Toppliste

De siste dagene/ukene har ikke vært så hyggelige her på forumet [fjernet tekst] Jeg ble irritert over dette, og stengte hele hjemmesiden min i sinne. [fjernet tekst] [fjernet tekst] Jeg holder alltid det jeg lover, så nå har jeg ikke bare åpnet NOE, men jeg har åpnet ALT, også alle slektsbøkene mine, Finne-Grønn osv. som ligger under "Sponsor-sider" i hovedmenyen Dette blir ikke en varig løsning, men den vil i alle fall vare til over helgen.

Jeg har ikke gjort noen systematiske undersøkelser av dette, og det er umulig å si noe generelt og almengyldig om det. Men jeg har sett mange eksempler på at barnefødsler utenfor ekteskap går i arv - jeg har sett tre-fire, kanskje flere, generasjoner på rad der ingen er født av gifte foreldre, og jeg har sett mange tilfeller av utenomekteskapelige barnefødsler der begge foreldrene selv har vært uektefødte. I disse tilfellene kan det se ut til at disse mødrene og deres barn har levd "på siden" av de etablerte, sosiale strukturene, og at man nesten kan snakke om en egen gruppe eller kaste nederst på den sosiale rangstigen. Da sier det seg selv at disse barna ikke har stått først i køen på ekteskapsmarkedet, og man kan jo lett tenke seg årsaker til det: Familien utgjorde nettverket og ofte en viss økonomisk sikkerhet, og den gav tilhørighet til en slekt eller en gård. Uektefødte barn manglet ofte denne tilhørigheten - de hadde ingen foreldre som spleiset dem sammen med attraktive ektefellekandidater, det var dårlig med sosial status å slå i bordet eller lokke med, de hadde lite jordisk gods og små verdier å ta med seg inn i et ekteskap, og de hadde dårlige utsikter til en foreldrearv. På samme måte ga en oppvekst med en mor, en far og en storfamilie en helt annen sosial og mental ballast enn en ustabil tilværelse sammen med en ugift mor, ofte i svært små kår, kanskje et helt liv som tjenestepike rundt på forskjellige gårder. Mange av disse barna fikk rett og slett ingen trening i å vokse opp og leve i en familie, og da var det ikke lett selv å gifte seg og stifte en velfungerende familie. Så er bildet likevel ikke entydig: Jeg har også sett mange eksempler på at uektefødte barn er blitt "godt gift", at det har gått dem vel både sosialt og økonomisk, og at de er blitt gode og kjærlige familiefedre og -mødre. Mange ugifte piker har havnet "i uløkka" som ung for deretter å bli gift med en annen mann enn barnefaren, og det første barnet har vokst opp med mor, stefar og halvsøsken som en fullverdig del av familien. Jeg tror derfor ikke man kan si at det å få barn utenfor ekteskap eller det å bli født utenfor ekteskap nødvendigvis var stigmatiserende eller sosialt diskvalifiserende. Antagelig er det geografiske og tidsmessige variasjoner, også. Jeg presiserer igjen at ikke noe av dette er basert på systematiske undersøkelser, men tvert imot bare er høyst uvitenskapelige tanker basert på inntrykk jeg har fått gjennom mange års lesing av kirkebøker og tingbøker.

Jeg har sansen for folk som er eller oppfører seg litt utenom det forventede. I gammel tid skulle helst alle gifte seg før man satte barn til verden. Det skapte oppstyr og uorden om noen "hadde seg til" og "avlet barn" utenom de vante sosiale normer. Jeg har denne uken gjort et slektsarbeide for en person der slekten kom fra Ringsaker på Hedmarken. Det var overraskende å oppdage at flere av formødrene (og fedrene) avlet så det sto etter... med ulike partnere, og uten å være gift. Mødrene ble i dette tilfelle kalt piker og inderster. Den ene hadde 6 barn med 6 ulike menn, før hun giftet seg med den siste barnefaren. Så kom nysgjerrigheten: Hvilken norsk kvinne og eventuelt mann har den dristige æren av å være den som har fått flest barn med flest ulike partnere, utenfor ekteskapets forventede rammer, tro? Et utidig rekordsøk? Nei, i grunnen ikke... det tevles jo om så mangt ..........

http://arkivverket.n...ead/ft/52792/4/ Håper jeg har større lykke nå..... Bingo! Du må bare bla deg framover og lete etter familien hans - det hender jo at en har flaks! mvh. Astrid

Det er da så lite Grete. En fornøyelse å hjelpe der en kan..

