All aktivitet

Tusen takk, Anne! Det var svaret jeg trengte! Kilden (ca 1915) var da noe upresis. Mvh Arne

Står vel 13,5 😉 kan det være denne som er til salgs i 1865 ? https://www.nb.no/items/04897e372d07701c571e7e5158b96c41?page=3&searchText=«Jagt brødrene» ??https://www.nb.no/items/3efefc39c82bf16b6f15b13d99a4678a?page=1&searchText=«Jagt brødrene»

An article titled "Kollslekten i Ryfylke og Stavanger" by Arne Kvitrud references this source "Steinnes Asgaut: En rettssak om Yrkesvaagens fiskeri fra 1913 med alle innlegg, hvori ..., Riksarkivets kildeskriftavdeling, innlevert 31.1.1939" I've searched various collections through Arkivportalen, but I cannot seem to find this document. Can anyone help me locate this?

Stort tack för vänligt och informativt svar! Då förstår jag! Jag skall försöka besöka arkivet nästa gång jag är i Oslo.

Fra bygdeboka for Helgøya, side 229. Det står ikke hvor Guri var fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201092?page=231 Guri født på Skaugseie i 1780 av foreldre Christoffer Larsen og Anne Mikkelsdatter er nevnt i bygdeboka side 610. Men her er hun kalt Marte (!): https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112129001?page=613 Her er trolig Anne Mikkelsdatter på Hoel i 1801, med datter Marthe 13 år: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058233000862

Vanlige folk blei straffa. Men dei kongelig var høgt heva over almuen og kunne gjøre som dei ville. Dei dansk-norske kongene hadde mange elskerinner og masser av barn utafor ekteskap. Svensk-norske Oskar 2 hadde også det. Christian 5 hadde 5 barn utafor ekteskap: https://lokalhistoriewiki.no/Christian_V

Hvilke muligheter finnes det i Norge for å undersøke kilder som er 100 år yngre? Jeg forsker på etterkommerne til Herman Luki (senere Johannesen) (1861-1933), som flyttet fra Finland til Tromsø i 1881. Den eldste datteren Astrid eide Hotel Viktoria i Tromsø sentrum sammen med mannen sin. Det har vært svært vanskelig å finne informasjon om de andre åtte barna.

Muligens et emne litt utenfor Slektsforum, men jeg forsøker. Har min farsfamilie fra Svorkmo og Meldal (Fagerli). Så slo jeg opp på Norgeskartet.no og fant en innsjø øst for Svorkmo med navnet Svorksjøen. Denne sjøen deles mellom Orkland og Hølonda kommuner (hoveddelen er i Hølonda). Er det noen som kjenner til gamle bosettere ved Svorksjøen og i dens nærhet? For meg ser det ut til at Svorksjøen er lettere tilgjengelig fra Svorkmo enn fra Hølonda-siden. Spørsmål: Er det noen i dette forumet som kjenner til bakgrunnen til bosetningen ved Svorksjøen og i dens nærhet, og om man eventuelt kan bekrefte/avkrefte hvorvidt det har vært en tettere slekts-forbindelse mellom bosettere ved Svorksjøen og Orkdalen (spesielt Svorkmo) enn med Hølonda? Jeg har dessverre ingen i dag i min familie eller bekjentskapskrets som kan av- eller bekrefte om f.eks bebyggelsen ved Svorksjøen hadde sterkere tilvekst fra Orkdalen enn fra Hølonda?

Den aktuelle protokollen har blitt skanna ved Statsarkivet i Bergen i dag, og nå er den umiddelbart også indeksert og publisert: https://media.digitalarkivet.no/sk/contents/185039 Den vil vises i søk/treff i morgen tidlig, når søkeindeksen er oppdatert: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-07000000000138&source_types[]=SKUT

Slettet - feil

Inkognitogata ligger i den delen av Oslo som var Oslo/Kristiania også før Aker kommune (Vestre Aker og Østre Aker) ble innlemmet i Oslo i 1948. På Oslo byarkivs startside for søk i branntakstregisteret (https://www.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=branntakst) leser jeg: Branntakstprotokollene for Aker er skannet og publisert på Digitalarkivet. Det jobbes med å koble registeret mot de skannede protokollene. Branntakstprotokollene for Kristiania/Oslo må du til Byarkivets lesesal for å lese.

Kanskje denne Guri døpt dom 1 a Trin. (28 mai) 1780 nr.2 på venstre side Forteldre Christopher Larsen og Anna Michelsd: Nes prestekontor, Hedmark, AV/SAH-PREST-020/L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 712-713 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070513030078

Ragnhild var født utenfor ekteskap, moren var Kari Hendriksdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20070516610025 Finner en Kari Henriksdatter, født i Sogndal, gift i Årstad (Bergen) i 1847, med Ole Olsen Gjerde https://www.digitalarkivet.no/kb20070301690566 FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284003429 fødselsår 1817 Denne Karen Olsen kan være identisk med Karen Olsen du har funnet i 1891-tellingen, altså ikke den Karen Olsen som du har søkt etter før.

For å begynne ett sted. Guri i FT1801 ???? https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801?fornavn=Guri*&etternavn=Christo*&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&alder=&ny_husholdning=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&area[]=3331&area[]=3495&sort=rel og alle barna hun fikk med Even Evensen https://www.digitalarkivet.no/search/76?forenamn=Guri*&etternamn=Christ*&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsaar=&fodselsdato=&aar=&dpdato=&stadfesta=&sokn_kyrkje=&ekte_uekte=&vigd=&introd=&dpstad=&merknader=&area[]=3331

Jag försöker hitta brandtaksterna för inkognitogata 7 i Oslo, till att börja med den från 1881: https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=23&table=branntakst&language=nor&searchtype=simple&order=adresse&query=Inkognitog Jag har letat i dessa fyra: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1881&to=1881&format=all&t[]=84&i[]=25&archive_key= och bläddrat och då dels försökt hitta rätt datum (1881-11-25) och dels sida 45, men inte lyckats hitta rätt. Hur tyder man sökträffarna för att kunna hitta rätt sida i brandtaktsboken?

