Toppliste

Med den lista der så er det nok bare å pakke sekken og flytte inn på Trandum :)

Dette er en annen Nikolai; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038251001781 https://www.digitalarkivet.no/kb20070509640102 - Nr. 23 her, f. Sørebø.

Tror aldri han brukte dette etternavnet. Han døde i 1913; https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001118223 og det står Kumle.

Her er det noe som mangler. Vi har ikke noen utgave av denne tellingen uten feilen, men vi undersøker hva som har skjedd og hvordan vi får rettet saken.

Hei, alle sammen 🙂 Nå er det jammen lenge siden jeg var her sist. Joda oldefar Thorvald Halfdan Pedersen tok senere etternavnet etter sin stefar. Far hans omkom mest sannsynlig på havet i 1883 om jeg husker feil. Skal se etter. Jeg har nok slettet alt som er på My Heritage.Ble helt oppgitt av pengesluket der...Har alle mine opplysninger på privaten.Kan bekrefte at Thorvald er far både til Solveig og William som ble født samme året.Jeg har også bilde av Solveig sammen med noen av de andre halvsøskene sine.

Ca like mye mening som "kronisk norsk" 😄

Hei. Mine tippoldereforelder har følgende slektsnavn: Fasting Bøgh Grill Didron Pedersen Torkildsen Mohr Frøyen Støren Aabel Tøstie Lassen Harboe Wisløff Schnitler Hegge Fortsetter man bakover så blir det stadig flere innvandrere som aner Så er jeg da etnisk norsk, eller hva ?

Jeg synes det er vesentlig at man opplyser fra hvilke kilder man henter opplysninger fra: Ovenstående OBIT - Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 21 Jul 2004, Wednesday, Page 9 Så fint om Stine kan legge inn kildene til de 2 andre oppslagene hun har lagt inn 😉

da er jeg nesten helt perfekt 😂 Poenget mitt ovenfor var at etnisitet er noe flytende, som kan antas (og da særlig gjennom språket). Det er ikke hugget i sten (eller DNA).

Hjertelig takk for all hjelp Ann-Mary Engum. På 1800 tok vel både husmenn og andre, stedsnavnet som slektsnavn. Ragnhild Langeteig beskriver dette til sin sønn i USA http://www.fylkesarkivet.no/…/4243800.2469.naa…/Ragnhild.pdf

Etter spørsmål har jeg lett etter hvor det ble av Gyda Lagertha født 24.01.1884. Konfirmasjonen hennes: Oslo fylke, Grønland i Oslo, Ministerialbok nr. 11 (1892-1907), Konfirmerte 1898, Side 191 Permanent bilde-ID: kb20060929030339 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060929030339 (nr. 67) I og med at moren Olava Olsen etterlot seg ektemannen og fire barn da hun døde i 26/3-1911, måtte det være Gyda Lagertha som var død før dette tidspunktet. Hun var jo heller ikke å finne i 1910-tellingen. Her fant jeg henne død 24.10.1903: Register: Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister nr. 3 (1903-1903), Registerside, Side upaginert Permanent bilde-ID: sk20090513340491 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090513340491 1480 Protokoll: Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. C 2 (1903-1905), Dødsfallsprotokollside, Side 41 Permanent bilde-ID: sk20090515340395 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090515340395 (Nr. 1481) Dødsfallet i kirkeboken: Oslo fylke, Grønland i Oslo, Ministerialbok nr. 16 (1898-1918), Døde og begravede 1903, Side 106 Permanent bilde-ID: kb20060227030110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060227030110 (Nr. 119) Hun ble gravlagt på Østre gravlund.

Og der har eg alt motteke dødsattesten for Peter S Ottum: Eg tykkjer ikkje denne er noko vanskeleg å lesa, men det kjem vel an på augi som ser... Eg har òg motteke attestane for fleire av slektningane hans, men dei lyt gå separat grunna filstorleiken...

Dette var supert! Tusen takk for hjelpa, Stine!!! :) Kona til Thomas Batalden heitte altså Cynthia og ikkje Cindy! Det ser ut til at Thomas døydde ein gong mellom 1993 og 2001. Går det an å finne dødsår/dato?

Takk for presiseringen, selv om jeg synes du overreagerer en smule...

