All aktivitet

Hjerteleg takk, Lars!

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskattene_av_21._februar_1711 Se note under punkt 4 om forordningen. Avskrift av forordningen i Årsskrift for Romsdal sogelag 1974

Enig, Lars 😊! Dette er vel moren - # 12 - Nordland fylke, Hemnes i Hemnes, Klokkerbok nr. 825C08 (1907-1940), Døde og begravede 1920, Side 134, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050427030235 Transkribert - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002710285 Døde i Hemnes - DFP tilgjengelig fra 1924 - LENKE

Er folk på ferie???

Takk for svar. Jeg har allerede funnet informasjonen i nevnte bøker. Og spørsmålet var om de som reiste til misjonsstasjonene i Sør-Afrika var registrert i norske emigrasjonslister...

Vedlagt ligg side 2. Skylddeling Gnr. 36 Bnnr. 14 i Kvam av 06.08.1910 - side 2.pdf

Hei, er det noen som kan tyde vedlagte skylddeling frå Kvam Herad, Vestland av 1910. Det er to sider, og det som er mest interessant for underteikna er: Beskrivelsen av eiendomsgrensene i skylddelingen, hvor de er plassert og de oppgitte målene. Dette for å gjenskape grensene idag. På forhånd takk. Mvh. Johannes Råen Skylddeling Gnr 36 Bnr 14 i Kvam av 06.08.1910- side 1.pdf

Søkte på navnet hos Nasjonalbiblioteket, og da dukket han opp. Han er nevnt i boken "Norsk misjonsleksikon" https://www.nb.no/items/f91bab9f0820a4a7beb42985c6325567?page=417&searchText="Tallak Loftheim" Han er også nevnt i boken "Henrikslekta frå Solheimsdalen" https://www.nb.no/items/47f78f53fae75b90f9a77285de8eb27c?page=265&searchText="Tallak Loftheim"

Takk skal du ha Bent Roger. Hobøl var nok en feilskrift fra min side, jeg skrev jo Høland i første innlegget.

Og her er Johannas foreldre omtalt på Bergsenga https://www.nb.no/items/9b75284c6c9763770427e96f773ba109?page=439&searchText=bergsenga

Her er omtale av Johanna i Gård og slekt i Øksnes 1 side 48 https://www.nb.no/items/9b75284c6c9763770427e96f773ba109?page=51&searchText=with

Tusen takk for svar. Da er det i alle fall mulig at den antatte sønnen Knut var født litt før 1711. Jeg får lete og se om jeg kan finne noen andre som må være født rund 1711, og om jeg finner dem i listene. Men det kan bli vanskelig, siden det bare er hovedforsørgeren som er navngitt.

Her i 1865 på Dyrøen hos en sønn Nikolai K. With https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038384001657 Oppgitt født i Hadsel

Gunild, øverst venstre side: Akershus fylke, Løken, Hemnes, Setskog i Høland, Ministerialbok nr. I 7 (1814-1827), Fødte og døpte 1815, Side 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061030040195 Akershus fylke, Løken, Hemnes, Setskog i Høland, Klokkerbok nr. I 1 (1814-1827), Fødte og døpte 1815, Side 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061030010393 Gunild er søster til min tipptippoldefar Christian Olsen Strandslet, født 24.01.1808 i Hemnes i Høland. 😀

Et tips: Legg gjerne ved lenker. Du sitter på masse informasjon, men hvis du deler lenker/kilder, er det lettere for andre å "henge med" og se om de finner andre opplysninger. Eks: Jeg vil gjerne sjekke dødsfallsprotokollen til moren, men jeg aner ikke hvor hun bodde eller døde ... Da blir letejobben vanskeligere for oss andre 🙂

Her er familien: https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pf01052707003885 Ft. 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038014005422

Tror nok det er Kragtorp. - og det står vel Høeland.

Jeg prøvde også å se etter skifte etter hennes foreldre, og med samme magre resultat som deg!

Tror nok det er Kragtorp.