Osmund Olsen Langeland påmønstret: 21/7-1870 Brødrene i Stavanger til Sverige - av 6/10-1870 i Stavanger 18/10-1870 Brødrene i Stavanger til Sverige - av 26/1-1871 i Stavanger Påmønstring 21/7-1870 (505) oppgir skipper Amundsen og drektighet 43,5 - bekreftes i Stavanger Amtstidende og Adresseavis, fredag 22. juli 1870. Bekreftes også i Avmønstring(436), hjemmehavn Stavanger. Klasseregister over norske Skibe. 1870 oppgir bygget i Stavanger i 1859. Eier E. Iversen og kapteinen M. Amundsen. Skal være en jagt. Hva mer er mulig å finne om jagten? Mer spesifikt byggested? Eventuelt andre eiere og jagtens skjebne?

As it is, you can't read what's not there in the current filming...

Stort tack! Detta gjorde det hela klarare.

Hun giftet seg med Even Evensen 20 november 1807. Begge to bor på Kamperud på Helgøya Kirkebøker: Nes prestekontor, Hedmark, AV/SAH-PREST-020/K/Ka/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1802-1814, s. 12-13 - Skanna arkiver - Arkivverket Første barnet Even får hun i 1807 døpt 1 april Kirkebøker: Nes prestekontor, Hedmark, AV/SAH-PREST-020/K/Ka/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1802-1814, s. 106-107 - Skanna arkiver - Arkivverket Har prøvd å finne ut når og hvor hun er døpt uten å lykkes. Farens navn står ikke når de gifter seg, er det mulig å finne henne likevel?

26. Også artikkel 26 (6-13-26): "Befindis nogen Egtemand at have med anden Egtemands Hustrue aabenbarlig og Ubluelig Omgængelse, og de ikke efter Advarsel sig entholde fra hinanden, men blive fremturende i deris skammelige og forargelige Levnet, da bør hand at miste sin Hals, og hun at stoppis i en Sæk og druknis. " Det kan vere litt uklart formulert ... Eg oppfattar det sånn: - For "dobbelt hor" gjeld straffa begge (etter Art. 25), - I tilfelle "enkelt hor" gjeld straffa den som er gift (på annan kant). For den andre (ugifte) gjeld straff for legermål (24 lodd sølv for menn; 12 for kvinner, evt. fengsel om dei ikkje kan betale; Norske Lov 6-13-1). I begge tilfelle: om dei ikkje sluttar med det, kjem Art. 26. For dei som har tilgang til Nasjonalbiblioteket (norsk IP-adresse), kan rapporten "Avkriminalisering av leiermål : ein studie av lov og rettspraksis i leiermålssaker i Nedre Telemark sorenskriveri 1727-1797" (Anne Aune, Tingbokprosjektet, 1994) vere interessant. https://www.nb.no/items/9da11ea2424ac650824dc89f37ec6090?page=0 (s. 56-57 stadfestar at praksis (i Nedre Telemark) var at horsstraff galdt for den gifte ved enkelt hor; legermålsstraff for den ugifte)

Dersom Marte Johansdatter var søster av Kari Johansdatter Huseby, er det jo mulig at hun er den Marte Johansdatter Huseby som blir konfirmert i Grue i 1748 (Grue, ministerialbok nr 1, side 515).

Etter nesten fem års leting, fant jeg svaret. Nøkkelen lå i et kjærlighetsbrev som mannen sendte fra Grimsby i England 23. desember 1920. Der skrev han blant annet at han var på et båt som het Nord. Etter mye leting i norske og svenske mønstringsjournaler, fant jeg endelig navnet hans på en liste over svenske sjømenn i Gävle. Læring: - Ikke stol for mye på anslåtte fødselsår (Det ble antydet at mannen ble født i 1890/91, men fødselsåret var 1897) - Det finnes nesten alltid kilder man ikke visste om ... - Tålmodighet 🙂

Tack för svar, Ivar. Jag blir dock inte riktigt klar över om lagtexten också gäller fallet dubbelt hor, det vill säga där båda parter är gifta på var sitt håll. "Bliver befunden i aabenbare Hoer" kan väl också avse enkelt hor, där en av parterna är ogift? För nog gjorde man väl skillnad på de båda olika fallen i lagstiftningen även i Norge? Om det istället stod så här, skulle det hela vara tydligare: "Hvilken Egtemand, som haver sin Egtehustrue levendis, og hvilken Egtehustrue, som haver sin Egtemand levendis, og bliver befundne i aabenbare Hoer.."

Kristian Vs Norske lov 6-13-25: "Hvilken Egtemand, som haver sin Egtehustrue levendis, eller hvilken Egtehustrue, som haver sin Egtemand levendis, og bliver befunden i aabenbare Hoer, saa det er bevisligt, da skulle de første Gang, hvis Brøst saa findis, straffis paa deris Gods og Penge efter deris yderste Formue. Findis de anden Gang, da skulle de iligemaade straffis paa deris Gods, og siden strax forvisis af Landet: Komme de tredie Gang, saa det er bevisligt, da skal den Egtemand, hvis Brøst saa findis, miste sit Hoved, og den Egteqvinde, hvis Brøst saa findis, druknis; Og naar Hoer saa bevisis nogen over for tilbørlig Dommere, da skal Dommeren give det Amptmanden, eller Husbonden, eller andre, som det bør at straffe, tilkiende." Ein vil nok finne saka i den lokale tingboka.