Toppliste

Kapteinen var Johan Willum Klyver. Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll nr. 13 (1725-1738), Rettsprotokollside, Side 139

Då er spørsmålet stilt i "Spør Arkivverket":

Tror faren sitt navn er feil ved vielsen. Angående de uektefødte barna Mortinus og Ellen. De kan da ha hatt samme far,men ikke samme mor.

Karen Olsdatter Vikøren i ft. 1900, ugift og sammen med datteren: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037342001849

Hei Karsten! Ikke noe skummelt dette. Både Jan-Egil og jeg var til stede på en lokal slektsdag på biblioteket på lørdag. Vi fikk da spørsmål om slekt i Danmark, og så spurte vi begge om hjelp - og vi har fått god hjelp. Marianne

Da er vel dette en sønn. Ser at han ligger på samme gravnr som mora. http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=5373899

Bilde av gravstenen deres. http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5373898

Kona til William Bye http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=5373898

Konfirmasjonen hans i 1924. Nr 11 https://media.digitalarkivet.no/view/27899/156

Villiam f 6 mai 1908,døpt 21/4-1924,var vel også en sønn av Thorvald Bye. Nr 19. https://media.digitalarkivet.no/view/27899/69

Så utrolig mye bra info, Ann-Mary Engum og Thomas Hilt. Ludvik var morfaren til en venninne og jeg hjelper henne så godt jeg kan med å finne tidligere slektninger. Jeg finner Torvald flere steder men ofte da på uoffisielle sider, dog alltid som far til Solveig. Han står nevnt både som sjømann og skredder/skreddersvenn. Skal be venninnen min ta kontakt med det offentlige og be om innsyn, så kanskje hun får vite mer. Tusen takk! 🙂

Merkeleg, nytt forsøk: http://www.boegeskoven.dk/koralbog2003/koralbog2003_300346/1KO339TH.PDF

Her har du gjort en flott jobb! Vi får håpe at trådstarter takker deg for veldig god hjelp. 🙂

Her er giftermålet til Lars Nilsen Dolvik og Karen Helene Abrahamsdtr Yndestad – 29. juni1896 i Birkeland Kirke – nr 7: SAB, Birkeland Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 2, 1888-1899, s. 153 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060508030328 Og her gir jeg meg - i påvente av noen slags tilbakemelding fra trådstarter......

Du kan be om å få opplyst hva som står i dødsfallsprotokollen. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger#!/form/0

Ser at Gunn Elin Pedersen har samme mann i basen sin. Han døde 21 juni 1947. På endringshistorikken ser jeg at hun hadde Solveig som datter av denne Thorvald,men at hun har slettet det. Kanskje fordi hun ikke har funnet bevis for at han var Solveig sin far? https://www.geni.com/people/Thorvald-Bye/6000000027395171908

Her er han vel kanskje i telling 1900? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037569001019

Og her er vielsen i 1927 mellom Ludvik Leier Leonartsen og Solveig Pedersen. https://www.digitalarkivet.no/kb10611404231016

Tusen takk for god hjelp Ann-Mary! Båtsmann Ludvig Leier Leonartsen og hustru Solveig (født) Pedersen (f:1908 Bergen) er oppført som foreldre til sønnen Egil i 1928. Dette bekrefter vel langt på vei at Gunn Elin Pedersen i kommentar 12 har korrekt Solveig. Her er fødselen i 1928 https://www.digitalarkivet.no/kb20060623030339

Vanlig er det vel ikke.Men det har da skjedd før at opplysninger oppgitt i kirkebøker har vært feil.

