All aktivitet

I ei kirkebok (klokkerbok) fra perioden 1815-1826 er et ord jeg tolker som "banen" oppført blant anmerkninger over døde og begravede: https://www.digitalarkivet.no/kb20070525370526 (blant annet to oppføringer i nedre del av venstre side). De øvrige ordene i kolonnen for "anmærkninger" relaterer seg som regel til den begravedes dødsårsak. Ordet bane forklares på følgende måte i "Ordbog over det danske sprog": https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bane I. Bane, en. [ˈba·nə] uden flt. (æda. banæ, oldn. bani, eng. bane, oht. bano, død, fordærvelse; besl. m. oldn. ben (got. banja), dødeligt saar, og m. gr. phónos, drab; foræld. (jf. dog Banestykke), især poet.) 1) død ved drab ell. ulykkelig hændelse; voldsom død. DL.6–11–4. *Uophørlig (du) kæmped, | Og mangfoldige Helte beredte den rædsomme Bane. Bagges.Gieng.Till.39. *hvem var min Knud til Bane (dvs.: voldte hans død). Grundtv.PS.II.49. smst.III.491. Molb.DH. II.26. (han fik) flere Saar, hvoraf hvert vilde have været dybt nok for at give en anden Mand sin Bane. Hauch.V.85. smst. 305. jf.: *Hand smilede, der hand sin sidste Bane fik. LThura.Poet.301. 2) person, der volder en andens død; drabsmand; banemand. Moth.B43. Rolfs Fader var din Faders Bane. Ew.III.191. *Europa hylder dig, Despoters Bane. Bagges.IV.192. *Hans Bane, Signe! ei hans Morder. Oehl.HS.180. *Vis, hvem der vil vorde | Bødvilds Bolers Bane. Drachm.VS.175. *Plads! Plads for Magnus' Bane! Vee jer, Karle, | Om Nogen rører ham før jeg. Recke.KM.219. jf.: Tirfing . . Hjalmars Bane, det underlige Sværd. Grundtv.PS.II.6. Hrz.D.IV.228. Bøddelen maatte være hans Bane. CBernh. V.298. Det er relativt mange som er oppført med denne anmerkningen ("banen") i ministerialbok (Lenke) og klokkerbok for dette kirkesognet. Jeg har derfor vanskelig for å tro at anmerkningen kan dreie seg om en «voldsom død». Det måtte i så fall heller være i betydningen av et «dødeligt saar». Jeg synes også at det er påfallende at disse anmerkningene i kirkebok og klokkerbok er oppført i bestemt form (banen). Er det noen som har vært borte i tilsvarende begrep andre steder?

Ifølge Oslo byleksikon er Grav en eldre gard i Aker, og den er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen. I 1841 ble den solgt til eieren av Arveset (Alfaset) og fulgte siden den garden. Grav er i dag borte. I dag er Alfaset gravlund anlagt på bl.a. Gravs grunn. Se Oslo byleksiokon: https://www.nb.no/items/50837e4a5c2c16e8757e58bd622ad4fd?page=173

Akershus, Oslo fylke, Aker og Follo, Ekstraskatt nr. 559 (1763-1763), Dokumentside, Side 296 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040305

Akershus fylke, Aker, Panteregister nr. I 2a (1741-1761), Realregisterside, Side 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080619620437 Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 3 (1750-1761), Pantebokside, Side 176 - høyre side: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929211246 Grav - Bygselseddel 1753 for Erik Nilsen.

Ingebret Rasmussen 1809-? Født/dåp 2/7-1809 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007264052 Viet 1834: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009685706 Rasmus Rasmus. Pernille død 1873: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005871321 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234019590 Vielse 1876: https://media.digitalarkivet.no/view/15883/56 Rasmus Egeland, (24/6-1810) 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290022039 Hjelp av byen Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004276730 Jegtefører, fattiglem https://www.nb.no/items/1a56f38e7358b0547e0317d7d206886f?page=1&searchText=%22Ingebret%20rasmussen%22

Erik Nilsen og Ingeborg Hansdatter ble trolovet i Aker i 22.04.1741 - viet 22.07.1741: Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 7 (1734-1748), Trolovede 1741, Viede 1740-1741, Side 118 - høyre side: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050208

Akershus, Oslo fylke, Aker, Skiftekort (1656-1820), Skifteprotokollside, Side 1245 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061501245

Kan det være samme Malene Eriksdatter som gifter seg i Aker i 1776 - bosted: Grav: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011762791 Jeg ser at en Hans Eriksen Grav, f. (beregnet) 1743, blir konfirmert i 1760: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000676519 Nils Eriksen Grav, f. (beregnet) 1746, blir konfirmert i 1763: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000676873 ?? Akershus, Oslo fylke, Aker, Skiftekort (1656-1820), Skifteprotokollside, Side 1247 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061501247

