All aktivitet

Jeg er imponert over mengden kommentarer, takker og bukker!

legdslem (the d is missing) https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fattiglem https://snl.no/legd

Takk til dykk begge. Då kan Lars og kona Janiche mest truleg plasserast (i alle fall for ei stund) på garden Saga ved Norddalsfjorden i dagens Kinn kommune og ikkje på Løvikneset i Bremanger før eventuelt seinare.

Thank you Ivar. Any idea what Legslem means? google translate does not seem to.

Eg les "Lars ved Sagens Datter N: Dorthe" (same "ved" som i "<dato> ved Bremanger")

Jeg leser Døbt Lars ved Sagens Datter N. Dorthe

Kinn sokneprestembete, AV/SAB-A-80801/H/Haa/Haaa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1729-1785, s. 193 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510610254 Bremanger sogn, 1744, om lag midt på venstre sida. Kan det stå "Døbt Lars med[wed?] Saganes[?] Datter N: Dorthe"? Transkripsjonen av samme side seier "Lars med Sagen", men det får eg ikkje heilt til å rime. Fins det skarpe auge som har tid til å ta ein titt? På førehand takk!

I read it as "d. 21 Maj Jordsat den gamle Legslem Kirsti Fosum _ _ 90 "

please help transcribe the information in this 1783 death record: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102020431 Left page, No. 11 - 21 Mai ....Fossum age 90 Thank you.

Eg les det som: "No. 117 Bøe 6 tr Kornn | Tharald bruger for^e schyld - 50 A. | Hans 20 A. Jens 14 A. | - | Olle Schomagr. - 52 A." "No. 118 Bøe 2 schp Korn | Erich bruger for^e schyld - 20 A. "

Finner ham igjen som far til nr 6 her https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042554577 Sør-Trøndelag fylke, Flå i Melhus, Ministerialbok nr. 691A03 /2 (1816-1826), Fødte og døpte 1817, Side 65 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070917610342

Barna til Siver Rasmussen har jeg kontroll på nå som Erik Siversen skjebne er dokumentert. Ekstraskatten 1762/66/67 har sine merkverdigheter Rasmus Siversen/Kari Olsdatter er ikke nevnt i 1762. Kari mangler også i 1766, men tatt med i 1767. Byråkratfeil som ikke betyr noe all den tid dødsår for Rasmus og Kari er kjent. Et moment som derimot inviterer til spekulasjon er en formulering i tinglysingen av Rasmus Sivertsens kjøp av Togstad i 1735 som lett omskrevet lyder:.... avhender til Sjul Rasmussen 2 spann i Togstad som hans far Ole Olsen har bygslet og bebor. Ole Olsen har neppe hatt Rasmus Sivertsen som stesønn. Kan formuleringen være en feilskrift for værfar/svigerfar? Skoskatten fra 1711 oppgir at Ole Olsen har to døtre, sønner er ikke nevnt, så muligheten er til stede.

Lenken din virker ikke, men det må være denne Sør-Trøndelag fylke, Melhus, Hølonda, Flå, Leinstrand i Melhus, Statlig folketelling (1815-1815), Protokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110309630113 Det er under gården Fremo. Det er mulig det står Faderløs

Hi, Dylan! I can see that you've gotten a response already, which is great, but this is not the right forum for this kind of question. If you have any more similar questions in the future, please head over to "Assistance with transcribing handwriting": https://forum.arkivverket.no/forum/7-hjelp-til-skrifttyding/ Thank you.

http://SAT, Folketelling 1815 for 1653P Melhus prestegjeld, 1815 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft2011030963011 Kan noen hjelpe meg og se hva som står skrevet som etternavn bak Erik.

Jeg leter etter mine aner i Ingedal, nå i Sarpsborg kommune, men tidligere Skjeberg kommune i Østfold. Det er her gårdene Bø vestre og Bø østre jeg "graver" i. Har da kommet over: RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 1: Nedre Borgesyssel prosti, 1664-1666, s. 146-147 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005070085 Det er gårdene 117 og 118 på venstre side jeg mener er de "riktige" gårdene. Men jeg sliter med å lese navnene på personene som nevnes. Med vennlig hilsen Bjørn Solvik

