All aktivitet

Fra overlærer K. Knudsen: Unorsk og Norsk 1880: Kolden, koldfeber, i ældre tid ogsaa koldsot og feberkulde, er stærk Forkjølelse eller en Sygdom, som er foraarsaget deraf. Som man ser av Kirkeboka, døde folk i sin beste alder av dette. I dag ville man vel rett og slett kalt det lungebetennelse. I eldre tid skrev Presten inn dødsårsaken, gjerne etter å ha forhørt seg hos de pårørende. Bortsett fra i byene var medisinsk ekspertise lite inne i bildet. Prestene hadde varierende medisinsk kunnskap, noe som går frem av dødsårsakene (diagnosene) som de har ført inn i Kirkeboka. Det viktigste var å få den avdøde til hvile i grava, Men så dukker vi slektsgranskere opp et par hundre år senere og begynner å grave. Det er i grunnen underlig!

Født/dåp 25/3-1832 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 267 8/11-1861 skipper Wiese på Calliope i Stavanger til Newcastle - av står tom - hjemkommen i Septbr 1861 19/11-1861 skipper Wiese på Calliope i Aalesund til Newcastle - av 15/11-1862 i Newcastle Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 269 Ingen mønstringer, klarer noen merknaden? Finner noen mer om han?

Tak for hjælpen Jeg må se kirkebøgerne fra Idd igennem. Kirkebøger fra Berg begynder først i 1770. Ved du, hvor konfirmationer blev noteret? De ses ikke i kirkebøger fra Idd. Hilsen Lone

Kanskje dette kan hjelpe? Fra https://www.arkivverket.no/forskere/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-ostfold/#halden "Fredrikshald (Halden) ble eget prestegjeld iflg. kgl. reskr. 13.12.1769. Da ble Nordre Fredrikshald skilt ut fra Berg og Søndre Fredrikshald fra Idd." Mvh Ove Gunnar

Andreas Tagesen/Terkildsen Sliman stammer ifølge søruller i København fra Frederikshald. Af sørullen fremgår at han 28 år gammel blev indrulleret i 1782. Han må derfor være født omkring 1754. Kirkebogen for Halden begynder først i 1758. Jeg tror, at Andreas´ forældre er skrædder Jonas Sliman og Anne Lisbeth Tages. De fik en søn, døbt Mathias Holst i Halden (nr 16 i 1759), Jonas blev gift igen og fik med Alette Maria Brons (?) flere børn; Anne Elisabeth Tagesøn (nr 21 i 1767) og Mathias Holst (nr 53 i 1768) - begge i Halden. Af folketællingen i 1801 fremgår, at Jonas bor sammen med en ugift datter, Louise Sophia, stadig i Halden. Jonas´ forældre er skrædder Herman Sliman og Sophia Jonasdatter. Jonas´ dåb fremgår af kirkebogen for Trondheim, Domkirken sogn 3.12.1722. For mig lyder det sandsynligt, at Andreas skulle være barn af Jonas og Anne Tagesøn og barnebarn af Herman, dels pga efternavnet Sliman, byen Frederikshald og dels fordi Andreas døbte sin egen søn Jonas Herman Sliman, og Andreas bl.a. ved denne dåb står som Andreas Tagesen Sliman (Nikolaj Kirke i København 1790). Aldersmæssigt ser det også sandsynligt ud. Jeg kan bare ikke finde oplysninger om Andreas i Frederikshald. (Troede jeg havde fundet ham døbt i 1766, men her hedder faren Niels Smidt). I hvilke kirkebøger i Østfold vil det mon være relevant at søge efter Andreas' dåb, og hvor findes informationer om konfirmationerne? Mathias Holst dåb 1759 Jonas Herman dåb 1790 nr 114 København

Takk for svar!. Da er Marit Madsdatter grei, og hun var vel kanskje fra By. Kan ikke skryte av at jeg skjønner særlig mye av det som står på denne siden du refererte til https://media.digitalarkivet.no/view/76314/124 men ser at Torger Amundsen på Mæhlum er nevnt og nederst på siden også en Mads Bye. Ville vel tro at alderen på Ole Gundersen By må være for høyt oppgitt i folketellingene, og at han IKKE var fra By dersom kona Marit kom derfra og var datter til Mads Bye??.....men Ole G`s slekt vet man sikkert ikke noe om.....og ikke om Mads Bye heller. Hva da med "Amund Torgersen"??. Han er listet blant "Sønner" i 1664 tellinga, men som du nevner må han vel heller være en bror siden alle barna til Einer Torgersen var mindreårige da han døde i 1672. Men....I 1664 var Amund oppgitt både til å være 40 år og forhenværende soldat og "sønn", men samtidig 24 år og tjener på Mæhlum. I 1666 er han tjener og "husmannssønn" og 26 år, så muligens født ca 1640, men er da alderen på den tidligere soldaten med samme navn feil??? (40 år født ca 1624). Erik

https://media.digitalarkivet.no/view/57872/154 Er dette første avhør kanskje? Johannes Isachsens navn og data kommer øverst på høyre side. Var vanskelig å finne da jeg ikke ser navnet hans helt i starten. Her ser det ut som det er bekreftelsen på at det er rett person i hvert fall 🙂

