All aktivitet

Takk til Anne Tonby og Nina Tiller for god hjelp! Helsing Andes Vindenes

Jeg er litt usikker på navnet til tredje brukeren som er 52 år. Kan noen hjelpe? https://media.digitalarkivet.no/view/35572/150 Takker på forhånd for hjelp!

Dåpen til denne Mats Matsson har jeg ikke funnet i kirkeboka for Hof prestegjeld (som blant annet omfatter Våler sogn) omkring 1722, men denne kirkeboka er mangelfullt ført. Ei søster Marte er innført som døpt i Våler 14.6. 1722 (kanskje navnet er ført feil her, så det i stedet er snakk om dåpen til Mats?). Ei yngre søster Marit ble født 9.5. 1725 i Örskog i Järna. Faren omtales som Mathias Andersen Roncken (det vil si Ronkainen) da han 16.11. 1715 fikk bygselseddel på et bruk i Gravberget. Han fikk 14.7. 1720 overdratt rydningsretten til Flisberget i Elverum fra Ole Mathisen Flisberget, men flyttet nok ikke dit; i stedet flyttet familien innen 1725 til Örskog i Järna, der også Britas bror Bertil med familie bodde. Lenker til omtaler i tingbøkene: Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/G/Gb/L0053: Tingbok, 1719-1721, s. 44b-45a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090511340339; og Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/G/Gb/L0053: Tingbok, 1719-1721, s. 95b-96a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090511340392. Gode betraktninger om Mats’ foreldre Anders Olsen og Margareta Persdatter i Tørberget er å finne i boka Trysil Finnskog – de første generasjonene (Bo Hansson med flere, 3. utgave, 2025). Mats Andersen og Brita (Berte) Sigfridsdatter giftet seg 26.12. 1716 i Åsnes. Britas foreldre, Sigfrid Andersen og Marit Bertilsdatter, giftet seg 2.7. 1702 i Våler og bodde i Gravberget. Marit ble født ca. 1680 i Juvberget i Åsnes og døde 25.3. 1757 i Vakerskogen i Järna. Det oppgis da at hun ble enke i 1721 og at hun i 1722 flyttet til Järna, der hun bodde hos sønnen Bertil med familie. Men det spørs om det ikke var slik at Marit og barna flyttet til Sverige, mens Sigfrid ble boende i Gravberget: En Sigfred Andersen Gravberget ble stevnet til tinget 20.3. 1748 for gjeld, men møtte ikke. Ved det påfølgende tinget 9.7. ble det forklart at Sigfred var en krøpling på over 80 år (aldersangivelsen må tas med en klype salt) som ikke eide annet enn hva godtfolk ville gi ham til livets opphold (Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/G/Gb/L0064: Tingbok, 1747-1750, s. 203b-204a, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090512310698; Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/G/Gb/L0064: Tingbok, 1747-1750, s. 231b-232a, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090512310728). Sigfrid Andersen bodde hos foreldrene Anders Mortensen Liitiäinen og Berte Larsdatter Hakkarainen i Gravberget ved finnemanntallet i 1686: Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/G/Gb/L0025: Tingbok, 1686, s. 10b-11a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090526650522.

Hei Petter og takk for god info. Da legger jeg disse funnene inn under "vår" Job. Job navnet er ganske vanlig i Holland, men jeg tviler på at det er av hollandsk opprinnelse. Har du tanker om hvor vi kan plasserer denne karen? Johannes Andreas(en) Dissington? Registration on July 7, 1754 Registered Johannes Andreas Dissington

Hei Ivar! Spennende saker du har funnet. Jeg er enig i at dette styrker konklusjonene tidligere i denne tråd. Angående Job navnet, det ser ut til å være sjeldent brukt utenfor Dishington slekten både i Norge og Skottland. Kanskje navnet er mer vanlig i Holland? En Job Jacobsen, rådmann i Bergen nevnes i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622, sammen med rådmann Thomas Thomasen (Cromartie), av Orknøy bakgrunn. Mulig/ trolig slektning av Dishingtonene, og sansynlig far til Anna Jobsdatter nevnt som fadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635.

