All aktivitet

https://forum.arkivverket.no/topic/325684-tyding-av-dødsårsak-gunnil-tonette/

Eg kan ta feil, men eg har eit vagt minne om at dette har vore oppe før ... og endå vagare at det har noko med sjukdom å gjere (blødning??, dysenteri??) Du kunne starta med å søkje her og i slektsforum.

Saken begynner midt på høyre side her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640174 (Sunnfjord tingrett, AV/SAB-A-3201/1/F/Fa/Faa/L0014: Tingbok, 1748-1751, s. 171b-172a)

De satt nok ikke på Botsfengslet, som var landsfengsel for mannlige fanger fra 1851-1970:, jf.: https://snl.no/Botsfengselet

Vet ikke om det er til noe hjelp, men... Fant en helsides artikkel der saken står nevnt, i Firda Folkeblad fra 13. januar 1986: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_firdafolkeblad_null_null_19860113_81_3_1 Avskrift fra tingboka: https://web.archive.org/web/20140615012716/http://www.toroddkinn.name/drap.html

Du kan gjøre kildesøk med kommune = Florø og ønskede årstall, f.eks. 1750, så finner du aktuelle tingbøker: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archive_key=&municipalities[]=1401&start_year=1750&end_year=1750&text= Havikbotn hører riktignok til Kinn, men om du søker med kommune = Kinn, gjør det ingen forskjell: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archive_key=&municipalities[]=1437&start_year=1750&end_year=1750&text=

Ja, det er riktig alt sammen. Både Grethe og Ronny tilbyr nyttig informasjon, som jeg er meget takknemlig for.

Jeg lurer på om noen kan være så snill å hjelpe meg å finne rett tingbok. Jeg leter etter en tragedie i familien, hvor min tip tip oldemor drepte sin mann med øks, oktober 1750. Jeg tror de bodde på Havvikbotn, Skorpen, utenfor Florø, og det skal visstnok stå mange sider om dette i tingbok. Hun het Helga Larsdatter (gift Skorpen) født 1703. Mannen het Lars Pålsson Florø, bodde på Havikbotn Skorpen 1705-1750. De hadde flere barn, og det var en stor rettssak. Jeg har sett på tingbøkene som er transkribert, og vet for det første ikke hvor Florø faller inn, og der jeg har gjettet finner jeg ingenting. MVH Eili Bønes

Ja, og etter den praktiske prøven rett før jul 1815 var han en kort tid kopist i statrådsavdelingen, deretter bokholder ved det Ankerske Fideikommiss. I 1821 fikk han sin første ordentlige embetsmannsstilling, og kom bort i "storpolitikk": "1821 Johan Carl Nielsen ble utnevnt 23.8. til fogd og sorenskriver i Øst-Finnmark, med bosted Vadsø. Vadsø var i 1820-åra et lite tettsted, med ca 200 innbyggere i landets ytterste utkant. Til og med riksgrensa mot Russland var uklar. I 1751 hadde Danmark-Norge og Sverige startet en grenseoppgang, som i 1766 nådde et punkt der fellesdistriktet med Russland startet, noe øst for Tana. Som det framgår av utsnittet neste side var imidlertid fogden involvert i de klagene som nokså uventet førte til at russerne – ved tsar Alexander I, en venn og tidligere alliert av kong Karl Johan - aksepterte forhandlinger. Fra norsk side ble forhandlingene fulgt av kongen selv, som gav direkte instrukser til forhandlingslederen, oberst J.H. Spørck. Befaringer og forhandlinger sommeren 1825 førte til deling av fellesdistriktet, og ei svært fordelaktig riksgrense for Norge mot Russland. I sør derimot, mot storfyrstedømmet Finland, gav kanskje Norge ved en misforståelse unødvendig fra seg en del fjellområder. Traktaten (grensekonvensjonen) ble undertegnet i St. Petersburg 14.5. 1826 av den nye tsaren, Nikolai I. Den avløste den 500 år gamle traktaten fra 1326 med republikken Novgorod…. Johan Carl Nielsen må som fogd ha møtt, og trolig bistått, de 3 offiserene som utgjorde den norske delegasjonen. Delegasjonen passerte Vadsø på forsommeren 1825 på vei til Kola by, der de møtte russerne 4. juli. Også da delegasjonens medlemmer senere på sommeren foretok en befaring av fellesdistriktet har de trolig trengt hjelp. Og neste sommer kom oberstløytnant F.W. Mejlænder tilbake for å lede selve merkingen av den nye riksgrensa. Han hadde vært nestkommanderende året før, men da som major. Han klaget imidlertid over at alle øvrighetspersoner var bortreist. Og hvis det er riktig som C.N. Schwach skriver, så var fogden med familie på «flukt» sørover denne sommeren….."

