Toppliste

Hojem er en eldre skrivemåte for gårdsnavnet Haugen, derfor oppgis begge disse navneformene. Skifte etter avdøde kårenke Lucie Haugen (d. 1922) og før avdøde gårdbruker Gustav Pettersen Haugen (d. 1909) ble sluttet 3. april 1924. De etterlot seg barna: Paul Haugen, Aasen. Laura, g. Johan Karbu, Ronglan. Mrs. Margaret Larum, Beltrami, Minn. (SAT, Sorenskriveren i Stjør- og Verdal, skifteutlodningsprotokoll 1922-27 (3A51), fol. 117-117b) Fra skiftedokumentene (3Fa230) har jeg notert: Registrering 16.9.1922, på Åsen lensmannskontor etter den under 21. august sistleden avdøde kårenke Lucie Haugen. ((Anmerket; Mannen, Gustav Pettersen Haugen, døde 23.7.1909, uskiftet bo)). Arvinger oppgis å være: 1. sønn Paul Haugen, 22, Aasen. 2. datter Laura Karbu, g. Johan Karbu, Ronglan. 3. datter Mrs. Margaret Lerum, adr. Tenstrike, Beltrami Co, Minn, USA. En tredje datter er død ugift. Fullmakt til Paul Haugen fra Margaret Lerum, dat. 13. nov. 1922. Beltrami Co, Minnesota.

Sjekk dette! Bygdebok for Åsen : gårds- og slektshistorie. B. 2, side 112 - http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062901108

Norsk Kundgjørelsestidende 1922.10.27

Jau, no vart eg skikkeleg glad! Hjarteleg takk til Kurt, Sven og Egil for kjempemessige innlegg! For å seia det med ein gamal fjernsynskommentator: «Den stod som ein påle»! Eg berre lurer på kvar dei fekk den soga ifrå om at Margaret skulle vera fødd i San Francisco, CA!? No manglar eg berre detaljar om: ** Kva gard/plass hadde Gustav Peterson opphavet sitt ifrå? Er dette han i 1865: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038337000458 ** Kva gard/plass hadde Lucia Ottesdotter opphavet sitt ifrå? Er dette ho i 1865: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038335004341 Eg takkar igjen for framifrå bistand med denne utfordringi!

