All aktivitet

Tusen takk!!

Thank you very much for the information. Thats good to know. I lost so much time for searching on this. :(

Ordet forekommer hyppig i begravelsesinnførslene, så forhåpentlig kan man komme fram til sikker tolkning der: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005030108

Det var som jeg trodde, vanskelig å finne fødselsdatoene til Simon og Marie. Men jeg ser at i kirkeboken (ved lenke til konfirmasjonen) står alderen til Marie oppgitt til 30. aug 1812 (dåpsdatoen hennes). Under datoen 30. august står det noe som ligner 14 + et eller annet som jeg ikke kan tolke, men tviler likevel på at det kan være fødselsdatoen ? Det andre dere har funne, var opplysninger jeg hadde, bortsett fra at Simon døde på Geitung i Bømlo. Takk for at dere har forsøkt å finne svar.

Jeg forsker på en immigrant ved navn Marie Andreasdatter Espeland, og prøver å spore henne opp i Norge. Den amerikanske immigrasjonsskilde hennes nevner moren, men jeg er usikker på om jeg har transkribert navnet riktig. Nedenfor er mitt forsøk, men hvis noen kan tolke det bedre, ville jeg satt stor pris på all hjelp. Dokumentet ligger på Ancestry, så hvis du ønsker å se hele dokumentet, kan du sende meg en e-post – så sender jeg det til deg. Mother Sauerine Espeland ??? St. Paul Bygstad ??? Sauherd Chicago

Hva står det i margen? Uekte fødte og døpte, Oslo domkirke, 1811. Teksten gjelder antagelig den nye kirkegården, Vår frelsers gravlund. "Begravet i Qvart.? No. 5 den 23d. December 1811". Jeg er i tvil om det står "Qvart." eventuelt forkortelse for Qvarter? https://www.digitalarkivet.no/kb20061005030063

Om lesesalsbesøk: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/statsarkivet-i-tromso

Det kan være at folketellingene er den beste kilden, i alle fall når tilgjengelighet tas i betraktning, til å kartlegge jødiske innbyggere på tidlig 1900-tall. "Trikset" er å søke på ordet "mosaisk" eller en variant av dette, i feltet for trossamfunn: Folketellinga 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900?trossamfunn=mosa* Folketellinga 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910?trossamfunn=mosa* Jeg ser at dette ikke gir treff i Larvik; for hele Vestfolds del er det ingen treff i 1900 og kun ett treff i Horten i 1910. Ved registrering av folketellinga 1920 ble bare de aller mest sentrale opplysningene om hver person prioritert, og opplysningene om trossamfunn er derfor ikke søkbare i denne tellinga. En kilde som burde kunne gi svar, men som må brukes på lesesalen på Statsarkivet på Kongsberg, er Larvik politikammers fremmedprotokoll for tidsrommet 1902-1939 (se Arkivportalen: https://www.arkivportalen.no/entity/8a2bf9d8-3344-404c-8d53-a8678f20eb87). Trossamfunn vil ikke nødvendigvis være registrert i fremmedprotokollene, men hvis du har navn å gå etter, bør fremmedprotokollen kunne hjelpe deg. Ytterligere en mulighet er innrapporteringene av fødsler, ekteskap og dødsfall fra dissentermenigheter til SSB, som er digitalt tilgjengelige f.o.m. 1903, men som er litt tidkrevende å lete seg gjennom: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001363737&end_year=1925&text=dissenter*

Vigselsprotokollene og skjemaet i disse ble innført i forlengelsen av lov av 31. mai 1918 om inngåelse og opløsning av ekteskap. Utdrag av denne loven finnes foran i vigselsprotokollene, f.eks. https://www.digitalarkivet.no/db60116978000003 Skjemaet fantes ikke før dette. Det er vel heller ikke å betrakte som en ekteskapskontrakt som sådan, selv om brudefolkene skrev under på at de ville gifte seg med hverandre, hvorpå vigselmannen skrev under på at han hadde viet dem. Jeg kjenner ikke til at Statskirken eller dissentermenigheter benyttet dette skjemaet; du har sikkert sett kirkebøkenes skjemaer for viede, som ikke endret seg i forbindelse med den nye loven. Byfogden i Kristiania, som var Notarius Publicus i Kristiania, hadde tidlig så mange borgerlige vielser, at han innrettet særskilte protokoller allerede i 1892. Her finner vi en forløper til skjemaet fra de senere protokollene: https://www.digitalarkivet.no/kb20110301340002 Det vanlige før 1918/1919 var altså likevel at borgerlige vigsler ble ført inn i de ordinære notarialprotokollene som løpende tekst, hvor de dermed lett drukner i alle notarialsakene. I protokollene til byfogden i Bergen er det til alt hell laget register over de borgerlige vigslene (f.eks. https://www.digitalarkivet.no/db60025925000002), slik at de er enklere å finne (f.eks. nederst til høyre her: https://www.digitalarkivet.no/db60025925000229).

