Toppliste

Hei. Det som skal transkriberes er: Personseddel nr, Herred, Tellingskrets nr. Hus- og husholdningsliste nr. Gårdsnr, Bruksnr. Fullt navn, kjønn, fødselsdato/år, fødested, stilling/stand, levevei (yrke), stilling i husholdningen. De første feltene består stort sett av tall. En del andre felter er understrekningfelt, f.eks kjønn og stilling i husholdningen. Men alt dette blir beskrevet når vi nå snart åpner dugnaden.

Hjarteleg takk til Jon for attendemelding! Eg fryktar nok for at du kan ha rett med omsyn til folks lyst til å vera med på dugnadsinnsats av dette slaget, men det kjem vel òg litt an på interessen. For fleire år sidan prøvde eg å setja i gong ein dugnad for registrering av gravferder i Lærdal fram til 1752, og eg sat mange timer med avskriving og registrering av kyrkjebøker, men eg fekk ingen med meg på den dugnaden! So eg forstår skepsisen din, Jon! Eg vil tru at mange av dei som verkeleg er interesserte i utvandringsforsking sikkert godt kan tenkja seg å delta, men for meg ville det klart vera ein stor fordel om ein større organisasjon stod for denne dugnaden. Som du veit, bur eg i Tyskland, og eg har dessutan helsemessige innskrenkingar som gjer det vanskeleg for meg å administrera protokollar etc. herifrå. Difor er alle protokollane samla i Hallingdal, so dei skal vera lett tilgjengelege. Eg trur me skal venta litt og sjå kva som skjer vidare. Kanskje kjem det brått ei løysing på bordet som alle kan nyta godt av... Men skulle dette ikkje skje, er det jo ikkje verre enn at eg får syta for å henta protokollane til Tyskland og gjera grunnarbeidet (databaseoppdateringi) sjølv, for er opplysningane først inntasta, er det jo so mykje enklare... Men dette vil ikkje skje før bygdebøkene for Luster er ferdige. Og eg kan forsikra deg om at noki hengekøye med solbrillar vert ikkje kjøpte på denne kanten so lenge eg er i stand til å bruka hovudet til noko vettugt! Eg kan fortelja deg, Jon, at sidan eg tok til med ættegransking for 50 år sidan har eg aldri hatt høve til å kjeda meg! Uansett, eg er den fødde optimist, og eg vonar framleis på positive attendemeldingar!

Under vedlikehold av kilderegisteret mitt legger jeg nå forsøksvis inn deler av teksten øverst på sida som viser bildet av en kirkebokside, for eksempel: "SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761" Her er det nøkkelen "F/Fa/L0002" som er litt interessant, for når jeg så går til Bamble Mini 2 ser teksten slik ut: "SAKO, Bamble kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1775-1814" Her er nøkkelen fortsatt "F/Fa/L0002", altså identisk for de to kirkebøkene. Skal man finne hele referansen, har jeg funnet ut at en må gå til innholdssida. Der finner jeg for Solum 2 "SAKO/A-306/F/Fa/L0002" og for Bamble 2 ""SAKO/A-253/F/Fa/L0002". Hva er poenget med nøkkelen øverst på bildesida dersom den ikke er unik? Har den i det hele tatt noen praktisk verdi? Jeg kan jo ikke skrive til Statsarkivet på Kongsberg og be dem finne fram boka "F/Fa/L0002", da dette sannsynligvis er referanse til ministerialbok nr. 2 i et hvilket som helst prestegjeld. Det samme gjelder for øvrig kildeinformasjonen som kan kopieres til utklippstavla, hvor denne teksten antakelig er enda mer verdiløs, idet den forespeiler brukeren at dette er viktig informasjon. Jeg antar, uten å ha sett nøyere på det, at et slikt mønster går igjen i andre kildeserier.

Ha tatt ein runde til med Ovenstads plansjer og finner Egedius siste gang 1718-1720. Nede til venstre her: N.fjeldske drag. regt. - Guldal - Fendrik E. Groth. Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold, Østfold fylke, Militærrulle nr. - (1628-1818), Dokumentside, Side 28 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10071210040028 Fenrik- og secondløitnant er fjernet på neste plansje, 1721-1725, og finner ikke Egedius blandt "Officerer på vartpenger". Han kan vel altså da være (second)løytnant i Bergenhuusiske reg. i 1722 og fått pensjon fra 1724? Pensjon fra 1704 eller 1714 stemmer iallefall ikke... Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold, Østfold fylke, Militærrulle nr. - (1628-1818), Dokumentside, Side 29 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10071210040029

