Toppliste

Anders Elias Fosse - saken og bygdehistorien fra Fosse. Y-linjen til Fossefamilien er den som har vært tema i denne saken. Det er tatt flere prøver på 37 og en på 67 STR. Testene viser at farslinjen tilhører haplogruppe R1a. Det er gruppe som er sterkest konsentrert i den østlige delen av Europa. Sertifikatet vi har fått viser til at samme gruppe er å finne i Brandenburg og Preussen. Enkelt og greit. Det er ordnet med en mottest, fra samme mann som tidligere har tatt en 16 STR-test. Den vil vise om Anders Elias kom fra samme mannslinje som de andre fra slekten på Fosse. Testen på 16 STR viste nært slektskap. Det kan kan bli bekreftet gjennom mottesten på 67 STR. Noen sammenligningstest mot Hohenzollern er ikke gjennomført, siden ingen av dem har ønsket å stille opp. Men for min del holder det med at Arnfrid har matcher mot vår 37 test. Hun er da en slektning av oss, og samme farslinje som oss. Dermed er det etter mitt syn bevist at keiseren ikke kan være vår oldefar. Med dette er denne saken 100 prosent avsluttet for meg. Hva andre i familien mener om dette, er opp til dem selv. Så en liten sak uten for dette, Jeg har tatt en autosomal test også, og vår oldemors DNA ligger selvsagt inne blant de autosomale genene våre. Hun har aner fra Kruckow-Podebusk + og mye mer fra disse områdene og det betyr at de er våre aner fra Fossesiden, men har ingenting med farslinjen å gjøre. Til slutt vil jeg takke alle som har engasjert seg i denne saken, som nå har 1235 svar og er lest nesten 172 000 ganger. Det har vært en lang reise, og jeg tør antyde at kunnskapen om og interessen for DNA i slektsgransking er blitt stimulert av denne saken . Mvh Hilsen Jan Harald Fosse og en glad kone ;)

Var inne på samme tanken. På Arkivportalen står det arkivet etter Næs jernverk tilbakeført til Næs jernverk i 2011, og det må vel være jernverksmuseet? http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-AAKS_arkiv000000015132

Carl har bodd på Solberg (det står i parentes). På Solberg hadde Nes Jernverk en av sine aller beste jerngruver, og det er nærliggende å tro at han har arbeidet her. Etter giftemålet flytter Carl og Karen Marie til Tromøya. Han omtales da som gruvearbeider. Nes Jernverk hadde flere jerngruver på Tromøya. Carl kan sånn sett ha vært ansatt ved Nes Jernverk også etter at han flyttet fra Holt. Solberg-gruva er i dag åpen for besøkende: http://www.jernverksmuseet.no/Solberg_gruve/content-8.html Et tips: Ta kontakt med Næs Jernverksmuseum og hør om de kjenner til innvandring av gruvearbeidere fra Sverige!

Andrine Larsen f 1/9 1904 er forøvrig min Mormor og ble født og døpt Fedje. Hun døde i 1987 . Var gift med Ole Johan Olsen f. 1896 De hadde 5 barn ( 7) sammen.

Hei Grethe - jeg tror jeg har funnet han. Fant en Karl Pedersen i FT 1865 i Austre Moland med kone og 4 barn. Jeg fant vielsen i Søndeled 13 juni 1858 og der står han oppført som ungkar Carl Peersen (tror jeg) og faren hans som Peer Hansen, jeg kan ikke tyde alt som står i kirkeboken - men det ser ut som det står Lysekil Sverige. Link fra FT1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038161003923 Link til vielsen https://media.digitalarkivet.no/view/825/327 Med vennlig hilsen, Ellen

"H4" telles annerledes i tester gjort f eks hos Gena. Det som er lagt ut på Ysearch blir derfor ikke korrekt her.

