Toppliste

Til Lars På vegne av meg selv (og jeg tar sjansen for andre, involverte forskere også) takker jeg for fine ord og god tilbakemelding! Jeg er enig med deg, dugnadsinnsatsen og kunnskapen er imponerende på dette forumet. Tilbakemelding til deg: Måten du presenterer dine forespørsler på er meget bra, i overskriften (emne) er det ikke noen tvil om hvem og hva det gjelder og redegjørelsen er alltid klar og tydelig. Mange, både nye og gamle brukere, har noe å lære her! Du besvarer innlegg raskt og avklarende, og ikke minst du takker alltid for innsatsen! Det er alltid en glede å hjelpe deg, Lars!

Hjarteleg takk til Egil for hyggelege ord. Eg oppdaga for mange år sidan kva for ei «gullgruve» Brukarforum, og ogso Arkivforum, kan vera i samband med forsking på ætter, ikkje minst for ein bygdebokskrivar som ønskjer opplysningar frå nær sagt overalt - frå alle kantar av landet og dels frå andre land. Ogso er det sjølvsagt for meg, at om ein skal forska på ei ætt, so lyt ein leggja fram det ein veit eller i alle fall det som kan vera «relevant» for problemstillingi! Og i staden for å «komponera» spørsmål ved å skriva oppatt delar av eit manuskript der ein skal «plukka», tykkjer eg det er like godt å leggja fram det ein har, uavkorta... Med den fantastiske hjelpi som eg stadig får på nesten alt eg spør om, i svært mange tilfelle ei rein «dugnadshjelp» der mange aktørar er inne i biletet, vert ogso manuskripti mine godt kompletterte, og dette vil jo komma alle til gode, ikkje minst dei som kjem etter oss... For meg er det elles sjølvsagt å takka for den hjelpi eg får i dette arbeidet! Diverre slit eg med ein del helseproblem, og det kan førekomma at takken kjem seint, men han kjem! Til slutt vil eg berre oppmoda alle kolleger og andre forskarar om å halda fram med forsking og spørsmålsstilling innanfor Brukarforum. Kombinert med utarbeiding av stadig fleire databasar og digitaliserte ætteregister kjem me stadig nærare eit meir komplett oversyn over heile det norske folk!

Før navneloven av 1923 kunne en og samme person få skrevet navnet sitt ulikt ved dåp, konfirmasjon, giftermål og dødsfall/begravelse. Presten kunne skrive navnet slik han hørte at det ble uttalt. Navn skrives derfor ulikt både i kirkebøker og folketellinger og andre kilder. Når du søker på navn kan det derfor være lurt å trunkere dem med stjerne. Når jeg søker på mannsnavnet Christopher/Kristoffer skriver jeg gjerne *risto* i søkefeltet. Men dette med navnesøk vet du sikkert fra før.

Ja, vi savner Ann-Mary, håper hun snart er tilbake :)

Eg er heilt mållaus! Hjarteleg takk til Egil, Kurt og Arne for nye utfyllande innlegg om opphavet til Margaret Haugen. Eg er nok ein gong imponert over den kunnskapen og dugnadsevnen som ligg i Brukarforum. Eg vil berre få leggja til konfirmasjonen i Skogn av Gustav Peterson frå 1875: https://media.digitalarkivet.no/view/2471/179 og dåpen hans frå 1860: https://media.digitalarkivet.no/view/2470/80 Problemet er med dette 100% løyst, og eg er kjempenøgd! Nok ein gong ein kjempetakk for framifrå dugnadsinnsats!

Helt enig! Og du har ikke "egla på deg" noen som helst - dette er en morsom og interessant diskusjon, og det er viktig at man har et bevisst forhold til ords og navns skrivemåte - selv om man er uenige! Like enig her! Morsomt eksempel! Vanligvis uttales G med en J-lyd foran I og Y og EI - f.eks. gi, gyve, geit, Den opprinnelige uttalen av gårdsnavnet Gislerud i Skedsmo har vært med J-lyd - Rygh gjengir uttalen som [jékkslerú]. Når navnet idag uttales med hard G-lyd, er det fordi uttalen er påvirket av skriftbildet - kanskje blir også et (mulig) slektsnavn Gislerud uttalt med G-lyd og "farver" således uttalen av gårdsnavnet. Dette fenomenet er slett ikke uvanlig for gårds- og plassnavn. En annen tilsvarende pussighet er uttalen av navnet Geiranger. Opprinnelig har også dette fjordnavnet blitt uttalt med J-lyd - [jæjranger] - men denne uttalen hører man vel neppe idag, heller ikke lokalt(?). Også her har altså skriftbildet påvirket uttalen. Derimot uttales bygdenavnet Geilo med J-lyd, så her har ikke skriftbildet vunnet frem. Min svoger Geir hadde en norsklærer på folkeskolen som nok var dypt rotfestet i det gammelnorske. Han tiltalte og omtalte konsekvent gutten for [jæjr]. Det var nok i tråd med den opprinnelige uttalen, men idag vil vi synes at denne J-lyden er påfallende. Tillegg i ettertid: Ser at Harald Søren Storaker har nevnt de samme eksemplene med Geiranger og Geir mens jeg skrev mitt innlegg. Artig!

