All aktivitet

Vielse til Nils Larsen Lønningen (Fana) og Ragnhild Pedersdtr Hafsland (Sogndal) i Askøy 28. mars 1863 https://www.digitalarkivet.no/kb20070220640429 Ragnhild er oppført med forskjellige patronym og fødesteder i kildene.

https://hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F7064&tree=1 I hitterslekt (lenke over) stå ekteparet Lars Ulrik Olsen (f. 1880) og Anne Margrete Johansdatter Sørbotten (f. 1876) oppført med 6 barn. De 2 første (Ole Andreas f. 1908 og Johannes f. 1910) døde tidlig, omkring 1915. Lars Ulrik var da ansatt på Løkken verk. På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. https://www.norske-kirker.net/home/trondelag/lokken-kirke/ Spørsmål: Jeg har ikke klart å finne protokoll/kirkebok for tidsrommet rundt 1915 for døde på Løkken. De er heller ikke funnet oppført i Meldal. Kan noen hjelpe her? Mvh Arne

Nils Randinus født nr 69 https://media.digitalarkivet.no/view/829/82 foreldre er Nils Larsen og Ragnhild Olsdtr, det er vel de som bor sammen med Nils Randius og Karoline i FT-1891 Karoline født nr 327 https://media.digitalarkivet.no/view/15881/130 foreldre Knut Asbjørnsen og Gurine Torjusdtr https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009041425

Tusen takk for et så grundig og interessant svar! Du har helt rett det finnes mye spennende materiale, både på NRK og via NB.no, som belyser utviklingen av klær og tekstilbehandling gjennom tidene. Jeg synes spesielt det du nevnte om stampeteknikk i saltvann var fascinerende at klærne nesten kunne stå av seg selv etter behandling! Det gir et tydelig bilde av hvor praktisk alt måtte være, særlig når man hadde begrensede ressurser. Og ja, det gir absolutt mening at både stand, geografi og økonomi spilte en stor rolle i hvordan folk kledde seg for å holde varmen fra 1600-tallet og videre. Det er virkelig et omfattende tema, og som du sier man kunne skrevet flere artikler om dette. Jeg jobber for tiden med å utforske moderne tekstil og sikkerhetsklær, og kom nylig over Dainese racing jacket det er fascinerende å se hvordan teknologi og funksjon møtes i dagens motorsykkelutstyr!

I dåpen til Olea fra 4.5.1755 er en Kari Johansdatter Husebye som er fadder. Høyre spalte Hedmark fylke, Grue, Brandval i Grue, Ministerialbok nr. 2 (1749-1774), Kronologisk liste 1755, Side 121-122 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603240203 Det er kanskje Marthes søster, og kan i så fall være en annen vinkling for å finne deres felles foreldre.

Trykk på tallet, så kommer navnelisten opp.

Ja, ikke sant - det må det jo være. Jeg har sendt en mail til Solør slektshistorielag også, de har god lokalkunnskap så kanskje de bekrefte eller (aller helst) avkrefte dette. Tusen takk for hjelpen uansett! Når det kommer til første halvdel av 1700-tallet, føler jeg ofte at jeg står litt på bar bakke. Få kilder og det som er skrevet i kirkebøker etc er umulig å tolke/forstå...

Arkivverket er stor offentlig institusjon, som tilbyr en brukerorientert mailnotifikasjonstjeneste. Når denne tjenesten i stort omfang misbrukes av eksterne kommersielle krefter, og andre nettaktører med hell bruker filtre for å forhindre misbruk, blir det litt for enkelt å skyve misbruksforebyggelsesansvaret over på den enkelte bruker. Jeg kan i et GDPR-perspektiv heller ikke se noen grunn til at mine private notifikasjonsinnstillinger er tilgjengelige for alle brukere av nettforumet - og til og med trekkes inn i en utveksling av meldinger om misbruk av Arkivverkets tjenester.

Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene Til trådstarter kan jeg opplyse om at han abonnerer på ALT i dette forumet. Trykk Slutt å følge, så slipper du unødvendige meldinger.

