Toppliste

Gregorius Gregoriussen i skifteutlodningsprotokollen 1879: https://www.digitalarkivet.no/sk20090122680383

Definitely. He is ‹Lærling› [apprentice] and in the household of No. 008 on the list, G.A. Wigforss – «Uhrmager» [watchmaker] Bingo! Reg.

Given that the emigration list shows him as "Karl J. Larsen", I would think the Carl Johan Larsen in Even's list (https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257109416) is perhaps the most promising candidate.

Det er to forskjellige Anna Kildahl i Oslo. 1923-tellingen: Søkeresultat fra kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923 Navn Født Fødested Kj Famst Sivst Erverv Arb.giv Bosted Leil. Menighet Fil Anna Ovidia Kildahl 28.12.1861 Bodø k g Bjerregaars gate 66 2 Gamle Aker Bunke024k Anna Berntine Kildahl 17.06.1876 Meløy k ug Handlende Briskebyveien 62 02 Uranienborg Bunke035k

Dødsfallet til Anna Kildahl nr 1134 venstre side https://media.digitalarkivet.no/view/27318/52?indexing=

Tusen takk,blir så imponert hvor flinke dere er. Veldig takknemlig.

Linda, Jeg ble først nå oppmerksom på spørsmålet ditt rundt Nygaards artikkel om Ibsens slekt på Kongsberg i NST, bind 44 (2016). Som en av tidsskriftets to redaktører, kan det derfor kanskje være på sin plass å utfylle svaret til Dag (#3) ovenfor. Som Dag helt riktig påpeker, så omhandler artikkelen i all hovedsak Ibsens oldemor, Christine Olsdatter, og dennes slekt. Forfatteren selv skriver følgende i innledningen: I denne artikkelen vil jeg forsøke å opplyse det som til nå har vært det virkelige sorte hull i Ibsens slektstre, hans oldemor på morens side, Christine Olsdatter, og derigjennom hennes slekt og sosiale nettverk på Kongsberg. Dette vil jeg gjøre ved å først se på hennes onkler og tanter og deres etterslekt, deretter hennes foreldre Ole Thoresen og Margrethe Maria Monsdatter, og deres barn og barnebarn. Og endelig ved å se nærmere på hennes mann, Cornelius Paus, sin familiebakgrunn. Artikkelen inneholder ellers fem stamtavler over slektskretsen rundt Christine Olsdatter(s. 198/99, s. 201, s.205, s. 207 og s. 214). Johan Marius Setsaas

Som fleire skriv her: Det er ikkje snakk om namne-endringar, berre ulike måtar å notere det ned på. I eit dokument der namnet kjem att fleire gonger, kan du finne ulike skrivemåtar av det kvar gong. Kva personen sjølv skreiv, vil heller ikkje vere fast frå gong til gong - litt frammandt for oss som er vane med å skilje mellom Tore og Thore, men før i tida reagerte ingen på ein bokstav meir eller mindre.

Her fant eg han død på Rotvolds Asyl 17.12.1876 https://www.digitalarkivet.no/kb20070919620154 Hjerteleg takk til alle som har hjelpt til å finne Gregorius, ikkje minst Inge som fant han i skifteutlodningsprotokollen! 😉

Samme Karoline som får en datter Gunvor Kristine i 1901? Det står at det er hennes 2 leiermål, det første i Næs. Dåp nr 88 SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. I 14, 1892-1901, s. 149 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060912010179 Her i ft1910 med feil føselsår https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036382003496 En kandidat kan jo være denne Caroline født i 1872 og døpt i 1873 SAO, Nes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1859-1874, s. 192 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060307021024

Fint om du endrer visningsnavn, da øker du sjansene for å få hjelp.