Noget skummelt med dette - dobbeltspil ? https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php/topic,142572.msg754150.html#msg754150

Etter ein del om og men fann eg kjelda, som skal vere ein rekonstruksjon av kyrkjebok for Førde for 1765-1781. https://www.familysearch.org/search/catalog/458908?availability=Family History Library Det hadde vore interessant å få vite om denne boka er mogeleg å låne nokon stad, og kva som er den eigentlege kjelda. Finst det ei kyrkjebok, eller er det brukt andre kjelder til å lage ein rekonstruksjon? I lista over kjelder til bygdebøkene for Naustdal finn ein "Førde Sogenemnd: Rekonstruert kyrkjebok for åra 1765-81, truleg ved Einar Haarstad. https://www.nb.no/items/58eb0e286f4ddd47ca030c7179bbb85d?page=673&searchText="einar haarstad" Einar Haarstad (1904-1968) ser ut til å ha vore ein flittig genealog som har skrive av mange kyrkjebøker og andre kjelder. Eg finn også at statsarkivar Yngve Nedrebø i fleire gamle trådar i forumet har referert til ei samling med kartotekkort som Statsarkivet i Bergen har etter Haarstad. Det ser ut som om denne karen har samla mykje informasjon både om Førde og andre stader på Vestlandet, og som sikkert kunne vere interessant for mange. http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4102797 Er det kanskje også Statsarkivet som har resten av samlinga etter Haarstad? Eg får sjå om eg skal stille spørsmål om Haarstad og samlingane hans i Arkivforumet. Når det gjeld den andre tråden blir vel konklusjonen rett og slett at det er Haarstad som er kjelda til opplysningane om Ole Andreas Pedersen i både bygdeboka for Naustdal og for treffet hos familysearch.

Angående manglende kirkebøker; Pussig at det finnes enda en dåp 12 sept 1779 i Førde. Barnet heter Ole Andreas. Her står faren som Anders Pedersen. GS Film Number:948.34F3 V26H. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V5MB-JNR Altså samme GS Film nr som i innlegg 2. Tror disse angivelige dåpene er noe som er feilregistrert.

Karn Einarsdatter, det er kanskje fra moren navnet Einarsdatter er kommet? Se folketelling 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052300002590

Da er turen kommet til Ole Nordby. I regnskapene for Rakkestad Prestegjeld finner jeg 3 gårder med navn Nordby. Nordby i Ytterskogen, Nordby i Os og Nordby i Degernes. Manntallet fra 1664 gir oss bare en Ole. Han bor på Nordby i Yttersogfjerdingen, er sønn på gården, 20 år og soldat. Bonden Torbiørn Simensen antar jeg er stefar til "vår mann" Ole Ingebrethsen og det kommer tydelig fram i 1671: https://www.digitalarkivet.no/rk20090616341086 Ole, 27 år er altså blitt bruker og medeier på Nordby før han blir gift med en av de nå så "berømte" Michel Olsens tvende søstre. Som vi husker, bor denne jenta i 1671 på Bjørnstad hos mora Gunild. Ole Ingebrethsen var altså gift med denne jenta i kortere eller lengre tid i perioden av årene 1772-76. Vi kan ikke stadfeste dette nærmere for stiftamtstueregnskapene som gjelder på denne tiden inneholder ingen brukbare regnskap for Rakkestad mellom 1672 og 1676. Den første brukbare jeg har funnet er fra 1677, og fra da av heter det "Ole Nordbys børn". For orens skyld, fra samme regnskap: oppsitter på Nordby i Os er Halvor og oppsitter på Nordby i Degernes er Christen. Fra 1678 er det Michel og enka Gjertrud som bruker Dælin, med "Ole Norbys børn" som "sleeping partner" med sitt søsterlodd. Ca 1697 dør Michel Olsens første kone, og i 1698-99 gifter han seg med enka på Bjørnstad i Rakkestad fjerding og flytter dit. Tomrommet etter Michel som bruker på Dælin blir fylt av Halvor fra 1699. I lomma har han et søsterlodd etter sin avdøde mor. Halvor Olsen er sønn av Ole Ingebrethsen Nordby og dennes første kone. Det må her innskytes at Halvors ankomst til Dælin skaper "byråkratisk supperør". Han utstyres feilaktig med Michel Olsen og hans barn fra første ekteskaps eierandeler, mens "Ole Nordbys børn" fortsetter uforandret. Med ett pennestrøk har "Finansdepartementet" gjort bl.a stakkars Ole Michelsen arveløs! https://www.digitalarkivet.no/rk10091208171081 Fadesen rettes først opp i 1704: https://www.digitalarkivet.no/rk10051208201090 Anders Larsen og fetteren Ole Michelsen er dermed blitt utstyrt med en "nyutklekket" fetter Halvor! Når det gjelder Ole Ingebrethsen Nordby, dør han 1717 (ca 73 år gammel). For i 1718 har Tore Olsen tatt Oles plass på Nordby. Sikkert en halvbror av Halvor Olsen Dæhlin. Halvor har også barn, og det får vi vite senere i denne thrilleren. Deretter fortsetter livet på Dælin i fred og fordragelighet med Enka Gjertrud og Halvor Olsen som brukere. Enka Gjertrud Olsdatter dør i 1709, og i 1710 er det duket for nye mysterier på Dælin! Men det kommer neste gang. mvh jan w

