All aktivitet

Tusen takk til Inger Hohler for svært grundig(e) svar. 😀 Jeg vedlegger innledningen til notatet mitt om Johan Carl Penne Nielsen: 1794 Han ble født i (Øster)Risør av foreldre Lars Nielsen (23.10.1760 – 28.9.1823) og Agnete Louise Penne (6.11.1769 – 30.11.1799). Foreldrene ble gift i Risør 1790. Hans far var kjøpmann og borgerkaptein i Risør. Under sølvskatten 1816 betale han hele 140 Speciedaler. Johan Carl ble oppkalt etter hennes far, Johan Karl Penne, som hadde innvandret og kanskje var født i Sachsen. Han hadde en yngre bror, Niels Peter Nielsen (1798 – 1860) 1801 FT for Risør. Faren Lars Nielsen, kjøpmann og enkemann, bodde sammen med sine to gutter, husholderske og 2 tjenestepiker i Havnegaten. Risør kjøpstad hadde da ca 1300 innbyggere. 1805-09 Elev ved Schouboes institutt i København. Alt 11 år gammel forlot Johan Carl hjembyen. Schouboes institutt hadde pensjonat, der han kunne bo. Han fulgte nok undervisningen i den såkalte «preliminair-classen» som gav adgang til å ta examen artium, som den gang måtte avlegges ved universitetet. Dermed var Johan Carl i København høsten 1807, og var øyenvitne til britenes angrep og bombardement av byen. Angrepet førte til at danskene måtte utlevere hele orlogsflåten – den da nest sterkeste i Europa. «Flåteranet» 1812 Ex. Jur fra Københavns Universitet, med beste karakter (= «bekvem»). – Johan Carl Penne, 13 april 1812: bekvem (15 okt. 1811: ei ubekvem). Ingen pract. Pet.: født 1794 i Østerrisør, sønn av kjøbmann Lars N. og Agnete Lovise Penne (dt. av avd. i doktor Penne dersteds), 1805–1809 i Schouboes institutt i Kbh.

Født 9/2 1842, døpt 20/2 1842 https://media.digitalarkivet.no/view/15822/75 Konfirmert https://media.digitalarkivet.no/view/1626/159

Intakskravene for preliminair-classen har nok vært fullført realskole eller tilsvarende trinn fra event. latinskole https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skoletyper_gjennom_tidene Det stemmer med at preliminair-classen førte frem til retten til å ta eksamen artium. https://lex.dk/præliminæreksamen Gitt at huslærere fortsatt var en ting på tidlig 1800-tall er det sannsynlig at man kunne ta en form for privatisteksamen for å demonstrere ferdigheter tilsvarende realskole/latinskole. Skolen hadde også yngre elever, som skulle forberedes på videre utdanning, en elementærskole. Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Når det gjelder skolepenger har jeg ikke funnet noe konkret. En samtidig privatskole for piker (Døttreskolen) krevde 30 Rdl for en pike, 25 pr. pike hvis to i familien gikk på skolen, og 20 Rdl fra hver hvis det var tre eller flere som var elever. https://www.nb.no/items/15681272e5e3656439ba63fcbacfc13c?page=527&searchText=Schouboe Jeg antar at preliminair-classen kunne kreve mer. For menn var universitetsutdannelsen en nødvendighet for en rekke godt betalte yrker, og en investering i fremtidig økonomiske muligheter. Kvinner fikk ikke adgang til å studere ved universitetet før 1877, så for dem ble utdannelse ut over lesing, skriving, bokføringsferdigheter og moderne språk nok sett på som mer av en hobby. https://universitetshistorie.ku.dk/overblik/1788-1900/kvinder/ Selv med anledning til studere, ble det presisert overfor første kvinnelige student at en medisinsk embedseksamen ikke nødvendigvis ville gi henne anledning til å praktisere som lege. https://kilderne.dk/wp-content/uploads/2020/02/Nielsine-Nielsen-svar-paa-ansoegning-ministeriet-kirke-undervisningsvaesen-3-kontor-1874-transskribering.pdf Ja, fra 1789. Det Schouboe'ske Institut, Kbh. 1794 oprettet 3-2-1794 i Ny-adelgade 185 af F.C. Schouboe som skole med preliminair-classe (f. 1766 - d. 1829) 1798 udvides med afdeling, der fører til eksamen artium og en afdeling for "ustuderende" (dvs. handels- og militærfolk) og pensionat 1799 flytter til nr 142 på hjørnet af tugthusporten og store helliggejststræde 1808 N.F.S. Grundtvig tilknyttet som lærer i historie og geografi, 1808-11 1814 nedlagt 1824 opretter igen et institut i Kbh., død 1829 https://www.litteraturpriser.dk/gym/schouboe.htm Dette bekreftes på side 32 i Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Ved starten av 1800-tallet var latinskolene kun skole for dem som ønsket å studere teologi. Latinskolene på den tid Schouboes skole ble anlagt, underviste ikke i matematikk, fysikk, filosofi. https://www.nb.no/items/7fe60572ca4c5860e8cc7512446728bf?page=27&searchText=Latinskolen "En reform af latinskolernes faglige indhold var nødvendig, men først 1805-09 blev der udsendt en ny og udvidet læseplan for de statslige latinskoler. Klasselærere blev afløst af faglærere, latin blev erstattet af dansk som eksamenssprog, elevernes sangtjeneste blev afskaffet, og der blev skaffet legatmidler til fripladser. Latinskolen blev derved generelt en forskole for embedsuddannelser og ikke kun for en gejstlig karriere." https://lex.dk/dansk_skolehistorie 'Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed' forteller hvilke fag det ble undrevist i. https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Studentene måtte ta examen artium ved universitetet. De forskjellige lavere utdanningsinstitusjonene hadde ikke rett til å arrangere opptakseksamen. https://lex.dk/studentereksamen .