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=41286&merk=41286#ovre

Ser ut til at Frønningen lå i Fresvik sogn,Leikanger. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=41285&merk=41285#ovre

Vet jo selvsagt ikke om det er "din" Andreas Onstad som er funnet. Men vi kan jo håpe.... 🙂

Hjarteleg takk til Egil for dei siste spennande og interessante innleggi! Dei var jamen «flinke» til å feilstava namn. Eg har tinga ein kopi av denne dødsdattesten, og er spent kva som står på originalen som skal vera handskriven!Men det skal ikkje meir til for at dødsattestar vert so å seia «umogelege» å finna att! Dette har eg erfaring med frå Wisconsin der eg ein gong sat ein heile føremiddag og bladde igjennom alle dødsattestane for to eller tre township i Dane Co., WI i eit spesielt år, sidan eg var overtydd om at vedkommande eg leitte etter, måtte ha døydd der. Og eg fann han, ein handskriven attest som var fullstendig mistolka i alle register!! Og eg fann òg eit par andre spennande attestar som eg ikkje leitte etter... Hadde ein berre hatt tid og høve til å gjera slike jobbar med alle som er sakna... Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne Ottum/Autumn-biografien!

Så fant jeg at pigen Oline Ellendsdtr Ohnstad fikk sønnen Ellend med Jens Ingebretsen Sagøen. Ellend f 7 mai 1865. Nr 42 https://media.digitalarkivet.no/view/6813/52

Angående konfirmanten Andreas Ohnstad i # 4. Faren het Hans Ingebretsen Ohnstad,og mora var pige Oline Ellendsdtr Ohnstad. Her er dåpen til Anders f 26 sept,døpt 24 okt 1868. Nr 57 https://media.digitalarkivet.no/view/6813/62

Her er jo et par lenker: https://www.disnorge.no/gravminner/index.php https://www.begravdeioslo.no/

Det stedet finnes da allerede: http://www.disnorge.no/gravminner Alternativt http://www.findagrave.com , hvor du kan laste opp bildene selv. Men vi bør støtte opp om Gravminner først, synes jeg. DTH

I Census 1930 står han som Andrew H Ohnstad. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XQJT-BM2

Har tenkt på gravplasser som er fjernet og minnesmerker tatt bort, at de fleste har fotografier også av disse, og hvis det hadde vært en stor database, der folk kunne lagt inn/lastet opp egne bilder/fotografier av graver og minnesmerker som er fjernet, så kunne dette også være til stor hjelp. Kanskje det alt er en slik side for det?

Nederst Ve side og videre på Hø side - Nord-Trøndelag fylke, Frosta, Åsen i Frosta, Ministerialbok nr. 713A03 (1812-1816), Kronologisk liste 1812, Side 18-19, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925650336

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006508820

Mette Pedersdr Holte ble konfirmert i Skogn 5 okt 1828,15 10/12 år gammel. Foreldre: Hmd Peder Berntsen og Olava Bersvendsdr. Nr 9 https://media.digitalarkivet.no/view/16394/112

Sigrid Bergesen f 13.02.1901, var pleiedatter hos Nikolai Johannes. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1301&kenr=125&bnr=0007&lnr=04

Dødsfallsprotokollen i 1913; 30/8 Frugthandler Peder Kumle 47 aar gl. .... https://media.digitalarkivet.no/view/27859/217?indexing=

Kan det være at Mette var uekte født datter av Peder Berntsen, husmann på Rætten under Vestre Huusbye, Aasen og ikke Peder Bjørnsen slik BB forfatteren hevder. https://www.digitalarkivet.no/kb20070925650336

Angående denne Peder Larsen Kumle; Bakerst ved dåpen til sønnen er anmerket. "×) Justisdpt. bev. av 8/3-71 til å ta navnet Kuhmle som slektsnavn i st. f. Kumle" Nr 28,helt øverst. https://media.digitalarkivet.no/view/316/18