Litt refleksjon: Det står at Oskar Evald er født i Gryllefjord, men han finnes ikke i kirkebøkene under døpte. Kan det tenkes at Agnes reiste et annet sted for å føde? Hadde hun søsken eller andre hun kunne reise til? (Ja - jeg har også lett i noen andre kirkebøker ...) I folketellingen fra 1920 bor mor og sønn i Gryllefjord, og det er ingen ting som tyder på at de tilhører/har tilhørt et annet trossamfunn (dissentere). https://www.digitalarkivet.no/fs10151707765166 Siden dette var etter 1915 (Castbergske barnelover), var far pliktig til å betale bidrag. Det kan jo hende de ordnet opp seg imellom, eller at hun ikke benyttet denne muligheten, men flere farskapssaker er å finne i ekstrarettsprotokollene. Mange av disse er digitalisert, og da kan du bla i tiden rundt fødselen. Hvis du har flaks, kan du finne flere opplysninger om far. Av og til ble far også etterlyst etter fødselen. Du kan finne flere etterlysninger på Nasjonalbibliotekets nettsider (nb.no). Hvis det er mange treff, kan du filtrere på årene rundt fødselen. Prøv også forskjellige stavemåter (Mor skriver både "Agnes" og "Agnis"). Hvis du skal jakte rett på Joakim Hansen, går det an å filtrere på periode for fødsel (1870 - 1900), kanskje Nord-Norge? og ev. stilling: arb* Da kan du finne noen kandidater som er mer relevante enn andre. Hvis du sjekker videre på dem, kan du også eliminere noen. (Så er det selvsagt en mulighet for at han ble født i 1865, kom fra Bergen og var løsarbeider til sjøs, men start med det mest sannsynlige.) Lykke til videre! 🙂

Mange takk, Dag. Du har selvsagt rett i at datoen for vielsen er 24. mars. I slektsdatabasen ligger det riktig, her ble det en trykkleif ... Og trolig har du også fullet Ragnhilds opphav. Jeg fant i farten ikke noe skifte etter hennes foreldre. Mvh Ole Bjørn https://www.simt.no/

ifølgje Per Sandal: "Lokalhistorie" galdt skoskatten alle som hadde sko, dvs. alle andre enn "smaa Børn, elendige Betlere og sengeliggende Stachler" https://www.nb.no/items/ba64d1d8b96d2d301554f11e8d03f838?page=121 Eg finn ikkje forordninga på nett, men eg reknar med at det er eit direkte sitat. Så er spørsmålet kor unge "smaa Børn" måtte vere for å vere skofri (skattefri). Eg har registrert skoskatten (hovudmanntalet) 1711 for Sunnmøre. Det er i alt 11199 personar (prestar, fut, sorenskrivar, tollar, m.fl har betalt skoskatt - men eg ser ingen borgarar; dei vart nok skattlagde under Bergen). Det er skilt mellom menn, koner, barn (begge kjønn), drengar og tauser Eg har også registrert manntalet 1701. Når eg ser bort frå dobbeltføringar, er det 7351 menn/gutar (inkl. søner og tenarar til standspersonar - men utan standspersonane). Her skal aldersgrensa vere 1 år. Men kårfolk er tydelegvis (svært) underregistrerte (lite aktuelle for militæret). Legg vi til 1,1 gongar så mange kvinner, og nokre standspersonar, skulle det verte ca. 15500 menneske. Vi kan sikkert legge på nokre hundre kårfolk også, så om lag 16000 over 1 år. Det fortel at er om lag 70% skattytarar (skobrukarar) i 1711 samanlikna med MT1701. Det kan tyde på at det var ei grense på kanskje 6-10 år for "smaa børn". Ulike futar kan ha tolka "smaa børn" ulikt, men det veit eg ikkje.

Bare en liten detalj først: Jeg leser vielsesdatoen i 1730 som 24 Marti, altså 24. mars. Jeg legger merke til at det var dobbeltbryllup den datoen der det andre paret var Lars Gjermundsson og Eli Magnusdtr. Og Lars finner jeg at var fra Bakke i Uvdal. Og Lars hadde ganske riktig søsteren Ragnhild f. 1705. Så der har vi nok den aktuelle Ragnhild selv om bygdebokforfatteren ikke kobler henne til denne vielsen og heller ikke, så langt jeg kan se, har noe om ektemannen hennes. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 3. D. 2 B. 3 : Gards- og ættesoge for Uvdal Frå Rudi til Kyllesdal

Hjerteleg takk 🙂

Har du prøvd dna-testing? Eg ville funne ein etterkomar i rein mannslinje (son/soneson/sonesons son) og teke ein FamilyFinder-test hos Familytreedna. Då får de samnnsynlegvis autosomal-treff med slektningar av den ukjende faren, pluss at de får ei Y-haplogruppe som den aktuelle faren må ha hatt, og det kan vere til god hjelp i søket.