#3. Takk skal du ha. Ja, det står vitterlig Mandal. Så da er det ingen grunn til å sende inn en feilrapport ... Men jeg står ved at Eilert Tobias var født på Holen i Audnedal. Slike feil i folketellingene er uansett ikke uvanlige. Han kan kanskje ha oppholdt seg en stund i Mandal før han havnet i Kristiansand. Får se hva jeg finner ut etter hvert ... DTH

Takk for respons:-)

Dette var svært interessant! Namnet viser at Kristian nokså sikkert har vedkjent seg barnet. Kva for ein Jakob si "hustrue" som er fadder slit eg med å lese, men med tre fadrar frå Hauge vil eg tru Margrete har budd der ved fødselen. Austrheim er nabogard.

Ref. #866 og #888 Jeg kom tilfeldigvis over et tidl. notat om en Christian Frederik Christiansen Harbou, Lieut. v. Oldenb. Nat. Inf. Reg,, sønn av Christian Christiansen Harbou (Kaptein 1. Bergenh. Inf. Regt., som bodde på gården Tonning i Nordfjord der det oppsto en brann mens han var fraværende med familie og tjenere som frarøvet ham alle hans eiendeler. Han ble mot sitt ønske sjef for et av Akershusiske Regiments Reservekompanier 2. jan.1712, og bodde senere i Stryn dit han kom i 1714 og senere døde [29 Jun 1722], etterlatende 'en heel fattig Enke - Sophie Amalie Friderichs og mange barn). Det interessante er at sønnen Christian Frederik Lieut. v. Oldenb. Nat. Inf. Reg, som "den 30. sept. 1726 fikk avskjed etter søknad for å reise til Norge 'i et Velfærdsanliggende'; senere etterretning om ham savnes. Heller ikke er det lyktes, tross velvillige anstrengelser fra flere sider, å oppspore hans 'mange' søsken eller deres eventuelle etterkommere". Det kan følgelig passe i tid at dette var den Christian Harbou som fikk en uekte datter Sophie Amalie, oppkalt etter sin mor: Døpt 28: sept. 1729 i Gloppen: Christian Harbou og Magreta Abelsdatters uægte B N. Sophia Amalia, faddere: Gabriel Toue?, Anders Østrem, Jacob Udtorg? Tustren?, Kari Taraldsdatter Houe, Brithe Borgersdatter Houe https://www.digitalarkivet.no/kb20070228290580 Publ.abs. 13. nov. 1729 i Gloppen: Margreta Abelsdatter Lemichen og Christian Harboe https://www.digitalarkivet.no/kb20070228290582

Så avgjort – gubevarremævæl. Redigert i innlegget over omtrent samtidig med ditt milde spørsmål 😉 Mvh

Neida,Even.Jeg ler ikke av deg,vet du. Men,er det ikke mandagskveld? 🙂

Tja, her kan jeg ikke bidra med noe ‹temmelig skråsikkert› dessverre, men at hun var tjenestepike der er jo absolutt en mulighet. Hun har jo ved Berthe L.’s dåp tjenestepiken til Amtmann Collett, Anna Maria, som fadder – i tillegg til Sorenskriveren. Venninne og kollega? 😉 Mvh

Thea var vel gift med Hans Borgersen? Første barn: Antonette.

Temmelig skråsikker på at det står «skriver gaarden» ja. Mvh

Her må du nok tråle kirkeboken.

Her er vel den Johan Wilhelm Klüver du henviser til. https://www.geni.com/people/Johan-Wilhelm-Klüwer/6000000000159937726

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=Foedverd&gardpostnr=1124&merk=1124#ovre

Ja,men jeg har lagt inn lenke til temaet. Det samme har jeg gjort i temaet på slektsforumet.

Det jeg har skrevet om Erik Andreas Olsen er alt jeg vet om ham, funnet i bygdeboka "Gård og grend i Meløy" bd I s. 240. Utgangspunktet er det som står i kirkeboka ved Iver Andreas sin fødsel, se lenke. Faren er ungkar og helgelending, det er det hele. Den Erik som er nevnt her og er en mistenkt kandidat, er altså lett opp i bygdeboka.

Tusen, tusen takk :-). Dere klarte det. Da kan jeg gå videre med søkingen :-), men har nå masser av informasjon å jobbe videre på :-).

