All aktivitet

Sammenhengen mellom L0001, L0002 og L0003 er interessant. L0003 ble ført i 1760 og revidert i 1780. L0002 er altså etter hva du skriver ført etter L0003. En sammenligning av skriften kan kanskje indikere om L0002 og L0003 har samme forfatter. Dersom L0002 ble ført rundt 1780, så kan ikke Farup ha vært forfatteren. Han døde i 1740. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806046 Det kan altså være fare for at feil i L0001 kan ha blitt overført til L0002. Dette er sekundærkilder og opplysningene bør som du er inne på uansett sjekkes mot andre kilder (ministerialbøkene). Listene har sikkert blitt brukt flittig av slektsforskere på Nes og ellers historikere i forskning, og nytten av en søkbar versjon på Digitalarkivet ville være stor. L0001, L0002 og L0003 bør transkriberes for å gjøre eldre personhistorie i Nes søkbar. Hvilken versjon, L0001, L0002 eller L0003, ville være nyttigst å få transkribert hvis det ikke allerede er gjort? Det ville være fint å få din vurdering.

Jeg regner med at det vil fortsette slik. Vi er usikker på om vi kan komme rundt problemet med de ulike sesjonene hos Digitalarkivet og om dette er så viktig at vi bør bruke mye ressurser på det. Beklager at det kan gjøre det nødvendig å endre beskrivelser.

Og dette vil bli slik for framtida? Spør fordi jeg har en kort video på YouTube som viser lenking via personkurv, og jeg tenker at jeg nå må lage en ny versjon av den.

Mange takk for alle svar og innspill i denne tråden. Jeg kommer så snart jeg får tid til å starte en egen, separat tråd angående Anfind Sigurdssøn (Holck), hans opprinnelse og hans barn (som jeg mener må ha vært minst tre). Ser fram til diskusjonen og nye opplysninger som kan komme fram der. Når det gjelder nordlandshandlerne som seilte fra Trondheim i 1709, for å oppsummere kan vi nå fastslå at: Nordhandler Hans Nielsøn (Røst) seilte til handelsleiet Røst i Lofoten. Nordhandler Anders Wallum (Walnum) seilte til Sandnessjøen. Nordhandler Anders Andersøn (Moursund) seilte sannsynligvis til Maursund i Skjervøy. Nordhandler Svend Pedersøn mangler vi foreløpig plassering på (referanse til utydbart stedsnavn...). Nordhandler Stefen Joensøn (Stødt) seilte til Steilo i Hadsel. Med ham seilte bl.a. borgeren Peder Hansen, trolig med destinasjon Langnes i Vesterålen. Nordhandler Morten Olsøn (Giæver) til Arnøy i Nordland. Nordhandler Hans Christensen til...? (her mangler ennå hans destinasjon). Dermed mangler også destinasjonen til håsetterne Morten Erichsen, Hermand Jensen, Erick Pedersen, borgere her i Byen." Nordhandler Hans Pedersøn kanskje til Hanøya i Hadsel, eller hvis dette = Hans Pedersøn Årst, til Kulstadsjøen ved Mosjøen. Maren (Walnum) Sl: Steffen Steffensens (Middelfart) med håsetterne Joen Steffensen og Iver Olsen, borgere, må ha seilt til enten Nergårdshavn på Bjarkøy , Nedre Selset eller Lille Skog i Astafjord - steder hvor de eide handelsleier ifølge informasjon i skifteprotokoller fra Trondheim. Joen Steffensen kan ha vært deres sønn, og Iver Olsen kan være en skomaker som går igjen i skattelistene fra Bjarkøy (Sand tinglag) noen år seinere.) Nordhandler Olle Larsøn til Kabelvåg / Storvågan i Lofoten. Nordhandler Christen Erichsen til...? (mangler ennå) Nordhandler Steffen Steffensen trolig til Grunnfarnes i Senja, med styrmann Anders Nielsen, "en gammel borgermand". Nordhandler Anders Hansen Røst. seilte til Nedre Husby i Kvæfjord, i dag kjent som Borkenes. Nordhandler Boie (?) Pedersøn til...? (mangler ennå). Nordhandler Hans Ohlsøn (Giæver) til Bitterstad i Hadsel, med håsettere borgerne Anders Hansen (som skulle til Holmsnes i Vesterålen) og Joen Ingebrigtsen. Nordhandler Morten Jacobsen til Rødøy, med håsettere "Mogens Nielsen og David Andersen, borgere." Nordhandler Jens Ohlsen (Grøn) til Balstad i Lofoten, med bl.a. Hans Joensen ("en gl .borger") og håsettere Olle Ohlsen borger, Sl: Olle Nielsens enke "med sine folk", og Anders Pedersen Skott. Nordhandler Niels Joensen til Andenesvær, med håsetter, borgeren Tollef Ohlsen "med sine folk". Enken Sl: Hans Clausens (= Ingebor Olsdatter) til Andenesvær, med bl.a. Olle Jacobsen borger og Niels Joensen (Nordmann, også med handel på Ytre Elgsnes) borger. Nordhandler Elias Madsøn til Vestnesklauven i Tranøy (i dagens Troms fylke). Med som håsettere: Anfind Jacobsen og Peter Larsen, borgere, "med sine folk". De skulle muligens til Lovunden i Lurøy. Nordhandler Dines Pedersøn til Skårvågen i Bø i Vesterålen. Med Niels Larsen og Jacob Evensen, borgere. (Jacob Evensen handlet på Kalsnes i Hadsel i Vesterålen.). Bersvend Hansen.til Langnes i Øksnes i Vsterålen. Nordhandler Povel Povelsøn til "Kløven" i Baltestad og Gisunds tingsted i dagens Troms fylke (samme som Vestnesklauva, se over?); Med bl.a. håsetter og borger Hendrich Jensen Heggelund med sine folk. Har jeg da oversett eller feiltolka plassering av noen? I så fall setter jeg pris på å bli supplert/korrigert på dette. mvh.

