Toppliste

Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Jeg henger meg på . Først vil jeg takke DA og alle brukerne som har hjulpet meg i så lang i år. Og så ønsker jeg alle en riktig god og hyggelig jul.

En kandidat til Ellas far: Våre falne: https://www.nb.no/items/8e0c7315fc8070be90429e0ec8458c36?page=243&searchText="mariason, isak"

Jon, Ane og vesle Karen Anna flytter til Trondheim i 1845, se nr 10, 11 og 12 i 1845 https://media.digitalarkivet.no/view/2395/214

Isak Lieb Marianson har fått en snublestein i Bergen. https://www.snublestein.no/Isak-Leib-Marianson/p=358/ "Isak ble arrestert den 28. juni 1941 og fraktet til Ulven fangeleir. Overført til Grini den 13. mars 1942. I august ble han overført til Kvænangen i Nord-Norge. Returnert til Grini 22. november. Herfra ble Isak deportert med fangeskipet Monte Rosa den 26. november 1942 til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Isak ble drept den 17. februar 1943."

Vi tar litt juleferie her i redaksjonen for Digitalarkivet fra og med i dag. Vi holder nok et halvt øye på debattforumene, og følger litt med på teknikken sånn i tilfelle noe går ned. Telefonen våre er stengt i romjulen. God jul til alle, og takk for det gamle.

Samme mann finnes i Adressebøker for Hordaland 1922-42: https://www.nb.no/search?q=mariason&mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&viewability=ALL F.eks. i 1922, under Fana herred:

Hei Stian. Et lite klipp fra avisen: Sandefjords blad, 28.12.1945. Du ser hele på biblioteket. (bokhylla.no) Her linkes Anny Margrethe Paulsen med H.Svartesgt. Side: 2 ...Andersenn Moe, Sfj. Margaret June Moe. Ple Norby, Hedrum. Fr. Olsen Havnegt. 10. Anny Margrethe Paulsen, H. Svartesgt. 21 b. Hilsen Morten

Noras vielse, nr 176: https://www.digitalarkivet.no/kb10040912280127 Mvh Ragnhild Brænd

Hvis man ser godt etter så er morens fulle navn Nora Mathilde Nilsen Stien. Her er hun i 1900-tellingen. https://www.digitalarkivet.no/pf01037329000149 Dåp nr. 13, Nora Martilla f. 28. juni 1900. SAB, Alversund Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. C 4, 1894-1924, s. 23 […] https://www.digitalarkivet.no/kb20060807010025

Det eneste, der er bevis for, er, at Marie Fæster i 1820 fik en datter, der blev kaldt Ingeborg Marie. Vi ved ikke, om hun voksede op. Hvis hun gjorde, så var FT 1834 værd at kigge på, fordi alderen - 13 år - passede. FT 1834 blev foretaget 1 februar, kort før Ingeborg Marie ville fylde 14 år. Men er hun den rigtige? Aldersangivelsen passer også på en pige født i 1821. Jeg ser, at der på Fødselsstiftelsen blev født en pige d. 18 maj 1821 og døbt Ingeborg Marie dagen efter. Moderen hed Anne Marie Hansen på 33 år. Hun tog ifølge udsætterprotokollen barnet med sig. Beholdt hun det ? Det er ikke Niels Christian Holms kone ! Denne Ingeborg Marie blev konfirmeret d.7. oktober 1835 i Vor Frue. Kun faderen er nævnt: afg. Canoneer Christian Ludvig Andersen. Hun blev gift 1. januar 1860 med Frederik Ferdinand Guldbrandt Bjerring Hendes alder opgives til 38 7/12 - altså født i maj 1821. Denne nød skal nok klares med hjælp fra Københavns stadsarkiv. Vh. Berit Pagh.

Du har ret. Ivars Ingeborg var født i januar og altså 14 år ved FT. Jeg mener heller ikke, at det var hende, der blev gift med Bjerring. Det fremgår af fødsels-, konfirmations- og vielsesoplysninger, at det var Ingeborg Marie, født i maj 1821. Spørgsmålet er: Hvem var i pleje hos Niels Christian Holm ? Det kan ikke afgøres alene ved aldersangivelse i en folketælling. Vh, Berit Pagh.

Se der, du fant dem jo. 🙂

Hei Hilde Hvis du ikke allerede har sett det, så finnes det et fotografi av han i registret til Botsfengslets fangefotoalbum 1 (1857-1874) side 22. Carl Johan Olsen "Grisen" pc00000000326940 https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000326940 Bildet er ikke på digitalarkivet, så det må du bestille fra Riksarkivet. Tom

Jeg er kjempe takknemlig for alt som er funnet for meg. Jeg har utsatt denne delen av familien lenge, for jeg synes det har vært så vanskelig å finne noe. Nå popper det opp masse informasjon 🙂 😄 🙂 . Tusen tusen takk og god jul En svært takknemlig Hilde😊

På Byarkivets egne sider funner du svaret på hvorfor det ikke var noen folketellingen før i 1946: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp "På grunn av papirmangelen kom neste telling først 10. april 1946. Ny telling kom 3. november 1947, og fra 1948 av ble 1. oktober fast tellingsdato.".