Jeg fant flere opplysninger om Ola Nilsen også - i bind II i Heimar i Surnadal, side 414, Melen under Sylte: "Ola Nilsson Finnvik frå Stangvik bygde seg heim her i 1876. Ola var født på plassen Øverhusan i Stangvik og var gift 1875 med Anne Olsd. Heggset, Olsågeilen på Bøvra. De hadde to born: 1. Ola, f. 1875, død 1886 2. Nils, vognmann i Trondheim. Ola Nilsson var skreddar. Han gjekk seg gjennom isen da han skulle over til Øra og drukna 18.08.1879. Kvar det var med enka er ikkje kjent." Jeg tror Randi har funnet foreldrene til Anne Olsd. - skal se hva jeg finne i bøkene.

Hei Jan! Kan du legge lenke til dåpen til din morfar?

1:Oppgje fullt namn 2:Endra tittelen på temaet ditt, til noko meir forståeleg, f.eks. Magne Hansen f. i Tysvær, Rog, ca.1900 3:Skriv namnet/legg ut lenke (visst du vil, såklart) med opplysningar om bestefaren din 4:Mange vil nok hjelpa deg, utan tvil :-) Lukke til! :-))

Johannas dåp: Stavnäs CI:7 side 507. Født 19.09 og døpt 26.09 1830. Foreldre Nils Andersson og Sara Nyquist på Sölje. Morens alder oppgitt til 37 år. Johannes dåp står ikke der den skulle, men: Stavnäs AI:14 side 125 forteller: Gift dr Carl Hjerpe født 1799 i Virsum Hustru Britta Hjerpe født 1800 i Nyed son Carl Magnus født 1824 son Johannnes født 02.05 1827 Gustaf født 1830 Stina Maja født 1834, død 1835