Eg legg ut fungerand lenke. #4: Hordaland fylke, Birkeland i Fana, Klokkerbok nr. A 7 (1916-1923), Døde og begravede 1923, Side 214 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060809030266

Fant han død (dødsårsak drukning)18.02.1923 nr 4 , så då er eg i mål :-) http://Birkeland Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 7, 1916-1923, s. 214 Takk til dykk begge for hjelp som førte fram

Utseendet på nettsidene ble endret i juni, men søketeknikken i Finn kilde er uendret i disse tilfellene. For å finne alle kirkebøker som omfatter Hafslo, kan du velge kildekategori = kirkebøker og geografi (kommune) = Hafslo. Hvis du ikke bruker trunkeringstegn i fritekstsøket, blir det søkt etter nøyaktig det ordet du har oppgitt. Kildene du var ute etter, er i Digitalarkivet betegnet "Undersøkelseskommisjonens rulle ...", altså genitiv. Det er altså lurt å bruke trunkeringstegn. (PS: Treffet fra 2. verdenskrig gir mening, fordi den aktuelle rapporten ble levert til en undersøkelseskommisjon, hvilket er registrert i metadataene.)

Gamle DA http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n

Var nok skrivefeil på fødselsåret i 1900-tellingen - se dåpen til Ole Ingvald: mor Betta Elise Olsdatter, født 1858. Du har nok rett i at dette ikke er kvinnen du etterlyser, Astrid. mvh. Astrid

Vi har vel ikke konkludert med at dette er rett Carl/Karl. Selv om mye stemmer, er faren alltid skrevet Per/Peder Hansson. Far til Carl f. 18/1 1831 het Rasmusson. Hilsen Kari

Barn av samme ektepar?? Peder Olavus, 1853 Buskerud fylke, Norderhov, Haug, Viker (Ådal), Lunder, Hønefoss i Norderhov, Ministerialbok nr. 11 (1847-1856), Fødte og døpte 1853, Side 128 https://media.digitalarkivet.no/view/8537/132 Carl Reinhard, 1856 Buskerud fylke, Hole, Tyristrand i Hole, Ministerialbok nr. I 6 (1852-1872), Fødte og døpte 1856, Side 21 https://media.digitalarkivet.no/view/1094/23 Christian Rangvald, 1861 Buskerud fylke, Norderhov, Hønefoss, Haug, Lunder, Veme i Norderhov, Ådal, Ministerialbok nr. 12 (1856-1865), Fødte og døpte 1861, Side 117 https://media.digitalarkivet.no/view/1112/122 Familien i f.t. 1865?? https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038084004810

Da er fire av fem barn av Anders og Maria gjort rede for. En mangler : Eldste sønn: Ole Bertin Andesen Søilen f: 24.09.1908 https://media.digitalarkivet.no/view/6976/80809/27 (født øverst her) https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036693003547 (1910 telling) Etter 1910 telling ingen info.

Det husforhør Per la inn med familien, var Lyse 1855-1861. Husf.føre, 1848-1855 s. 83, står Carl med f. dato 15/6 1831. Ikke funnet han på den dato i dåpslister. Hilsen Kari

Til Randi. Ja, sjekket ut det da, men kom ikke videre. Dessuten så er det en aldersforskjell med "min" Johan der.

Hej Finner en Carl Persson född 18310118 som flyttar till Norge 1857 Kan detta vara den ni söker? Hälsning Per Nilsson

Hei! Ved vielsen i 1858 står det født i Fiskebæk, Lyse sogn?? Fiskebäck er i Lyse,men en rask kikk på fødte der 1828-1831 ga ingen opplagte kandidater. (heller ikke funnet noen i Lysekil). Sjekker litt mer. Hilsen Kari

Hei Knut - takk for info. Jeg tar kontakt med Næs Jernverks museet å hører med de vedr. svensk innvandring. Jeg har vært på Næs Jernverk mange ganger, men har ikke tenkt tanken om at min tippoldefar har jobbet der.

Her finner jeg svensk arbeider Carl Pedersen utflyttet fra Holt i 1857 - se høyre side, nr. 12 Aust-Agder fylke, Holt i Holt, Ministerialbok nr. A 8 (1849-1860), Inn- og utflyttede 1856-1857, Side 358 https://media.digitalarkivet.no/view/813/5046/22 Det er vel i forbindelse med giftermålet i 1858.

Et lite forsøk: Han foreviste Presteattest fra Carl Fredén (?) af Bro Pastorat og fra Sogneprest Faye af 8/5 58.