Eg er heilt mållaus, Lars W.! Kva du finn! Hjarteleg takk for nye interessante innlegg! Eg har nettopp sete og bladd meg igjennpom mange år med konfirmantar frå Grønland i von om at eg skulle finna Inga og Abel, men utan resultat, og VIPS so kjem dei frå deg! Eg er imponert. Og ikkje berre det; dei utvandra i lag til Amerika, og her er ankomsten deira i New York 1888: https://www.ancestry.com/interactive/7488/NYM237_522-0687?pid=7850299&backurl=https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv%3D1%26dbid%3D7488%26h%3D7850299%26tid%3D%26pid%3D%26usePUB%3Dtrue%26_phsrc%3DNzx14993%26_phstart%3DsuccessSource&treeid=&personid=&hintid=&usePUB=true&_phsrc=Nzx14993&_phstart=successSource&usePUBJs=true Og her fann eg jaggu vigsli til «maid» Christine Inga Arneberg i Roxbury, MA 15.9.1902 med «pilot» John K. Hanson, ogso han fødd i Noreg av foreldre Hans Johanson og Rakel Hanson - bustaden hans var Brooklyn, NY og alder på båe oppgjeve til 27 år(?): https://www.ancestry.com/interactive/2511/41262_b139488-00020?pid=12818821&treeid=&personid=&rc=&usePUB=true&_phsrc=Nzx14994&_phstart=successSource Her skal det leitast meir, og so kjem eg attende med eit oppdatert manuskript! Ein ny kjempetrakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Her er det ett problem. Normal kan man finne kirkeboken ved å søke etter microfilmen. Men her henvises det til ett filmnummer som ikke finnes. No records found for Film Number: 948.34F3 V26H A film number is a number up to 9 digits in length. Record Collection: Norway Baptisms, 1634-1927 Document Information: System Origin Norway-ODM GS Film Number 948.34F3 V26H Indexing Project (Batch) Number C42034-1 Prøv å ta kontakt med FS.

Kan dette være Ragnhild Olsdatter i 1801 - Lesjaskog: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058250000016 Datter av Ole Christensen og Guri Paulsdatter. Johannes og Ragnhilds eldste datter het Rønnaug, høyst sannsynlig oppkalt etter den første kona til Johannes. To år etter, i 1824, hadde de datteren Gurie til dåpen, og hun er antakelig oppkalt etter Guri Paulsdatter...? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:VWGF-YFS

Vielsen mellom Johannes og Ragnhild https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001983016 Hedmark, Oppland fylke, Dovre, Lesjaskog, Lesja, Øvre Folldal i Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1817, Side 872-873 Permanent bilde-ID: kb20070603480172 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603480172 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603480172.jpg