Dåpen til Syver,på høyre side. https://media.digitalarkivet.no/view/9159/301

Kirkebøkene oppbevares i statsarkivene. Kirkebøker med fødte og døpte fra så nær fortid lånes ikke ut på lesesalen, da det vil være adopsjonsopplysninger i dem. Jeg viser igjen til Arkivverkets informasjon om adopsjon: "Taushetsplikten for opplysninger om adopsjon er satt til 100 år etter forvaltningslovforskriften. Det er først og fremst den adopterte selv som har krav på opplysninger om egen adopsjonssak. Hvis den adopterte ikke lenger lever, kan etterkommere av den adopterte få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er. [...] For nasjonale adopsjonssaker før 1. desember 1999 er det fylkesmannen som gir innsyn. Dette betyr at den adopterte må kontakte [...] fylkesmannen for opplysninger om biologiske foreldre."

Hej, Jag försöker hjälpa Christina Eriksson med att finna hennes rötter i Norge genom sin mor, Aina Mari Risem, född 19340710 i Klæbu. Förstår att det är några som söker samma Risem. Jag tar gärna emot information privat på thomas@axevik.se om det känns bättre. Mvh /Thomas

The same page from the Swedish National Archives: https://lbiiif.riksarkivet.se/arkis!C0037662_00152/2884,316,3081,3740/3081,3740/0/default.jpg

Ja, og Berte Andersdatter er blitt enke før 1900-tellingen.

Familien i 1875: Karoline Pedersdatter Norway Census, 1875 County Akershus Clerical District Nes Circuit Number 9 List Number 34 Event Place Hoel Farm Number 200 BD Person Number 15 Name Karoline Pedersdatter Gender Female Relationship to Head of Household Datter Birth Year 1872 Age (Estimated) 3 Birthplace Næs Household Role Sex Age Birthplace Peder Monsen M 40 Eda Prgj. I Sverige Berte Kristine Andersdatter F 40 Næs Anna Dortea Pedersdatter F 12 Næs Mina Pedersdatter F 9 Næs Karoline Pedersdatter F 3 Næs Citing this Record "Norway Census, 1875," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MKLH-NWP : 8 November 2017), Karoline Pedersdatter in household of Peder Monsen, Hoel, Nes, Akershus, Norway, Rikssarkivet, Oslo (National Archives, Oslo); FHL microfilm 255,624.

Borghild Alvhilde bor kanskje sammen med sin mormor i ft 1900 og 1910?

My bad Carl-Henry, sometimes I get so excited that I don't always go back and read the whole conversation! Thanks again 😊

Hei Skifteforretningen etter gårdmann Ole Torjusen Listøl av Gyland sogn begynner i denne protokollen (Skifteprotokoll nr. 6) på fol. 255b, og fortsetter på fol: 267b, 267b, 305b, 306b, 328b og avsluttes på fol. 361a som du allerede har funnet. Dette er protokollens foliering, ikke digitalarkivets. OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 05.03.1847, protokoll.folio 6.255b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 09.04.1847, protokoll.folio 6.267b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 05.05.1847, protokoll.folio 6.267b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 03.02.1848, protokoll.folio 6.305b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 21.02.1848, protokoll.folio 6.306b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 05.09.1848, protokoll.folio 6.328b OLE TORJUSEN,gårdmann – LISTØL, GYLAND, dato 30.01.1850, protokoll.folio 6.361a Digitalarkivets sideoppslag er 257, 269 (to innførsler), 307, 308, 330 og 364. Håper du finner det du leter etter. Mvh Eilev

Ingen datter ved navn Beate Syversdatter var nevnt i dødsfallsprotokollen. Beate Syversdatter levde i 1900. Kan godt være at Kari Kristensdatter var Beate sin stemor.

