All aktivitet

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039233_00082#?xywh=11%2C2558%2C4303%2C1682&cv=81 Olof Julius Andersson född 1866 i Dalen Töcksmark reser till Amerika 1890 finns det några spår efter honom? Hälsning Per Nilsson

Ja, det kan nok stemme. Mange takk for god hjelp!

kanskje "... dels af Tuang solgte ..." ( det kan vere tvang i meininga naud, pengemangel, matmangel mm.)

No nærmer det seg – mange takk, Trond! Bjørneskinds Attest. Jon Bodvardsen Nyesæter mødte for Retten og meldte at han 6 Uger før Juul i Aaret 1806 skjød i Udmarken til Gaarden Lade her i Skibreedet 2de Bjørne hvoraf den eene var Lius Huuded han nu ikke kunde producere for Retten til foreviisning og forsegling paa Grund af at han af Eenfoldighed og dels af ------- solgte Dem i Apriil Maaned [til] Mons Ingebrigtsen Merok som da bragte dem med sig til Tronhjem hvor de bleve solgte. Til Beviis om at Han virkelig haver skudt dem benævnte Tiid og Stæd, fremstillede han for Retten de 2de Mænd sc. Jon Halstensen Drotninghoug og Carl Sjursen Lade der befandtes Lovfør og blev Eedfæstet, og forklarede at Reqvirenten skjød forbemeldte Tiid i Gaarden Lades Udmark hvor udi de 2de Bjørner da var fuldvoxne og at de saae dem efter at de var fældede. Hvorefter Vidnerne blev demitte- ret fra Retten.

Litt på siden, men kan dette være skipper Gunvaldsen? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290016985 Det ser ut til å stemme med hovedrullene - patent nr. 2494 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170052 Stavanger skifteforvalter, AV/SAST-A-101412/001/5/52/52B/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1894-1902, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150035 Denne kjenner du sikkert: https://pedersgaten.org/sjofolk-fra-pedersgata/

Skal du få fornuftige svar, må du kanskje stille meir fornuftige spørsmål ... For motorsyklistar er lérjakker (og -bukser) først og fremst noko som vernar mot skade ved velt, og noko som held kald vind ute. Slik har det vore frå tidleg på 1900-talet. Det er der du må starte - ikkje med motebransjen som har "lånt" og etterlikna. Detaljar i utforminga kan vere moteprega, men dei fleste detaljane (utanom fargar og symbol) på Yamaha-jakka har ein praktisk bakgrunn (t.d. ekstra polstring på olbogar og skuldrar). Dei fleste motorsyklistar (dvs. det store kundegrunnlaget) køyrer motorsykkel som vanleg trafikk. Men konkurransar kan vere utstillingsvindauge for produsentane, som vil vise seg fram for dei store gruppene.

Hjertelig takk! Jarleif

om lag sånn: 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagen Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 s, for efter 5. til Martin Pedersen Grumheten afstaaet Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29de Marts 1855 er sidstnævnte 11. til det separerede nu er lagt, 12. mod nord til Lundeødegaarden under Narum Eg lurer på om ikkje "Parcellen" er skrive med c, iallfall i linje 14 (men kanskje ikkje i linje 9?)

Her ble det noe viktig som ikke kom med... Skylddelingsforretning tingl 27.11.1865 1. Aar 1865 den 20de Marts var undertegnede af Fogden opnævn- 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagan Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 Sh(?), for efter 4. forlangende af Jakob Torkildsen at separere og skyldlægge et af ham 5. til Martin Pedersen Grumheten afhendt(?) Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29 Marts 1855 er tidsbestemt(?) 7. overladt til fuldt Brug og afbenyttelse i 99 paahinannen følgende 8. Aar, men hvilket ved senere Overenskomst nu er solgt til Paul 9. Christiansen Lundhageskaugen (haugen?) og agtes Skyldsat. Parsellen har følgende 10. grænser: Mot Syd til et av Kjøberen senere kjøpt Jordstykke, hvor- 11. til det xxxx nu er lagt, mod Vest til Anders G Dystes Eng, 12. mod nord til Lundhageødegaarden under Narum og mod Øst til 13. Lundhagen og Gaardparten Aaslunds Eiendommer. Efterat 14. vi havde taget saavel Hovedbruget som Parsellen i Betragt- 15. ning fandt vi ikke rettere, end at denne bør have en Matrikelskyld 16. af 1 Ort 18 sk da det fradelte Bruk er en ottendedel af den saamlede Gard. 17. Adgang til at tage det fornødne Træfang til Husbehov ... Vh Jarleif