Jeg leser det omtrent slik: fra Pladsen Rættan under Gaarden Vester Huusbye hvis Opsidder er Ole Estensen. Dette uægte Pigebarn fik i Daaben det Navn Mette fød den 24de Octobr 1812. Moderen, Enken efter afdøde Jnderst Jon Pedersen Rættan, hans Enke Olava BersvendsDatter Rættan udlagde gift Huusmand Peder Berntsen Rættan til Barnefader for dette uægte Barn i Paahør af Kirkesanger Ole Watten og Medhielperne Tron Fossing og Ole Bragstad, Sigten(?) vides ikke hvem den tilhører. Dette er Barnemoderens Andet Leyermaal i hendes Enkestand. Hendes første Leyermaal i Enkestand var begaaet med Ungkarl Jon Olsen da paa Dullum, men han absenterede sig strax uden at der vides hvor han er. Det med ham avlede uægte Pigebarn blev i Daaben kaldet Jonetta, det lever endnu, er i Rættan og i 3de Aar gammel. I øvrigt er der ikke Slægtskab eller Svogerskab imellem Olava Bersvendsdtr. og den gifte Mand Peder Berntsen Rættan, hvis allerførste Leyermaal dette er. Fadderne vare: Marith AndersDatter Mædnæsset, Guru AndersDatter Huusbye Aunet, Kirsti ArntsDtr. Dullum, Jon Jonsen Mædnæsset og Ole Hanssen Huusbye.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708043172

Hei, Eg vart gjort merksam på denne debatten, spesielt følgende "Faren er ungkar og Fyrbøter Peder Larsen, bosatt i Bergen". Etter å ha fått gode innspill fra Facebook-debatt så er eg ganske sikkert på at denne Peder Larsen er identisk med Peder Larsen Kumle (1888-1913) som omkring 1893-94 vart gift med Anne Helene Herbjørnsdtr (Halvorsen) (1862-1924) fra Bamble, Telemark. Dei fekk 6 born alle fødde i Bergen mellom 1894 og 1902. Peder er skreven som "Sømand" då han får første barnet i 1894; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007539983. Seinare er han skreven som "Korkefabrikant", "Frugthandler" og "handelsborger". Det er kanskje ein grunn til at Petra Elise ved FT1910 bur på same addressa som Nicolai Kumle m/familie :-) Eg meiner at farfar til Peder Larsen kom frå Kumle i Askvoll (same som Nicolai Kumle...). Ser fram til innspill på dette.

Visst er du etnisk norsk. Opphavet ditt er - vurdert ut frå etternamna - det same som opphavet til den norske majoritetskulturen. Som omfatta så godt som heile folket på 1960-talet. Og dersom dagens innvandrarar blir integrererte i samfunnet, vil etniske nordmenn om 150 år ha dei som tippoldeforeldre. Men vi kan også sjå for oss andre scenario.

Tusen takk Ann-Mary. Her kom det mange nyttige lenker! At førstemann ble født før de giftet seg var ukjent, men at de fikk mange barn visste jeg. Igjen takk, dette kompletterer kildematerialet og familiehistorien flott! Vibecke 😊

Haarstad hadde som oppgåve å skrive av kyrkjebøker for Sunnfjord og Hardanger. Når det gjeld kyrkjebokrekonstruksjonen 1765-1781 så skal denne byggje på andre kjelder som t.d. seinare konfirmantlister for å rekonstruere dåpsliste, eller skiftemateriale og andre kjelder som kunne innehalde opplysningar om kva som truleg skulle ha stått i dei manglande kyrkjebøkene. Dette arkivet består av en stor del uordna materiale, dvs. truleg bakgrunnsmateriale for dette arbeidet. Her ser du Yngve sitt svar på eit liknande spørsmål om same lakune: https://forum.arkivverket.no/topic/177132-kyrkjeb%C3%B8ker-f%C3%B8rde-ca-1770/

Enken Karoline Olsen og 8 barn nærmere specificert senere, se Pag. 93. Ægtepagten sendt enken Karoline Olsen pr post 13/5 1918 ... Re. brev 2 eiendomme gn 10 bn 13 Fredheim, verdi 5000 kr + gn 10 bn 13 Bjerke (?) i Bærum verdi 5000 + diverse løsøre Ægtepagt oprettet 25/9 1917 + særeie til fordel for hustruen. Indsendt Skifteforvalteren 27/4 18 andr. om at sitte i uskiftet bo

Kirkelista er erstattet av lister pr kommune over 160 stedsnavntyper, heriblant kirker. Eksempelvis Oslo: https://www.tha.no/stedsnavn/oslo/ Stedsnavntyper er bl.a. By/Bydel, Bruk (gardsbruk), Gammel bosettingsplass, Gard, Gravplass, Grend, Kirke, Navnegard, Seter, Skole, Sykehus, Tettsted.