Ingen far oppgitt her, dessverre: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17114461#148963,24620850 (Nr. 182)

Takker for svar. Det er greit å få en forklaring av hva de enkelte ledd i arkivreferansen består i. Jeg kan ikke si å ha sett en slik beskrivelse noe sted. Og uten denne kunnskapen er det ikke godt å ha noen formening om hva "F/Fa/L0002" betyr i klartekst. Man kan jo lett forledes til å tro at det handler om en unik arkivreferanse. Jeg synes at man burde hatt med hele arkivreferansen, altså "SAKO/A-306/F/Fa/L0002". Dette er en konsis og entydig referanse. Brukeren trenger ikke å forstå annet enn at den viser til ett, og bare ett, objekt i arkivet. Gjeldende form er en blanding av kode og klartekst som man antagelig må være ansatt i Arkivverket for å finne noen mening i.

"F/Fa/L0002" er bare unikt innenfor arkivet. For å gjøre det unikt, må du ha med hele arkivreferansen, altså oppbevaringssted og arkiv i tillegg. Det kan gjøres på flere måter: SAKO/A-306/F/Fa/L0002 SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002 SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761 Det første kulepunktet er kortformen, med kun koder. Denne formen er etter mi vurdering først og fremst aktuell internt i arkivene. SAKO/A-306 er altså koden - eller arkivsignaturen - til arkivet Solum kirkebøker, som oppbevares på Statsarkivet på Kongsberg. I det andre kulepunktet er A-306 erstattet med Solum kirkebøker, fordi vi ønsker en mer beskrivende og forståelig referanse. I det tredje kulepunktet, som er det vi bruker i hovedvisninga, legger vi til slutt (etter : ) på arkivkatalogens beskrivelse av det aktuelle arkivstykket. På denne måten får vi - uten at det tar altfor mye plass - en unik arkivreferanse pluss en beskrivelse av hva arkivstykket inneholder. Jeg benytter selv denne formen som standard, når jeg skriver artikler o.a. hvor jeg trenger å henvise til arkivmateriale. Vi kunne gjerne også erstattet seriekodene F og Fa med de respektive seriebeskrivelsene Kirkebøker og Kirkebøker - Rekke I: Hovedsognet, men da ville arkivreferansene etter vår vurdering blitt altfor lange (bl.a. fordi det er en tendens til at beskrivelsene på de ulike serienivåene overlapper). SAKO, Solum kirkebøker, Kirkebøker, Kirkebøker - Rekke I: Hovedsognet, L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761

Da har jeg fått tilsendt skannet kopi av saken som dermed er løst.

Det er opprettet en sak på dette hos våre utviklere, men den blir foreløpig ikke prioritert. For tida er det fokus på andre utviklingsoppgaver hvor utviklerne har tidsfrister å forholde seg til. Vår vurdering er at engelsk språkvalg kun er et klikk unna, selv om jeg ser poenget med at amerikanere og andre via dine sider kommer til Digitalarkivet, og at de ikke nødvendigvis ser muligheten for språkvalg, dersom de ikke kjenner Digitalarkivet fra før. Hvor mye arbeid det er snakk om, tør jeg ikke vurdere. En ekstra parameter høres temmelig enkelt ut, men det er mulig det har mer omfattende implikasjoner.

Det er en konverteringsfeil av datoer. Disse vil det typisk være flere av i en transkripsjon hvis det først er en. Vi vil likevel gjerne at det legges inn en korrekturmelding på dem, men du trenger ikke gå systematisk gjennom for å merke opp alle. Når vi retter dennetypden feil ser vi veldig fort at det er en konverteringsfeil, og da retter vi alle av samme typen i den aktuelle kilden.

Når det gjelder nyere materiale så vil nok mye fremdeles finnes hos institusjonen der de ble laget. Skolehelsetjenesten er kommunal og vil etter hvert bli avlevert til kommunale arkiv. Ifølge bestemmelser fra 1940 kunne en lege enten overføre pasientjournalene til sin etterfølger, eller når legen døde skulle journalene enten brennes eller sendes inn til medisinaldirektøren. I tillegg kunne pasientenjournalen destrueres 10 år etter siste innførsel. I 1989 kom forskrifter om at pasientjournaler fra offentlige leger alltid skal bevares. Så om du leter etter en bestemt journal, så blir det best å ta utgangspunkt i hvem som er arkivskaper (skolehelsetjeneste/lege/sykehus) og begynne å nøste derfra.