Jeg har nylig sett en utrolig stilig Yamaha leather motorcycle jacket, og det fikk meg til å tenke – når begynte egentlig slike jakker å bli populære blant motorsyklister? Var det noe som kom fra racingmiljøet, eller ble de først brukt mer som moteplagg? Jeg vet at skinnjakker har en lang historie, men jeg er veldig nysgjerrig på akkurat Yamaha sine design og hvordan de ble en del av motorsykkelkulturen. Var de mest brukt på banen, eller ute på veien blant vanlige motorsyklister? Hvis noen vet om gamle bilder, annonser eller artikler som viser utviklingen av slike jakker, hadde det vært utrolig gøy å se! 🙌 Bare prøver å koble min moderne interesse for motorsykkelklær med litt historiekunnskap 😅

Jeg undres på om denne sjømannen som bosetter seg i Amsterdam er fra Sigdal på Ringeriket? Indexen Geregistreerde Christian Clausen geboren 20-12-1849 te Sigdal (Noorwegen) Diversen: Adres: Amsterdam Sint Pieterssteeg 5 Det må vel være denne 020 Christian Clausen - 0038 Fremgaden - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0602aB Bragernes prestegjeld i Drammen kjøpstad - Digitalarkivet

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Mange takk Egil for god dokumentasjon. Det kan jo være flere grunner til at Haagine rettet på navn og ikke alltid oppga riktig alder etc. Men vi vet at barnefaren Martin Adolph Grønning var født i Trondheim, og at dette kan passe godt med at det var der hun ble gravid i 1860. Det virker svært sannsynlig for meg at Haagine og Regine er samme person. Det er heller ingen Regine nevnt i barneflokken ved farens død i 1852 blant de 9 barna. I Bergen brukte hun farens etternavn, Andersen. Så det er mange muligheter for navne kombinasjoner med Regine/Haagine Sørensdtr./Andersen. Enn så lenge har vi ikke funne henne etter 1870 tellingen i Bergen.

Du imponerer igjen - tusen takk!

Nils Nilsen Nordslien og Marit Pedersdatter Granum ble trolovet 31. mars 1750 i Bruflat kirke. Kausjonistene var Tollef Christophersen Flatødgaard og Erich Sørensen Langedahl. Nordslien bør være Nørstelien i Nord-Torpa. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Trolovede 1750, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910147

Det er litt uklart hva som eventuelt ikke er riktig. Det som er igjen av hovedbruket på Øvre Fossum, herunder bl.a. det gamle gårdstunet og noe rideanlegg, har gnr. 100 bnr. 1: https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/0301/100/1 I Digitalarkivets tjeneste for Gammel grunnbok finner man denne eiendommen slik: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=0301&gnr=100&bnr=1 Så må vi huske at Gammel grunnbok gjenspeiler situasjonen pr. 1991 (circa). Det er ikke alltid at dagens gnr./bnr. uten videre svarer til gnr./bnr. for over 30 år siden, ettersom det typisk kan ha skjedd både fradelinger og sammenføyinger i mellomtida.