Jeg er født lille julaften i 1943 i annen-etasje i min oldemor hus. Det var krig, men heldigvis husker jeg ikke noe av den. Jeg skriver oldemors hus for oldefar ble drept i arbeidsulykke på Strømmens Værksted i 1925. Bestemor døde i barselseng da min far ble født. Bestemor og bestefar var gifte, men han forsvant inn i ett nytt ekteskap ett par år etter bestemors død og ut av min far oppvekst. Far vokste opp hos oldemor og en hjemmeværende tante. Vi bodde som sagt i oldemors hus som hadde vært en husmann/sagmester plass under Braate gård i Skedsmo Ett eller annet medlem av familien har bodd på plassen siden begynnelsen av 1800 tallet. Først tilknyttet sagbruks-virksomheten i Sagelven og siden til Strømmens Værksted. Arbeidsgiveren var den samme. Familien på Braate gård eide flere sager som etterhvert ble Strømmens Værksted. (idag Strømmen Storsenter.)(En av mine sønner var 5 generasjon Mathiesen ansatt på Strømmens Værksted) Min tippoldeforeldre ble eiere plassen på slutten av 1800 talet. Plassen het Syverstuen. Vi bodde som sagt i annen-etasje. På ett rom og kjøkken pluss sove-alkove og kott. Vi hadde vann/utslagsvask inne, vedfyrt komfyr m/varmtvannsbeholder og do(wc) i uthuset eller låven som vi kalte det. For det hadde vært en ku på bås der før fars tid. Det fantes også ett redskapshus og bryggerhus på eiendommen. Bryggerhus med stor bryggepanne som mor brukte til klesvask. Far var verktøymaker ved Strømmens Værksted. Mor var hjemmeværende. Mine minne begynner da krigen hadde sluttet. Det jeg husker best var oldemor (som begynte å bli senil) sang salmer på kammerset ned i første etasje. Spesielt "Nærmere deg min Gud". (I første etasje var det ett rom mer, men stuen var ikke i bruk unntagen ved spesielle anledninger.) En annen ting jeg husker var sirenen på Strømmens Værksted som tutet hver arbeidsdag klokken 07.00 som tegn på at arbeidsdagen begynte. Og ikke å forglemme vippe. Vippe var en anordning som slo av strømmen når det var overforbruk. Da ble det mørkt og alle løp rundt og slo av lamper og andre elektriske apparater. Far var sur på ordningen for da måtte han slå av sin radio. Radionett het den. Det første han gjorde etter han sto opp var å slå på radioen. Men jeg ble også avhengig av radioen etter hvert. Barnetimen med onkel Lauritz. Vi hadde en gris og høner i begynnelsen av min oppvekst, men fordi vi bodde midt i Strømmen ble far kort tid etter krigens slutt pålagt å slutte med husdyr for vi nå bodde i utkanten av et villastrøk og praktisk talt midt i Strømmen. Jeg tror det var noen som klaget på lukt. Vi hadde en eiendom på flere mål, med mange forskjellige frukttrær og bærbusker. Vi hadde potetland og grønsakhage. Jeg tror vi var nesten selvforsynt med frukt og grønsaker. Far var ivrig hagebruker. Mor syltet og saftet og bakte. Det fantes ikke kjøleskap på den tiden, men vi var så heldige at vi hadde en god jordkjeller under redskaphuset. Der ble saft og syltetøy, grønnsaker og poteter lagret. Vi var også i skogen og plukket tytebær og blåbær. Jeg husker ennå lukten da mor laget saft. bringebær,rips,solbær. Og syltetøy av alle slag. Eplemos, stikkelsbær og jordbær, blåbær og tyttebær og ikke minst rabarbra. Den gangen het seg aldrig at noe hadde gått ut på dato før muggsmaken hadde tatt overhånd. Jordbærsyltetøy som begynte å miste smak ble koket opp med neste års rabarbra for å vare enda noen måneder. Eplemos ble kokt opp med tyttebær. På den ene enden av eiendommen lå det en bergknaus som vi kalte Kjoneberget. Der hadde det i gamle tider ligget en kjone. (tørkehus for korn). Far hadde hørt at den hadde tatt fyr og brent ned for lenge siden. Jorden rundt som far brukte til poteter og grønnsaker var fremdeles full av trekull. Jeg fikk tidlig en egen hakke for hjelpe til med å hyppe poteter og luke grønsak-bedene. Det var ikke det jeg likte mest. Like nærheten lå Amb landhandel som hadde vært nedre Romerikes største landhandel. Der kunne man handle nesten alt. Mel, spiker, seletøy til hest, maling, brød o.s.v. De hadde også eget bakeri. Det hendt jeg tigget 5 øre og gikk å kjøpte ett kremmerhus med kandissukker på tråd eller hvis det var kakebakingsdag en pose med kake-avskjær. Jeg husker også tønnen med salt sild som stod i ett siderom. Unntatt var kjøttvarer, fisk, margarin og meieriprodukter. Melke og ost handlet vi på meieriet. Jeg var ikke gamle gutten da jeg ble sendt til meieriet med ett melkespann for å handle melk. Mens innkjøp av kjøttvarer og fisk tok mor seg av. (Jeg hatet torskerogn, røkt kolje, lungemos og lever). Vi hadde 3 slakterforretning og 2 fiskeforretninger i Strømmen på den tiden. Margarin kjøpte vi «på døra» av en margarinselger som kom hver 14. dag. Før hver hjul kjøpte mor ett grisehode for å lage sylte. Sylten likt jeg, men lukten av kok grishode var motbydelig. Vi hadde også noen rettigheter fra husmannsplass tiden. Vi kunne hver jul hente juletre og 2 kornband på Braate gård. Vi kunne også få råmelk hvis noen av kuene kalvet. Da lage mor kalvedans. (råmelks-pudding.) Jeg hadde meget lykkelig barndom synes jeg. Men før jeg begynte på skolen skapte jeg en del problem for mine foreldre på grunn av min nysgjerrighet. Jeg rømte, mor kalte det så. Jeg ville bare utforske verden. Det var spesielt to ting som interessert meg husker jeg. Jernbanen som lå noen hundre meter unna på den ene siden og Sagelven på den andre siden. Jeg har blitt leiet hjem av illsinte jernbanemenn flere ganger bare fordi jeg beveget meg inn forbudt område. Eller kommet klissbløt hjem fordi jeg hadde falt i elven. Det siste resultert i at far sendt meg på svømmekurs da jeg var 6 år. Da jeg var 6 år fikk jeg en bror og det snudde opp ned på livet mitt. Jeg var ikke lengre «hovedpersonen» i familien. I ettertid ser jeg at det at jeg begynte på skole like etter og fikk ny kamerater og hjalp betraktelig på sjalusien jeg i begynnelsen vist ovenfor min bror. Men det er en annen sak. Skolegang og videre oppvekst får komme i en annen historie.