Det skjedde en endring i funksjonaliteten av person- og familiekurven før ferien som ikke var planlagt fra vår side. Dette er teknisk og hvis man ikke har merket problemer, er det ikke så viktig om man skjønner dette. Det er bare mulig å legge den siste personsiden man har laget i person- og familiekurven, ikke personsider man har opprettet tidligere og som ligger i en annen fane. Man må dermed arbeide på følgende måte: vis personside A, legg A i en kurv, vis personside B, legg B i kurv, osv. før man til slutt lenker/etablerer familierelasjonene mellom personsidene i kurven. Endringen skyldes at Digitalarkivet bruker flere parallelle servere for å håndtere kapasiteten i Digitalarkivet, og vi må sikre at personsidene i kurven håndteres i samme sesjon hos Digitalarkivet. Jeg får flere spørsmål om personsider som ikke vises pga timeout eller lagringskapasitet. Dette løses nesten alltid ved å gå til feilhåndtering og fjerne alle familierelasjoner (som ikke kommer fra kirkebøker). Feilen kan skyldes feillenking eller feil i familierelasjoner slik at det blir veldig mange av disse. Det medfører at visningen overskrider grensene som er satt for tid eller lagringskapasitet. Jeg har laget en oppdatert statistikk som man finner fra forsiden av histreg. Det er nå 23,6 mill. lenkede personforekomster, en økning på 1,7 mill. i år. 82% av personforekomstene i 1920-folktellingen er lenket til 1910. Nå er 9,3 mill. av 13,4 mill. personforekomster i de store folketellingene lenket. Både Digitalarkivet og histreg var nede en stund i dag tidlig. Men nå fungerer alt igjen.