Finner ei Johanna Nilsdatter døpt 14. nov. 1757 i Bruflat kirke. Foreldrene var Nils Nilsen og Marit Pedersdatter fra Lunde i Etnedal. Det er trolig denne Johanna som trolovet seg i Nordsinni, Nordre Land, 13. jan 1791 med Lars Nilsen. Vitnene var begge fra Baggerud i Nordsinni. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Fødte og døpte 1757, Side 510-511 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910098 Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Trolovede 1792, Side 130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603870501 Ved 1801-tellingen finner vi paret på Lunde i Etnedal: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264003771 Johanna Nilsdatter og Lars Nilsens barn: Nils, født 1790 på en plass under Tomle i Nordsinni. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042886033 Ole, født 1793 på en plass under Gjuve (Dyve) i Nordsinni https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042886885 Christopher født 1797 på en plass (Bamserud) under Lunde i Etnedal. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1797, Side 98 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910607 Kari født 1800 på en plass under Ytre Solberg i Etnedal. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005491252 Johanne Marthea født 1806 på en plass under Gjuve (Dyve) i Nordsinni. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007253055 Johanna Nilsdatter hadde en bror Peder, døpt 7. des. 1760. Foreldrene bodde da på Hestkinn i Etnedal. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Fødte og døpte 1760-1761, Side 556-557 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910185 Nils Nilsen og Guro Andersdatters eldste datter het Marit og de hadde en sønn Peder, så Nils Nilsen og Marit Pedersdatter i Etnedal er gode kandidater til å være skredderens foreldre - men hans dåp har jeg ikke funnet, enn så lenge.

@Rune Thorstensen Her er det vi diskuterte og ble enige om å publisere i tråden. Jeg er ganske sikker på at vi har identifisert riktig familie for Regine Andersen, basert på hjemstedsforklaringen. Derimot er jeg ikke like overbevist om at det er Randi som er Regine. Jeg mistenker at det kan være søsteren, Haagine (f. 1832), som har endret sin alder og sitt navn. Det er flere ting som peker mot Haagine når man ser på forklaringen Regine ga i 1864. Hun sier hun begynte å jobbe i Christiania (Oslo) som 13-åring. Her tror jeg hun lyver på alderen, for hvis det stemmer, må hun ha kommet dit rundt 1845, og det harmonerer ikke med at Haagine ble konfirmert i 1847 (#6 - Grorudeie, Bærum). Men dersom hun “gjorde seg yngre” (f. ca 1835) så kan det jo være at hun dro rundt 1848, rett etter konfirmasjonen. Haagine (og Randi) finner jeg forøvrig i FT 1845 på Grorud. Randi’s konfirmasjon skjedde i 1850 (Grorud, Bærum). Jeg siterer fra forklaringen i 1864; “......i en alder av omtrent 13 år kom i tjeneste hos restauratør Andersen i Christiania, fra hvilket sted hun etter ¼ års forløp med ??? reiste til Trondhjem hvor hun tjente i 6 år hos nevnte Andersen, 2 år hos konsul Lorck, 2 år hos kjøpmann P. Dahl og 2 år hos konsul Finne samme sted. Den 12. desember 1860 reiste hun fra Trondhjem til Bergen fra hvilket sist nevnte sted hun om sommeren har faret med dampskip som oppvartningspike og om vinteren har hun logeret(s) ? 1861 og 1862 hos sjøfarende Lauritz Johnsen på Nordnes…….” Til sammen hadde hun da tjent i 12 år frem til 1860, dvs. hun ankom Oslo ca 1848. Regine reiste til Bergen 12. desember 1860, og fødte sønnen Ludvig Olai i april 1861. Hun må altså ha blitt gravid rundt juli 1860, mens hun fortsatt var i Trondheim. På den tiden var Randi i Bærum, hvor hun fødte datteren Caroline Sophie i desember 1859 (dåp 26. februar 1860 - bosted Grorudeie). Alt tyder på at Randi oppholdt seg i og rundt hjemstedet på denne tiden og det virker derfor usannsynlig at Randi reiste til Trondheim våren 1860, ble gravid på sommeren, og deretter flyttet til Bergen like etterpå. Randi hevder i folketellingene fra 1905 og 1907 at hun flyttet til Oslo rundt 1859/1860, men dette stemmer ikke ift. fødselen i Bærum (hun kan selvsagt ha flyttet til Oslo etter dåpen i 1860). Jeg har funnet dokumentasjon i KB på flytting til Oslo i 1870 (#63). Jeg finner ingen opplysninger om at hun flyttet tidligere i kirkeboken, men det er mulig at hun hadde flyttet før og at det først ble registrert da hun trengte en attest. Samtidig vet vi at det i KB var registrert utflytting for Haagine til Trondheim (1856) og Bergen (1865) (hadde da oppholdt seg i Bergen i 13 år - siden ca 1852). Igjen, det kan være at hun har etterspurt attest i 1856 og 1865 og at selve utflyttingen har skjedd tidligere. Folketellingen i 1870 ble avholdt 31. desember, og Randi var notert i KB som utflyttet fra Bærum til Oslo den 8. juni samme år. Selv om det er en mulighet for at hun reiste videre til Bergen og ble inkludert i tellingen der, virker det usannsynlig. Nå kan det være slik at utflyttingen skjedde tidligere enn det som er notert i KB (jmf. tidligere kommentar om utflytting). Jeg finner nemlig en Randi Grorud i Oslo i 1865-tellingen, men det er vanskelig å fastslå om det er Randi Sørensen, ettersom fødselsår avviker med tre år og bruken av etternavn avviker ift. hva hun har brukt i FT etter det (Sørensen). For Randis del er det kun Oslo som er nevnt som destinasjon for hennes flytting (i kirkeboken), i motsetning til søsteren Haagine, som er nevnt i forbindelse med både Trondheim og Bergen. Rune, du tydet faren Søren Andersens dødsfallsprotokoll fra 1852 og der fremkommer det at Haagine var i Trondheim da han døde. Dette bekrefter Regine Andersens forklaring fra 1864 om sine bevegelser, noe som gir en sterk indikasjon på at Regine egentlig er Haagine Sørensdatter (Sørensen). Det store spørsmålet er: Hva skjedde med Regine Andersen (Haagine) ? Vi vet at hun var i Bergen under folketellingen i 1870, men deretter forsvinner sporene hennes.