Ved konfirmasjonen til Mallene Erichsdatter står det at hun er fra Grav. De andre konfirmantene kommer fra Sinsen, Lindeberg, Bredtvet, Ammerud, Voksen, Gaustad. Er det noen som kjenner til om dette kan ha vært en plass i Aker, og da tenker jeg hverken på den i Bærum eller i Enebakk. Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 163 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050483

Tusen takk til Inger Hohler for svært grundig(e) svar. 😀 Jeg vedlegger innledningen til notatet mitt om Johan Carl Penne Nielsen: 1794 Han ble født i (Øster)Risør av foreldre Lars Nielsen (23.10.1760 – 28.9.1823) og Agnete Louise Penne (6.11.1769 – 30.11.1799). Foreldrene ble gift i Risør 1790. Hans far var kjøpmann og borgerkaptein i Risør. Under sølvskatten 1816 betale han hele 140 Speciedaler. Johan Carl ble oppkalt etter hennes far, Johan Karl Penne, som hadde innvandret og kanskje var født i Sachsen. Han hadde en yngre bror, Niels Peter Nielsen (1798 – 1860) 1801 FT for Risør. Faren Lars Nielsen, kjøpmann og enkemann, bodde sammen med sine to gutter, husholderske og 2 tjenestepiker i Havnegaten. Risør kjøpstad hadde da ca 1300 innbyggere. 1805-09 Elev ved Schouboes institutt i København. Alt 11 år gammel forlot Johan Carl hjembyen. Schouboes institutt hadde pensjonat, der han kunne bo. Han fulgte nok undervisningen i den såkalte «preliminair-classen» som gav adgang til å ta examen artium, som den gang måtte avlegges ved universitetet. Dermed var Johan Carl i København høsten 1807, og var øyenvitne til britenes angrep og bombardement av byen. Angrepet førte til at danskene måtte utlevere hele orlogsflåten – den da nest sterkeste i Europa. «Flåteranet» 1812 Ex. Jur fra Københavns Universitet, med beste karakter (= «bekvem»). – Johan Carl Penne, 13 april 1812: bekvem (15 okt. 1811: ei ubekvem). Ingen pract. Pet.: født 1794 i Østerrisør, sønn av kjøbmann Lars N. og Agnete Lovise Penne (dt. av avd. i doktor Penne dersteds), 1805–1809 i Schouboes institutt i Kbh.

Født 9/2 1842, døpt 20/2 1842 https://media.digitalarkivet.no/view/15822/75 Konfirmert https://media.digitalarkivet.no/view/1626/159

Intakskravene for preliminair-classen har nok vært fullført realskole eller tilsvarende trinn fra event. latinskole https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skoletyper_gjennom_tidene Det stemmer med at preliminair-classen førte frem til retten til å ta eksamen artium. https://lex.dk/præliminæreksamen Gitt at huslærere fortsatt var en ting på tidlig 1800-tall er det sannsynlig at man kunne ta en form for privatisteksamen for å demonstrere ferdigheter tilsvarende realskole/latinskole. Skolen hadde også yngre elever, som skulle forberedes på videre utdanning, en elementærskole. Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Når det gjelder skolepenger har jeg ikke funnet noe konkret. En samtidig privatskole for piker (Døttreskolen) krevde 30 Rdl for en pike, 25 pr. pike hvis to i familien gikk på skolen, og 20 Rdl fra hver hvis det var tre eller flere som var elever. https://www.nb.no/items/15681272e5e3656439ba63fcbacfc13c?page=527&searchText=Schouboe Jeg antar at preliminair-classen kunne kreve mer. For menn var universitetsutdannelsen en nødvendighet for en rekke godt betalte yrker, og en investering i fremtidig økonomiske muligheter. Kvinner fikk ikke adgang til å studere ved universitetet før 1877, så for dem ble utdannelse ut over lesing, skriving, bokføringsferdigheter og moderne språk nok sett på som mer av en hobby. https://universitetshistorie.ku.dk/overblik/1788-1900/kvinder/ Selv med anledning til studere, ble det presisert overfor første kvinnelige student at en medisinsk embedseksamen ikke nødvendigvis ville gi henne anledning til å praktisere som lege. https://kilderne.dk/wp-content/uploads/2020/02/Nielsine-Nielsen-svar-paa-ansoegning-ministeriet-kirke-undervisningsvaesen-3-kontor-1874-transskribering.pdf Ja, fra 1789. Det Schouboe'ske Institut, Kbh. 1794 oprettet 3-2-1794 i Ny-adelgade 185 af F.C. Schouboe som skole med preliminair-classe (f. 1766 - d. 1829) 1798 udvides med afdeling, der fører til eksamen artium og en afdeling for "ustuderende" (dvs. handels- og militærfolk) og pensionat 1799 flytter til nr 142 på hjørnet af tugthusporten og store helliggejststræde 1808 N.F.S. Grundtvig tilknyttet som lærer i historie og geografi, 1808-11 1814 nedlagt 1824 opretter igen et institut i Kbh., død 1829 https://www.litteraturpriser.dk/gym/schouboe.htm Dette bekreftes på side 32 i Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Ved starten av 1800-tallet var latinskolene kun skole for dem som ønsket å studere teologi. Latinskolene på den tid Schouboes skole ble anlagt, underviste ikke i matematikk, fysikk, filosofi. https://www.nb.no/items/7fe60572ca4c5860e8cc7512446728bf?page=27&searchText=Latinskolen "En reform af latinskolernes faglige indhold var nødvendig, men først 1805-09 blev der udsendt en ny og udvidet læseplan for de statslige latinskoler. Klasselærere blev afløst af faglærere, latin blev erstattet af dansk som eksamenssprog, elevernes sangtjeneste blev afskaffet, og der blev skaffet legatmidler til fripladser. Latinskolen blev derved generelt en forskole for embedsuddannelser og ikke kun for en gejstlig karriere." https://lex.dk/dansk_skolehistorie 'Det Schouboeske institut og N. S. F. Grundtvigs lærervirksomhed' forteller hvilke fag det ble undrevist i. https://www.nb.no/items/dbba1e8e947b27ba33dc350e0a728a9b?page=33&searchText=Schouboe Studentene måtte ta examen artium ved universitetet. De forskjellige lavere utdanningsinstitusjonene hadde ikke rett til å arrangere opptakseksamen. https://lex.dk/studentereksamen .