For reference:

In the 18th Century, there were no recordings of immigration in Norway, apart from a few occasions when local officials were asked to report persons born in Sweden, living in their area. Passenger lists, if they existed, were not collected by the officials in Norwegian harbours.

Dette er tall som du faktisk kan følge med på fra dag til dag ved hjelp av Finn kilde-søket (jf. illustrasjon nedenfor). Søk på "Alle formater" viser at Digitalarkivet p.t. har 211 835 skanna kilder og 17 809 søkbare kilder. Søk på "Skannet" viser at Digitalarkivet p.t. har 211 835 skanna kilder, hvorav 17 138 er søkbare. Søk på "Søkbar" viser at Digitalarkivet p.t. har 17 809 søkbare kilder, hvorav 17 138 er skanna. Dette betyr at 671 kilder er søkbare, men ikke skanna, og 194 697 er skanna, men ikke søkbare. "Søkbare" er i denne sammenhengen kilder med søkbare person- eller stedsregistre, som man kan søke på i Digitalarkivets personsøk og stedssøk. Det tilsvarer stort sett "transkriberte" kilder, selv om det finnes noen fullteksttranskripsjoner i tillegg. Kilder som er søkbare i Digitalarkivets fritekstsøk (disse er i all hovedsak maskinleste), er ikke med i disse tallene. At en kilde er søkbar, betyr ikke nødvendigvis at hele kilden er transkribert. I noen tilfeller vil f.eks. bare ei av mange lister i ei kirkebok være transkribert/søkbar. Når 194 697 kilder er skanna, men ikke transkriberte/søkbare, skal man også huske at mange av disse kildene er lite interessante som grunnlag for personregistre.

Tusen takk:-) Jeg håper på flaks og forsøker i Statsarkivet..

Jeg ser av et annet emne, at ditt spørsmål er knytta til en konkret sak: Siden det var ei bevilling til å gifte seg i huset, er det lite sannsynlig at bevillingsformularet inneholder så mye mer enn nettopp det, og du vil sannsynligvis ikke finne nærmere opplysninger om Margrethe Sophie Steens opphav. Uansett; det ser ut til at bevillinga har kommet fra amtet, så du kan håpe at en kopi av bevillinga finnes i amtets arkiv (enten som løst dokument eller innført i ei kopibok). Selve bevillinga har jo vært brudefolkenes eiendom; de har lagt den fram for presten, som kan ha arkivert den i sitt arkiv eller levert den tilbake til brudefolkene. I begge tilfeller er det kanskje tvilsomt om dokumentet har blitt tatt vare på gjennom 200 år; siden det bare hadde betydning der og da, kan det ha blitt kassert fra prestearkivet eller gått til grunne i privat eie. Amtmannsembetet tilsvarer det senere fylkesmanns- eller nå statsforvalterembetet, så amtets arkiv heter Fylkesmannen i Finnmark (arkivreferanse AV/SATØ-S-1120), oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø og kan brukes på lesesalen der. Arkivkatalogen finner du på Arkivportalen (https://www.arkivportalen.no/entity/0a699fcb-7fe4-4c4a-b78d-0c4d30854ebc). Ut fra kronologiske betraktninger kan denne kopiboka (https://www.arkivportalen.no/entity/3bf7d4ec-e241-4d53-94f4-9bcd6fc22683) være aktuell.