Ein skal vel vere forsiktig med å blande inn fakta når det er snakk om politikk. :-))

Her har du gjort en flott jobb! Vi får håpe at trådstarter takker deg for veldig god hjelp. 🙂

Her er giftermålet til Lars Nilsen Dolvik og Karen Helene Abrahamsdtr Yndestad – 29. juni1896 i Birkeland Kirke – nr 7: SAB, Birkeland Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 2, 1888-1899, s. 153 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060508030328 Og her gir jeg meg - i påvente av noen slags tilbakemelding fra trådstarter......

Vi retter gjerne i rekkefølgen på bilder, som i dette tilfellet, så vi setter absolutt pris på melding om slikt. Det samme gjelder tilfeller av "siden du etterspurte finnes ikke i arkivet" etc. Meldinger om dubletter (og tripletter) kan du derimot droppe, med mindre det skulle være noe helt eksepsjonelt.

Arkivmaterialet som er skanna fra mikrofilm, er i all hovedsak tilgjengeliggjort slik arkivmaterialet foreligger på mikrofilmene, dvs. med de feil, mangler og dubletter som måtte være på mikrofilmene. Jeg har nå sørget for at side 76-77 kommer mellom side 74-75 og side 78-79 - takk for tipset - men vi har ikke ambisjoner om å fjerne unødvendige dubletter (og tripletter).

Hei Torbjørn Nå vet jeg ikke lenger hva som er rett og galt av det som er funnet vedrørende den Ole Andreas Pedersen Strand som giftet seg med Margrethe Nideros, så må sette meg ned å gjennomgå alt på nytt. Men takk for hjelp med å få avklart ting her. Kommer tilbake når jeg har fått litt mer oversikt over floken. Temaet som du viser til over handler om kona til Ole sin familie. Her er Temaet som omhandler Ole. https://forum.arkivverket.no/topic/227040-opphavet-til-ole-pedersen-strand-og-margrethe-christine-børresdtr-bosatt-i-bergen/ Mvh Ivar

Angående Elen Estensdatter Buran. Hun døde 8 mai 1807. Nederst på høyre side. https://media.digitalarkivet.no/view/16392/135

