Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Jeg holder på å sette sammen livsløp for familien Beber, med utgangspunkt i Johanne Katrine Beber, født Mathisen/Olsen. Hun reiste til USA i mars 1890 sammen med min tippoldefar Ole Gulbret Strøm. Med seg hadde hun to døtre: Judit og Sigrid. Judit har jeg oversikt over, men Sigrid er et mysterium. Hun er ikke funnet som døpt i Kristiania/Aker, og hun finnes heller ikke i USA etter ankomst. Derimot dukker det opp en Sigurd Beber i diverse kilder i USA og etter hvert Canada. Den mest innholdsrike kilden er www.findagrave.com. Der går det fram at han ble født i Oslo/Kristiania 18. november 1886, men jeg har ikke funnet noen primærkilde for dette. Er Sigrid/Sigurd samme person? På den ene siden kunne dette forklare hvorfor ingen av "dem" finnes både i Norge og Amerika. På den annen side: Sigrid er oppgitt å være 11 måneder i mars 1890, og det er mye yngre enn Sigurd skal ha vært. I det hele tatt: Måtte man ikke ha pass for å forlate Norge med kurs for USA? Og hvor lett var det å reise med delvis falske opplysninger? Eksempel: Foreldrene til Johanne emigrerte i 1891. Han var født ca 1818, men oppga alder 58 da han reiste. Kona trakk også fra mer enn 10 år fra faktisk alder. Jeg vet det er andre enn meg som har forsket på de samme personene. Hvis noen av dem leser dette, vil jeg svært gjerne få tilgang på event. primærkilder.
  3. Kai Ståle Ødegård

    Hvor kom navnet Paumo fra?

    Ser også at han er registrert med en versjon av sitt navn på 2 forskjellige grav-sider (Magnus Fredrik Nikolai Paumo). Årstall og datoer stemmer. Samt...Jeg oppdaget nettopp at en kar med navnet Magnus Fredrik Paumo lyste til ekteskap med en Olaug Martha Steineide, november 1960. Kan dette være samme Magnus tro? Det er omtrent ingen i slekten vår som har noe opplysninger om Mikke. Kai
  4. Kjell Egil Fredly

    Til oppmuntring for den som leter.

    I morgen skal jeg i bisettelsen til hun som kalte meg sin bonussønn. Og jeg er henne dypt takknemlig, for hun hjalp meg med å legge brikker i mitt livs puslespill på plass. Hun som - da jeg var nyfødt, ble som en mor for meg på Symra barnehjem i Molde. Og som jeg hadde lett etter en lang tid. Og fredag den 12. november 2021 fikk jeg endelig, på telefon, kontakt med henne igjen etter alle disse årene. De datoen blir aldri glemt av meg. Første møte mellom oss ble den 7. mai 2022, og siden da var kontakten opprettet, og vi holdt jevnlig kontakt med telefoner og besøk. Siden min kjødelige mor døde 71 år gammel i 1988, satt jeg, som jeg tror er vanlig å gjøre, igjen med mange spørsmål, som jeg angret dypt på at jeg ikke hadde spurt min mor om. Derfor vet jeg ikke noe om min begynnelse her i verden, bortsett fra dato, og at jeg ble født på Molde amtssykehus. Men min mor hadde tatt vare på et brev fra Symra barnehjem, og dette var altså inngangen til å finne hun, som hun selv sa, satt med meg i fanget og sang og gynget meg i gyngestolen på barnehjemmet. Hun hjalp meg nå med å finne ut av hvordan det var i den tiden jeg ble født, om de "tuberkulosetruede" barna, som jeg også var en del av, og om barnehjemmets sped- og småbarnsavdeling, der hun da var styrer. i Facebook-gruppa "Du vet du er fra Molde når...." skrev jeg om møtet med Elsa, og jeg fikk noen telefoniske henvendelser etter dette, om de kunne få lov til å snakke med Elsa. Og snille Elsa sa ja, selvfølgelig. Dessverre er det mange der ute som ikke vet om tiden da de var på barnehjemmet, og nå kunne de få svar, i alle fall på noe. Etter at dette kom "Romsdals budstikke" for øre, ble det en artikkel om Elsa og meg. Og jeg fikk flere telefoner fra andre som også hadde vært på Symra, og som ikke visste noen ting, men som gjerne ville komme i kontakt med Elsa. Og det fikk de. Personlig synes jeg det er kjekt å få hjelpe andre med og finne svar på spørsmål som har gnaget dem et langt liv. Jeg ble inderlig glad i Elsa, som sine siste leveår fikk være min bonusmamma. Hun vil bli dypt savnet, og jeg er så takknemlig for henne! Jeg vil derfor oppmuntre alle som leter, om å ikke gi opp. Tro ikke at du kan få alle svar bare ved å prøve og få opplysninger gjennom å få innsyn fra arkivverket. Da kan du bli skuffet! Du må selv ta hansken opp, og gjøre det som du kan gjøre. Og til dem som vet at de skulle ha tatt kontakt med noen fra fortiden, men ikke har gjort det av fordkjellige grunner. Gjør det! Du vil angre om du ikke gjør det når du har tid. Jeg er veldig glad for at jeg klarte å finne henne som ble til slik stor hjelp for meg. Ha en fin dag! Mvh. Kjell
  5. Ivar S. Ertesvåg