Skifte etter Cornelius Corneliusen Allerwelt, 15. september 1697 i Trondheim. Enken er Alette Franch og barna deres er Johan (12 år), Cornelis (6 år), Alhet, (10 år), Oppført er bl.a. en signetring i gull med en sort agat samt en god del sølvtøy. Alette Francks andre ekteskap med monsieur Hans Jespersen, 12. juli 1701: “Anno 1701 dj 12 Jul[i] hafver Monsr Hans Jespersön begert Copulation med æhrdÿdige Aletta Frank, oc dertil fremsilt tvende hans Kongl Majˢᵗˢ brevfe, det første Kongl tilladelse efter Lovlig adskillelsen fra Sin forrige Hustrue, om indladelse udi nÿt Ægteskab, daterit Køben⸗ hafn Aᵒ 1701 dj 26 April. Det andet hans Copulations tilladelse med forbemelte Alethe Franck, uden foregaaende trolovelse oc liusning af prædichestolen hiemme udi Huset at holdes, detil oc foreviiste Consumptions Seddler hørende dertil, oc at intent skal forekomme som dette Ægteskab skal kunde gøre ulovligt, eller Være hans Kongl Majˢᵗˢ Lov oc forordringer om Ægteskabs imod, Ville disse tvende Velagtbahre borgere oc handelsmænd som dette hafve underskrevit cavere oc indstaa for.” ❧ Det tidligere nevnte ekteparet Engel Olsen [Franck] og Sophie Jonasdatter døper datteren Sophie 30. september 1713 i Domkirken i Trondheim. Faddere er Susanna Anders Caspersens [kone], Marta Baar Constables [kone], Giertru Larsdatter, Ulfve Nielssen, Eric Qvennillen[????] Døpt av magister Bonsach, moren introdusert 30. oktober av Hr Jens Parelius. Per har på sin side allerede oppført to barn av Engel & Sophie; Jonas og Gjetrud. Kom også over en Nikolai Franck som var rådstueskriver i Trondheim rundt 1710. Han ble gift 11. februar 1710 med Olava Maria Tønder: “Anno 1710 dj 7 febr. haver Velagte Sʳ Raadstueskriver Monsr Nicolai Franck anvist VelBʳ Sʳ Visestatholders bref dato. d 23 Januar 1710 angaaende hans Copulation med dÿdedle Mademoiselle Olava Maria Tønder, at ske hiemme i huset som er [benevnt????] dj 11 februar: oc at intet skal befindes paa nogen af sidernes Som dette Egteskab lovligen skal kunde forbÿde ville undertegnede høyagtbahre mænd behage at forsikre” Datteren Maria ble døpt 3. september 1711 av magister G. Bonsach. Faddere er Frue Bispinde Doctor Krags, Frue Assessor Jens Hansens, Madmoiselle Maria Høysager, Hʳ Præsident Hans Collin, Stiftamtsschifuer Erich Madzen, Sʳ Holger Birck. Moren er introdusert 8. oktober av magister Juel Olava Marie Tønder, født 1684 & Nikolai Franck i Hornemans samlinger om slekten Tønder. Nikolai Franck var i perioden 1713 til sin død i 1739 Kancelliforvalter i København og ble etterfulgt av Andreas Graah. Eventuelt andre barn av Olava Marie og Nikolai er nok dermed døpt i København. En annen Franck jeg fant i samme tidsrom er Johan Fredrich Franch gift med Ingeborg Christensdatter som døper datteren Anna Dorethea 19. desember 1720 i Domkirken i Trondheim. Faddere er Madame Drejer, Madame Friis, Madmoiselle Wium, Capitain Collin, Capit: Wisløw, Lieutnant Opdahl. Han er neppe identisk med garmaker Johan (Johansen) Franck (1682–1767) på Flatmo nordre på Innset, gift med Marit Andersdatter (1689–1767).

https://nettgrav.no/graves/valborg-kate-wiernitzki?tab=anniversaries

Problemstillingen vil nok oppleves forskjellig fra bruker til bruker og til dels bære preg av synsing. Det er primært svart-hvitt bildene jeg reagerer på. I mange tilfeller må man forstørre bildet mye for å kunne tyde teksten, eksempelvis denne: https://www.digitalarkivet.no/sk20081031350346. Jeg opplever det som at kontrastene ved stor grad av forstørring har blitt adskillig dårligere i senere tid og at teksten flyter ut og har blitt vanskeligere å tyde. Jeg er enig i konklusjonen til trådstarter i dette emnet: https://forum.arkivverket.no/topic/371501-uskarpe-svarthvitt-bilder-i-digitalarkivet/

Telen 4/8 1945 https://www.nb.no/items/39dec4a5e26b2cadb56d9fb5f1939bac?page=1&searchText="valborg Kate Tangen"

Uff, det er jeg jeg som har lest feil, ikke rart det blir tull - he, he

Her står det "j Huud" (kolonna lengst til venstre). Kva det svarar til i pund (mjøl? smør?), overlet eg til deg å finne ut.