Jeg vil bare opplyse andre brukere om at det er 170 personer som abonnerer på (hele) Brukerforumet. Da sendes det nødvendigvis ut eposter om ALL aktivitet i dette forumet.. Meld deg av forumet og begrens meldingene til å gjelde innlegg i de emnene du selv deltar i. Dette stiller du inn ved å trykke på navnet ditt oppe til høyre. Å få meldinger om svar er helt nødvendig for å sikre at kommunikasjonen i forumet fungerer. La hjelpere slippe å føle at de ‘snakker til veggen’, som kan skje når en har stengt muligheten for å få varsler om svar.

Reier Jonsen Vareberg påmønstret: 21/9-1861 skipper Erland på Agenten i Stavanger til Sverige - av 23/12-1861 i Stavanger 29/3-1862 skipper Erland på Agenten i Stavanger til Sverige - av 14/6-1862 i Stavanger Opgitt være 21 comm. Det stemmer med Agenten omtalt i Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922. Bygget 1848 på Jorenholmen. Eier var S. Gundersen Er det mulig å finne mer historikk til denne?

Takk for innleggene. Da forstår jeg hva som menes. Det handler altså ikke om Arkivverkets nettsider og e-post fra Arkivverket som sådan, men om Arkivverkets forum (som er en "hyllevare" kledd i Arkivverket-drakt) og om e-poster generert av funksjonalitet i forumet. Det kan godt være at Arkivverket kan gjøre mer for å begrense eller unngå denne typen spam. Det er utenfor min kompetanse, men jeg skal reise spørsmålet internt. For egen del abonnerer jeg ikke på e-poster om nye innlegg. Jeg opplever det som enklere å jevnlig oppdatere siden med "Ulest innhold", hvor jeg åpner de innleggene jeg fatter interesse for, før jeg trykker "Merk alt som lest". Se https://forum.arkivverket.no/discover/unread/

Ja, det er spam i brukerforumet jeg sikter til. Mailene fra Arkivverket kommer som følge av muligheten til å abonnere på mailunderretning om nye innlegg på brukerforum. Det legges ofte ut langt mer enn én spammelding per dag. Arkivverket sender da ut en "spammail" til mailabonnentene for hver spammelding som legges ut. Andre nett- og mailforvaltere klarer gjennom filtre å stanse langt mer av denne nedspammingen. Det bør som nevnt I det minste være mulig å "filterstoppe" den "aktive videreformidlingen av spam" som skjer gjennom mailutsendelser fra Arkivverket ... Hvis du sender meg din mailadresse, kan jeg videresende en rekke eksempler på spamformidling via Arkivverkets mailabonnementsservice.

Spammingen kommer i brukernes forum. Det var en tidligere i dag, men jeg bare sletter emailene fra Digitalarkivet som forteller meg om nye innlegg i brukernes forum, og overser det i forumet.

Dette spørsmålet treffer utenfor målet med dette forumet: https://forum.arkivverket.no/forum/57-spørsmål-om-arkivmateriale-og-bruk-av-arkivene/ Her får vi henvise til Arkivverkets nettsider. Kontaktinformasjon: https://www.arkivverket.no/tjenester/oldtjenester-for-arkivsektoren Eventuelt digitale veiledere: https://www.arkivverket.no/veiledere-for-offentlig-sektor https://www.arkivverket.no/tjenester/tjenester-for-offentlig-sektor

Vi vet at det er en god del spam i Digitalarkivets forum. Her skjuler vi innlegg og blokkerer brukerkontoer fortløpende, men reaksjonstiden kan tidvis bli lang utenom arbeidstid og særlig i ferieperioder. Er det denne spammen du sikter til, når du peker på Arkivverkets nettsider? Jeg har nemlig ikke lagt merke til publisering av spam på selve nettsidene til Arkivverket, dvs. https://www.arkivverket.no/ og https://www.digitalarkivet.no/. Spam gjennom utsendelse av e-poster fra Arkivverket er likeledes nytt for meg. Jeg har disponert e-postkontoen til en forening som har abonnert på nyhetsbrev fra Arkivverket, uten at jeg har observert spam. Hvilke e-postadresser er i tilfelle avsendere?

Hei, i Oslo kommune har vi inntil 10 års bevaring på feietilsyn og annen oppfølging på tilsynsområdet når det gjelder skorstein og ildsted. Noen på arkivfaglig forum mente det var bevaring fram til neste tilsyn, men det blir jo litt vanskelig å drive kassasjon på den måten når det nå er risikobasert tilsyn vi går, og ikke faste intervaller. Har dere noe dokumentasjon på hvor lenge en bør bevare slike saker? Det er strengere krav nå i også når eier skal selge bolig, og må da framvise dokumentasjon på tilsyn og oppfølging. Jeg har ikke funnet ut hva de gode gamle kommunenøklene/bevaringskodene sa om feiing og tilsyn.