Her finner jeg Karen Marie som utflyttet til Næs jernverk i 1858 - se høyre side, nederst: Aust-Agder fylke, Søndeled i Risør, Ministerialbok nr. A 2 (1839-1860), Innflyttede 1858, Utflyttede 1858, Side 469 https://media.digitalarkivet.no/view/825/327

En begynnelse: 4 | Juni 13d R. K. | Ungkarl Carl Peerson og Pige Karen Marie Samuelsdatter | Fødst. Fiskebæk i Lysesogn i Sverige nu paa Næs Jernværk / Sækkemyr under Grundesund | 27 Aar / 27 Aar | Peer Hanson | Samuel Olsen

Se nr. 61 her: Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 7 (1864-1869), Døde og begravede 1868, Side 375 https://media.digitalarkivet.no/view/829/354 Nr. 41 - Karoline Marie, f. 1867 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 7 (1864-1869), Fødte og døpte 1867, Side 151 https://media.digitalarkivet.no/view/829/5178/62 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Klokkerbok nr. B 3 (1859-1868), Fødte og døpte 1867, Side 130 https://media.digitalarkivet.no/view/833/138

Konfirmasjonen til Peder Severin: Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 8 (1870-1877), Konfirmerte 1874, Side 621-622 https://media.digitalarkivet.no/view/830/282 Oline Birgitte Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 8 (1870-1877), Konfirmerte 1875, Side 683-684 https://media.digitalarkivet.no/view/830/313 Tomine - høyre side nr. 20 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Klokkerbok nr. B 4 (1869-1877), Konfirmerte 1877, Side 113 https://media.digitalarkivet.no/view/834/116 Ole Kristian Aust-Agder fylke, Stokken i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 1 (1878-1898), Konfirmerte 1879, Side 67 https://media.digitalarkivet.no/view/3412/72

Nr. 68 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 7 (1864-1869), Døde og begravede 1868, Side 378 https://media.digitalarkivet.no/view/829/5175/18

Oline Birgitte i f.t.1885 for Arendal? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053281001217

Peder Severin, 1859 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 6 (1855-1863), Fødte og døpte 1859, Side 39 https://media.digitalarkivet.no/view/828/41 Oline Birgitte, 1860 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 6 (1855-1863), Fødte og døpte 1860, Side 122 https://media.digitalarkivet.no/view/828/124 Tomine, 1863 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 6 (1855-1863), Fødte og døpte 1863, Side 141 https://media.digitalarkivet.no/view/828/143 Ole Christian, 1865 Aust-Agder fylke, Tromøy i Austre Moland, Ministerialbok nr. A 7 (1864-1869), Fødte og døpte 1865, Side 28 https://media.digitalarkivet.no/view/829/32 Kanskje det er flere barn etter 1865?

Hurra! Dette var gøy, Ellen!

Takk så langt Ann-Mary, nå må jeg på et sykehus besøk. Fortsetter til kvelden.

Bra jobba, Ellen. Da vet vi også at Karen Maries far var Samuel Olsen på Grundesund i Søndeled f. 1794 på Normannvik i Dypvåg, døpt i Dypvåg 2/3-1794, sønn av Ole Salomonsen d.y. fra Skibvika, sønnesønn av Salomon Olsen fra Mule i Nissedal d. før 1801, kalt Salomon "Fjellmann", bosatt i Skibvika. Om sønnen Ole Salomonsen har jeg notert: I 1805 var Ole husmann på Sandnes i Søndeled, men han er registrert på Gjeving i 1815, da som "dagleier". Under Lyngørslaget i 1812 skal los Ingebret Ingebretsen, sammen med 3 sønner, ha søkt tilflukt hos Ole etter å ha vært på makrellfiske.

Hei. Takk for info, jeg skal sjekket dette.