Takk. Da er den ikke glemt. Vi er heldige som har digitalarkivet for gratis oppslag og god servise fra dere.

Det er utfordringar både med historisk skrivemåte og fonetisk skrivemåte. Problemet med historisk skrivemåte er at den bygger på lydendringar som ikkje lenger er aktive i språket ved nyord. Kim blir uttalt med k og gitar blir uttalt med g. For historiske stedsnavn burde den historiske uttaleendringa gjelde. Likevel er det mange som kan skriveregelen (ikkje j foran i, y, ei og øy), men som ikkje bruker den tilsvarande uttaleregelen. Da Geir blei tatt i bruk igjen som navn omkring 1900 burde uttalen vore med j (som i Gjermund). I stedet blei det skriftbildet som gav uttalen, med g. Mange uttaler nå Geiranger med g, og Gill ( = Gjel) blir uttalt med g. Historiske navn blir slik feil uttalt på grunn av skrivemåten. Da kan det argumenteres for å heller bruke fonetisk skrivemåte: Jeiranger, Jill, Jiske, eventuelt Gjeiranger, Gjill, Gjiske.

Nei - dei har eg ikkje funne; takk for tipset, eg skal sjå på dei!

En liten påminnelse om ordensreglene til trådstarter! Merk deg punkt 1: "......Bruk fullt egennavn som visningsnavn". Registreringsvilkår Ordensregler for debattforaene 1. Du må registrere deg før du deltar i diskusjonene. Oppgi fullt egennavn (fornavn og etternavn) og korrekt e-postadresse. Bruk fullt egennavn som visningsnavn. Husk å oppdatere e-postadressen hvis du skifter adresse. 2. Hold deg til en diskusjon til hvert emne. Hvis noen av debattantene ønsker å diskutere et sideemne, så må de opprette et nytt emne. 3. Så langt som det er mulig, skal du svare på samme språk som debattstarter. Hvis du er usikker på dine språkferdigheter, kan du sende innlegget inn på norsk og be om at noen andre oversetter. Dansk og svensk er unntatt herfra. 4. Alle har fritt innsyn i diskusjonene og du må derfor være forsiktig med hva du skriver om levende personer og deg selv. Du skal ikke legge ut opplysninger om levende eller døde personer som kan såre, krenke eller skade noen. 5. Du kan fritt sitere fra andre diskusjoner. Når du siterer, skal du markere tydelig at det er et sitat og oppgi navn på forfatteren og lenke/referanse til emnet sitatet er hentet fra. Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene. Du må regne med at den som stiller spørsmålet mener det seriøst og svare deretter. Digitalarkivet har rett til å flytte emner mellom foraene slik vi mener er best. Digitalarkivet kan også ta bort innlegg og diskusjonstråder som virker upassende.

Yes, dette er også aktuelt. Artig at du nevner boken Norwegian Sailors on the Great Lakes! I 2015 fikk jeg god hjelp fra Jim Dan Hill Library i Wisconsin. Her er svaret jeg fikk: There is a John Peterson listen in Norwegian Sailors on the Great Lakes, but he was working on the Lakes much earlier than your ancestor – he was part owner of the schooner Ole Olson in 1882, before your ancestor was born. This book is a great resource, but it is by no means comprehensive. The fact that your ancestor isn’t listed does not mean that he was not a sailor on the Great Lakes. ...... As for discovering if your ancestor was a sailor on the Great Lakes, this may be very difficult. It’s difficult even when someone knows what ship their ancestor served on. Resources like crew lists were usually not retained by shipping companies after they became outdated, so we do not have them. Most information that was retained relates to captains and other officers, not firemen and other low-ranking sailors. I wish we had more of this information! Every now and then we get lucky, and the descendent of a Great Lakes sailor donates personal materials like licenses and letters that tell us something about an individual sailor. But we don’t have anything like that for your ancestor. Most of the time, it’s nearly impossible to find information on an individual low-ranking sailor.

Jan Erik Finne: 1910: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036676003612 Dødsfall 1913: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001745062 Nytt ekteskap 1898: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000113985 Det står et 2-tall på brudgommen i kirkeboka, og det står i merknadsfeltet at hans første kone Brynhild Torstensdatter døde 18.01.1892. Det står også et første ekteskap ble inngått i Sand 11.08.1871: Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. D 1 (1896-1911), Viede 1898, Side 30 Permanent bilde-ID: kb20050815010033 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050815010033 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050815010033.jpg

Hjertelig takk igjen Egil. Om du har lagt inn disse lekene tidligere, beklager jeg at det i så fall har gått meg hus forbi. Jeg er svært takknemlig for all hjelpen du har bidratt med.