Når det gjelder Østen Guttormsens opphav, finner man det fra en kombinasjon av Engebret Hougen: "Litt om Brattslektens genealogi"[1], "Den eldste Bratt-ætta i Gudbrandsdalen"[2], "Bjølstad - Bratt-ætta"[3], "Staur-ætta på Skiåker, Strak-, og ætta åt sysselmannen Gudleik Eindridsson"[4] og Tore H. Vigerust: ”Adelsnytt” i Genalogen 1999: Guttorm Eindridesson Bratt Bjølstad (død ca 1530) var gift med Cecilie (Sidsel) Petersdatter (ca 1430 - 1509). Hun var datter av lagmann Peter Gudleikson dy, og en fremtredende adelsdame med eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten ”Veldre-godset”, som hun arvet etter sine foreldre i 1482, atskillige gårder i Gudbrandsdalen. Engebret Hougen mente at Cecilie var datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordson på O i Vang og Jon Gjordson på Botner i Høland, og således etterkommer etter kong Håkon 5. Magnusson. Bakgrunnen for dette var Hougens tolkning av to diplomer DN III 797, datert 2/4 1448 og DN II 1010 datert 19/1 1500, men Tore H. Vigerust skrev i Genealogen 1999 at konstruksjonen av en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson O som ektefelle for Peter Gudleikson dy beror på en meget tvilsom tolkning av de to diplomene.[5] Saken var at brødrenes farfar, Ingjald Guttormson O, hadde fått gården Lier som del av ”Veldre-godset” gjennom sin hustru Cecilie Sigurdsdotter Sudrheim, som var dattersønnsdatter av kong Håkon 5. Ingjalds sønn, Gjord Ingjaldson O solgte gården til en Goden Leikson, og i 1448 ga sønnen Østen Godenson vitnesbyrd om sin rett til Lier i Veldre mot Jon Gjordson. 19/1 1500 makeskiftet så Guttorm Eindrideson Bratt Bjølstad og kona Cecilie Petersdotter Skjåk gårdene Grini og Bye (hovedbølet i Veldre-godset) mot gårder på Dovre med biskop Hermann på Hamar. Hougens tolkning baserer seg på at Jon Gjordson skulle ha vunnet saken, mens Vigerust påpeker at det var Østen Godenson som rådde over ødegården Lier, og lagmannsbrevet endret ikke noe på dette – saken ble utsatt. Det videre utfallet er ikke kjent, men det er uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent. Brevet forteller med andre ord at gården eies av Østen Godensson. Derfor burde sammenhengen være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til gården Skjåk i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor. Vigerust tilføyer også at hvis Bjølstad-Brattene nedstammet fra O-ætten, ville det rikholdige Bjølstad-arkivet etter all sannsynlighet inneholdt et dokument fra denne O-ætten – noe det ikke gjør. Dermed forsvant den forbindelsen Engebret Haugen hadde konstruert mellom Bjølstad-slekta og den gamle kongsætten. Forfatteren av ”Slekten Botner fra Høland”, Odd Ottesen, hengte seg på Haugens syn, og presterte å snu bevisførselen på hode: ”Engebret Haugen har i en artikkel vist at Peter Gudleikson d.y. (ca 1404-1482) var gift med en datter av overnevnte Gyrd Ingjaldsson. Og i 1500 eide Peter Gudleikssons datter Cecilia gården Lier, så Jon Gyrdsson må ha vunnet tvisten mot Østen Godensson.”[6], men det er jo under forutsetning av at Jon Gyrdsson vant, at denne datteren i det hele tatt skulle ha eksistert! [1] Hougen, Engebret: "Litt om Brattslektens genealogi" i HST II (1948), s. 20-32 og 68-85 [2] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 28ff [3] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 67ff [4] Hougen, Engebret: ”Ættesoge frå Gudbrandsdalen”, bind 2 (1952), s. 126ff og 163ff [5] Vigerust, Tore H.: ”Adelsnytt” i Genealogen 1999-1, s. 44-61 [6] Ottesen, Odd: ”Slekten Botner i Høland” (1982), s. 8f

Finlands tidligere president Martti Kalevi Ahtisaari er 1/8-dels østfolding, tippoldefaren hans kom jo fra Tistedalen: 🙂 Martti Oiva Kalevi Ahtisaari (født 23. juni 1937 i Viborg i Finland) er en finsk politiker og fredsarbeider. Han var Finlands president fra 1994 til 2000. Ahtisaari ble lansert som presidentkandidat av Finlands sosialdemokratiske parti, og beseiret i den andre og avgjørende valgomgangen Elisabeth Rehn. Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris i 2008. Innhold 1 Bakgrunn 2 Internasjonalt arbeid 3 Utmerkelser 4 Referanser 5 Eksterne lenker Bakgrunn Martti Ahtisaari ble født i Viborg der faren tjenestegjorde som underoffiser. Farens oldefar Adolf Olaus Jacobsen hadde innvandret fra Tistedalen i Østfold i Norge[1], og da faren tok finsk statsborgerskap i 1929 forfinsket han navnet fra Adolfsen i 1937. Under fortsettelseskrigen hadde faren fronttjeneste som mekaniker, mens moren flyttet til Kuopio med sønnen for å unngå krigen. Det var derfor i Kuopio at Ahtisaari hadde det meste av sin oppvekst og påbegynte skolegangen. I 1952 flyttet familien til Uleåborg, da faren fikk arbeid der. Her ble Ahtisaari aktiv i det lokale YMCA.[2] I 1959 avsluttet Ahtisaari lærerutdanningen etter å ha fullført militærtjeneste. Året etter flyttet han til Karachi for å lede et YMCA-program der, finansiert av den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA. Etter tre år flyttet han hjem til Finland, og slo seg ned i Helsingfors for videre utdannelse, samtidig som han var aktiv i internasjonalt bistandsarbeid. I 1965 ble han ansatt i Utenriksdepartementets bistandskontor. Foruten finsk snakker han også svensk, fransk, engelsk og tysk. https://no.wikipedia.org/wiki/Martti_Ahtisaari Og hvem vet, kanskje Ahtisaari driver litt med slektsforskning nå som han er pensjonist og kan bistå med ytterligere opplysninger om nordmenn som utvandret fra eksempelvis Østfold til Finland? 🙂