I en mer utdypende gjengivelse av brevet bekrefter Jon at han og hans søster Siri Bjørnsdotter for en stund siden har solgt Orm Sveinall samme fjerdepart, samt 4 engelsk i vestre Laudal. Det opplyses at Gunnar Ormsson på Sveinall har betalt 30 daler, inkludert 6 1/2 daler 1 mark som broren Jon la ut for ham. Etter dette skal Gunnar, Jon og alle Orm Sveinalls arvinger beholde jordegodset. Når lagmannen til slutt avsier dom i 1655, tilsidesettes seksmannsdommen fra 13.3 1629. Den nye dommen tilkjenner søskenbarna Gunnar Ormsson og Oddlaug Torkjellsdotter eierskap og besittelse av hver sin halvpart, lik 1 hudskyld, i østre Sveinall. Merknad (PRC): Mesteparten av rettssakens omfattende opplysninger om yngre slektsledd gjengis ikke her. Det henvises til avskriften publisert i V-A-brev 4, s 175–203 (ref. i NHKI-avskrift av papirdiplom 12.6 1655. Daniel Aukland, Laudal, 3). * * * * * Saken fra 1655 utelukker på det nærmeste at Orm Gunnarsson Sveinall søkte sin rett til øvre Vigeland gjennom sin kone. Vi har dermed god grunn til å regne med at Orms rett stammet fra en av hans foreldre som har vært utarvinger etter Bjørn Tjødvaldsson. Det kan ha vært flere slektsledd mellom arvelater og utarving(ene), noe som i 1618 nødvendiggjorde utarbeidelsen av en ættlegg. I starten av dette innlegget har vi kunnet lese argumentene fra Knut Vigelands enke og barn. Som motargument skal det i en velbeseglet og ukassert seksmannsdom ha vært skrevet at dj Hildøe folch [hillefolket] er av den gren [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. I seksmannsdommen ble Jon Hille og hans medeiere tilkjent åsetesretten. Så hvilket slektskapsforhold var det egentlig mellom Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde på den ene siden og Bjørn Tjødvaldsson Vigeland, hillefolket i Halse og ormssønnenes ætt fra Sveinall i Laudal? Vi skal se nærmere på flere påstander og tekstbrokker som omhandler den såkalte Suin Agels grenn, altså sveinallsgrenen. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hillefolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet av Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset bevitner at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det hillefolket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. I forliket som avslutter prosessen avtales det at ingen dokumenter i fremtiden skal komme partene til skade, at ættleggsdommen [fra 1618] skal bestå til fordel for Olaug og Åslaug og deres barn og arvinger. Disse får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hille avstår for sin del alle brev mot at han og Tolle Eriksson Hille får 1 hud i Stiland. Ættleggsdommen ble altså ikke vraket, og med det beholdt de to enkene og deres barn halvparten av øvre Vigeland. Hillefolket fikk på sin side bare 1 hud i Stiland. Det kan være flere grunner til at vigelandsfolkene endte opp med det dobbelte av hillefolket. Det vi kan merke oss er at ingen av partene sto igjen tomhendt. De må igjen bety at ingen av dem heller ble ekskludert dengang utarven falt etter Bjørn Tjødvaldsson. Når Knut Vigelands enke og barn stod igjen med åsetet kan det bety at de bare hadde en noe bedre rett, som f.eks eldste bror eller søsters rett å slå i bordet med. Tror det er så langt vi kommer i denne saken, i alle fall inntil vi vet mer om Knut Vigelands slektsbakgrunn.