Tror jeg la inn lenken(e) i forrige emne, men legger det uansett inn igjen. Oppgitte data må selvsagt sjekkes mot evt. kilder, men de gir deg iallefall et utgangspunkt. Olof - http://hem.bredband.net/rolahm/genealogi/anor/000/0000/034.htm Margreta - http://hem.bredband.net/rolahm/genealogi/anor/000/0000/034.htm

Kurt har et godt poeng her - legger ut data fra innrulleringen 1917, samt signaturen hans.

Har sendt deg en pm

Du finner Ullensaker BB her http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Liste_over_digitaliserte_bygdebøker_–_Akershus#Ullensaker I bind 2 finner du Stanger fra side 165 og Ihle fra side 284

Bruden kom fra Isumeiet, altså en husmannsplass under Isum (i Sør-Fron). Forlovere var Iver Høistad og Morten Brobakken.

Egil, Det er ikke godt å vite. Trådstarter har ikke respondert ennå. Jeg har inngående kjennskap til Skalleberg og øvrige kretser i Vestfold og Grenlandsområdet, men før vi kan ta til med dette, så må nesten trådstarter komme på banen med noen litteratur og eller kildehenvisninger. Mvh Are

Hei! Stemmer, dette er korrekte folketellinger. I folketellingen 1910 står Johannes oppført som fraværende med trolig opphold i Amerika. Den kommunale folketellingen for Bergen i 1912 gir heller ingen informasjon om oppholdsssted, her er Johannes kun oppgitt å være fraværende sjømann. De fulle navnene til Johannes sine foreldre er Peder Olai Pedersen (1850 - 1914) og Inger Lorentse Bergesen (1857 - 1938). Innrulleringsinformasjonen stemmer også. Jeg har fått tilsendt hele hans milittære CV (service record) fra Library and Archives Canada. Dette er nesten 40 sider med interessante opplysninger om tiden hans som tømmerhogger i 1. verdenskrig. Og her kommer noe interessant; Papirene opplyser at han vervet seg i Port Arthur, dagens Thunder Bay den 4. juni 1917, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Johannes kom nemlig med båt (S/S America) fra Duluth samme dag, disse opplysningene er gitt i følgende grenseovergangspapirer: http://www.collectionscanada.gc.ca/microform-digitization/006003-119.01-e.php?q2=30&q3=2711&sqn=769&tt=1713&PHPSESSID=pgu74hjaupu9qmj7ao9j21gtb3 Her går Johannes under navnet John Peterson. Alder, yrke (fireman = fyrbøter) og fødeland stemmer med service recorden. Merk også kolonnen helt til høyre: These men enlisted in the Forestry Battalion under Maj. Huntington and were transferred to headquarter at Brockville, Ont. Med andre ord: Disse mennene satt knapt sin fot i Port Arthur, men ble rekruttert i området rundt Duluth, Minnesota. Canadiere på rekrutteringstokt i USA, høyst sannsynlig uten tillatelse. Johannes sitt opptak var det sjette og siste opptaket, og det begynte nok å gå tomt for frivillige rekrutter i Canada. Dette kan nok ses i sammenheng med innføring av verneplikt i USA. Innføringen av allmenn verneplikt gjaldt menn som oppholdt seg på amerikansk jord og som hadde startet naturaliseringsprosessen ved å fylle ut First Papers. USA vurderte det som juridisk legitimt å kalle inn denne gruppen til verneplikt siden de hadde deklarert et ønske om statsborgerskap i First Papers. Over natten gikk First Papers fra å være en risikofri forsikringspremie om fremtidig statsborgerskap til å bli ensbetydende med potensiell innkalling til den amerikanske hæren og deltagelse i 1. verdenskrig. Utenriksdepartementet i Kristiania fikk en rekke henvendelser fra fortvilte nordmenn i USA som fikk innkalling i hæren. Dette startet en diplomatisk diskusjon mellom Norge og USA som varte i mange måneder. På denne tiden var Norge avhengig av import av varer og maskiner fra USA, og dette gav Norge dårlige forhandlingskort. Utover 1918 klarte imidlertid Norge å sette en juridisk stopp for innkallingen av nordmenn i USA til den amerikanske hæren, men for mange nordmenn var dette for sent da de allerede var sendt avgårde til 1. verdenskrig. Hvorfor er dette viktig i forhold til Johannes? Ifm Selective Service Act ble det over hele USA satt opp registreringskontorer og en nasjonal registreringsdag med pliktig oppmøte for alle menn i alderen 21 - 30 år ble bestemt. Denne datoen var 5. juni 1917, dagen etter at Johannes registrerte seg som frivillig i det canadiske tømmerhogstkorpset. Jeg tror ikke at dette er tilfeldig. Jeg tror Johannes på dette tidspunktet hadde fylt ut First Papers i USA. I tillegg var han single og i 20-årene, og det var nettopp denne gruppen menn som var øverst på prioriteringslisten til myndighetene ift innkalling. Jeg tror han "rømte" til Canada for å verve seg i det canadiske tømmerhogstkorpset for å slippe unna den amerikanske hæren. At Canada hadde et tømmerhogstkorps som kunne tilby en mer sivil tjeneste enn livet som frontlinjesoldat var ingen hemmelighet. Problemet med denne teorien er at jeg så langt ikke så har funnet noen naturaliseringspapirer. Og da er vi tilbake til starten: Hvor oppholdt Johannes seg i perioden 1909 - 1917? Jeg finner han ikke i City Directories for Duluth i årene før 1917. Kanskje var han rett og slett sjømann på de syv hav alle disse årene?