    Hvor kom navnet Paumo fra?

    Ja. I dag er regelen at namn som har meir enn 200 berarar er "fri"; dvs at du kan søkje/melde om at du tek dette namnet. Namn med under 200 berarar er verna, og du må ha løyve frå alle berarane om du vil ta det (dersom du ikkje kan ta d et pga foreldre/besteforeldre/oldeforeldre som har/hadde det). Før omkring år 2000 var grensa noko høgare (400 eller 500). Men namn som ingen har, er "fri". Boka i lenkja er ei liste over namn som ingen hadde. Det vart laga tilsvarande lister på 1930-talet. (Jagland er eit kjent døme på ein familie som valde namn frå ei sånn liste.) Magnus - eller foreldra hans - må ha søkt om å få ta dette som slektsnamn. Det må ha skjedd etter 1947 og før den første gongen du har funne han med dette namnet. Det ligg rimelegvis ein søknad og eit løyve ein stad - sannsynlegvis i justisdept. (evt. avlevert til Nasjonalarkivet).
  6. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052266004447 Nygård var et bruk under garden Sjo i Fjelberg. Kan være verdt å sjekke kona til denne Hans Nygard, Anna Sofia Michaelson. Jeg ser ingen kobling mellom Hans O. Nygård fra Fjelberg og Oscar Henry Aasen fra Trondheim.
  7. Kai Ståle Ødegård

    Hvor kom navnet Paumo fra?

    Takker for svaret. Interessant. Lurer på hva en mener (i forordet) med at et navn blir "opptatt". Beskyttet?
  8. Ole christian Torstrup

    Rasmus Halvorsen

    Tusen takk
  9. Roy-Petter Askim

    Rasmus Halvorsen

    Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039517883 Halvor Erichsen 1861 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008530489 Inger Asea 1870: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053360001728 1905 Inger død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000869271 1908 Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000870155 https://www.nb.no/items/c02372f22b402d2bc603775a3aa95ca3?page=1&searchText=%22rasmus%20halvorsen%22~2 31/5-1872 Regina i Hammerfest til Ishavet - av 22/9-1872 i Hammerfest
  10. Ivar S. Ertesvåg

    Hvor kom navnet Paumo fra?