Hei igjen! Siden sist har jeg sett nærmere på brukere/eiere av Dælin fram til 1720-tallet, og prøvd å finne flere opplysninger om svigersønnene Gulbrand Knudsen, Brønnild Jensen og Ole Nordby. La oss starte med Gulbrand. Han dukker opp i kildene som gift med en av søstrene i 1777. Han er en grei kar , for han holder seg hjemme på Harlem Søndre resten av livet. Siste gang vi treffer ham er i 1701. Han eier 15 lp i gården. I 1702 er Gulbrand død (født 1634). Nå er det Jon som driver gården. Han eier også Gulbrands 15 lp. Sikkert sønnen. I 1704 er Jons 15 lp solgt til Halvor Jonsen Hauger i Varteig, mens Jon fortsetter som leilending. Han dør før 1718, for dette året er det Jons enke som driver gården. Brønnild Jensen. Vi treffer ham første gang som "Brønnild Haugsten" i 1671, gift med den eldste søstera, enke etter Bjørn Olsen. Manntallet 1664, Haugsten. Brønnild Jensen (født 1632) og Ole Jensen er oppsittere. https://www.digitalarkivet.no/ft10041005280125 Men allerede i 1770 heter oppsitterne på Haugsten Claus og Reer. Både Brønnild og Ole Jenssønner er vekk. (på den andre Haugsten-gården heter oppsitteren Hans) Etter 1671 Opptrer han som Brønnild Jensen, uten adresse. Jeg finner ham aldri igjen. Brønnild har gått i dekning. Vi klipper litt: Året er 1681. Dette er siste gang vi hører om Gulbrand og Brønnild i forbindelse med Dælin. Legg merke til Michel Olsens eierandel. I 1683 ser det slik ut: De 2 søsterloddene som Gulbrand og Brønnild satt med, er nå overtatt av Michel Olsen. Tar en pause men kommer tilbake. Da sjekker vi den noe "diffuse Ole Nordbys børn" som holder stand som deleier på Dælin. (Han setter virkelig spor etter seg på Dælin som vi skal få se) mvh jan w

Takk skal du ha Torbjørn, da blir det nok sikkert ikke lett å følge denne Ole. Begynner også å lure på om dette er mannen jeg leter etter. I begravelsen lurer jeg på om det står født i Sunnmøre ??? Nr. 39 https://www.digitalarkivet.no/kb20070301680683

Ved konfirmasjonen til Karen Oline Elisabeth står foreldrene som Sjømann Andreas Ohnstad og Pige Karn Einarsdatter.

Fødselsårene er nok ca fødselsår. Ikke uvanlig at det kan være avvik på 1 år i kirkebøkene.

RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 92 a1 Peder Christensen Rist (i Thjem)† før 1670, efterladende Enke Anna Hansdatter(søster af Mag. Søren Hanssøn, Sogneprest til Thjems Domkirke) Hun † i Thjem ca. 1670, efterladende 4 Børn, neml: a2 Gjertrud Pedersdatter, *Willum Knudssøn b2 Hans (Rist) c2 Christen (Rist) d2 Peder (Rist) Hver af disse Brødre fik i Arv efter Fader og Moder (-Foruden Odelsgods og hvad der af "den tilstaaende Gjæld" havde indkomme-) 430 Rd 12ß Optegnet 11/1 1898 i Rigsarkivet, af "Trondhjems Overformynderbog" fra 1625 13/1 til 1725 22/1 Fol. 89b W. Lassen Familien U.F. Klüwer hos Lassen RA, Lassens samlinger, F/Fa, s. 292

For meg ser det ut som BB forfatteren har tatt informasjonen (fars navn) fra vielsen til Martinus og og konfirmasjonen hans, men ikke sjekket KB for fødte og døpte. Det kan vel ikke være tvil om at Ann-Mary har funnet frem til den rette Martinus f. i 1807 og konfirmert i 1923 - fødsel og dåpsinformasjon (dato) stemmer. Ved dåpen til Martinus så var det oppgitt bosted Buran for Esten Jonsen - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006910017 Pussig nok var det født og døpt en jente på Buran, også i 1807 - Elen Estensdtr. - her er det ikke oppgitt noe etternavn på far og ikke navn på mor. Om faren står det (transkribert versjon): Merknader: faderen har været Bædels?? Mand, men bortrejst til Nordland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006910027 Innførsel # 3 Hø side - Nord-Trøndelag fylke, Levanger i Skogn, Ministerialbok nr. 717A02 /3 (1805-1809), Fødte og døpte 1807, Side 241, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925690339