Til Nils Johan Fosli Vedlagt finner du skiftet etter Iver Kjær, Spilderen. Kopi fra Tromsø sorenskiverembete, skifteprotokoll 315. På vegne av Statsarkivet i Tromsø Eva K. Jeppesen Skifte Iver Kjær Spilderen.pdf

Dette var interessant! Gårdsnavnet Hjorteland i Mandal (tidl. Halså og Hartmark) i Vest-Agder uttales ifølge Rygh som [jórtelann]. Han mener at gårdsnavnet inneholder elvenavnet Hjarta, dannet av dyrenavnet hjort. Vi finner også gårdsnavnet Tjortedal i Mandal (tidl. Holme/Holum) med uttalen [kjórttal]. I 1601 ble dette navnet skrevet Hiortedal. Rygh skriver at navnet "skulde synes" å komme av elvenavnet Hjarta, men han skriver også at "Udtalen af Hj- er mærkelig nok her en anden end ved det nærliggende Hjorteland i Halsaa [..]. Da Afstanden mellem disse to Gaarde er ringe, er det dog lidet rimeligt, at begge de herhenhørende Vandløb skulde have havt Navnet Hjarta. Formodentlig er Tjortedal et opr. *Hjartdalr, sms. med Fællesordet Hjort." I Vest-Agder finner vi også gårdsnavnene Tjorteland og Tjortenes i Lindesnes (tidl. Sør-Audnedal) med uttalene [kjórtelann] og [kjórtenes]. Også disse navnene forklarer Rygh med elvenavnet Hjarta. I Vennesla (tidl. Hægeland) ligger gården Tjomsås som Rygh mener har sin opprinnelse i ordet hjalmr (= høystakk eller kornstakk). I Etne (tidl. Skånevik) i Hordaland ligger gården Tjelmeland med uttalen [kjælmeland]. På 15- og 1600-tallet ble navnet skrevet Hielmeland, og opprinnelsen her er nok den samme som i Vennesla, nemlig hjalmr. Nå skal man ikke alltid ta navneforklaringene hos Rygh for god fisk, men i denne sammenhengen er det ikke selve betydningen av navnene som er interessant, men derimot uttaleovergangen fra Hj- til Kj- (eller Tj-). Når vi vet at H foran J opprinnelig ble uttalt med egen lyd, kan man lett tenke seg hvordan denne lydovergangen er skjedd - prøv selv med en aspirert H foran J i HJerte eller HJerne, så hører man hvor lett denne lyden kan gli over i en KJ-lyd. En tilsvarende overgang ser vi fra HV - til KV- .

Som Anne-Lise Hansen skriver, så styrer du dette fra knappen "Følg dette". Hvis du er inne på oversiktsiden til brukernes eget forum, gjelder denne da denne. Hvis du har slått det på, så heter knappen "Følger", og den er haket av som vist under. Klikker du på den kan du slå det av eller du kan endre varslingen du får til å f.eks. å være en epost pr. dag eller pr. uke:

Eg har i samband med arbeidet med eit tema som har tilknytting til Lavik i Sogn, oppdaga at en del innflyttarar til bygdi har fått oppgjevne fødestadane deira. Om dette er eit særfenomén med Lavik, veit eg ikkje, men eg saknar eit søkefelt for fødestad i søkeskjema for denne teljingi! Er det mogeleg å få lagt inn? So slepp ein å bla om ein leitar etter folk frå særskilde bygder! Eg takkar so mykje på førehand for hjelpi!

Johannes Pedersen i FT 1900 og FT 1910 - alltid greit med lenker og foreldrenes navn! Dette er vel innrulleringen hans The Canada, Soldiers of the First World War, 1914-1918 Name: Johannes Peterson Birth Date: 22 Nov 1891 Birth Location: Bergen, Norway Residence: Port Arthur, Ontario Relative: Lorentre Peterson - morens navn står som Inga ved FT. Relationship: Mother Regiment Number: 1013646