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

BINGO!!!

Hjarteleg takk til Kurt og Egil for nye spennande innlegg! So har eg hatt telefonkontakt med Bemidji, MN og kan fortelja følgjande frå dødsattesten til Margaret Lerum frå 1961: ** born Oct. 4, 1883 in California ** father Gustaf Haugen ** mother Sophie Opem Eg såg attende på dei ulike «kandidatane» som har vore lanserte, og fann denne (jmf,. innlegg #20): https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052782006771 MEN, mori heitte ikkje Sophie...! Eller kanskje morsnamnet er feil? Eg takkar igjen for framifrå bistand med denne utfordringi og vonar framleis...

Ja, det er akkurat henne ! Tusen takk for rask og kjempegod hjelp Grethe Flood ! Da skal jeg se litt nærmere på dette. Såvidt jeg har fanget opp tidligere her inne, hadde hun bare en sønn, min tippoldefar Hans Christiansen, og står som boende hos ham ved folketellingen i 1865, 76 år gammel, nok ute av stand til å forsørge seg selv. Hans var såkalt uekte barn, faren er kjent, men det ser ut som Christiana forble ugift. Nok en gang hjertelig takk ! Med vennlig hilsen Arild

Fra mine notater om utvandrere fra Åsen (et langvarig bokprosjekt(?) som ikke har noen tidsrammer ennå): Gullgruva under Sandvik (246-1), ref. Bygdebok for Åsen bind 5, s. 346-347. Lorents Pedersen Gullgruva [Lorents el. Lawrence Sandvig], f. 4. mar. 1838, d. 8. sep. 1915, gift 14. feb. 1876 i Åsen med Lovise Abrahamsdatter (Nonstadplass), f. 27. jan. 1854 på Nesvald i Skogn, d. før 1915. Utvandret i august 1888 sammen med sønnen Arnt Peter, samt Inger Anna Eriksdatter fra Fergemannsplassen under Nes . Som reisemål oppgis Reynolds, Dakota. De reiste med «Hero» fra Trondheim, videre med Dominion Line fra England til USA. Billett var betalt i Amerika. Etter noen år, trolig våren 1896, flyttet de til Minnesota. De slo seg da ned i Helgeland, Polk Co, hvor de bodde enda i 1910. Ved folketellinga 1900 er både Lorents og sønnen Peter oppført som farmere. Lorentz Sandvig er gravlagt på Melo Cemetery, Angus, Polk Co. Barn: 1. Arnt Peter Lorentssen [Pete Lornsen Sandvig], f. 25. feb. 1876 i Åsen. Han utvandret til Amerika sammen med foreldrene, og drev farm sammen med dem i 1900. Ved draft registration i 1918 bodde og arbeidet han i Seattle, WA. Han er innskrevet som Pete Lawrence Sandvig, men signerte selv som «Pete Lornsen Sandvig». Nærmeste pårørende var Petra Sorbo i Montana, datter av hans søskenbarn Martin Mela. Pete er videre ukjent. 2. Martin Lorentssen, f. 3. jul. 1878 i Gullgruva, d. 1882. Slektskapet mellom Lovise og Grete/Margaret: Lovise var datter av Abraham Larssen (Hibergsaunet), husmann under Nonstad (Bygdebok for Åsen bind 1). Abrahams søster Karen var Lusie Haugens mor. Lovise blir dermed ikke Margarets tante, men søskenbarn med hennes mor Lusie.

Ja, dette er jo helt korrekt, Knut - og Aanon Olsson Holt døde i Waushara County, Wisconsin, 10. april 1878. Gunhild Knudsdatter var for øvrig datterdatter til Anders Svenningsen Gangdalen (f. 1735) og Kirsten Olsdatter. Gunhilds foreldre - for å ha nevnt det også - var Knud Madsen Verket og Siri Andersdatter (Gangdalen).