Fint, det stemmer med mine tidl. notater, han skal ha vært g. 1) 1684 m. Eriks mor Anne Olsdatter Festberg (død 1698), og 2) 1698 m.hennes søster Margrete Olsdatter Festberg (begr. 3 apr 1738 i Stadsbygd kirke, Fosen, Sør-Trøndelag)

Jeg mistenker at dette kan være den Torber Joensøn som sannsynligvis er far til Erich Torbersen. https://media.digitalarkivet.no/view/20228/39 Venstre side omtrent midt på: Jacob Herslebs ... til Torber Joensøn skipper, 22.november 1701 Her er også skjøte fra Torber Joensøn til enken Marite Andersdatter https://media.digitalarkivet.no/view/20228/64

Slik jeg forstår det, bor Marie Fæster i Peder Hvidtfeldstrædet No. 97-98 hos Lieutenant Brun. Har du funnet barnets dåp? Der vil det jo stå hvem som var foreldrene hennes.

Interessant her er at kjøpmann i Trondheim Hans Hermansen Schultz (ca. 1677 - 7. jan. 1719) var g. 1) m. Anna Lauritzdatter Rasch (1677 - 14 apr 1712), datter av By- og rådstueskriver i Trondheim 1669 Lars Jacobsen Rasch (begr. 14 des 1683) og rådmannsdatteren Lisbeth Johansdatter (d. 1721) (3 barn: Stinchen, Anna og Jacob). Isach Rasch bør vel ha vært en slektning

Jeg har tenkt som så at hvis Erich Torbersen giftet seg med en pike av omtrent samme økonomiske bakgrunn som hans egen familie, slik folk ofte gjorde, er det en viss sjanse for å finne faren omtalt i pantebøker på slutten av 1600-tallet eller begynnelse av 1700-tallet. Sannsynligvis finnes det også et skifte med mindre han ble fattig før han døde, eller moren satt i uskiftet bo og brukte opp arven. Dersom Engel hadde hatt en annen dialekt enn pikene i sognet tror jeg at hennes hjemstavn ville hatt stor sannsynlighet for å bli nevnt ved trolovelsen. Derfor holder jeg det mest sannsynlig at hun stammer fra Trondheimsområdet. Det er i alle fall en teori, om svakt begrunnet... Mantallet i Trondheim av 1736 har ingen Isach eller Jsach. http://xml.arkivverket.no/folketellinger/mt16011736.htm Jeg fant noen Isacher i de sjømilitære rullene, men med ett unntak er de er for unge til å være far til Engel. Unntaket er nr. 78 https://media.digitalarkivet.no/view/37716/162 Jeg fant heller ikke Isach under "I" i registeret her https://media.digitalarkivet.no/view/20228/7 (Pantebok 2a) Ellers fant jeg en annen Isach her http://www.genealogi.no/litteratur/wiki/Trondheim_register_pantebok_2a_1700-1709 Isach Dewer. https://media.digitalarkivet.no/view/20228/131 og nok en, Pantebok nr. 1709-1720 Isach Rasches transport til Hans Schultz Rasch er et interessant etternavn i forhold til Erich Torbersen siden det trolig er forbindelse til Hans Egede. http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=115570 Mag. Isach Cold(?) https://media.digitalarkivet.no/view/20229/7 En Isach Kipper skal ha vært fadder i 1703 http://slektshistorie.blogspot.com/2007/11/dpte-trondheim-domkirke-1702-1703-1704.html men død før ca. 1718, hans enke levde. http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/h/holck_anfinn_jacobsen.html (jeg har ikke sjekket originalene) Noe å ta tak i? Jeg vet ikke om det er til hjelp, men hvis du ikke har noen bedre ideer.kan jeg fortsette å lese på mett.

Bare hyggelig å hjelpe deg! Lykke til videre! 🙂

Hei, eg er journalist i Bømlo-nytt og prøver å finna eit namn og evt. andre ting på ein gut som vart funnen død i ein livbåt ved Bømlo i 1918. Han var frå Nederland og offer av 1. verdskrigen. Dei som fann han kosta på han fin gravferd ved Bremnes kyrkje, tok foto av dette og sende til familien hans. Eit veldig flott og sjeldan foto som eg byggjer ei sak rundt. Så det finst truleg litt informasjon om han i kyrkjeboka frå 1918, vil eg tru. Har de denne kyrkjeboka digitalisert?

Fantastisk god hjelp her, tusen takk!!

https://www.nb.no/search?q=Sidney&mediatype=aviser&fromDate=19181112&toDate=19181206&counties=Hordaland

Klokkerboken. Nr 10 https://media.digitalarkivet.no/view/4525/88

Nr 9 https://media.digitalarkivet.no/view/44090/91