Her er Louise i census for 1900. Name:Louise Sandvig [Louise Sandurg] Age:46 Birth Date:Jan 1854 Birthplace:Norway Home in 1900:Hegland, Polk, Minnesota Gender:Female Immigration Year:1888 Relation to Head of House:Mother Marital Status:Married Spouse's Name:Lawrance Sandvig Marriage Year:1876 Years Married:24 Father's Birthplace:Norway Mother's Birthplace:Norway Mother: number of living children:1 Mother: How many children:2 Household Members: Name Age Pete Sandvig 24 Lawrance Sandvig 62 Louise Sandvig 46 Til Arne i innlegg 52: Her er vel dødsfallet til Pete Sandvig, kun 2 måneder et at han ble registrert for WWI: Name:Peter L. Sandvig Gender:Male Age:42 Estimated birth year:abt 1876 Death Date:4 Nov 1918 Death Place:Seattle, King, Washington FHL Film Number:1992535 Reference ID:3226

Fra mine notater om utvandrere fra Åsen (et langvarig bokprosjekt(?) som ikke har noen tidsrammer ennå): Gullgruva under Sandvik (246-1), ref. Bygdebok for Åsen bind 5, s. 346-347. Lorents Pedersen Gullgruva [Lorents el. Lawrence Sandvig], f. 4. mar. 1838, d. 8. sep. 1915, gift 14. feb. 1876 i Åsen med Lovise Abrahamsdatter (Nonstadplass), f. 27. jan. 1854 på Nesvald i Skogn, d. før 1915. Utvandret i august 1888 sammen med sønnen Arnt Peter, samt Inger Anna Eriksdatter fra Fergemannsplassen under Nes . Som reisemål oppgis Reynolds, Dakota. De reiste med «Hero» fra Trondheim, videre med Dominion Line fra England til USA. Billett var betalt i Amerika. Etter noen år, trolig våren 1896, flyttet de til Minnesota. De slo seg da ned i Helgeland, Polk Co, hvor de bodde enda i 1910. Ved folketellinga 1900 er både Lorents og sønnen Peter oppført som farmere. Lorentz Sandvig er gravlagt på Melo Cemetery, Angus, Polk Co. Barn: 1. Arnt Peter Lorentssen [Pete Lornsen Sandvig], f. 25. feb. 1876 i Åsen. Han utvandret til Amerika sammen med foreldrene, og drev farm sammen med dem i 1900. Ved draft registration i 1918 bodde og arbeidet han i Seattle, WA. Han er innskrevet som Pete Lawrence Sandvig, men signerte selv som «Pete Lornsen Sandvig». Nærmeste pårørende var Petra Sorbo i Montana, datter av hans søskenbarn Martin Mela. Pete er videre ukjent. 2. Martin Lorentssen, f. 3. jul. 1878 i Gullgruva, d. 1882. Slektskapet mellom Lovise og Grete/Margaret: Lovise var datter av Abraham Larssen (Hibergsaunet), husmann under Nonstad (Bygdebok for Åsen bind 1). Abrahams søster Karen var Lusie Haugens mor. Lovise blir dermed ikke Margarets tante, men søskenbarn med hennes mor Lusie.

Ja, dette er jo helt korrekt, Knut - og Aanon Olsson Holt døde i Waushara County, Wisconsin, 10. april 1878. Gunhild Knudsdatter var for øvrig datterdatter til Anders Svenningsen Gangdalen (f. 1735) og Kirsten Olsdatter. Gunhilds foreldre - for å ha nevnt det også - var Knud Madsen Verket og Siri Andersdatter (Gangdalen).

Takk for forklaringen, Kristian! Da stemmer det jeg fant Lensregnskap nr. 7 (1519-1520), Dokumentside, Side upaginert Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10041008251048

Det var vel denne familien Grethe P. Hojem oppgir som sin kontakt i USA ved immigrasjonen i 1907 (aunt Louise Sandvik): US census 1910: Name: Louise Sandrik Age in 1910:56 Birth Year: abt 1854 Birthplace: Norway Home in 1910:Helgeland, Polk, Minnesota Race:White Gender :Female Immigration Year:1888 Relation to Head of House: Wife Marital Status:Married Spouse's Name:Lawrence Sandrik Father's Birthplace:Norway Mother's Birthplace:Norway Native Tongue:English Years Married:34 Number of Children Born:2 Number of Children Living:1 Household Members: Name Age Lawrence Sandrik 72 Louise Sandrik 56

Caisa Marthe var kanskje kven eller same, og Karen/Kathrine var kanskje prestens eller familiens måte å fornorske navnet - På den tida kunne Sjur, Sivert og Sigurd reknas som ulike stavemåter av samme navn (med omtrent samme uttale på dansk). Og Kaisa er ein finsk variant av navnet Katrine (og Karen): http://www.norskenavn.no/navn.php?id=1103

Jeg har fått svar på mitt spørsmål.

Hei. Takk skal du ha. Nå er kilden både lesbar og dokumentert. Litt tungvindt måte å bla på, Men den er ihvertfall lesbar

Jeg tror vi er flere som er litt usikre på hvilket av valgene vi skal bruke for å dele den riktige lenken fra det digitale arkivet.