I "Finn kilde" kan vi flagge kilder som vi ikke ønsker skal gi treff for brukere uten særskilte rettigheter. Dette gjelder primært folketellingene 1930, 1950 og 1960, samt grunnboksbladene. Folketellingene er uansett omfattet av taushetsplikt, mens grunnboksbladene skal brukes via eiendomssøket for grunnboksbladene. Derfor får Renathe to treff på folketellinga 1960 i "Finn kilde", som "vanlige brukere" ikke får. I søket for skanna folketellinger vises derimot treffene for alle, men her er treffene ledsaget av "Ingen tilgang", slik at brukere uten særskilte rettigheter ikke kommer videre. I "Finn kilde" finnes det ikke hengelåser eller annet som markerer at kilder ikke er fritt tilgjengelige, og brukere uten særskilte rettigheter kan klikke seg videre til ingen nytte. Det er i seg selv en god grunn til at de nevnte kildene ikke vises i "Finn kilde" for brukere uten særskilte rettigheter. Men så er det altså slik at "Folketellingen 1960" er et valg under kategori i "Finn kilde" og i "Detaljert personsøk", mens "Folketellingen 1930" og "Folketellingen 1950" ikke er det. I databasen er det en bolsk verdi som forteller om disse skal vises (1) eller ikke vises (0). 1 er her standardverdien, og da "Folketellingen 1960" litt tilfeldig ble opprettet på et sent tidspunkt (det dukket opp noen lister i annet folketellingsmateriale), var det visst ingen som tenkte på å sette verdien for "folketellingen 1960" til 0. Det er visst bare utviklerne våre som har tilgang til å oppdatere dette, så vi får komme tilbake til det etter sommerferien.

Arkivverket har noen oppføringer i Felles datakatalog (https://data.norge.no/datasets?orgPath=%2FSTAT%2F972417866%2F961181399). Utover dette finnes det ikke noen API-tjenester for nedlasting av innhold i Digitalarkivet.

Framgangsmåten som Ellen Fakset beskriver, er den som bør benyttes. Livsløpstabellene vil inntil videre se gale ut, siden Haralds livsløpstabell f.eks. vil inneholde en "Josefine-post", men det kan kompenseres med merknad. Når dataene i Digitalarkivet før eller siden blir rettet, vil det automatisk bli riktig også i HBR.

Dette spørsmålet må du utdype, for at vi skal forstå hva du spør om.

Arkivverket har en veileder som du kan lese: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/han-far-var-med-pa-noe-under-krigen Det finnes - naturlig nok - lite skriftlig arkivmateriale etter motstandsbevegelsen. Man må i stor grad bygge på muntlige overleveringer og skriftlige nedtegnelser fra etter krigens slutt. Siden din bestefar ble arrestert og satt på Grini, kan det finnes opplysninger om arrestasjonsgrunn mv. i fangeregistre.

Innenlands passtvang ble opphevet i 1860, og etter dette trengte man ikke pass for å krysse grensen, før nye reguleringer kom til på 1900-tallet. Fremmede (utenlandske) statsborgere ble underlagt kontroll fra 1901 og måtte ha pass fra 1917. Les mer i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene, s. 100-107: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729204 Jeg kjenner ikke til at selve grensepasseringene på noe tidspunkt har blitt dokumentert ved nedtegnelser i protokoller. Fram til 1860 skulle man ha reisepass, som skulle framvises for myndighetene i byer og på steder hvor man reiste gjennom og/eller tok opphold. Politiarkivene inneholder ofte passprotokoller hvor det er registrert hvem som har vist fram sine reisepass og hvem som har fått utstedt nye. Politiarkivene kan også inneholde reisepass som har blitt innlevert. En del slikt arkivmateriale er digitalisert: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?end_year=1865&tags[]=258&text=pass* Fremmedkontrollen fra 1901 innebar registrering av fremmede statsborgere som ønsket å slå seg ned og/eller ta seg arbeid i Norge. Men selve grensepasseringene ble nok ikke registrert.

OK. Takk for all hjelp så langt.

Jeg ser at Bergen hadde to kvinnelige politibetjenter i 1912, og at de da må ha blitt ansatt ikke lang tid i forveien: https://www.politiforum.no/kronikk/kvinner-revolusjonerte-politiet/236875 Kanskje vil du kunne finne navnene deres i digitaliserte aviser (https://www.nb.no/search). For grunnleggende personalia vil folketellinger (f.eks. Bergens kommunale folketelling fra 1912: https://www.digitalarkivet.no/census/search/KFOT/105551) og kirkebøker kunne være til hjelp. For ansettelsesforhold og prosess omkring ansettelsene kan det tenkes å være opplysninger i Bergen politikammers arkiv i Statsarkivet i Bergen (arkivkatalog her: https://www.arkivportalen.no/entity/49225b9c-3f4e-4cce-a0a7-45003cccbcd4). Oppdatert: Ved søk i Digitalarkivet framkommer i alle fall navn på to kvinner som var politibetjenter i Bergen henimot 1920, nemlig Sigrid Kamilla Hansen og Svanhild Storaas. Men det er ikke gitt at de var de første. Se https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=1301&firstname=&lastname=&genders[]=k&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=politib*+-enke+-datter+-barn+-hustru+-kone&event_year_from=1900&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=ed

De tre mest nærliggende mulighetene er antakelig: Bergen politikammers arkiv i Statsarkivet i Bergen; arkivkatalog her: https://www.arkivportalen.no/entity/49225b9c-3f4e-4cce-a0a7-45003cccbcd4 Arkitektens arkiv, forutsatt at du kjenner arkitektens navn, og at hans arkiv er bevart for ettertida. Bergens kommunale arkiver, f.eks. byggesak. Her må du henvende deg til Bergen byarkiv.