Nettsiden www.hognes.net/hobel/brekka.pdf (Hobøl=Hobel) har noe info om Berte Olsdatters familie. Lurer selv på hvor infoen er funnet?. Kanskje det er skiftekort for Hobøl. Hans Olsen Haga og Berte Olsdatter er to av anene mine.

Takk for innlegget ditt Grethe. Du er absolutt ikke på villspor, for dette er nøyaktig det ekteparet jeg starter innlegget mitt med. Berthe Olsdatter holdt skifte i levende live i 1788, og mannen var død mange år tidligere (i 1765). Berte døde først i 1807. Blant deres barn er det spesielt datteren Kirstine jeg har kunnskap om (hun døde 23 år gammel i 1778). Hun rakk likevel et 5-årig ekteskap med Jens Andersen Kraft, som var gårdbruker på Sigtun i Kråkstad, Akershus. Men fortsatt undres jeg på hvem som var Berthes foreldre (som jeg har notert muligens var fra gården Brekke i Hobøl). Historielaget i Hobøl - om det er liv i det - er kanskje veien å gå? Vennlig hilsen Bjørn

????? - er dette et annet og yngre ektepar med samme navn? Akershus fylke, Follo, Skiftekort (1670-1844), Skifteprotokollside, Side 2011 Permanent bilde-ID: sk11216061514051 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11216061514051 Permanent bildelenke:

Lenke FS - se Sven's post 38

Utreisen hennes - https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000175953

Når ein veit kva kjelda heiter finn ein dette på Google: http://da3.arkivverket.no/asp/laug/framside.htm http://da3.arkivverket.no/asp/laug/laug03.htm (det er mogeleg å bla seg mellom side 3 og 20) I følgje Anette sitt svar ovanfor er ikkje boka på meir enn 20 sider, og dermed skulle vel saka vere løyst.

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:23FV-M7X

Sjekket - finner ingen datter som passer.....Giftet seg i 1884. Vielse, # 7 - Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug i Skogn, Ministerialbok nr. 717A09 (1878-1898), Viede 1884, Side 187, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070423660782 Trolovede, # 9 - Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug, Ekne, Levanger, Frol (Levanger landsokn) i Skogn, Levanger, Forlovererklæringer nr. 717A11 (1850-1895), Trolovede 1884, Side 125, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060522120003

Takk for rask oppklaring. Jeg skal bruke tid på sjømannsrullene, også fra nærliggende steder. Flere av onklene var knyttet til Fredrikstad, for eksempel.

Det står Faderen rømt - Nyveien er nok en henvisning til morens bopel. Har du forsøkt ruller for nærliggende steder?

Det blir kankskje langsøkt, men det finnes en Mary Haug i census 1905, 20 år, bodde i Tynsid township, Polk, Minnesota, som ikke er langt fra Crookston, Polk. Hun hadde oppholdt seg der i 6 måneder (census avholdt 3. juni) og hvis vi følger teksten fra "Find a grave" så skulle hun ha først ha oppholdt seg i Warren, Marshall. Kan se ut som hun bodde sammen med 2 brødre?

Det er en stor fordel for oss slektsforskere om så mange som mulig holder seg til offisiell skrivemåte av stedsnavn så vel i diskusjonsfora som dette, som på egne nettsider, i trykte artikler osv. Det gjør det lettere å finne fram til viktige opplysninger med Google og andre søkemotorer som nå etter hvert omfatter både bygdebøker, tidsskrifter og andre publikasjoner. Som offisiell skrivemåte, bør vi vel regne det som finnes i Kartverkets sentrale stedsnavnsregister, dvs. det som brukes her. Hvis man ikke liker det som står der, kan man jo i alle fall spandere å ta den offisielle versjonen med i parentes.

Hjarteleg takk til Egil, Kurt, Hans og Sven for nye spennande innlegg! So er Joseph Lerum komen til rette i 1910, men utan kone... No er det først og fremst kona hans eg har søkt etter i FT1910, so om ho verkeleg var i ND, må namnet vera feilskrive... Elles er det jo ikkje so langt frå Minnesota til Loma, Cavalier Co., ND! Fødselsattesten til Roy har eg ikkje sett. Det er heller ikkje so enkelt å få tak i fødselsattestar frå ND. Dei må normalt tingast frå Bismarck, ND, og dei er ikkje so billige... Eg vil derimot freista få tak i dødsattesten til Margaret og kanskje ein obituary. Dei burde kunne gje oss litt fleire opplysningar... Ein telefon vil gå til Bemidji, MN om ein time eller to... Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne utfordringi!