I slutten på januar 1916 blei guten Ingolf fødd og døypt i Bergen. I kyrkjeboka står oppført "ugift matros Nils Jakobsen" som barnefar. DNA-treff har vist at den verkelege barnefaren er ein heilt annan person. Men me trur me veit kven denne Nils Jakobsen er. I mai 1915 vedtok Stortinget dei såkalla "Castbergske barnelover". Det var fleire viktige punkt i desse lovene, m.a. skulle lovene sikra at det blei betalt eit visst økonomisk bidrag frå barnefaren til barnemora. Dei aktuelle lovene blei gjort gjeldande frå 1.januar 1916. I teorien skulle vel dermed Nils Jakobsen vera pliktig til å yta barnebidrag?! Finst det dokument nokon stader som kan fortelja oss om det blei betalt barnebidrag frå ein Nils Jakobsen til mora til Ingolf?

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

Så vidt jeg vet kom Hersleb utelukkende med retningslinjer for hvordan kirkebøker skulle føres i fortsettelsen. Hva som konkret har utløst at det første registeret ble utarbeidet, er uklart for meg, men det er tilsynelatede en sammenheng. Jeg må også bemerke at jeg ikke vet hvor antakelsen om at registeret ble utarbeidet av Farup, kommer fra. Jeg har sammenlikna hva L0001 (https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010066) og L0002 (https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040122) forteller om Peder Sørensen Farup og hans familie. Interessant nok kalles han i registrene ikke Farup, men Ribe / Riibe, til tross for at han i ministerialbøkene kalles Farup. (Jeg har riktignok bare sjekket ett sted, nemlig 23. juli 1717: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103020490) Nå ligger det danske soknet Farup tett på Ribe (https://da.wikipedia.org/wiki/Farup_Sogn), så Peder Sørensen har vel blitt omtalt med begge navn. Med hensyn til sammenhengen mellom L0001 og L0002 ser vi her at L0002 ikke har tatt med alle opplysningene i L0001. Peder Sørensen Ribes to døtre Sindet, som begge døde før de var fylt ett år, er ikke tatt med i L0002. Men det er ikke fordi L0002 kategorisk har utelukket barn som døde små, for den eldste sønnen Otto / Otter, som bare ble noen uker gammel, er tatt med. Kanskje kan utelatelsen skyldes at vedkommende som har utarbeidet L0002, ikke var kjent med navnet Sindet, og ikke forsto hva han leste? Sindet er visstnok et frisisk navn med utbredelse til Sønderjylland, så man kan anta at Peder Sørensen her kalte opp sin mor eller en annen slektning. Allerede dette antyder at Peder Sørensen i alle fall ikke kan være skriveren av L0002, men i tillegg ser vi at dattera Annas døds- eller begravelsesdato 19. oktober 1779 tilsynelatende er skrevet med samme hand som de øvrige årstallene. Det skulle indikere at L0002 ikke er utarbeidet før tidligst 1779. Min konklusjon er altså at L0001 er utarbeidet omkring 1734, mens L0002 er utarbeidet omkring 1780 eller kanskje enda noe senere. L0002 har ikke med alle opplysningene i L0001, men på den annen side finnes det opplysninger i L0002 som ikke er med i L0001. Fra et kildekritisk ståsted bør alle opplysningene i L0001 søkes verifisert i ministerialbøkene tilbake til 1689, som må være de primære kildene. For de opplysningene som ikke kan verifiseres i ministerialbøkene, må det vurderes i hvilken grad skriveren av L0001 kan ha hatt sikker informasjon, da registeret ble utarbeidet ca. 1734.

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039233_00082#?xywh=11%2C2558%2C4303%2C1682&cv=81 Olof Julius Andersson född 1866 i Dalen Töcksmark reser till Amerika 1890 finns det några spår efter honom? Hälsning Per Nilsson

Ja, det kan nok stemme. Mange takk for god hjelp!

kanskje "... dels af Tuang solgte ..." ( det kan vere tvang i meininga naud, pengemangel, matmangel mm.)