Vi sjekket på nytt etter ferien.

Takk, Even! Jeg kan også se «gaaer Forældrene tilhaande» nå. Håpet at det ville gi ny innsikt, men det gjør det ikke.

Litt usikker – ingen «Norderhoug» såvidt jeg kan se? Siste kolonne på 4de Familie: Huusmaand med Jordbrug og gaaer Forældrene tilhaande. Vennlig hilsen

Tusen takk! Så flott at du fant dette! Jeg har oversett dem, men skulle gjennomgå kirkeboken på nytt. Jeg antar at det er den første, altså Anne f. 1799, som er den riktige. Alderen hennes stemmer med 1799 både ved konfirmasjon og vielser. Så vidt jeg kan forstå er plassen Trosserød knyttet til en annen gård, Goderstad, som jeg ikke har sett noen forbindelse til. Men det bør antakelig sjekkes. Tusen takk igjen!

Anders

Her er et annet eksempel på en profil som blir klassifisert "langt navn" ved søk i Lurøy kommune (1834): https://histreg.no/index.php/person/pd00000021965232. Igjen er det ingen felt i profilen som har over 30 tegn, men transkriberingen fra FT1891 er veldig lang. Er det en feil her, eller er det jeg som ikke forstår forklaringen til @Lars Holden?

Hei, Takk for veldig nyttig informasjon. Det er desverre ingen av disse personene, men noen steder har han fødselsdato 1/1-1878, så det kan være det året også.

https://sijtijarnge.no/holger/vefslak/sida5/h_____fl.htm https://sijtijarnge.no/holger/vefslak/sida5/h_____5n.htm

Hvem av sønnene?

Her er et eksempel som gir feilmeldingen "Langt navn" på søk i kommune nr 1146 og FT1891: https://histreg.no/index.php/person/pd00000021965232 Det er ingen lange navn i personprofilen, men transkriberingen av FT1891 er over 30 tegn. Jeg mistenker fortsatt at det er lange navn i kildene som gir denne feilmeldingen og ikke lange navn i personprofilene.

Den senere fogd i Råbyggelaget - Johan Carl Penne Nielsen - født i Risør 1794 - var elev ved Schouboes institutt i åra 1805 - 09. Deretter studerte han ved universitetet, og blei Ex. jur i 1812. Jeg finner lite om dette instituttet på www, bortsett fra at det var høyt ansett, og at Gruntvig var lærer der en periode. Men det er sikkert noen som vet mer: a. Inntakskrav? Skolepenger? b. Kunne elevene bo der - kostskole? c. Hvordan skilte undervisningen seg der fra vanlige "latinskoler"? d. Hadde instituttet noen form for eksamensrett, eller måtte elevene ta "artium" ved universietet? mvh Per Tore Solheim

Har försökt hitta ett tidnings urklipp från Nordlands Avis där ena sonen nämner att pappan, Lars bentsen var med renarna i Sverige på halvtid men har inte funnit den ännu återkommer med den då jag hittar den