Som en som har jobbet med nettbaserte tjenester i 25 år vil jeg påstå at det ikke finnes noen grunn til ikke å legge til rette for dette. Så her bør Arkivverket ordne opp.

Hei, Jeg har el fått transkribert det meste av forretning nr 8 nederst til høyre her: https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330380 Men jeg håper på bidrag til et par ord, og generell kvalitetssikring - særlig av de beskrevne grenser. Slutten av dokumentet om rettigheter mv er ikke av interesse nå. Håper på innspill! Vh Jarleif Nordheim

Suppleringsforslag: ..Huuded han nu ikke kunde... huuded han ikke nu af Eenfoldighed og --- dels af og at de ----- efter at de var ---- og at de saae Dem eftter at de var fældede

Er det ikke Fossum nedre som er gnr. 101, mens Fossum øvre er gnr. 100? DTH

D/S Turist er omtalt i boka Innlandsbåtene på 10 Telemarksvann, fra side 105 og videre https://www.nb.no/items/85a7bcaa2151bfab134be846a518270d?page=107&searchText="Turist"

Søk på Digitalarkivet https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=0301&gnr=101&bnr=1&fnr=&snr=&name= I Oslo har Karl Fossums vei 1 gnr 101/bnr 1 Gule sider: https://www.gulesider.no/kart/søk/karl+fossums+vei+1+oslo?t=geos&z=16&c=59.95955,10.917832

Det vises til noen kilder her som kanskje kan inneholde mer informasjon https://no.m.wikipedia.org/wiki/DS_«Turist»