No nærmer det seg – mange takk, Trond! Bjørneskinds Attest. Jon Bodvardsen Nyesæter mødte for Retten og meldte at han 6 Uger før Juul i Aaret 1806 skjød i Udmarken til Gaarden Lade her i Skibreedet 2de Bjørne hvoraf den eene var Lius Huuded han nu ikke kunde producere for Retten til foreviisning og forsegling paa Grund af at han af Eenfoldighed og dels af ------- solgte Dem i Apriil Maaned [til] Mons Ingebrigtsen Merok som da bragte dem med sig til Tronhjem hvor de bleve solgte. Til Beviis om at Han virkelig haver skudt dem benævnte Tiid og Stæd, fremstillede han for Retten de 2de Mænd sc. Jon Halstensen Drotninghoug og Carl Sjursen Lade der befandtes Lovfør og blev Eedfæstet, og forklarede at Reqvirenten skjød forbemeldte Tiid i Gaarden Lades Udmark hvor udi de 2de Bjørner da var fuldvoxne og at de saae dem efter at de var fældede. Hvorefter Vidnerne blev demitte- ret fra Retten.

Litt på siden, men kan dette være skipper Gunvaldsen? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290016985 Det ser ut til å stemme med hovedrullene - patent nr. 2494 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170052 Stavanger skifteforvalter, AV/SAST-A-101412/001/5/52/52B/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1894-1902, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150035 Denne kjenner du sikkert: https://pedersgaten.org/sjofolk-fra-pedersgata/

Hjertelig takk! Jarleif

om lag sånn: 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagen Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 s, for efter 5. til Martin Pedersen Grumheten afstaaet Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29de Marts 1855 er sidstnævnte 11. til det separerede nu er lagt, 12. mod nord til Lundeødegaarden under Narum Eg lurer på om ikkje "Parcellen" er skrive med c, iallfall i linje 14 (men kanskje ikkje i linje 9?)

Her ble det noe viktig som ikke kom med... Skylddelingsforretning tingl 27.11.1865 1. Aar 1865 den 20de Marts var undertegnede af Fogden opnævn- 2. te Skjønsmænd tilstede paa Gaarden østre Lundhagan Matr nr 128 3. Løbenr 548 i Væstre Totens Thinglag af Skyld 2 Daler 3 Ort 19 Sh(?), for efter 4. forlangende af Jakob Torkildsen at separere og skyldlægge et af ham 5. til Martin Pedersen Grumheten afhendt(?) Jordstykke Lundstad kaldet 6. hvilket ifølge oprettet Dokument af 29 Marts 1855 er tidsbestemt(?) 7. overladt til fuldt Brug og afbenyttelse i 99 paahinannen følgende 8. Aar, men hvilket ved senere Overenskomst nu er solgt til Paul 9. Christiansen Lundhageskaugen (haugen?) og agtes Skyldsat. Parsellen har følgende 10. grænser: Mot Syd til et av Kjøberen senere kjøpt Jordstykke, hvor- 11. til det xxxx nu er lagt, mod Vest til Anders G Dystes Eng, 12. mod nord til Lundhageødegaarden under Narum og mod Øst til 13. Lundhagen og Gaardparten Aaslunds Eiendommer. Efterat 14. vi havde taget saavel Hovedbruget som Parsellen i Betragt- 15. ning fandt vi ikke rettere, end at denne bør have en Matrikelskyld 16. af 1 Ort 18 sk da det fradelte Bruk er en ottendedel af den saamlede Gard. 17. Adgang til at tage det fornødne Træfang til Husbehov ... Vh Jarleif

Jeg undres på om denne sjømannen som bosetter seg i Amsterdam er fra Sigdal på Ringeriket? Indexen Geregistreerde Christian Clausen geboren 20-12-1849 te Sigdal (Noorwegen) Diversen: Adres: Amsterdam Sint Pieterssteeg 5 Det må vel være denne 020 Christian Clausen - 0038 Fremgaden - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0602aB Bragernes prestegjeld i Drammen kjøpstad - Digitalarkivet

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Mange takk Egil for god dokumentasjon. Det kan jo være flere grunner til at Haagine rettet på navn og ikke alltid oppga riktig alder etc. Men vi vet at barnefaren Martin Adolph Grønning var født i Trondheim, og at dette kan passe godt med at det var der hun ble gravid i 1860. Det virker svært sannsynlig for meg at Haagine og Regine er samme person. Det er heller ingen Regine nevnt i barneflokken ved farens død i 1852 blant de 9 barna. I Bergen brukte hun farens etternavn, Andersen. Så det er mange muligheter for navne kombinasjoner med Regine/Haagine Sørensdtr./Andersen. Enn så lenge har vi ikke funne henne etter 1870 tellingen i Bergen.