Kort rapport fra Oddbjørn og meg: Anders Svenningsen og Inger Johnsdatter giftet seg i Holt kirke den 31/7-1829. Hennes far var John Jensen, som foreløpig ikke er nærmere identifisert. Deres sønn Gregers Andersen f. 1830 giftet seg i Holt kirke den 29/10-1852 med Helje Olsdatter, og de fikk sønnen Johan Anton Gregersen i 1867. Uklart om de forble boende i Holt. Anders Andersen (tvillingbror til Asborg) kjenner jeg ikke mer til. Halvsøsken til Asborg var Ingeborg Andersdatter f. 1814, Inger Andersdatter f. 1820, og Svenning Andersen f. 1827. Ingeborg giftet seg med Aanon Olsen fra Heirefjell f. 1806. Aanon emigrerte til USA i 1853. I 1832 bodde han som inderst hos Anders Svenningsen på Storemo på Nes Verk, og han arbeidet som smed på Nes jernverk. Han var gift med Anders datter Ingeborg, de fikk sønnen Nils Aanonsen i 1830, og de skal senere ha bosatt seg i USA. Skjebnen til Asborgs halvsøsken Inger og Svenning kjenner jeg ikke mer til. Bit for bit..

Han er døpt i Tvedestrand SAK, Tvedestrand sokneprestkontor, F/Fb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1902-1956, s. 36 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10411106220041

Hvorfor skulle vi da begrense dette til stedsnavn? J-lyden gjengis på mange måter også ellers i språket, så hvorfor ikke innføre J som eneste standard skriftlige gjengivelse av denne lyden? Jej jir dej jerne noen greje eksempler på slike jengse jenjivelser, Øjane! Og hvorfor begrense det til J-lyden? Hva med for eksempel sh-lyden? På norsk finnes det minst et dusin måter å skrive den på. Kanskje skulle vi gjøre som grekerne, balterne og slaverne som har én bokstav som gjengir denne lyden?

Da er vi helt enige, Helge. Ja, Gunstein kom opprinnelig fra Østre Vimme, men bodde en tid på Furland før han flyttet til Gangdalen. Dattera Astrid og hennes ektemann Syver Hansen var mine 4xtippoldeforeldre.

Takk for at jeg fikk ryddet opp i dette, Oddbjørn. Ble litt ivrig, og gjorde en typisk generasjonsfeil. Jeg er nå på linje med din slektsrekke i innlegg nr. 26. Paret du refererer til i innlegg nr. 27 mener jeg er en bror til Anders Svenningsen Gangdalen f. 1735. Skiftet etter Berte Olsdatter ble holdt den 28/10-1796, og hun og Gunstein Svenningsen hadde barna Maren, Ole, Peder og Ragnhild. Et par tilleggskommentarer: Jeg mener Gunstein Gangdalen og Signe fikk en datter Astrid Gunsteinsdatter f. ca. 1718, i tillegg til sønnen Svenning. Astrid giftet seg med hammersmed Syver Hansen Gangdalen, antatt å være sønn av Hans Gundersen Klocher ? Du sier Gunstein kom fra Furland i Åmli, men han er vel opprinnelig fra Vimme ? Foreldre Gunder Olsen Østre Vimme i hans første ekteskap med Birgitte Gunsteinsdatter, som jeg ikke kjenner forfedrene til, men som tydeligvis kom med Gunstein-navnet. Skiftet etter Gunder ble holdt den 27/9-1717. Han sto da som eier av 1 hud i Østre Vimme, men eiendommen var pantsatt til Torvild Olsen Vormevik, i henhold til pantebrev utstedt den 27/1-1708. 4 barn i tillegg til Gunstein.

Nei, jeg kjenner ikke foreldrene til Inger Jonsdatter - men ifølge det lokale verksmanntallet fra 1832, bør hun være født ca. 1798/99 (34 år i 1832).