At kilder har blitt misforstått, og at misforståelsene deretter har blitt satt på trykk i bygdebøker og annen litteratur, er jo et ikke ukjent fenomen. Kombinert med manglende kildereferanser fører det gjerne til utfordringer med å finne fram til originalkildene. Når man ikke finner originalkilden, vil mange slå seg til ro med forfatterens framstilling, for "han/hun må jo ha hatt det fra et sted". Og ja, forfatteren har det nok som regel fra "et sted", men det er ikke dermed sagt at gjengivelsen av originalkilden er 100 % riktig. Og om "et sted" skulle være ei bok eller en annen sekundærkilde, kan det ha skjedd misforståelser i tidligere ledd. Når det gjelder bygdebøker, så kan vi som lesere vanligvis ha som utgangspunkt, at forfatterne har gjennomgått de enklest tilgjengelige kildene, kombinert med de kildene som er rikest på informasjon om den aktuelle bygda. Fogderegnskapene er nok ikke de aller enklest tilgjengelige kildene, selv om regnskapene t.o.m. 1718 nå har vært digitalt tilgjengelige i ti års tid, men opplysningene i fogderegnskapene er i alle fall geografisk konsentrerte til det aktuelle fogderiet, så bygdebokforfattere vil være oppmerksomme på dem og ønske å få dem gjennomgått. Gjennomgang av Norske innlegg i Danske kansellis arkiv, hvor supplikkene oftest befinner seg, er nok lavere prioritert, siden det vil være langt mellom sakene fra bygdebokforfatterens interesseområde. Mitt poeng er at man neppe trenger å gå til de mer perifere originalkildene, for å finne grunnlaget for bygdebøkenes framstillinger. Riktignok har jo også bygdeboksjangeren blitt profesjonalisert, men forfattere som benytter seg av mer perifere originalkilder, vil kanskje også være mer bevisste på å oppgi presise kildereferanser. Fint at denne saken løste seg!

No fann eg omsider dokumenta som omhandlar saka i futerekneskapen: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R53/L3424: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1699, s. 148 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307081149 Det kan sjå ut som "supplikken" eigentleg er referatet frå rettsmøtet i desember 1696 på futegarden Ask i Askvoll med vitneførsel, og ført i pennen av sorenskrivaren som signerer saman med dei 8 lagrettemennene frå Askvoll. Det går elles fram at saka hadde vore oppe på tinget i Gaular i februar 1694. (Tingboka er ikkje bevart bortsett frå eit fragment frå hausten 1694). Deretter er det referat av lagtingsdommen, kvitteringar for utgifter og til slutt blir buet oppgjort mellom kreditorane. Det vart såleis ikkje noko att til kongen. Dermed var nok måfåleiting i Danske kanselli feil innfallsvinkel. Saka er med dette løyst.

Født/dåp 11/12-1834 på Ø. Sandnes https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042527288 John Peders. Viet 1863: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006045103 Andrea Arnesd. 1841 Andrea død 1874: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004423261 Viet 1877: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006046963 Ane Iversd. 1844 Øjestad 1902: https://media.digitalarkivet.no/view/4444/209 nr 7. https://www.nb.no/items/a138e8b0d49a14f86a7af7ca8acd9af1?page=75&searchText=%22555%20%22