Enken og barna i FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234020848

Bendic Bendixen (Bendix) 1838-1873 Født/dåp 4/6-1838 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536344 Bendix Osmunds. Ryg Viet 1860: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006572883 Bendix Olsen Ryg. Berthe Marie Johansdtr 1826 Aareberg 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012439 Død i Chicago den 20de October 1873 Urda stemmer, Jacobsen på Azoff og Rasmussen til Glouchester

Født/dåp 4/6-1838 i Stavanger Død i Chicago den 20de October 1873 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 169 23/4-1859 skipper Helliesen på Smaragd i Stavanger til England - av 6/1-1860 i Stavanger 4/2-1860 skipper Helliesen på Smaragd i Stavanger til England - av 17/8-1860 i Stavanger 3/4-1861 skipper Holm på Heimdal i Stavanger til Riga - av 6/9-1861 i Stavanger 3/9-1861 skipper Holm på Heimdal i Stavanger til Gothenborg - av 16/12-1861 i Stavanger 2/4-1862 skipper Meling på Urda ? i Stavanger til Gothenborg - av 26/8-1862 i Stavanger 4/9-1862 skipper Meling på Urda i Stavanger til Østersjøen - av 18/10-1862 i Arendal 23/6-1864 skipper Salvesen på Norden i Stavanger til England - av 18/7-1865 i Stavanger 11/9-1867 skipper Jacobsen på ?? i Stavanger til Newcastle - av 22/1-1868 i Stavanger 11/7-1868 skipper Rasmussen på Favoritten i Stavanger til Clochester - av 19/1-1869 forlist ved Korsfjord - 26/1-1869 meldt hjemkomsten Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 169 22/4-1870 Thelis i Stavanger til Quebec - av 8/10-1870 i Drammen 8/5-1871 Nord. Dronning i Stavanger til Quebec - av 7/7-1871 rømt i Quebec Merknad: Død i Chicago den 20de October 1873 Het skipet i 1862 Urda? Klarer noen finne mer om han?

Denne boken har opplysninger om en Johan Carl Penne Nielsen som tok praktisk prøve i Juridisk embedseksamen 9. desember 1815 ved Kongelig Norske Fredriks Universitet, han hadde allerede tatt den teoretiske delen ved Kjøbenhavns Universitet https://www.nb.no/items/f5ee8586b9db08969f629c7586da13f3?page=183&searchText="Penne Nielsen"

Tusen takk

Nils Torkildsen 14/5-1818 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044345271 1841: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009385474 født Sørbø, Jerpen 1819, Torkel Sørbøe 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038196013633 Gjerpen/Skien 1815/1816 Bertha Johanna 1815 Stav. 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052234015858 Johanna 1815? 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053290016369 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915020149 Datteren eier huset. 24.04.1899: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005016465 Store Skipperg. 14. https://www.nb.no/items/6c610f5e94b5032e46caa656b0ec2679?page=1&searchText=%22nils%20torkildsen%22 Finner han ikke i Rullene i Stavanger.

I ei kirkebok (klokkerbok) fra perioden 1815-1826 er et ord jeg tolker som "banen" oppført blant anmerkninger over døde og begravede: https://www.digitalarkivet.no/kb20070525370526 (blant annet to oppføringer i nedre del av venstre side). De øvrige ordene i kolonnen for "anmærkninger" relaterer seg som regel til den begravedes dødsårsak. Ordet bane forklares på følgende måte i "Ordbog over det danske sprog": https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bane I. Bane, en. [ˈba·nə] uden flt. (æda. banæ, oldn. bani, eng. bane, oht. bano, død, fordærvelse; besl. m. oldn. ben (got. banja), dødeligt saar, og m. gr. phónos, drab; foræld. (jf. dog Banestykke), især poet.) 1) død ved drab ell. ulykkelig hændelse; voldsom død. DL.6–11–4. *Uophørlig (du) kæmped, | Og mangfoldige Helte beredte den rædsomme Bane. Bagges.Gieng.Till.39. *hvem var min Knud til Bane (dvs.: voldte hans død). Grundtv.PS.II.49. smst.III.491. Molb.DH. II.26. (han fik) flere Saar, hvoraf hvert vilde have været dybt nok for at give en anden Mand sin Bane. Hauch.V.85. smst. 305. jf.: *Hand smilede, der hand sin sidste Bane fik. LThura.Poet.301. 2) person, der volder en andens død; drabsmand; banemand. Moth.B43. Rolfs Fader var din Faders Bane. Ew.III.191. *Europa hylder dig, Despoters Bane. Bagges.IV.192. *Hans Bane, Signe! ei hans Morder. Oehl.HS.180. *Vis, hvem der vil vorde | Bødvilds Bolers Bane. Drachm.VS.175. *Plads! Plads for Magnus' Bane! Vee jer, Karle, | Om Nogen rører ham før jeg. Recke.KM.219. jf.: Tirfing . . Hjalmars Bane, det underlige Sværd. Grundtv.PS.II.6. Hrz.D.IV.228. Bøddelen maatte være hans Bane. CBernh. V.298. Det er relativt mange som er oppført med denne anmerkningen ("banen") i ministerialbok (Lenke) og klokkerbok for dette kirkesognet. Jeg har derfor vanskelig for å tro at anmerkningen kan dreie seg om en «voldsom død». Det måtte i så fall heller være i betydningen av et «dødeligt saar». Jeg synes også at det er påfallende at disse anmerkningene i kirkebok og klokkerbok er oppført i bestemt form (banen). Er det noen som har vært borte i tilsvarende begrep andre steder?