Er dette sønnen? https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/279/pk00000000129222

Fint om du kan legge inn lenker, f. eks. til den uekte sønnen.... FT 1875 - https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052004007336 FT 1865 - https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037979003880 Siden han var sjømann, så kan han ha "hoppet av" i USA, da finner du han ikke i noen emigrant- eller pass. lister. Du bør prøve å søke i sjømannsrullene, det kan stå om han "rømte" i USA. Legger ved sjømannsruller for Halden - https://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&ka[]=5&kt[]=RULL&kt[]=ELRU&kt[]=HORU&kt[]=ANRU&kt[]=MØRU&kt[]=SKRU&kt[]=MARU&kt[]=USRU&kt[]=UTRU&kt[]=UNRU&kt[]=EKRU&kt[]=DIRU&kt[]=RERU&k[]=0101

???? https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCXC-FR9 Name: Christiana Hansen Christening Date: 11 May 1788 Christening Place: FOSNES,NORD TRONDELAG,NORWAY Father's Name: Hans Michelsen Mother's Name: Christence Jensdr Se høyre side: Nord-Trøndelag fylke, Fosnes, Otterøy (Vik), Halmøy, Klinga (Sævik) i Fosnes, Ministerialbok nr. 773A02 (1784-1816), Kronologisk liste 1788, Side 36 Permanent bilde-ID: kb20070928650482 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070928650482 Permanent bildelenke:

Utifrå bygdeboka verkar det som om det ikkje er snakk om garden Vegsund i dagens Ålesund kommune, men om garden Reitehaugen ( gard nr. 60) på den andre sida (sørsida) av Vegsundet, på øya Sula (som er ei eiga kommune i dag). Vi finn Peter Halsteinsen nemnt som brukar på bruk 1: http://www.nb.no/nbsok/nb/ff134a2c9670bf6b5cbe848b7a7f9404?index=2#85

Nå greide jeg å åpne fila di, Helge - og jeg ser da at som eldste ledd i den slektstavlen er det ført en Gunstein Svenningsen, død før 1796 g.m. ei Berte Olsdatter, død i året 1796. Det paret er ukjent for meg. Uansett passer det dårlig kronologisk med dødsåret 1796 her, siden det er snakk om personer født i 1680-årene.

For ordens skyld. Denne slektsrekka mener jeg er riktig: Svenning Andersen Gangdalen (1764-1804) g.m. Ingeborg Svenningsdatter Ausel - Anders Svenningsen Gangdalen (f. 1735) g.m. Kirsten Olsdatter - Svenning Gunsteinsen Gangdalen (ca. 1712-1790) g.m. Ragnhild Andersdatter (også g.m. Cathrine Olsdatter) - Gunstein Gunnarsson Furland (ca. 1682-1759), kalt "Gunsten Gangdalen" bl.a. flere ganger i nattverdslistene - g.m. Signe Bjørnsdotter.

Som filolog får eg vel la meg utfordre ... Korleis stavemåten bør vere, er mykje ei smakssak. Lydrett? Historiserande? Fordanska? Osv. Ein annan ting er dei historiske forklaringane på fordelinga av Gj-, Hj- og J- (og Lj-). Gj- vitnar om eldre g-uttale, Hj- om h-uttale osv. Hjelle kjem av norrønt hjallr 'avsats', med uttalt h. Hjerseggi og Josvanger kjenner eg ikkje etymologiane til. Men f.eks. Gjerde i Leikanger kjem (som ordet gjerde) av norrønt gerði, med g-uttale. Jar i Bærum kjem av jaðarr, med j-uttale. Ljosvoll i Fana er uttalt med j, men sidan ljos kjem av ljós med uttalt l, skrivst det slik. Altså: Det språklege opphavet ligg til grunn for den moderne stavemåten. At Hjelle så stundom blei skrive Gjelle eller Jelle, er ikkje så underleg, for prestane på 1700- og 1800-talet snakka ikkje norrønt. Beste helsing Torodd

Ja, det er den riktige Anders Svenningsen. 49 år er vel ikke så gammelt? Dette var jo også hans andre ekteskap, og kona Inger var om lag ti år yngre. Svenning-/Sveinung-navnet gikk før øvrig igjen både på fars- og mors-siden. Anders Svenningsen var nemlig sønn til Svenning Andersen Gangdalen (1764-1804) og Ingeborg Svenningsdatter Ausel (f. 1762). Jeg kan ikke ta hele slektsrekka her, men nevner at Gangdalen (u/Båsland) var bosted for mange av jernverkets gruvearbeidere i mange generasjoner. Den første av Anders Svenningsens farsslekt som flyttet dit (tidlig på 1700-tallet), var Anders Svenningsens tippolsefar - Gunstein Gunnarsson (ca. 1682-1759) fra Furland i Åmli ("Gunsten Gangdalen"). Når det gjelder morsslektas farslinje, så hadde Ingeborg Svenningsdatters oldefar, Svenning (Sveinung) Olsen (ca. 1675-1705) kommet til Ausel i Holt fra Vegårshei. Han var sønn til Ole Torvildsen Selås/Vårvik.