En kandidat her, Andreas Hansen Ohnstad, født i Aurland, emigrerer til Amerika i oktober 1893: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000690511 Mulig det er denne Andreas Hansen Ohnstad som drar til Amerika i 1893: https://media.digitalarkivet.no/view/2046/74

Kan opplysningen om at de var gift være feil? Ifølge en base jeg fant ble Karen gift med Knut Sjurson Linde.29 des 1907. Det var begges første ekteskap,ifølge ministerialboken. https://media.digitalarkivet.no/view/2072/136

Jeg finner ei Birthe Olsdtr Rist som fadder 15/9-1729 i Domkirken Kaptein Klüver (Cluver) får et uægte barn Johan Villum dpt. 5/7-1729 Domk. mor Karen Hansdtr

Når det gjelder Østen Guttormsens opphav, finner man det fra en kombinasjon av Engebret Hougen: "Litt om Brattslektens genealogi"[1], "Den eldste Bratt-ætta i Gudbrandsdalen"[2], "Bjølstad - Bratt-ætta"[3], "Staur-ætta på Skiåker, Strak-, og ætta åt sysselmannen Gudleik Eindridsson"[4] og Tore H. Vigerust: ”Adelsnytt” i Genalogen 1999: Guttorm Eindridesson Bratt Bjølstad (død ca 1530) var gift med Cecilie (Sidsel) Petersdatter (ca 1430 - 1509). Hun var datter av lagmann Peter Gudleikson dy, og en fremtredende adelsdame med eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten ”Veldre-godset”, som hun arvet etter sine foreldre i 1482, atskillige gårder i Gudbrandsdalen. Engebret Hougen mente at Cecilie var datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordson på O i Vang og Jon Gjordson på Botner i Høland, og således etterkommer etter kong Håkon 5. Magnusson. Bakgrunnen for dette var Hougens tolkning av to diplomer DN III 797, datert 2/4 1448 og DN II 1010 datert 19/1 1500, men Tore H. Vigerust skrev i Genealogen 1999 at konstruksjonen av en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson O som ektefelle for Peter Gudleikson dy beror på en meget tvilsom tolkning av de to diplomene.[5] Saken var at brødrenes farfar, Ingjald Guttormson O, hadde fått gården Lier som del av ”Veldre-godset” gjennom sin hustru Cecilie Sigurdsdotter Sudrheim, som var dattersønnsdatter av kong Håkon 5. Ingjalds sønn, Gjord Ingjaldson O solgte gården til en Goden Leikson, og i 1448 ga sønnen Østen Godenson vitnesbyrd om sin rett til Lier i Veldre mot Jon Gjordson. 19/1 1500 makeskiftet så Guttorm Eindrideson Bratt Bjølstad og kona Cecilie Petersdotter Skjåk gårdene Grini og Bye (hovedbølet i Veldre-godset) mot gårder på Dovre med biskop Hermann på Hamar. Hougens tolkning baserer seg på at Jon Gjordson skulle ha vunnet saken, mens Vigerust påpeker at det var Østen Godenson som rådde over ødegården Lier, og lagmannsbrevet endret ikke noe på dette – saken ble utsatt. Det videre utfallet er ikke kjent, men det er uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent. Brevet forteller med andre ord at gården eies av Østen Godensson. Derfor burde sammenhengen være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til gården Skjåk i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor. Vigerust tilføyer også at hvis Bjølstad-Brattene nedstammet fra O-ætten, ville det rikholdige Bjølstad-arkivet etter all sannsynlighet inneholdt et dokument fra denne O-ætten – noe det ikke gjør. Dermed forsvant den forbindelsen Engebret Haugen hadde konstruert mellom Bjølstad-slekta og den gamle kongsætten. Forfatteren av ”Slekten Botner fra Høland”, Odd Ottesen, hengte seg på Haugens syn, og presterte å snu bevisførselen på hode: ”Engebret Haugen har i en artikkel vist at Peter Gudleikson d.y. (ca 1404-1482) var gift med en datter av overnevnte Gyrd Ingjaldsson. Og i 1500 eide Peter Gudleikssons datter Cecilia gården Lier, så Jon Gyrdsson må ha vunnet tvisten mot Østen Godensson.”[6], men det er jo under forutsetning av at Jon Gyrdsson vant, at denne datteren i det hele tatt skulle ha eksistert! [1] Hougen, Engebret: "Litt om Brattslektens genealogi" i HST II (1948), s. 20-32 og 68-85 [2] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 28ff [3] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 67ff [4] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 126ff og 163ff [5] Vigerust, Tore H.: ”Adelsnytt” i Genealogen 1999-1, s. 44-61 [6] Ottesen, Odd: ”Slekten Botner i Høland” (1982), s. 8f