Supert ) Tusen takk Ann.Mary, Ivar og Wenche. Alt her er strålende nytt for meg. Selve diktet spesielt. Mvh Ivar

Jeg ser at Hans Bekkelaget nevnes over i forbindelse med en dåp i 1698. Han var del av en interessant familie i det gamle Christiania, som jeg nevnte i en artikkel i Norsk sjøfartsmuseums årbok i 2008 "Byfiskere – fiskerne i Christiania i tidlig nytid". Akkurat navneformene var jeg ikke så opptatt av, men det var variasjoner av Bekkelaget. Ved skiftene i 1705 og 1708 skrives etternavnet "Bechelauget". Hans Thommesen Fisker/Bekkelaget figurerer i Christianias skattelister fra 1674. Han var borger og døde ca. 1687. Han eide fra før 1680 en bygård nær sjøen, ved Hovedtangsporten i Akershus’ festningsmurer. Ved skiftet som av en eller annen grunn først ble holdt i 1708, etterlot han seg en båt og fiskeredskap (et vad). Hans Thommesen hadde to sønner, som begge var borgere og som betalte ordinær byskatt.[1] Den trolig eldste sønnen Hans Hansen Bekkelaget overtok farens hus. Dette ble imidlertid revet i 1696 for å gi plass til utvidelse av Akershus’ festningsmurer. Først i 1706 ble det utbetalt 229 rd. i erstatning. Hans Hansen kjøpte etterpå en relativt stor gård i Christiania, med seks ildsteder. I 1699 oppga han at han ”min Næring Angaaende, da bestaar den udj fiskerie naar gud der med mig velsigner”.[2] Ved skiftet etter ham i 1705 omtales det likevel ikke fiskeredskaper. Hans bo var verdt ganske respektable 409 rd., omtrent to-tre bygårders verdi, men gjelden var på hele 543 rd.[3] Den andre sønnen: Jacob Hansen Bekkelaget, nevnes som fisker mellom 1690 og 1744. Hans hus hadde i 1699 to ildsteder. Hans næring: ”da er den meeget slet som det kand være for En fattig fisker”.[4] I 1720 og 44 ble det opplyst at han bodde på Bekkelaget i Aker. Utenfor Bekkelaget ligger det flere gode fiskegrunner, som tradisjonelt hadde vært eid og utnyttet av flere aktører, blant annet kirken i middelalderen. Man kan spekulere om det var disse grunnene var det som la grunnlaget for familiens relative velstand, bygårder og borgerskap? Og familienavnet. Andre fiskere som nevens i byen i denne perioden var fattigfolk, mer på linje med daglønnere og arbeidere.[5] [1] SAO, Christiania skifterett, Skifteprotokoller, nr. 3, f. 13a 22.2 1703; OBA, Oslo ligningsvesen, protokoller, Christiania skattemanntall, Restanseregister 1680. [2] RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 63 Kontribusjonsregnskaper 1700, Kopp-, heste- og ildstedsskatt 1699, selvangivelser. [3] Widerberg, C. S., ”Følgene av bybrannen 1686 for esplanaden og for bybefestningen”, St. Hallvard, 1946, 2. hefte, Oslo 1946, s. 66-69; SAO, Christiania skifterett, Skifteprotokoll, nr. 2, f. 301 23.1 1705. [4] RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 63 Kontribusjonsregnskaper 1700, Kopp-, heste- og ildstedsskatt 1699, selvangivelser. [5] OBA, Oslo ligningsvesen, protokoller, Christiania skattemanntall, Byskatten 1721, Byskatten 1730 og Byskatten 1744; SAO, Christiania magistrat, Skatter, A. Manntall, nr. 1. 1688-1750, byskatten 1687, 1688, 1696 og 1701; RA, Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania, pk. 57 Kontribusjonsregnskap 1664-1684, Kobberskattmanntall 1674 og Familielandhjelp 1675, 1677, 1678 og 1679, pk. 59 Kontribusjonsregnskap 1680-1684, Prinsessestyr 1680, Smørskatten 1680, Folkeskatten 1681, Båtsmannsskatten 1683, Krigshjelp 1683, byskatt 1684, pk. Kontribusjonsregnskap 1685-92, Byskatten 1686 og pk. 66 Kontribusjonsregnskap 1712-1718, Ekstraskatt 1712-1718 og Byskatt 1716; RA, Stattholderarkivet, DX, pk. 56, liste over Christianias borgerskap, høsten 1720.

kva med 00.mm ? altså 00.06 for "juni"