Anna og Ole https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006351860 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006351852 Anna i FT1900 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037234001426 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037234001422 Anna i FT1910 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036575002670 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000856735 Foreldrene i FT1900 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037234001673 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037234001674 Foreldrene i FT1910 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036594000813 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036594000814 Farens dødsfall https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000055969 Morens dødsfall https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000055959

The U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1875-1940 Name: Halvor Anderson Event Type: Burial Death Date: 2 Mar 1928 Burial Date: 4 Mar 1928 Church Name: Zion Church Location: Sand Creek, Wisconsin Halvor Anderson - https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=171523283 Birth: 1842 Death Date 2 Mar 1928 Burial Date 4 Mar 1928 Church Name Zion Church Location Sand Creek Wisconsin Aged 86 Burial: Zion Cemetery Sand Creek Dunn County Wisconsin, USA

Jeg vet ikke om du har dette fra før, men legger det nå inn uansett: The U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1875-1940 Name: Mrs Asper Anderson Event Type: Burial Death Date: 8 Sep 1904 Burial Date: 10 Sep 1904 Burial Place: Norge Church Name: Zion Church Location: Sand Creek, Wisconsin Name Mrs Asper Anderson - https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=171448696 Birth: 1842 Death: Sep. 8, 1904 Burial Date 10 Sep 1904 Church Name Zion Church Location Sand Creek Wisconsin 62 years old Burial: Zion Cemetery Sand Creek Dunn County Wisconsin, USA

Eg er på leiting etter opphavet til:Benjamin WALHOOD, fødd i Noreg 24.12.1868 eller 1869, som truleg utvandra til Amerika ein eller annan gong mellom 1881 (jmf. FT1900) og 1886 (jmf. FT1910).Han busette seg som farmar i Norway (Nesheim) township, Nelson Co., ND, men døydde i Ward Co., ND 27.2.1926.Eg står ''bom fast'' når det gjeld det norske opphavet til Benjamin, og no vonar eg at einkvan i Brukarforum dreg kjensel på namnet og kan hjelpa meg?Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Walhood !Dette navn gifter seg inn i min slekt Arlien/Raaen og heter George A Walhood. f 25.09.1887 Bue Post Office ND

Her er vel Ben Walhoods foreldre i 1865:Lenke

Ole Olsen Valhovd f. 3. jan 1860 og Christian Olsen Valhovd f. 9. des. 1862 emigrerer fra Nordre Land 1880.Oppland fylke, Nordre Land, Ministerialbok nr. 2 (1872-1881), Utflyttede 1880, side 308. Permanent sidelenke: Lenke

Fabelaktig, Carsten!

I Nordre-Land finner jeg en Bernt f. 24-12-1868 med foreldre Ole Olsen og Anne Andersdtr.[url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070206650635.jpg>LenkeVed konf. hans i Torpa i Nordre-Land bor han på Valhovdeid

Name, Date of Death, County of Death, Gender, Age, Date of Birth, State of Residence, County of Residence.WALHOOD, BEN 02/27/1926 Ward MALE 57 Years 99/99/9999 North Dakota WardName, Date of Death, County of Death, Gender, Age, Date of Birth, State of Residence, County of Residence.WALHOOD, OLE O 09/05/1923 Nelson MALE 63 Years 01/03/1860 North Dakota Nelson

I 1900 finner jeg kun 3 Walhood i USA. Alle gifte nordmenn i Nelson County, North Dakota.Neppe tilfeldig.....I Norway township:Ole Walhood f. januar 1860 (?) innvandra 188(8?)I Ora,township:Christ Walhood f. des. 1862 - innvandra 1880 (?) I Ora township:John Walhood f. mars 1872 - innvandra 1886.

Jeg vet ikke om det hjelper, men i 1885 tellingen i Nelson Co ND er det 2 stykker med etternavnet -Walhood-. Jeg finner ikke Benjamin.Det er disse 2 Ole A Walhood 27 år og Christ O Walhood 28 årLenke