Vi sjekket på nytt etter ferien.

Takk, Even! Jeg kan også se «gaaer Forældrene tilhaande» nå. Håpet at det ville gi ny innsikt, men det gjør det ikke.

Litt usikker – ingen «Norderhoug» såvidt jeg kan se? Siste kolonne på 4de Familie: Huusmaand med Jordbrug og gaaer Forældrene tilhaande. Vennlig hilsen

Tusen takk! Så flott at du fant dette! Jeg har oversett dem, men skulle gjennomgå kirkeboken på nytt. Jeg antar at det er den første, altså Anne f. 1799, som er den riktige. Alderen hennes stemmer med 1799 både ved konfirmasjon og vielser. Så vidt jeg kan forstå er plassen Trosserød knyttet til en annen gård, Goderstad, som jeg ikke har sett noen forbindelse til. Men det bør antakelig sjekkes. Tusen takk igjen!

Anders

Her er et annet eksempel på en profil som blir klassifisert "langt navn" ved søk i Lurøy kommune (1834): https://histreg.no/index.php/person/pd00000021965232. Igjen er det ingen felt i profilen som har over 30 tegn, men transkriberingen fra FT1891 er veldig lang. Er det en feil her, eller er det jeg som ikke forstår forklaringen til @Lars Holden?

Hei, Takk for veldig nyttig informasjon. Det er desverre ingen av disse personene, men noen steder har han fødselsdato 1/1-1878, så det kan være det året også.

https://sijtijarnge.no/holger/vefslak/sida5/h_____fl.htm https://sijtijarnge.no/holger/vefslak/sida5/h_____5n.htm

Hvem av sønnene?

Her er et eksempel som gir feilmeldingen "Langt navn" på søk i kommune nr 1146 og FT1891: https://histreg.no/index.php/person/pd00000021965232 Det er ingen lange navn i personprofilen, men transkriberingen av FT1891 er over 30 tegn. Jeg mistenker fortsatt at det er lange navn i kildene som gir denne feilmeldingen og ikke lange navn i personprofilene.

Den senere fogd i Råbyggelaget - Johan Carl Penne Nielsen - født i Risør 1794 - var elev ved Schouboes institutt i åra 1805 - 09. Deretter studerte han ved universitetet, og blei Ex. jur i 1812. Jeg finner lite om dette instituttet på www, bortsett fra at det var høyt ansett, og at Gruntvig var lærer der en periode. Men det er sikkert noen som vet mer: a. Inntakskrav? Skolepenger? b. Kunne elevene bo der - kostskole? c. Hvordan skilte undervisningen seg der fra vanlige "latinskoler"? d. Hadde instituttet noen form for eksamensrett, eller måtte elevene ta "artium" ved universietet? mvh Per Tore Solheim

Har försökt hitta ett tidnings urklipp från Nordlands Avis där ena sonen nämner att pappan, Lars bentsen var med renarna i Sverige på halvtid men har inte funnit den ännu återkommer med den då jag hittar den

https://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I130166&tree=Roy