Jeg er født lille julaften i 1943 i annen-etasje i min oldemor hus. Det var krig, men heldigvis husker jeg ikke noe av den. Jeg skriver oldemors hus for oldefar ble drept i arbeidsulykke på Strømmens Værksted i 1925. Bestemor døde i barselseng da min far ble født. Bestemor og bestefar var gifte, men han forsvant inn i ett nytt ekteskap ett par år etter bestemors død og ut av min far oppvekst. Far vokste opp hos oldemor og en hjemmeværende tante. Vi bodde som sagt i oldemors hus som hadde vært en husmann/sagmester plass under Braate gård i Skedsmo Ett eller annet medlem av familien har bodd på plassen siden begynnelsen av 1800 tallet. Først tilknyttet sagbruks-virksomheten i Sagelven og siden til Strømmens Værksted. Arbeidsgiveren var den samme. Familien på Braate gård eide flere sager som etterhvert ble Strømmens Værksted. (idag Strømmen Storsenter.)(En av mine sønner var 5 generasjon Mathiesen ansatt på Strømmens Værksted) Min tippoldeforeldre ble eiere plassen på slutten av 1800 talet. Plassen het Syverstuen. Vi bodde som sagt i annen-etasje. På ett rom og kjøkken pluss sove-alkove og kott. Vi hadde vann/utslagsvask inne, vedfyrt komfyr m/varmtvannsbeholder og do(wc) i uthuset eller låven som vi kalte det. For det hadde vært en ku på bås der før fars tid. Det fantes også ett redskapshus og bryggerhus på eiendommen. Bryggerhus med stor bryggepanne som mor brukte til klesvask. Far var verktøymaker ved Strømmens Værksted. Mor var hjemmeværende. Mine minne begynner da krigen hadde sluttet. Det jeg husker best var oldemor (som begynte å bli senil) sang salmer på kammerset ned i første etasje. Spesielt "Nærmere deg min Gud". (I første etasje var det ett rom mer, men stuen var ikke i bruk unntagen ved spesielle anledninger.) En annen ting jeg husker var sirenen på Strømmens Værksted som tutet hver arbeidsdag klokken 07.00 som tegn på at arbeidsdagen begynte. Og ikke å forglemme vippe. Vippe var en anordning som slo av strømmen når det var overforbruk. Da ble det mørkt og alle løp rundt og slo av lamper og andre elektriske apparater. Far var sur på ordningen for da måtte han slå av sin radio. Radionett het den. Det første han gjorde etter han sto opp var å slå på radioen. Men jeg ble også avhengig av radioen etter hvert. Barnetimen med onkel Lauritz. Vi hadde en gris og høner i begynnelsen av min oppvekst, men fordi vi bodde midt i Strømmen ble far kort tid etter krigens slutt pålagt å slutte med husdyr for vi nå bodde i utkanten av et villastrøk og praktisk talt midt i Strømmen. Jeg tror det var noen som klaget på lukt. Vi hadde en eiendom på flere mål, med mange forskjellige frukttrær og bærbusker. Vi hadde potetland og grønsakhage. Jeg tror vi var nesten selvforsynt med frukt og grønsaker. Far var ivrig hagebruker. Mor syltet og saftet og bakte. Det fantes ikke kjøleskap på den tiden, men vi var så heldige at vi hadde en god jordkjeller under redskaphuset. Der ble saft og syltetøy, grønnsaker og poteter lagret. Vi var også i skogen og plukket tytebær og blåbær. Jeg husker ennå lukten da mor laget saft. bringebær,rips,solbær. Og syltetøy av alle slag. Eplemos, stikkelsbær og jordbær, blåbær og tyttebær og ikke minst rabarbra. Den gangen het seg aldrig at noe hadde gått ut på dato før muggsmaken hadde tatt overhånd. Jordbærsyltetøy som begynte å miste smak ble koket opp med neste års rabarbra for å vare enda noen måneder. Eplemos ble kokt opp med tyttebær. På den ene enden av eiendommen lå det en bergknaus som vi kalte Kjoneberget. Der hadde det i gamle tider ligget en kjone. (tørkehus for korn). Far hadde hørt at den hadde tatt fyr og brent ned for lenge siden. Jorden rundt som far brukte til poteter og grønnsaker var fremdeles full av trekull. Jeg fikk tidlig en egen hakke for hjelpe til med å hyppe poteter og luke grønsak-bedene. Det var ikke det jeg likte mest. Like nærheten lå Amb landhandel som hadde vært nedre Romerikes største landhandel. Der kunne man handle nesten alt. Mel, spiker, seletøy til hest, maling, brød o.s.v. De hadde også eget bakeri. Det hendt jeg tigget 5 øre og gikk å kjøpte ett kremmerhus med kandissukker på tråd eller hvis det var kakebakingsdag en pose med kake-avskjær. Jeg husker også tønnen med salt sild som stod i ett siderom. Unntatt var kjøttvarer, fisk, margarin og meieriprodukter. Melke og ost handlet vi på meieriet. Jeg var ikke gamle gutten da jeg ble sendt til meieriet med ett melkespann for å handle melk. Mens innkjøp av kjøttvarer og fisk tok mor seg av. (Jeg hatet torskerogn, røkt kolje, lungemos og lever). Vi hadde 3 slakterforretning og 2 fiskeforretninger i Strømmen på den tiden. Margarin kjøpte vi «på døra» av en margarinselger som kom hver 14. dag. Før hver hjul kjøpte mor ett grisehode for å lage sylte. Sylten likt jeg, men lukten av kok grishode var motbydelig. Vi hadde også noen rettigheter fra husmannsplass tiden. Vi kunne hver jul hente juletre og 2 kornband på Braate gård. Vi kunne også få råmelk hvis noen av kuene kalvet. Da lage mor kalvedans. (råmelks-pudding.) Jeg hadde meget lykkelig barndom synes jeg. Men før jeg begynte på skolen skapte jeg en del problem for mine foreldre på grunn av min nysgjerrighet. Jeg rømte, mor kalte det så. Jeg ville bare utforske verden. Det var spesielt to ting som interessert meg husker jeg. Jernbanen som lå noen hundre meter unna på den ene siden og Sagelven på den andre siden. Jeg har blitt leiet hjem av illsinte jernbanemenn flere ganger bare fordi jeg beveget meg inn forbudt område. Eller kommet klissbløt hjem fordi jeg hadde falt i elven. Det siste resultert i at far sendt meg på svømmekurs da jeg var 6 år. Da jeg var 6 år fikk jeg en bror og det snudde opp ned på livet mitt. Jeg var ikke lengre «hovedpersonen» i familien. I ettertid ser jeg at det at jeg begynte på skole like etter og fikk ny kamerater og hjalp betraktelig på sjalusien jeg i begynnelsen vist ovenfor min bror. Men det er en annen sak. Skolegang og videre oppvekst får komme i en annen historie.