Helt konkret er det en transportkostnad som Arkivverket må være villig til å ta. Det er ikke mitt bord, men nå har Arkivverket holdt på med skanning i Mo i Rana i noen år, og så langt kjenner jeg ikke til / kan jeg ikke erindre tilfeller av at arkivmateriale har kommet tilbake til sitt opprinnelige arkivdepot (Riksarkivet / et av statsarkivene) etter skanning. De ferdig skanna landssviksakene blir f.eks. nå lagret i Mo i Rana, hvor de i praksis vil være fysisk utilgjengelige. Som antydet i mitt forrige innlegg er det strategisk viktig for Arkivverket å frigjøre magasinplass i Riksarkivet. Derfor har jeg dessverre begrenset tro på at systematisk skanning av fogderegnskapene blir prioritert, fordi Arkivverket vil vurdere gevinsten som større ved å bruke 3-4 årsverk i Mo i Rana på å skanne arkivmateriale som kan frigjøre f.eks. 1000 hyllemeter magasinplass i Riksarkivet, enn ved å bruke de samme årsverkene på å skanne fogderegnskapene som ikke frigjør magasinplass (pluss arkivarressurser før skanning til å påse at dokumentene er korrekt ordnet). Ja, indeksering kan tas senere. Men det er ressurser som på ett eller annet tidspunkt må settes inn, dersom den digitale versjonen skal kunne brukes på en noenlunde effektiv måte. Pr. nå er dugnad ikke mulig, fordi tilgang til å indeksere ikke skiller mellom fritt tilgjengelig og taushetsbelagt arkivmateriale. Og dessuten vil selv erfarne arkivarer foretrekke å ha det fysiske arkivmaterialet på skrivebordet i forbindelse med indeksering, fordi det gir en oversikt over helheten.

Det publiseres stadig vekk i ganske stor utstrekning (amerikansk) reklamespam på Arkivverkets nettsider. Dette videreformidles også gjennom mailer fra Arkivverket. Hvorfor klarer ikke Arkivverket å stoppe dette misbruket gjennom kontroll med opprettelse og sletting av profiler og/eller gjennom bruk av filtre? I det minste burde det være mulig å "filterstoppe" den "aktive videreformidlingen av spam" som skjer gjennom mailutsendelser fra Arkivverket ...

Den er en av mange kirkebøker som i løpet av de siste månedene er publisert uten indeksering: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000977 Siden den har opplysninger helt fram til 1970, er den dessverre sperret i sin helhet i Digitalarkivet. Det er først med indeksering at systemet vet hvilke bilder som kan vises fritt tilgjengelige og hvilke som ikke kan vises fritt tilgjengelige. Les mer om dette: I forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/348528-kunngjøring-om-publisering-av-nye-skanna-kirkebøker/ Utdypende artikkel: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

Jeg tror ikke merknaden skal forstås slik at de manglende bladene fra protokollen befinner seg i skiftepakken. Disse bladene er nok gått tapt. Men av arkivkatalogen ser jeg at det finnes en serie He med 213 pakker med skiftekonsepter og vedlegg, hvorav He/L0283 inneholder skiftekonsepter og vedlegg som tilsvarer skifter innført på fol. 498-528, samt også skifter som ikke er protokollert. Jf. https://www.arkivportalen.no/entity/20d3860a-830d-43c7-b465-13e0ee0c1309

Takker for svaret. Ja navnet er ikke så vanskelig å tyde. Men at Konrad Naustvik feiler her, trur jeg ikke. Denne Martha Maria Eidisdatter født i Botn i Tysfjord kan ikke være den Martha Maria Ellingsdatter f ca 1797 i Alstahaug jeg leter etter. Jeg så det var et par kandidater i Alstahaug men fars fornavn stemmer ikke. Vet det er en bok om Ellingsenslekten. Den må jeg vel på biblioteket for å låne ,hvis ikke noen her har den for ånd og kan slå oppm på Martha Maria Ellingsdatter der ? Mvh Terje

Samme Karen?