Dødsfallsprotokollen. Høyre side. https://media.digitalarkivet.no/view/27724/50

Tusen takk Even! Då blei han døypt 6. februar 1820. Eg har sett det før: Dei bryr seg ikkje med å nemne foreldra sitt nam i dette prestegjeldet på den tida - dei var Anders Endresen Grytås(en) og Orlaug Andersdtr (Eikeland) - etter bygdeboka. Mvh Jostein

Sogn og Fjordane fylke, Førde, Naustdal, Vevring, Haukedalen, Holsen i Førde, Ministerialbok nr. A 7 (1843-1860), Fødte og døpte 1852, Side 136 Permanent bilde-ID: kb20070613620305 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070613620305

Sogn og Fjordane fylke, Førde, Vevring, Holsen, Haukedalen, Naustdal i Førde, Ministerialbok nr. A 9 (1861-1877), Konfirmerte 1868, Side 292 Permanent bilde-ID: kb20070302660290 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070302660290

Ser at de bodde på Remmen i 1875. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1430&kenr=005&bnr=0006&lnr=00

Hi Murray: The land records have not been digitally indexed, so you cannot search them like the census records or many of the churchbooks. However, they are still accessible via digitalarkivet. There are two main types of records. The land records themselves (both sales/purchases and mortgages) are recorded in the so-called "pantebok" (translated as "mortgage book"). The pantebok is kept for each judicial district (in your particular case the Setesdal district). These records are then indexed in something called the "panteregister" (translated as "mortgage registry"), which is organized by farm and tells you where to look in the pantebok for documents relating to each farm. Thus, the strategy is to look first in the panteregister to get the volume and page number for the entry in the pantebok relating to any given farm. For this you need to know what the specific farm number is for each farm you are looking for. There are main farm numbers (called Gardnr or GNR in Norwegian, translated as "land no." in the English version); Rysstad, for example, is GNR 68 in the old Hylestad municipality. But then each farm is subdivided into individual farms, each given its own number (called Bruknr. or Bnr in Norwegian, translated as "property no." in the English version). In the case of Rysstad, for example, the farm has been (coincidentally) divided into 68 individual properties. If you are looking for a particular property one of your ancestors lived on, the Bygdebok or community book will probably tell you what Bruknr. or specific property that person lived on. Now, if you go to the main search page (https://www.digitalarkivet.no/en/) and look for the box headed "Property and Registration", you will see a link titled "Search mortgage registry". Click on that (https://media.digitalarkivet.no/en/tl/preg/search) to get to the property search page. Once you are there, enter the municipality (Hylestad or 0939) and the Land no. (68 in the case of Rysstad). This search will bring up 70 hits in the mortgage registry (for 68 individual properties, two of them listed twice): https://media.digitalarkivet.no/en/tl/preg/search?municipalities[]=0939&gnr=68&bnr=&matrnr=&lnr=&other_no=&name=). Clicking on the first result, for example, will pull up the registry page showing where all deeds (purchases and mortgages) concerning property #1 at Rysstad can be found in the pantebok (https://media.digitalarkivet.no/en/view/18250/92). The fifth entry in this registry, for example, shows you that you need to go to vol. 3, p. 130 in the Setesdal pantebok to see a transaction by which this property was transferred from Torgeir Jahnsen to his son Bjug (?) Torgeirsen in July 1830. The mortgage books (pantebok) themselves are found here: https://www.digitalarkivet.no/en/search/sources?s=&from=&to=&archive_key=&st[]=PBOK&m[]=0939 To continue with the example, vol. 3, p. 130 is here: https://media.digitalarkivet.no/view/18174/131 (the relevant entry is the second one, headed "Nr. 4"). You will not see your ancestors' signatures here, because these records are not the actual sales or mortgage transactions, but rather a recording of the documents in the official deed books by the registrar or clerk of deeds.

At bror til din tippoldefar dro til Finland kan ikke være årsak til at du har 5,6% finske gener. Det er ganske vanlig at folk med røtter på Østlandet (helt ned til Hvaler) bærer på noen finske gener, og da gjerne fra skogfinner som kom inn i området (Hedmark) allerede på 1600-tallet. Har du innflyttere fra Sverige/Värmland bak i slekta, er det også vanlig å bære på finske gener (av samme årsak - dvs skogfinner). Finske gener holder seg lenger (fra generasjon til generasjon) enn "vanlige norske". Men fikk bror til din tippoldefar etterkommere i Finland (med finsk dame), bør du kanskje ha noen nære finske DNA-treff (om eventuelle etterkommere har tatt DNA-test).