https://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I130166&tree=Roy

I 1878 flytter i alle fall Lars og Anne Marie med barna fra Hattfjelldal til Korgen: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000113406 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0325: Ministerialbok nr. 823A02, 1878-1898, s. 211 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070212660408 Sønnen Johan Aron ble konfirmert i Hattfjelldal i 1875: Nordland fylke, Hattfjelldal i Hattfjelldal, Ministerialbok nr. 823A01 (1860-1878), Konfirmerte 1875, Side 113 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070109340433 I 1873 har de datteren Birgitte Thomine til dåpen i Korgen sokn i Hemnes prestegjeld: Nordland fylke, Hemnes, Korgen i Hemnes, Ministerialbok nr. 825A10 (1861-1878), Fødte og døpte 1873 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050428010415 Da er det nok Lars med familie, som jeg finner her i FT1875: https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1832&kenr=007&bnr=0041&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Hemnes Kommunenummer: 1832 Navn på bosted: Boldremoen Antall personer registrert på bostedet: 18. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Nils Hansen hf g Gaardbruger Leilænding Smed 1837 Korgen Hemnæs Kristine Johansdatter hans Kone g 1821 Korgen Hemnæs David Iversen hendes Søn ug hjælper Forældrene Snedker 1847 Korgen Hemnæs Johannes Iversen K. Johansdatter Søn ug hos Forældrene 1850 Hemnes Kristine Iversdatter d ug hjælper Forældrene 1854 Korgen Hemnæs Olava Iversdatter d ug Budeie 1855 Korgen Hemnæs Johan Iversen s ug hos Forældrene 1858 Korgen Hemnæs Anna Nilsdatter N. Hansens Datter ug 1864 Korgen Hemnæs Nils Nilsen s ug 1865 Korgen Hemnæs Erik Olsen Løskarl ug Strandsidder Tøndearbeider 1824 Øier Gudbrandsdal Peder Hind Pedersen Tilreisende g Baadbygger 1845 Korgen H. Gjertrud Iversdatter Tilreisende hans Kone g 1853 Korgen H. Lars Bengtsen hf g Jæter om Sommeren betler om Vinteren 1820 Vefsen l l Anne Tomsdatter Kone g Jæter om Sommeren betler om Vinteren 1828 Volgsjø i Sverige l l Anders Larsen s ug 1865 Næsne l l Marie Larsdatter d ug 1868 Næsne l l Bergitte Larsdatter d ug 1873 Hemnes l l Iverta Pedersdatter Tilreisende P. H. Persens Datter ug 1874 Korgen H.

Ja, jeg har lurt på det. Det kan stemme bra, hvis et 3-tall har blitt et 2-tall i Johannes alder hun burde være født i 1793 ikke 1803. Da blir jo aldersforskjellen mindre også. Det kan se ut som de fikk et barn til, Lavina Petrika, i 1826. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039901385 Der står det at det var begges andre leiermål, som stemmer bra, men det ser ut som det også står at det ikke var med hverandre, som ikke stemmer fullt så bra.

God morgen fra USA, Jeg søker mer informasjon om en mulig kandidat: en halv- eller helbror av min 5×tippoldefar Ole Evensen Øvern. Han ble anbefalt til meg av kunstig intelligens gjennom et DNA-treff med en av hans etterkommere. Navnet på broren kan være Clemet Evensen, og han er i bøker omtalt som Klemet Eivindsen. Vedlagt ligger sidene. Foreløpig er faren og farfaren til min 5×tippoldefar Ole Evensen Øvern: Even Finnsen Flå (6×tippoldefar) Finn Evensen Flå (7×tippoldefar) Jeg har tro på DNA-treffet, så det er en mulighet for at Ole Evensen og Clemet Evensen deler en far som ikke er Even Finnsen. Likevel ser det ut til at Clemet på et tidspunkt i livet har oppholdt seg på gården Finnevollen – den samme gården som Even Finnsen og Finn Evensen har vært knyttet til. Det kan hende at Finn ga Finnevollen sitt navn. Nå leter jeg spesifikt etter Clemets dåpsinnførsel rundt 1743. Tilknyttede gårder er Finnevollen under Lindelien, eller Finnevollen under Ørgenviken/Ørgenvigen. Aktuelle kommuner er Flå kommune, Krødsherad kommune eller Norderhov kommune. Dette er det jeg har om Clemet: Døpt rundt 1743 (muligens i Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal eller Norderhov. Mulige gårder: Dragonbråten, Finnevollen, Finneplassen, Lindelien, Ørgenviken / Ørgenvigen) Gift 7. november 1778 med Åse Olsdatter i Flå https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000010190786 25 Flaae 12 Juni, ... ungk[arl] Klemet Evensen fra Oelsbergs annex og pike Aase Olsdatter Copulerede 7 Nov 1778 ... Test? Narve Jonsen Ørgenvigen og Knud Gundbiorns Linnelien Barn: Even (f. 1779) Ole (f. 1781) Kristi (f. 1784) Randi (f. 1787) Anne (f. 1790) Ivar (f. 1793) Peder (f. 1799) På gården Ørgenviken, 4. husholdning i folketellingen februar 1801: https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01058273003598 Venstre side, 4. familie: Klemet Evensen (58 år – født før februar 1743) Aase Olsdatter (47 år – født før februar 1754) Even Klemetsen (22 – f. før feb. 1779) Ole Klemetsen (20 – f. før feb. 1781) Iver Clemetsen (8 – f. før feb. 1793) Peder Klemetsen (2 – f. før feb. 1799) Christi Klemetsdatter (18 – f. før feb. 1783) Randi Klemetsdatter (15 – f. før feb. 1786) Anne Klemetsdatter (13 – f. før feb. 1788) Jeg er ikke sikker på hva det står i den siste kolonnen for Even og Ole Klemetsen, gaard Norderhoug …

erholdt Tilladelse . . . [osv]