    Han kan ha valt det sjølv - og det må vere etter 1947. "Paumo" er eitt av 2000 framlegg til nye slektsnamn her: https://www.nb.no/items/7b7fcc325e3a0b0ef0a7f10cac3947f3?page=45&searchText=Paumo
  11. Today
  12. Eg vil melda frå um at året 1818 for dødslistone (1815-31) Eidsvoll tingrett (AV/SAO-A-10371/H/Ha/Hab/L0001) vantar for Eidsvoll sokn.
  13. Kai Ståle Ødegård

    Hvor kom navnet Paumo fra?

    Hei, jeg har en slektning på mitt tre med navnet Magnus "Mikke" Lauritsen Paumo (1938 - 1966). Han levde et meget spesielt liv, og fikk mye (selvforskyldt) negativ omtale i media. Det jeg lurer på er hvor fikk han navnet "Paumo" fra tro? Har jo prøvd da og finne ut, men har ikke klart det. Noen her kanskje som kjenner til "Mikke", eller klarer å finne ut når navnet dukket opp første gangen? hilsen Kai
  14. Ole christian Torstrup

    Rasmus Halvorsen

    Født/dåp 28/5-1829 i Torvastad Thinglag Folketelling 1865 - Egersund, Sandagergaden, sjømand, gift med Inger Aasea Folketelling 1875 - Torvastad prestegjeld, matros, gift med Inger Folketelling 1885 - Haugesund, sømand, gift med Enger Aacea Folketelling 1900 - Haugesund, Skaaregade, sømand, gift med Inger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 332 3/8-1861 skipper Torkelsen på Vesta i Stavanger til Newcastle - av 4/9-1861 i Stavanger 4/9-1861 skipper Tormodsen på Enigheden i Stavanger til Halmstad - av 26/9-1861 i Stavanger 9/8-1862 skipper Randulf på Castor i Stavanger til Bergen - av 19/12-1862 i Stavanger 7/7-1866 skipper han selv på Inger Marie i Stavanger til Egersund - av står tom Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 334 15/5-1869 Kate i Egersund til England - av 5/1-1870 i Egersund 31/5-1872 Regina i Hammerfest til Ishavet - av 22/9-1872 i ??? Hvor mønstra han av i 1872? Finner noen mer om han?
  15. Dette har du vel fra før, men legger det inn: Finner fiskehandler Ingve Ragnvald Kleiven, f. 1894, i den kommunale folketellingen 1925 for Trondheim, gift med Gudrun: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300066786 Finner vielsen i 1925 i Ministerialprotokoll, Bakklandet (Bakke), side 146 - nr. 2: https://goto.digitalarkivet.no/kb10081112023150 I avisene på NB ser det ut som det er et nytt ekteskap i 1936 med Marie Aasen.
  16. Hello, I am looking for information about Hilda Trasti, born 25 May 1887. She appears in the 1910 census in Nyelv, Sør-Varanger, Finnmark, as an unmarried servant (tjenestepike). I would like to find out where she came from before she was registered in Nyelv in the 1910 census, and whether there is any record showing when she arrived there and from which place. I am also interested in what happened to her after 1910: Are there any moving-in records (innflyttede) for her? Are there any moving-out records (utflyttede)? Are there church records, residence records, or other local sources connected to her? Where did she move after 1910? Attached is a copy of the 1910 census record showing Hilda Trasti in Nyelv, Sør-Varanger. Best regards, Dmitrij TrastiHilda20190830_15535428_.pdf
  17. Det hadde kanskje vært til hjelp om du publiserte bildet. Da får vi mulighet til å se personene og lese det som står.
  18. Jeg er ikke kommet noe videre med å fastslå med sikkerhet opphavet til Andreas. Han er ikke døpt eller konfirmert i Aukra, og det er ingen Christen Østensen (oppgitt far ved giftermålet) som blir far i Aukra i rett tidsrom. Ihvertfall har ikke jeg funnet noen, men med den nye kirkebokvisningen er det så demotiverende å lete at jeg godt kan ha mistet noe. Det sikreste sporet jeg har, er at det ved dødsfallet er oppgitt Fredrikstad som fødested for Andreas. Jeg har prøvd å følge Østen Tostensen Dybdahl uten å komme noe nærmere et svar. Ved booppgjøret etter Østen er det kun sønnen Peder som er nevnt ved navn, ellers er det fraværende barn uten antall eller navn. At Østen med familie melder flytting til Molde i 1830 årene kan være en indikasjon, men de blir ikke værende der, de kommer fort tilbake til Ringebu. Jeg har fortsatt et håp om å finne konfirmasjonen til Andreas for å se hvor han oppholdt seg da, men det er kanskje så langt som dette jeg kan komme i denne saken.
  19. I går
  20. Gunnar Sigdestad