Ifølge Oslo byleksikon er Grav en eldre gard i Aker, og den er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen. I 1841 ble den solgt til eieren av Arveset (Alfaset) og fulgte siden den garden. Grav er i dag borte. I dag er Alfaset gravlund anlagt på bl.a. Gravs grunn. Se Oslo byleksikon: https://www.nb.no/items/50837e4a5c2c16e8757e58bd622ad4fd?page=173

Akershus, Oslo fylke, Aker og Follo, Ekstraskatt nr. 559 (1763-1763), Dokumentside, Side 296 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040305

Akershus fylke, Aker, Panteregister nr. I 2a (1741-1761), Realregisterside, Side 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080619620437 Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 3 (1750-1761), Pantebokside, Side 176 - høyre side: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929211246 Grav - Bygselseddel 1753 for Erik Nilsen.

Ingebret Rasmussen 1809-? Født/dåp 2/7-1809 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007264052 Viet 1834: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009685706 Rasmus Rasmus. Pernille død 1873: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005871321 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234019590 Vielse 1876: https://media.digitalarkivet.no/view/15883/56 Rasmus Egeland, (24/6-1810) 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290022039 Hjelp av byen Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004276730 Jegtefører, fattiglem https://www.nb.no/items/1a56f38e7358b0547e0317d7d206886f?page=1&searchText=%22Ingebret%20rasmussen%22

Erik Nilsen og Ingeborg Hansdatter ble trolovet i Aker i 22.04.1741 - viet 22.07.1741: Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 7 (1734-1748), Trolovede 1741, Viede 1740-1741, Side 118 - høyre side: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050208

Akershus, Oslo fylke, Aker, Skiftekort (1656-1820), Skifteprotokollside, Side 1245 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061501245

Kan det være samme Malene Eriksdatter som gifter seg i Aker i 1776 - bosted: Grav: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011762791 Jeg ser at en Hans Eriksen Grav, f. (beregnet) 1743, blir konfirmert i 1760: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000676519 Nils Eriksen Grav, f. (beregnet) 1746, blir konfirmert i 1763: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000676873 ?? Akershus, Oslo fylke, Aker, Skiftekort (1656-1820), Skifteprotokollside, Side 1247 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061501247

Ved konfirmasjonen til Mallene Erichsdatter står det at hun er fra Grav. De andre konfirmantene kommer fra Sinsen, Lindeberg, Bredtvet, Ammerud, Voksen, Gaustad. Er det noen som kjenner til om dette kan ha vært en plass i Aker, og da tenker jeg hverken på den i Bærum eller i Enebakk. Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 163 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050483

Tusen takk til Inger Hohler for svært grundig(e) svar. 😀 Jeg vedlegger innledningen til notatet mitt om Johan Carl Penne Nielsen: 1794 Han ble født i (Øster)Risør av foreldre Lars Nielsen (23.10.1760 – 28.9.1823) og Agnete Louise Penne (6.11.1769 – 30.11.1799). Foreldrene ble gift i Risør 1790. Hans far var kjøpmann og borgerkaptein i Risør. Under sølvskatten 1816 betale han hele 140 Speciedaler. Johan Carl ble oppkalt etter hennes far, Johan Karl Penne, som hadde innvandret og kanskje var født i Sachsen. Han hadde en yngre bror, Niels Peter Nielsen (1798 – 1860) 1801 FT for Risør. Faren Lars Nielsen, kjøpmann og enkemann, bodde sammen med sine to gutter, husholderske og 2 tjenestepiker i Havnegaten. Risør kjøpstad hadde da ca 1300 innbyggere. 1805-09 Elev ved Schouboes institutt i København. Alt 11 år gammel forlot Johan Carl hjembyen. Schouboes institutt hadde pensjonat, der han kunne bo. Han fulgte nok undervisningen i den såkalte «preliminair-classen» som gav adgang til å ta examen artium, som den gang måtte avlegges ved universitetet. Dermed var Johan Carl i København høsten 1807, og var øyenvitne til britenes angrep og bombardement av byen. Angrepet førte til at danskene måtte utlevere hele orlogsflåten – den da nest sterkeste i Europa. «Flåteranet» 1812 Ex. Jur fra Københavns Universitet, med beste karakter (= «bekvem»). – Johan Carl Penne, 13 april 1812: bekvem (15 okt. 1811: ei ubekvem). Ingen pract. Pet.: født 1794 i Østerrisør, sønn av kjøbmann Lars N. og Agnete Lovise Penne (dt. av avd. i doktor Penne dersteds), 1805–1809 i Schouboes institutt i Kbh.