Godt jobbet! Erlend gjorde meg oppmerksom på at denne Christen Olsen Bruom/Hoddøya (ca 1699 - 1763) hadde vært gift en gang før ihhv. 24 juni 1727 (kalles da Christen corporal) med en Karen Larsdatter/Thomasdatter? Raaby (ca 1690 - 1732) som det er skifte etter i 1732, og at det der nevnes 2 barn - Lars og Margrethe født hhv. i 1728 og 1730 ihht. kirkeboka. I tillegg hadde dette paret 1 datter Lisbeth Margrethe født og død på Hoddøya i 1729 og 2 barn som ble gravlagt sammen med moren i 1732 - Ole og Hans, begge født og død i 1732. Ved gravleggelsen i 1732 kalles hun Larsdatter, mens ved skiftet er hun blitt en Thomasdatter. Hva som er rett vet jeg ikke, men med en sønn Lars født i 1728 så..... Det skal finnes bygdebøker for Otterøy som sannsynligvis dekker deler av de gårdene/personene som her omhandles. Veldig greit om noen med tilgang til disse kunne redegjøre for hva som står der når det gjelder disse personene.

I boka «Soge og segn: Folkeminne frå Salten III» av Ragnvald Mo står følgende historie om Berit Holgersdatter: I den gamle tida hadde no prestane for stort eit velde over folk. Det er inkje anna å seia. Og dei som hadde det med å fara uviselig åt, kunne i mangt eit høve misfara seg reint. Såleis med denne Peder Bruun, eg har tala om. Han skulle vere så storsint når han hadde dei takan. Ein sundag han hadde borna i kyrkja til overhøyring, slo han til en lappglunt så blodet spratt. No var mor glunten der, ho heitte endå Beret Holgerst, denne. Og ho gjekk fram på tilet og strauk blodet av glunten med eit lommetørkle. Men det toldest ikkje. «Gå bort med din krokete nese!» kveste Bruun i. Men lappkjerringa var ikkje skuggeredd, ho sette hardt mot og sa at den krokute nasen henner skulle bli god nok for herr Peder Hansen Bruun til å hengja kappa si på. Attpå spassasen med presten skipa ho Beret Holgerst seg til og tok i veg til København. Ho ville å klaga og få Bruun dømd frå kallet. Blodtørkelet hadde ho med og ville tê det fram for kongen. Men så langt kom ho no ikkje, ho Beret. På turen nedover var det ein i reisefylgjet som vart skilt med ei klokke. Det vart leiting og ransaking. Og klokka fanst att innpå barmen hennar Beret Holgerst. Såleis vart ho hindra i å fremja klagemålet sitt mot presten. Fortellingen er gjenfortalt på folkemunne i over 200 år, og ble skrevet ned lenge etter at disse hendelsene utspilte seg. Dermed kan man selvsagt ikke forvente at alle opplysninger er riktige. Berit og hennes sønn er feilaktig oppgitt som samer. Denne historien forteller at sokneprest Peder Hansen Bruun gikk til fysisk angrep på Berits sønn. Med mindre hun skulle ha en annen sønn som vi ikke vet om, må dette være hennes sønn Niels Joensen Saura. Å reise til Danmark for å rette sak virker kanskje ikke så usannsynlig likevel, med tanke på hennes tidligere feider med prestene her. Imidlertid står det at Berit ble funnet skyldig i tyveri under reisen, og dermed aldri kom seg til København. Igjen har vi ingen garanti for at dette er riktige opplysninger.