Jeg registrerer fra tid til annen innspill i DA om ulike sider ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt. Må innrømme at jeg synes arbeide her hjemme går tregt (for aviser), og føler så langt at det er lite å finne av digitalisert avisstoff som er mer enn hundre år gammelt. For min egen del gjelder dette først og fremst aviser her på Sørvestlandet. I lang tid har jeg jaktet informasjon som kunne passe inn i puslespillet om min ene oldefars liv - han var seilskuteskipper, og seilte på verdenshavene i 1870- og 1880-årene. Ved hjelp av microfilmede Stavangeraviser fra den tiden kunne jeg for flere år siden plotte inn noen av seilasene hans de siste årene av 1880-tallet. De som har vært borte i den type saker, vet at skipstelegrammer nesten daglig sto på trykk i de større lokalavisene i landet og det er her man må lete etter informasjon om hjembyens skip. Jeg var nylig på jakt etter annen personinformasjon i Australia, og kom litt tilfeldig inn på det australske nasjonalbibliotekets søkbare tjeneste. For meg var det en av mine aller største opplevelser i slektssammenheng, at der, av alle steder, fant jeg utallige treff på min oldefars skip for året 1886. Jeg hadde ingen peiling på forhånd om at hans skip hadde vært i Australia. De hadde avseilt fra Boston USA i oktober 1885 på en tur til Brisbane som tok 106 dager. I tillegg fant jeg hans egenhendig utfylte "inward crew list" i Sydney i august samme året, påført hans egen signatur! Det var virkelig stort å finne dette arkivert i Australia. Ved å kartlegge informasjonen jeg fant i de australske avisene, oppdage jeg at skipet hans dessuten hadde gjort to turer mellom Australia og New Zealand dette året. Dette gjorde at jeg fant at nasjonalbiblioteket i NZ hadde et tilsvarende godt opplegg for sine "historical newspapers", og jeg kunne etterhvert finne ut av hva type last skipet hadde ført, og i noen tilfeller rapport om værforholdene skipet hadde hatt underveis mellom NZ og Australia. Avslutningsvis fant jeg at skipet seilte ut fra Sydney i august 1886 bestemt for Tonga-øygruppen i Stillehavet. Litt uventet fikk jeg dessuten på plass den siste biten av informasjon for dette året, nemlig avisoppslag om at oldefars skip avgikk fra Tonga tidlig i oktober 1886 med full last kopra til Europa. Oppmuntret av disse funnene på andre siden av kloden, har jeg i det siste forsøkt meg på det britiske nasjonalbibliotekets digitale søketjeneste, da norske skip ofte anløp engelske havner. Britene har dessverre bare en betalingstjeneste å tilby, jeg valgte et min.abonnement på 2 døgn, nok til at jeg fikk testet tjenesten med de digitale avisene. Min erfaring her var at det var vanskelig å få treff, og uten at jeg har god peiling på dette emnet, føler jeg at OCR-systemet britene bruker, ikke makter å fange opp søkeordet så perfekt som jeg opplevde i Australia/NZ. Har også vært innom tilsvarende tjeneste i Nederland, og der ser det også bra ut, og fungerer som en gratistjeneste. Evt. funn i aviser i Australia, NZ og Nederland lar seg enkelt printe ut i pdf-format. Mine erfaring bygger på søk på min oldefars barkskip "Økonom" - med søkebegrep "Okonom" i nevnte databaser. Jeg innbiller meg at de som har forfedre med en tilsvarende sjømannsbakgrunn kan ha nytte av å søke i de nevnte tjenester. Det forutsettes nok at dere som måtte ønske å teste systemene, har en viss peiling på i hvilke farvann skipene seilte. Jeg legger her ut linker til de nevnte nasjonalbibliotekenes søketjenester. Bruk gjerne "Okonom" som søkeord ved evt test av tjenesten i de nevnte land. Australia: http://trove.nla.gov.au/ New Zealand: http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast Nederland: http://www.kb.nl/en/home Storbritannia: http://www.britishnewspaperarchive.co.uk/ Jeg er selvfølgelig interessert i å høre om noen av erfaringer med "historcal newspapers" andre steder i verden. Mvh Magne

Vi har undersøkt arkivet etter Justisdepartementet, 1. sivilkontor B, men kan ikke se at det finnes noen skilsmissesak på vedkommende. I kirkeboka refereres det til en skifteattest av 30.10.1875. For å finne ut hva som eventuelt står i denne attesten setter vi saken videre til Statsarkivet i Kongsberg. Vennlig hilsen Seksjon for brukertjenester

Tusen takk for informasjonen. Snilt av deg å forklare meg. Jeg har mye å lære. :)

Hei Grete! Skal kikke litt der nede etter Peder Nilsen jeg. Kanskje det finnes noe spor.

Eg trur vel heller at dette er ein feil. Dessutan er dei fleste utgåvene ikkje digitalt tilgjengelege, noko som du ser ved å velje "Alt" i staden for "Digitalt tilgjengelig". Eg tykkjer uansett at Stavanger Aftenblad burde tilby ei abonnementsteneste tilsvarande Aftenposten og Budstikka sine arkivtenester. Det er då ikkje nokon vits i å sitje og tvihalde på opphavsrettar dersom desse rettane ikkje vert brukt til noko konstruktivt.

Du får nok sjekke de kongelige. Jeg har hørt om Karl XV av Sverige/Norge som var ganske "produktiv" i så måte. For ikke å forglemme hans far, Oscar I, Og snakker vi om de kongelige: Jeg har en bok om den nederlandske konge Willem III (1819-1890) som bare omhandler alle hans naturlige barn. Selv idag har det belgiske kongehus et eget fond som dekker slike kostnader. Svarfet ligger litt utenfor ditt spørsmål; jeg kunne bare ikke dy meg :) JanM