Født/dåp 11/12-1834 på Ø. Sandnes Død i Sandnes den 5. marts aar 1902 Folketelling 1865 - Høyland prestegjeld, sømand, gift med Andrea Folketelling 1875 - Høyland prestegjeld, skipper og gaardbruger, enkemand Folketelling 1885 - Sandnes ladested, fartøieier og fører, gift med Ane Folketelling 1891 - Sandnes ladested, gift med Ane Folketelling 1900 - Sandnes ladested, lagermand ved Potteri, gift med Ane Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 110 11/4-1861 skipper Sandved på Gandal i Stavanger til Stockholm - av 18/11-1861 i Stavanger 15/4-1862 skipper Sandved på Gandal i Stavanger til Stockholm - av 11/11-1862 i Stavanger 16/4-1863 skipper Sandved på Gandal i Stavanger til Stockholm - av 19/10-1863 i Drammen 24/3-1864 skipper Selvig på Martine Elise i Stavanger til Malmøe - av 28/6-1864 i Stavanger 28/6-1864 skipper Selvig på Lyna i Stavanger til Malmøe - av 3/11-1864 i Stavanger 5/5-1865 skipper han selv på Neptunus i Stavanger til Gothenborg - av 28/7-1865 i Stavanger 28/7-1865 skipper han selv på Havsulen i Stavanger til Gothenborg - av 13/9-1865 i Stavanger 17/4-1866 skipper han selv på Karine i Stavanger til Gothenborg - av 8/8-1866 i Stavanger 28/8-1866 skipper han selv på Karine i Stavanger til Gothenborg - av 29/11-1866 i Stavanger 16/4-1867 skipper han selv på Karine i Stavanger til Gothenborg - av 19/10-1867 i Stavanger 2/5-1868 skipper han selv på Karine i Stavanger til Gothenborg - av 12/8-1868 i Stavanger 12/8-1868 skipper han selv på Karine i Stavanger til Bergen - av 31/8-1868 i Stavanger 1/9-1868 skipper Larsen på Karine i Stavanger til Sverige - av 3/10-1868 i Hougesund Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 111 1/6-1869 Karine i Stavanger til Gothneborg - av 20/10-1869 i Stavanger 29/6-1870 Karine i Bergen til Indenrigs - av 8/7-1870 i Stavanger 8/7-1870 Karine i Stavanger til Kjøbenhavn - av 6/9-1870 i Bergen 7/9-1870 Karine i Bergne til Frstad - av 14/10-1870 i Stavanger 17/4-1871 Karine i Sandnes til Indenrigs - av 27/5-1871 i Sandnes 19/6-1871 Karine i Sandnes til Bergen - av 27/12-1871 i Sandnes 14/3-1872 Karine i Bergen til Gothenborg - av 3/4-1872 i Stavanger 3/4-1872 Karine i Stavanger til Sverige - av 17/6-1872 i Stavanger 12/7-1872 Karine i Stavanger til Stockholm - av 30/8-1872 i Stavanger 16/9-1872 Karine i Bergen til Sverige - av 23/11-1872 i Sandnes 26/4-1873 Karine i Sandnes til Indenrigs - av 3/6-1874 i Sandnes 6/8-1873 Karine i Sandnes til Sverige - av 4/9-1874 i Sandnes 25/2-1874 Karine i Sandnes til Indenrigs - av 3/6-1874 i Sandnes 2/7-1874 Karine i Sandnes til Sverige - av 4/9-1874 i Sandnes 2/6-1875 Karine i Sandnes til Gothenborg - av 9/9-1875 i Sandnes 11/9-1875 Karine i Hsund til Sverige - av 3/1-1876 i Sandnes 13/5-1878 Karine i Sandnes til Sverige - av 26/9-1878 i Stavanger 13/6-1879 Karine i Sandnes til Sverige - av 1/11-1879 i Sandnes 30/4-1880 Karine i Sandnes til Sverige - av 22/9-1880 i Sandnes 4/5-1882 Karine i Sandnes til Sverige - av 30/9-1882 i Sandnes 2/5-1883 Karine i Sandnes til Sverige - av 2/10-1883 i Sandnes 7/5-1884 Karine i Sandnes til Sverige - av 18/12-1884 i Sandnes 4/5-1885 Karine i Sandnes til Sverige - av 30/10-1885 i Sandnes 5/5-1886 Karine i Sandnes til Sverige - av 21/10-1886 i Sandnes 11/5-1887 Karine i Sandnes til Sverige - av 1/12-1887 i Sandnes 18/5-1888 Karine i Sandnes til Sverige - av 20/12-1888 i Sandnes 13/5-1889 Karine i Sandnes til Sverige - av står tom 23/5-1892 Karine i Sandnes til Sverige - av 9/6-1892 i Sandnes Finner noen mer om han her?

Giftermålet https://media.digitalarkivet.no/view/15725/48730/47 Maria konfirmert https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000464169 Dåpen https://media.digitalarkivet.no/view/16461/189

Marie døde 6. mars 1892 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20061221650513

Utdrag fra Bømlo bygdebok Bind II side 450 https://www.nb.no/items/1ad7cc01680a1ef385cff4263215e5df?page=461&searchText="marie hansdtr."

Dåp 24. september 1809 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003484275 (fødselsdato er ikke oppgitt i kirkeboken) Han døde på Geitung i Bømlo 19. juli 1869 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000063261

Det er vel rimelegvis suplikken som er referert. I tillegg vil nok futerekneskapen innehalde postar om utgifter til skarprettaren m.m., og kanskje fengsel og transport av fangen.

Simon Asbjørnson (Raunholm ?) var født i september (?) 1809 i Fitjar, Hordaland, og døde 19. juli 1869 i Fitjar eller Bømlo. Marie Hansdtr. (Hildrum ?) var født i august (?) 1812 i Overhalla, Sør-Trøndelag, og døde 6. mars 1862 i Fitjar eller Bømlo. Simon og Marie giftet seg 20. oktober 1854 i Vik Kirke, Otterøy, Fosnes, Nord-Trøndelag. Simon Asbjørnson og Marie Hansdtr. var mine tippoldeforeldre. Noen som kan hjelpe med å finne fødselsdatoene til Simon og Marie og hvor de døde i Fitjar eller Bømlo?

Tusen takk:-) Christian står oppføret som døpt i samme kirkebok som Margrethe Sophie. https://www.digitalarkivet.no/kb20070611630406 Martha Sophia LLiedemark (Margarteha Sophia) har forresten Christian Bøgebergs far som fadder (Søreen Bøgeberg). Tenker på om det er noen forbindelse siden navnene er ganske like.