Det er en stor fordel for oss slektsforskere om så mange som mulig holder seg til offisiell skrivemåte av stedsnavn så vel i diskusjonsfora som dette, som på egne nettsider, i trykte artikler osv. Det gjør det lettere å finne fram til viktige opplysninger med Google og andre søkemotorer som nå etter hvert omfatter både bygdebøker, tidsskrifter og andre publikasjoner. Som offisiell skrivemåte, bør vi vel regne det som finnes i Kartverkets sentrale stedsnavnsregister, dvs. det som brukes her. Hvis man ikke liker det som står der, kan man jo i alle fall spandere å ta den offisielle versjonen med i parentes.

Hjarteleg takk til Torodd og Tore for nye interessante innlegg! Eg hadde ikkje til hensikt å «egla på meg» nokon i samband med dette emnet, men skal ein gå vidare med bruk av dialekt og lokal uttale, vert det vanskeleg for folk «utanfrå». Albert Joleik er kjend for å ha skrive sogebøker frå Sunnfjord, og det på eit so ekte sunnfjordmål at sjølv sunnfjøringar har vanskar med å lesa dei! Og for å ta døme med ættenamnet mitt, so vert det frå gamalt av uttala «oiad'n», men det finst mange meir ekstreme uttaleformer enn dette. Gardsnamnet Åberge frå Gaupne vart soleis før uttala «aobriad'n», medan garden Buskaker på Hafslo framleis i folketale går som «bòssko». Og eg veit det finst uttrykksformer i delar av Luster som ein sogndøl ikkje forstår! Det seier seg soleis sjølv at ein treng ei nokolunde «standardisert» form for skriving av namn, både stadnamn og personnamn, og eg kan ikkje anna enn å rista på hovudet når eg stundom høyrer om at eit slikt eller slikt namn har vorte «lovbestemt» å bruka!

Det skal skje i løpet av året, men om det skjer før sommeren eller i løpet av høsten er fremdeles uklart. Det er noen andre avhengigheter her som vi må få oversikt over. Jeg vet mer når vi går over i mai måned.

Hvorfor skulle vi da begrense dette til stedsnavn? J-lyden gjengis på mange måter også ellers i språket, så hvorfor ikke innføre J som eneste standard skriftlige gjengivelse av denne lyden? Jej jir dej jerne noen greje eksempler på slike jengse jenjivelser, Øjane! Og hvorfor begrense det til J-lyden? Hva med for eksempel sh-lyden? På norsk finnes det minst et dusin måter å skrive den på. Kanskje skulle vi gjøre som grekerne, balterne og slaverne som har én bokstav som gjengir denne lyden?

Reint konkret til dømet du har med Catharine/Kathrine/Karen Pedersdatter/Persdatter vil eg seie at dette ikkje er heilt uvanleg, og som Grete nemner over er det heller ikkje nødvendigvis snakk om skrivefeil. Det var rett og slett ikkje fokus på bokstavrett form av namn slik det er i dag. Eg har sett ulike variantar av namn på ein person brukt i same dokument, t.d. Olle/Oluff, Sjur/Sifver eller Per/Peder.