Det er lenge siden jeg forsket på dette, så jeg måtte sette meg inn det på nytt. Jeg er enig i at når vi ser på dokumentet 22.6.1580, er det en formulering som kan tyde på at det var Aasten Horgens kone som var fra Bø, og ikke han selv. "Klarspråk" var ikke noe kjent begrep på 1500-tallet! Setningene er lange og formuleringene er innfløkte. Det er en formulering Som Hannd haffr Sig thilløst aff Hanns Hustruis medtarffuinger. Men dette viser vel til Jon Bø, ikke til Aasten Horgen. Når vi ser på hvor mye gods de enkelte eide, får vi et litt mer nyansert bilde. Jon Eilufsen Bø eide …… ij huud Skylld derudi, Som Hannd haffr Sig thilløst aff Hanns Hustruis medtarffuinger. Jon var svigersønn av Ragnild Bø. Aasten Horgen var medeier i sammeg gard: …. Aarstenn Horgenn Paa Halannd, Effterdi Hannd er mzeigenndis mz forne: Jonn y forne: gaard Bøe. Og videre: …… Aarstenn Skulle Beholle Sinne ‑ iij Huuder y Bøe. Jon eide 1 ½ hud, og Aasten eide 3 huder. Det vil si at Aasten eide en brorpart, og Jon (svigersønn av Ragnild) eide en søsterpart. Dette har jeg tolket som at Aasten og Ragnild var søsken. Hvis Aastens kone hadde vært en søster av Ragnild, ville de vel eid like mye. Men de opplysningene vi har om denne slekten er svært sparsommelige. Det gir rom for flere tolkninger. Jeg har forsøkt meg på å sette opp en slektstavle. Men jeg er slett ikke sikker på at denne tolkningen er riktig. Det eneste som er sikker er at det er en forbindelse mellom Aasten Horgen og den gamle slekten på Bø. Og at Haagen Bø også tilhører samme slektskrets.

Jeg ser at det er trykt et fotografi av seglene i 1594-diplomet, og at fotografiet er kreditert Riksarkivet. Da må jo originaldokumentet helst befinne seg i Riksarkivet.

Dette ble jo rart. Så jeg gjentar spørsmålet: Julie Olsen f. 28 mai 1861 i Norge, d. 14 mai 1951. Hvor var hun fra? Leif

Dette var meget god hjelp. Takk til til Anton Hagelee, Anne_Tonby, Matthias Kolberg og Nina Tiller Så kunne det ha vært interresant å vite hvor Julie Olsen var fra i Norge Beklager rar "skrift" men data'n overstyrer meg. Leif

Ok, takk for det! 🙂

Eventuelle setrar kjem under "med alle sine til og underliggende Herlig heder af hvad navn nevnes kan", men er ikkje spesifiserte.

Takk, Ivar! DTH

Jeg vil bare si en stor takk til dere alle som har hjulpet meg her. Det gikk fra et mysterium til å plutselig bli vanvittig mye informasjon! Da min oldemor som lever ikke visste noe om henne annet hennes navn og at hun var fra Kongsberg, og ingen andre i familien visste noe mer. Denne uken skal jeg presentere all den nye informasjonen for min Oldemor som er 95 år. Jeg tar gjerne imot informasjon angående den svenske linken som ble lagt igjen her, er det en slags fraflyttingsdokumentasjon? Jeg forstår heller ikke alt som er skrevet der. MEN jeg vil legge til, kvaliteten på dokumentet vs norske skannede dokumenter var i MEGET bedre kvalitet. Takk igjen!

Det må vere "Ørkedalsøren" (same -rk- som i "Bjerklimo", neste innførsle) "Godseier paa Ceylon gift"

Hei! Eg lurer på om det står noko om seter i Øldalen i denne obligasjonen. https://www.digitalarkivet.no/tl20070119621802 (Nr. 22) Mvh Ole Chr.

Foreldrene til Hartvig Martinius ungkar cellulosearb. Fredrik Olsen Myrvold og p. Marie Hansd. Møller

Alfred Ludvig Clemetsen (1875 - 1947) var hjemmefisker og småbruker og bodde hele sitt liv på sin hjemplass Andersby, så han var ingen seilende sjømann, men aktiv i det lokale miljø. Merkelig at man ikke har fått noen respons fra etterkommere etter noen av de andre på bildet. Prøve å forhøre seg i lokalmiljøet i Vadsø?

Som @Allan Frantzen kommenterte at Hilmar har en annen far enn folketellingene senere. Kan noen hjelpe meg med å tyde denne kilden som ble publisert? Det er en kirkebok fra Modum. https://media.digitalarkivet.no/view/1195/82