Det siste ordet kan vere "Sindssvaghed". Det nest siste er kanskje "begyndende". Eg har vel ein mistanke om at KI-et, ut frå tekstar det har fått "opplæring" på, rekna seg fram til at det var sannsynleg at dette ordet skulle vere med. Og så er det sett inn på ein høveleg plass. Likeins er det andre framlegget basert på sannsynsrekning frå andre tekstar. Det spørs om KI har "lest teksten" sånn vi forstår lesing.

I skattemanntallet 1647 står gården som 10 lispund (1/2 pund). Her i 1664 står gården som 1 pund (20 lispund). Det ser her ut som det er surr med hva hvem eier? Senere er denne gården på 15 lispund, med en bitteliten del (5/6 lispund) eid av kirken.

om lag sånn: "Erich Trugels. 60 Aar Bruger j [1] Huud som er Olberg Kirchis alle- ne, men en Foget ved naffn Michell Clausenn sette aff hand paa hannem(?) j Huud thill paa Kongens veigne, hvillchet be(?)findis Kongen derued intet videre med den huud Kirechen op bær at tillkomme: hvorom baade Kirche bøgerne saa vell som Kongens Jordebog er vidne och maa de mer fattig mand(?) betale denne j [1/2] huud med Alld Ret thill forige foget da?? Sinchler"

Hjertelig takk til deg Even for viljen til å prøve! og ikke minst til deg Ivar som kom et langt stykke videre. Det du leser samsvar noe med hva den ene versjonen av AI fant, og jeg limer det inn her: Døde paa Lillehammer, hvorhen hun d. 20/12 78 er bragt fra Kvam for Sindsvaaghed under Behandling. (Den andre versjonen hadde dette: Vides paa Lillehammer, hvorhen han er reist for der at erholde fast Bopæl under herbegyndte(?) Forretninger. (!!) Godt gjort med slik divergens! Kvinnen var fra gården Kvam i Øyer, og hun hadde nylig mistet sin mann i alt for ung alder. Uforståelig for meg at AI klarer å lese en dato. Mulig jeg gjenkjenner "Sindsvaaghet" - men hva sier dere andre? Vh Jarleif

Tusen takk!

Takk til Inge Nygård for informasjon! Det har vore sagt at Nancy Borgtveit hadde ei syster som budde i Tyskland. Om så var, kan det ha vore Valborg Halvorsdotter Tangen? Helsing Anders Vindenes

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Jeg finner dem blant husmennene under Vestre Grefsen i ekstraskattmanntallet fra 1762, nede på høyre side Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R10/L0559: Ekstraskatten Aker og Follo, 1763, s. 278 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040287

Tusen takk for hjelp! Blir det nærmest umulig å finne opphavet til Isak Jørgensen og kona Maren Arnesdatter? Så lenge det ikke er noe informasjon ved vielsen om opphavet deres, blir vel det nesten gjettverk?

https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=4206&gnr=10&bnr=5&fnr=&snr=&name=

Grøtte mølle er omtalt i Lier bygdeleksikon https://www.nb.no/items/0f3950b651cea4f5ea8b1f3567459bfb?page=67

Ja, det står GræfsenEj, altså en plass under Grefsen gård. Det står at Isak er Dragon ved vielsen. Han var ikke landeier, så etter endt tjeneste måtte han søke arbeid. Han bodde på Kvernstua som var en mølle ved Årungselva under storgården Frogn. Senere flyttet de altså til Grøtte i Lier som jo også ligger rett ved Lierelva, og trolig hadde kvern, vil jeg gjette.

Græfsen-eie ser det ut til å være. Ny dåp av datter Martha 1762 Isach Jørgens - Ministerialbok for Aker prestegjeld 1749-1765 (0218Q) - Digitalarkivet

Berre hyggeleg, håper folk kjent med området kan hjelpe med søket ditt vidare 🙂