Bjørn Piro abonnerer på all aktivitet i Brukerforumet og da er det nettopp det han får.. Trykk Slutt og følg dette, så går det over. Samme spørsmål: E poster

I "Forskrift om skrivemåten for stadnamn" står i paragraf 3 at: Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving. Stedsnavnet Hjelle/Gjelle/Jelle kommer åpenbart at det norsk ordet hjell (i.e. hylle, avsats eller flate i i skrånende terreng). Da burde vel standard skrivemåte av stedsnavnet være "Hjelle". I forskriftenes paragraf 1 heter det imidlertid at: Ved namn på større og/eller særleg kjende lokalitetar kan det takast omsyn til innarbeidd skrifttradisjon. Hvis det i en bygd f.eks. er lang og innarbeidet tradisjon for skrivemåten "Gjelle", så kan det nok tenkes at myndighetene som har med dette å gjøre, kan godta en slik skrivemåte. På Voss er det en gård der Kartverket skriver navnet med Gj-. For alle andre gårder brukes Hj- så vidt jeg kan se.

Her konkluderes det litt utifra egne antakelser. Vi har ikke aktivt gjort noe med visning av hvem som er pålogget. Og funksjonaliteten i editoren har ingen ting med dette å gjøre. De som logget seg inn anonymt før vi deaktiverte muligheten vil fremdeles være innlogget anonymt inntil de logger ut og inn igjen. Hvor du har det fra at det bere er et fåtall som faktisk er på forumet som er oppført der vet ikke jeg, men det er neppe fordi flesteparten er anonymt pålogget. Det er heller ikke noe vi aktivt har gjort noe med eller feil på forumløsninga fra Invision Power. Vi la forøvrig inn nyeste versjon med småfix i forrige uke, så løsningen er oppdatert som den skal. Vi ønsker tilbakemelding fra brukere. Men samtidig må vi få forståelsen for at vi har svært begrensede ressurser. Brukerforumet er ikke en primærtjeneste, og vi må prioritere hardt. For tiden er vi svært hektisk opptatt med andre utviklingsgjøremål. Mer informasjon om dette kommer om kort tid. Men et hint finnes allerede på bloggen: http://blogg.digitalarkivet.no/image/158152282070

Nå er det ikke slik at det kun er uttale som avgjør hvordan vi skriver ord og navn på norsk ( - i motsetning til f.eks. finsk som har høy grad av overensstemmelse mellom uttale og skrivemåte, mens et språk som engelsk befinner seg i den motsatte ende av skalaen). Hos oss har også ordenes opprinnelse innvirkning på skrivemåten. Derfor kan J-lyden skrives på mange måter: Med j, med g, med i, med y, med hj- , med gj, med lj- - listen kunne sikkert vært enda lengre. Så for å avgjøre hva som er eller bør være riktig skrivemåte av et steds- eller personnavn, må man kjenne navnets opprinnelse og betydning. Det krever mer av oss, men samtidig viser det at norsk er et skriftspråk med lang historie og dype røtter.

Kvifor ikkje bruke ei lenke der ein kan forstørre teksten? :)

Jeg har lagt inn ett forslag her.

Javel. Jeg trodde det var rubrikker, slik som 1875-tellinga.

- og dessutan: Det finst ikkje rubrikkar i originalen av denne folketellinga. Presten har skrive fortløpande i 2 kolonner, og eg meiner vi nettopp har vore kjeldetru, med å ikkje legge inn rubrikkar vi ikkje har dekning for. Vi har behandla denne tilleggsopplysninga som eit adressenamn, og ført det i etternamnfeltet.

Det var ikkje noko felt for Fødestad i malen som vi brukte då vi skreiv av Gloppen. Det blir dessutan ikkje rett å bruke Fødestad heller, fordi det ikkje nødvendigvis er det som er oppgitt. Denne Gjertrud Olsdtr Maurstad er td ikkje fødd på Maurstad.

Fødestedrubrikken er jo tom? https://digitalarkivet.arkivverket.no/sok/person_avansert?fra=1815&til=1815&ka[]=0&kt[]=FOLK&kt[]=NFOT&kt[]=LFOT&kt[]=KFOT&k[]=1445&fornavn=&etternavn=&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&fodested=*&bosted=&jobb=&hendelsesaar=&hendelsesdato=&connection=overid&b1_fornavn=&b1_etternavn=&b1_kjonn=&b1_fodselsaar=&b1_fodselsdato=&b1_fodested=&b1_bosted=&b1_jobb=&b2_fornavn=&b2_etternavn=&b2_kjonn=&b2_fodselsaar=&b2_fodselsdato=&b2_fodested=&b2_bosted=&b2_jobb= Det hjelper lite å kunne søke på fødested i avansert personsøk, dersom ikke denne rubrikken er tilgjengelig ved indeksering. Det forundrer meg at en skal måtte tilpasse faktisk tekst på det originale tellingsskjemaet til en standard hvor det ikke er tilstrekkelig rubrikker tilgjengelig..? Da blir det jo ikke kildetro avskrift? Det må da kunne lages en rubrikk til?