For ordens skyld: Merja Bertlings masteroppgave het 'Norjalainen yhteisö Kotkassa 1800-luvun lopulla'/'Det norske samfunnet i Kotka i slutten av 1800-tallet', datert 26 okt 2003. https://core.ac.uk/download/pdf/14915091.pdf En online oversettelse viser at Vedlegg 3 er gitt tittel 'Kotka-nordmennene og deres familier' og har kolonner for navn på arbeiderne, ankomstår til Kotka, hvilken sag de arbeidet på, år for fødsel og død, sivilstatus inkl konas navn for gifte, fødested, stilling og evt barn med deres fødeår. Kjell H.

Hei Rino, Det finnes en god del info om nordmenn som arbeidet ved sagbruket 'NORSKA' i Kotka på 1870-tallet og utover i en avhandling på finsk av Merja Bertling, utgitt i 2003. I slutten av denne avhandlingen finnes en liste med navn på nordmenn og jeg fant navn på fjern slekt som reiste fra Holmestrand til Kotka. Deretter kontaktet jeg museumsbiblioteket i Kotka, Kymenlaakson museo, som velvilligst ga meg ytterligere info i form av en trykksak utgitt i forbindelse med en utstilling i regi av Kymmenedalens landsdelsmuseum i 2002-2003. Publikasjonen heter "nordmennene bygde et sagbruk i Kotka . . . NORSKA" og er Kymmenedalens landsdelsmuseums publikasjon nr 28. Jeg har sjekket navnelisten nevnt ovenfor uten å finne 'din' mann nevnt der, men vil likevel foreslå du tar kontakt slik jeg gjorde - skriv på norsk og du får svar på svensk. Kymenlaakson museo | kotka.fi http://www.kotka.fi/asukkaalle/kulttuuripalvelut/kymenlaakson_museo Kjell H.

Det vi kan være sikre på er følgende: brødrene Göran, Mårten og Jens har felles far, mens de yngre søsknene Faste og Olof ikke kan ha hatt den samme. Men disse to søskenflokkene har begge etterkommere som kaller seg Skanke og alle er sønner av en Peder. Rent kronologisk kan det passe at de også har forskjellig far, spørsmålet er om de kan ha hatt samme mor? Jens og Göran kan vi pga. av at de arvet slektgården på Hov anta at var sønner av Peder Jensson Skanke, samme kan vi pga. DNA i tillegg si om Mårten. Men så er det brødrene Olof og Faste, var de sønner av en annen Peder og hadde de samme mor som de øvrige eller kan de ha vært dattersønner av Peder? Begge linjene du viser til går tilbake til Karl Pedersson (Skanke) så ingen forskjell der, hans far het Peder, men vi har ingen kilder som klart viser hvilken Peder dette er, kun teorier. Vi kan ikke være helt sikre på Faste og Olof ikke var sønner av Peder Jensen Skanke, men mye tyder på at de nok ikke var det og at navnet har gått gjennom et morsledd. Gullov var vel gift med Peder Jensens far ;) Men det er flere DNA-resultater på vei som kanskje kan bidra til at vi kan rydde opp i linjene.. Bla. har vi ikke dype nok Y-DNA tester av brødrene Faste og Olofs etterkommere som har haplogruppe R1a til at vi kan være helt sikre på at de hadde samme far. Dessuten er det andre etterkommere av Faste som skal tilhøre en tredje farslinje (R1b-BY18087).