Du imponerer igjen - tusen takk!

Nils Nilsen Nordslien og Marit Pedersdatter Granum ble trolovet 31. mars 1750 i Bruflat kirke. Kausjonistene var Tollef Christophersen Flatødgaard og Erich Sørensen Langedahl. Nordslien bør være Nørstelien i Nord-Torpa. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Trolovede 1750, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910147

Det er litt uklart hva som eventuelt ikke er riktig. Det som er igjen av hovedbruket på Øvre Fossum, herunder bl.a. det gamle gårdstunet og noe rideanlegg, har gnr. 100 bnr. 1: https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/0301/100/1 I Digitalarkivets tjeneste for Gammel grunnbok finner man denne eiendommen slik: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=0301&gnr=100&bnr=1 Så må vi huske at Gammel grunnbok gjenspeiler situasjonen pr. 1991 (circa). Det er ikke alltid at dagens gnr./bnr. uten videre svarer til gnr./bnr. for over 30 år siden, ettersom det typisk kan ha skjedd både fradelinger og sammenføyinger i mellomtida.

Finner ei Johanna Nilsdatter døpt 14. nov. 1757 i Bruflat kirke. Foreldrene var Nils Nilsen og Marit Pedersdatter fra Lunde i Etnedal. Det er trolig denne Johanna som trolovet seg i Nordsinni, Nordre Land, 13. jan 1791 med Lars Nilsen. Vitnene var begge fra Baggerud i Nordsinni. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Fødte og døpte 1757, Side 510-511 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910098 Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Trolovede 1792, Side 130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603870501 Ved 1801-tellingen finner vi paret på Lunde i Etnedal: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264003771 Johanna Nilsdatter og Lars Nilsens barn: Nils, født 1790 på en plass under Tomle i Nordsinni. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042886033 Ole, født 1793 på en plass under Gjuve (Dyve) i Nordsinni https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042886885 Christopher født 1797 på en plass (Bamserud) under Lunde i Etnedal. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1797, Side 98 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910607 Kari født 1800 på en plass under Ytre Solberg i Etnedal. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005491252 Johanne Marthea født 1806 på en plass under Gjuve (Dyve) i Nordsinni. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007253055 Johanna Nilsdatter hadde en bror Peder, døpt 7. des. 1760. Foreldrene bodde da på Hestkinn i Etnedal. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Fødte og døpte 1760-1761, Side 556-557 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910185 Nils Nilsen og Guro Andersdatters eldste datter het Marit og de hadde en sønn Peder, så Nils Nilsen og Marit Pedersdatter i Etnedal er gode kandidater til å være skredderens foreldre - men hans dåp har jeg ikke funnet, enn så lenge.