Då har eg brukt notepad (!) til å lage ei samanlikning av dei tre Y-dna testane av Fosse, jf. innlegg #1106 og #1225: Øverst er Y17-testen som vart samanlikna med firmenningane (desse testane var heilt like), deretter Y37-testen (frå Falck&Bernadotte?) og nederst (deler av) Y67-testen frå Øyvind. Som ein har sett tidlegare var ikkje Y17 og Y37 heilt like, og ein ser at Y67-testen samsvarar med Y37-testen for "H4". Ein legg også merke til at Y67-testen skil seg frå dei andre to på markøren "391". Det er vel då slik at ulike laboratorium har ulike poengskalaer på enkelte markørar. Det ein ventar på no er ein mottest på Y67 utført ved det same laboratoriet som Y67-testen frå Øyvind. Ein mottest frå firmenningane skal i utgangspunktet vere heilt lik den frå Øyvind, men sidan mutasjonar kan oppstå når som helst er det ikkje gitt at dei to testane vil vere heilt like. Eg er såleis litt spent på akkurat dette. Men det bør uansett vere fint lite som skil dei.

Dette skriver Ovenstad om Otto Rodtwitt. Giftemålet stemmer ikke helt som Ovenstad har skrevet. Han fikk tilatelse til ekteskap den 23 oktober 1770 og ble gift med Else Lund Meldal den 9 januar 1771 på Borgund i Møre. http://genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/ Søk på Rodtwitt Her er ekteskapet- nesten øverst på venstre side https://media.digitalarkivet.no/view/15997/72

Mulig du har denne, men du søkte all informasjon om Major Otto Rodtwitt, derfor hans begravelse. Bodde på Ekset gård i Volda i Sunnmøre. Døde der 1799 og begravet 21 februar i Volda i en alder av 78 år. https://media.digitalarkivet.no/view/15957/94

"Hermoder", No. 14 (1799), s. 50-61 http://www.nb.no/nbsok/nb/191f0756ea6b6674b223c14e168d19c9?index=1#1791

Rodtwitt, Otto Christopher von, 1721-99, major. Herm. H. 14 (1800) s. 50 (Ved min faders grav, digt af L. A. Rodtwitt). Roe, John Halvorsen, 1874—1907, løitnant http://runeberg.org/regnotid/2/0483.html ---- 576 (Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 / Fjerde Bind. M-R) runeberg.org/halvforf/4/0582.html Translate this page 20 S. Prcrdiken paa 20de Sendag efter Trinitatis 1802, holden i. Ullensvangs Annex Kirke. Bergen 1803. 8. ... 61: Ved min Faders Grav; S. 62 fg,.- Til en Ven og ... You've visited this page 2 times. Last visit: 9/22/17

Utan fasit ville konfirmasjonsåret innført ved vigsla vel vere nærast å lese som "96", slik Registreringssentral for Historiske Data (ikkje Digitalarkivet/Arkivverket) har gjort. Med ein stor dose velvilje kan det verte "94" (men det liknar ikkje på dei andre 4-tala til denne presten). Konfirmasjonsinnførsla les eg sånn du gjer, bortsett frå tilføyinga "Mørk x" og "x cf Jnr. 30/1906" (x-ane markerer at den siste viser til den første) "cf"= conferer og "Jnr"= journalnr. , dvs. i embetsarkivet til presten; dokument nr. 30 i 1906. Mora er "H" (hustru), og ho er nok død. Koppevaksine "Att.[est] af..." heilt til høgre: repetisjonsteikn for "Attest af". Det fortel venteleg at presten har skrive ut konfirmasjonsattest på denne datoen.

Vefsn bygdeboknemnd har gitt ut eit nytt bind av Vefsn bygdebok, nummerert som særbind 8b, med tittel: «Gardshistorie for Vefsn : gnr. 33, 86-109 med Austerbygda, Bjørnådalen, Mo, Dolstad og Hals». Sidan dette ikkje er staden for å drive salsreklame, kan eg heller vise til at bøker er til låns på biblioteket. Søk opp ISBN 978-82-690478-1-3 . Bygdebokverket er elles omtalt på Lokalhistoriewiki: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Vefsn_bygdebok