Det er mye som fremkommer her med referanse til andre debatter, Geni, de Robelins bok etc, som jeg ikke kan ta stilling til på stående fot. Som en grunnholding, er det jevnt over svært mange spekulasjoner, og til dels grove feilslutninger. Dessverre er ikke alltid Solllieds konklusjoner fra hans arbeider om Bolt, helt patente i alt og ett, heller. Jeg kan som en start bidra til en kildeopplysning. Det er nevnt jordegods gitt til Trondenes kirke. Brev om Trondenes og det tilliggende jordegods finne bevart fra cirka r 1400. I et av disse fremkommer opphavet til et av elementene ovenfor (DN VI, nr. 356): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str= «Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo.» Hvilket jordegods som ble gitt, kjenner jeg ikke til. Men da har vi i det minste på det rene at det skal ha eksistert en viss fru Sigrid Håkonsdotter en gang før år 1400, da mest sannsynlig død før herr Hallstein, siden han ga godset for hennes sjel. Vennlig hilsen Are

Jeg leser nå Henning Sollieds "kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter II. Bolt" NST 7 1939-1940 hvor det går fram at iflg forfatter hadde Haakon Ogmundsson fire døtre: - Cecilie død etter 1393, g1 m Eirk Viljamsson, g2 m Jon Assursson, g3 m Hallvard Næpa - Elin var trolovet med Jon Assursson men døde før bryllup - Borghild - Sigrid, død før 1363, en sønn etter første ekteskap: Oluf Ogmundsson, "Hun må vel være den fru Sigrid Haakonsdatter for hvis sjel en hr. Hallstein før 1400 hadde skjenket 2 pund jordegods til Trondenes kirke (DN VI 356)" (side 54). side 55: "Det er imidlertid vel mulig at den ovennevnte hr. Hallstein har vært hennes ektefelle. Hvem han var kan heller ikke avgjøres med sikkerhet, det kan dog tenkes at han er identisk med den hr. Hallstein Simonsson som nevnes som ridder i et brev av 1347 (DN V 193) og eiet adskillig jordegods i Båhuslen (RB s. 336. 521, 536, 539) - eller med den hr. Hallstein Torleifsson som var sysselmann i Jemtland 1326 (DN IV 168) og vel er den hr. Hallstein som omtales i et brev fra Jemtland av 1345 (DN X 50). Andre riddere av dette navn synes ikke å forekomme på 1300-tallet." Her ville jeg skrevet at sistnevnte er trolig Sigrids ektemann i ekteskap no 2.

Teksten fra Skankeforeningen bør du ikke ta for god fisk, her er det mye som ikke er kildebelagt. Skankene fra Jämtland og Barfod er gjennom DNA-testing så langt vist å ikke ha noen felles farslinje. At Hallstein Torleivsson skulle være sønn av Torleiv [Haraldsson] på Man er en ren konstruksjon basert på at Hallstein brukte en triskellion i sitt segl som ligner på Isle of Mans våpen, det er ikke noen kilder som bekrefter at noe av dette stemmer. Torleiv argumenterer noen med at skulle være samme som Torlack Skenck nevnt i Regesta Norvegica bind 2, nr 790, noe som også ikke er tilstrekkelig bevist og det er heller ikke nevnt noe sted hvem denne var sønn av. Bruk av en triskellion som ikke var unik for akkurat disse er heller ikke nok for å bevise slektsskap. Hallstein sin sønn Nils brukte også en triskellion i sitt segl og ingen av disse er nevnt som Skanke i kildene. En forbindelse til Skanke-slekten som brukte en skanke (ikke tre armeringkledte ben i en triskellion) er ren konstruksjon og ikke kildebelagt. En oppsummering av en debatt på geni er denne: https://wiki.geni.com/index.php/Skancke_and_the_Isle_of_Man og en bokanmeldelse av "Skanke-ätten" finnes her: http://www.genealogi.no/skanke-atten-bokanmeldelse/ Jeg kan heller ikke se at vi vet helt sikkert hvem Hallstein skal ha vært gift med (At hun er samme som Sigrid Haakonsdatter Bolt er en sammenblanding), men det finnes en kilde som er brukt og det er Diplomatarium Norvegicum bind 6, nr 356. Der det nevnes at en Halstein skjenket jordegods til Trondenes kirke for sin hustru Sigrid Haakonsdatter sin sjel, om dette er samme Hallstein vet jeg ikke, men dette finnes det sikkert skrevet endel om..