@Rune Thorstensen Her er det vi diskuterte og ble enige om å publisere i tråden. Jeg er ganske sikker på at vi har identifisert riktig familie for Regine Andersen, basert på hjemstedsforklaringen. Derimot er jeg ikke like overbevist om at det er Randi som er Regine. Jeg mistenker at det kan være søsteren, Haagine (f. 1832), som har endret sin alder og sitt navn. Det er flere ting som peker mot Haagine når man ser på forklaringen Regine ga i 1864. Hun sier hun begynte å jobbe i Christiania (Oslo) som 13-åring. Her tror jeg hun lyver på alderen, for hvis det stemmer, må hun ha kommet dit rundt 1845, og det harmonerer ikke med at Haagine ble konfirmert i 1847 (#6 - Grorudeie, Bærum). Men dersom hun “gjorde seg yngre” (f. ca 1835) så kan det jo være at hun dro rundt 1848, rett etter konfirmasjonen. Haagine (og Randi) finner jeg forøvrig i FT 1845 på Grorud. Randi’s konfirmasjon skjedde i 1850 (Grorud, Bærum). Jeg siterer fra forklaringen i 1864; “......i en alder av omtrent 13 år kom i tjeneste hos restauratør Andersen i Christiania, fra hvilket sted hun etter ¼ års forløp med ??? reiste til Trondhjem hvor hun tjente i 6 år hos nevnte Andersen, 2 år hos konsul Lorck, 2 år hos kjøpmann P. Dahl og 2 år hos konsul Finne samme sted. Den 12. desember 1860 reiste hun fra Trondhjem til Bergen fra hvilket sist nevnte sted hun om sommeren har faret med dampskip som oppvartningspike og om vinteren har hun logeret(s) ? 1861 og 1862 hos sjøfarende Lauritz Johnsen på Nordnes…….” Til sammen hadde hun da tjent i 12 år frem til 1860, dvs. hun ankom Oslo ca 1848. Regine reiste til Bergen 12. desember 1860, og fødte sønnen Ludvig Olai i april 1861. Hun må altså ha blitt gravid rundt juli 1860, mens hun fortsatt var i Trondheim. På den tiden var Randi i Bærum, hvor hun fødte datteren Caroline Sophie i desember 1859 (dåp 26. februar 1860 - bosted Grorudeie). Alt tyder på at Randi oppholdt seg i og rundt hjemstedet på denne tiden og det virker derfor usannsynlig at Randi reiste til Trondheim våren 1860, ble gravid på sommeren, og deretter flyttet til Bergen like etterpå. Randi hevder i folketellingene fra 1905 og 1907 at hun flyttet til Oslo rundt 1859/1860, men dette stemmer ikke ift. fødselen i Bærum (hun kan selvsagt ha flyttet til Oslo etter dåpen i 1860). Jeg har funnet dokumentasjon i KB på flytting til Oslo i 1870 (#63). Jeg finner ingen opplysninger om at hun flyttet tidligere i kirkeboken, men det er mulig at hun hadde flyttet før og at det først ble registrert da hun trengte en attest. Samtidig vet vi at det i KB var registrert utflytting for Haagine til Trondheim (1856) og Bergen (1865) (hadde da oppholdt seg i Bergen i 13 år - siden ca 1852). Igjen, det kan være at hun har etterspurt attest i 1856 og 1865 og at selve utflyttingen har skjedd tidligere. Folketellingen i 1870 ble avholdt 31. desember, og Randi var notert i KB som utflyttet fra Bærum til Oslo den 8. juni samme år. Selv om det er en mulighet for at hun reiste videre til Bergen og ble inkludert i tellingen der, virker det usannsynlig. Nå kan det være slik at utflyttingen skjedde tidligere enn det som er notert i KB (jmf. tidligere kommentar om utflytting). Jeg finner nemlig en Randi Grorud i Oslo i 1865-tellingen, men det er vanskelig å fastslå om det er Randi Sørensen, ettersom fødselsår avviker med tre år og bruken av etternavn avviker ift. hva hun har brukt i FT etter det (Sørensen). For Randis del er det kun Oslo som er nevnt som destinasjon for hennes flytting (i kirkeboken), i motsetning til søsteren Haagine, som er nevnt i forbindelse med både Trondheim og Bergen. Rune, du tydet faren Søren Andersens dødsfallsprotokoll fra 1852 og der fremkommer det at Haagine var i Trondheim da han døde. Dette bekrefter Regine Andersens forklaring fra 1864 om sine bevegelser, noe som gir en sterk indikasjon på at Regine egentlig er Haagine Sørensdatter (Sørensen). Det store spørsmålet er: Hva skjedde med Regine Andersen (Haagine) ? Vi vet at hun var i Bergen under folketellingen i 1870, men deretter forsvinner sporene hennes.