    Lene Josepha

    Under namnet: født paa Sætran under Aasmulen. Bakerste kolonne: Opgaven skeet af Gaardmand Ole Ingebrigtsen Gartland paa Barnemoderens Vegne.
  21. wenche Fagervik

    Lene Josepha

    Digitalarkivet - 7a310736-ccac-4339-9d7a-2e15a59a7357 - kan noen hjelpe meg å tyde den bakerste kolonnen på Lene Josepha nummer 8 side 77. og det som står under navnet hennes.
  22. Samsvarer med FAG-kilden. Nr 88 https://www.digitalarkivet.no/kb20061221670381 Foreldre? 1875 FT Foreldre?
  23. Anton Hagelee

    Ole Andreas, ein emigrant som "kom vekk"?

    Ja, jeg vil åpne en Ancestry.com-lenke. Kan du legge ut lenken du vil at jeg skal åpne?
  24. Takk for gode innspill! Jeg har nå også funnet enken, Marie Karoline Aasen, i folketellingen 1920, bosatt på Leinstrand som husholderske, sammen med datteren Marie (f. 1906). Dette kan kanskje tyde på at familien fikk en vanskelig situasjon etter dødsfallet i 1909 og bortfallet av slakterforretningen i Krambugata 11. Jeg har også funnet sønnen Tor Aasen i 1925 som handelsreisende i Trondheim, noe som kan tyde på at han gikk inn i handelsyrket. Jeg vil gjerne høre om noen har erfaring med hva som typisk skjedde med slike forretninger ved dødsfall – om de ble solgt, avviklet eller overtatt av andre.
  25. Takk for svært nyttig informasjon! Dette gir et tydelig bilde av at slakterforretningen forsvinner kort tid etter dødsfallet i 1909, og at lokalet blir overtatt i 1911/12. Jeg skal følge opp videre i adressebøkene for å se hva som skjer med enken og barna i årene etterpå. Dersom noen har erfaring med hvordan slike overtakelser av lokaler foregikk i Trondheim på den tiden (om det f.eks. var salg, konkurs eller annet), tar jeg gjerne imot innspill.
  26. Du må leite litt sjølv? Har du sett etter i Adresseboka? Kor lenge var slaktar Aasen i Krambugata 11? Kva kom etterpå? Det kan vere ei viss forseinking i opplysningane; opplysningane i boka er nok frå året før utgjevingsåret (eller endå eldre). "Aasen P. L. Krambodgd 11 " står i fagregisteret (Del IV) for 1908/09 og 1909/10, men ikkje 1911/12 (ikke på anna adresse heller) - og då er det ingen annan slaktar på adressa. I 1911/12 er det ein kortevareforretning "Thyholdt, M. Krambodgt 11", som ikkje er der i 1909/10. Han har rimelegvis teke over lokala. Du kan sjå om du finn enkja og evt. dei eldste borna i adresseboka for åra etter 1910 (legg merke til at det er basert på skattytar-listene; hovudperson i husstanden. Borna må altså ha flytta ut for å kome i adresseboka). Folketeljingane 1910 og 1920? Trur det skal vere ei kommunal teljing for 1923(?) også.
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.