Et problem her er at det så lang jeg kan se er umulig å finne ut hvor navnene står. Hvis en person er oppført som Siri Torsteinsdatter Dalva, så kan Torsteinsdatter være lagt inn både som fornavn/mellomnavn og etternavn. Hvis det er lagt inn som fornavn/mellomnavn, så vil det ikke gi treff hvis du søker etter det som etternavn. Lars Holden: Er det mulig å finne ut hvordan et navn er lagt inn? Vi kan gjerne se et bilde som dette: Og dermed er det umulig å vite om "Olsen" er lagt inn som del av fornavn, mellomnavn, patronym eller del av etternavn. For alt jeg vet kan det også variere fra familie til familie eller fra kommune til kommune.

ja de har jeg funnet, men det er forelderene til Ingeborg, farens (Johannes) andre kone... Men det jeg ikke finner, er navn på Beret Annas mormor og morfar. Ingeborg er bare Johannes sin datter, ikke Ingeborgs.

Johannes Olsen Kjerringvåg gift med Ingeborg Andersdatter Flemsæter 26. oktober 1868. Hennes far Anders Bersvendsen. https://www.digitalarkivet.no/kb20071017610246 I 1875 bor hans datter Berit Anna sammen med Johannes og Ingeborg https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052350001115

No, I do not know...

Det er jo ofte ganske tilfeldig hva som har blitt puttet i etternavn-feltet. Jeg bruker ganske konsekvent Torstein*|Dalva i slike tilfeller. Mener jeg får treff på både patronym og gårdsnavn da.

Jeg tror det er han her: Dåpen - vielsen - deres barn Farfaren bor her i fana: Håvardstun i Fana: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061748113?page=803

Jeg har dessverre ikke så mye å legg til i denne diskusjonen. Hver enkelt må få teste ut hva som fungerer for seg selv. Vi har alle litt forskjellige målsetninger med vår lenking og forskjellig kompetanse. Systemet er helt avhengig av å bruke søkefunksjonene som er i Digitalarkivet. Når man trykker på "Søk etter lignende personer" får man et forslag og som man kan redigere manuelt. Noen ganger ønsker man veldig spisse søk som gir få treff. Andre ganger veldig brede søk som gir mange treff hvor man i neste omgang kan velge ut noen få av disse. Jeg tror de aller fleste er avhengig av søkesiden i histreg eller i Digitalarkivet (der man kan velge å gå videre med HBR-knappen). Ellers er man avhengig av direkte lenker til siden. I min manuelle lenking er jeg for øyeblikket mest opptatt av å fjerne flest mulig feillenker. I andre perioder er jeg opptatt av å lenke mellom de store folketellingene. Hver enkelt må gjøre det de synes gir mest mening for seg selv. I dette arbeidet bruker jeg stort sett Min kommune.

Umm. How do you know that Gurine and Johannes married? In the birth / baptism you cited they are mentioned specifically as unmarried.

Jeg har lagt merke til at det ofte er enklest å finne en person ved bare å søke på fornavnet. Problemet ser ut til å være at om gårdsnavnet også er lagt til, slik at det står f. eks, Siri Torsteinsdatter Dalva, så får du ikke lenger teff på Siri Torsteinsdatter.

Hei, søker etter foreldrene til Gurine Olsdatter (Fladsætoen?) , født Fjeldset i 1841, mor til Beret Anna i denne kilden: https://media.digitalarkivet.no/view/3829/73 Hun var gift med Johannes Olsen Fladsætoen. Finner foreldrene til Ingeborg, som var hans andre kone, men det hjelper jo ikke. Eller-kan de være de rette? Det er Guraa Johnsen Naalsund, f. Eriksdatter Aspen, og Bersvend Johnsen Naalsund, begge Fredø Står helt fast, kan noen hjelpe? 🙂

Takk for feilmelding. Dette må vi få retta opp i! Lett feil å begå for dei som ikkje kjenner systemet.

Tusen takk!

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

"Dominica 2da post Paschatis" må vel være 2. søndag etter påske.

https://media.digitalarkivet.no/view/57872/165 Her er faktisk dommen! Begynner nederst på venstre side. Dette er også med på å vise hvor han oppholdt seg på denne tiden, så er viktig info 🙂

Jeg vil gjerne ha hjelp med transkribering av en dato: Trolovede, Gjerdrum prestekontor, 1690. Jeg har sjekket Trinitatis.no uten å finne ut av det https://trinitatis.no/ "...? trolovet Niels Halvorsøn oc Aase Olsdaatter" https://www.digitalarkivet.no/kb20061102020165

For å finne hvilke gårder kirken eide på 1600-tallet, må ofte se på den enkelte kirken. Et godt sted å starte er: Jordebøker fra 1600-tallet, der kirkegods er ført opp under den aktuelle kirken eller prestegjeldet. Kirkeregnskaper ofte nevner inntekter fra gårder kirken eide. Her følger noen lenker som kan kanskje være til hjelp: https://www.nb.no/items/593543c234cd6f97bbb880e7c15689a8?page=0 https://www.nb.no/items/3be84f74a5a1de9daf203de9ddf47f14?page=0 Bjørgvin biskop, AV/SAB-A-5601/Ga/L0014: Jordebøker for geistleg gods og andre rekneskapsprotokollar, 1609-1737 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60048498000001

'