Jeg har lett etter Karen i kirkebøker for Domkirken i Trondheim for årene 1843-1844, men jeg finner henne ikke her. Hvis ikke øynene mine svikter, da....!

Lysninger 1926 Nr 74 https://media.digitalarkivet.no/view/4137/89

Mange tusen takk, Ragnhild! Ann-Mary! og Aud! Jeg er stor imponert hvor flinke folk her er! Jeg hadde aldri funnet det dere har funnet! Mysteriumet er løst! Wow! Takk ALLE SAMMEN som har hjulpet! Det var fantastisk!

Rart at jeg ikke finner familien i 1865-tellingen.. Ved konfirmasjonen til Carl Johan sto faren som avdød og her fant jeg ham død i 1864: Ole Augustinus Eriksen Norway Burials Name Ole Augustinus Eriksen Gender Male Event Date 25 Jul 1864 Death Date 21 Jul 1864 Death Place Oslo, Oslo, Norway Age 42 Birth Date 1822 Marital Status Unknown Citing this Record "Norway Burials, 1666-1927," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWGV-CMX : 10 February 2018), Ole Augustinus Eriksen, 25 Jul 1864; citing ; FHL microfilm 125,778. Oslo fylke, Gamle Aker i Oslo, Ministerialbok nr. 2 (1864-1872), Døde og begravede 1864, Side 310 Permanent bilde-ID: kb20060228020315 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060228020315 (Nr. 102) Gift mann | kludesamler | 42 år | død av lungebetendelse på Rigshospitalet | bosted Vestre Sagene.

Enda en bror. Emil Ole Augustsen Norway Baptisms Name Emil Ole Augustsen Gender Male Birth Date 17 Jun 1858 Christening Date 29 Aug 1858 Christening Place Vestre Aker, Oslo, Oslo, Norway Father's Name Ole August Erikson Mother's Name Marthe Johannesdatter Citing this Record "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWJ2-BYY : 10 February 2018), Emil Ole Augustsen, 17 Jun 1858; citing ; FHL microfilm 125,844. Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Klokkerbok nr. 10 (1852-1859), Fødte og døpte 1858, Side 218-219 Permanent bilde-ID: kb20061108040217 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108040217 (Nr. 330)

En søster? Julie Antonette Ole Augustsdatter Norway Baptisms Name Julie Antonette Ole Augustsdatter Gender Female Birth Date 26 Feb 1854 Christening Date 05 Jun 1854 Christening Place Gamle Aker, Oslo, Oslo, Norway Father's Name Ole August Eriksen Mother's Name Marthe Johansdatter Citing this Record "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWQN-9ZG : 10 February 2018), Julie Antonette Ole Augustsdatter, 26 Feb 1854; citing ; FHL microfilm 125,846. Oslo fylke, Oslo og Oslo hospital i Aker, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1854, Side 95 Permanent bilde-ID: kb20061109020281 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061109020281 (Nr. 41 - øverst) En bror: Julius Olesen Norway Baptisms Name Julius Olesen Gender Male Birth Date 12 Feb 1856 Christening Date 17 Aug 1856 Christening Place Vestre Aker, Oslo, Oslo, Norway Father's Name Ole Eriksen Mother's Name Marthe Johannesdatter Citing this Record "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWJ2-RHY : 10 February 2018), Julius Olesen, 12 Feb 1856; citing ; FHL microfilm 125,844. Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 20 (1853-1857), Fødte og døpte 1856, Side 238 Permanent bilde-ID: kb20060301050913 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060301050913 (Nr. 188)

Carl Johans dåp i Vår frelsers kirke: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 14 (1850-1857), Fødte og døpte 1853, Side 179 Permanent bilde-ID: kb20060217010783 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060217010783 (Nr. 67) Adressen er Holmen.

Minnesmerker Oslo https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4786037

Minnesmerker Bergen https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1172416

Stadnamnet trur eg må vera Berøen, og framfor Inger står Hstr.

Hougsnæs, trur eg.

Eg les det slik: (1833) 21. April 4. Sønd. eft. Paaske Ole Andersen Givtmand fra Rygge i Øxnæs sogn, død hos Distriktslæge Hoegh paa Sortland 40 Aar

Tusen takk, jeg har bare sett på årstallet øverst på siden da jeg har bladd. Skjønner nå at jeg burde lagt merke til «Kirkeåret». Der lærte jeg noe nytt!

Nora Martilla Nilsdtr Stien ble konfirmert 20 sept 1914. Nr 22 https://media.digitalarkivet.no/view/2979/100

Nora Martilla Nilsdtr Stien ble konfirmert 20 sept 1914. Nr 22 https://media.digitalarkivet.no/view/2979/100

Ann-Mary, tusen takk! Takk alle sammen. Jeg forventet ikke at det skulle komme så masse hjelp! Dere er flinke alle! Takk og takk!

Mange takk Aud Kalland Sterten! Jeg var ikke helt sikker på det men trodde det var Stien. Takk for bekreftelse!

Du kan be om å få opplyst hva som står i dødsfallsprotokollen. Bruk dette skjemaet. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger#!/form/0

Kårenkemann Nils MartinJakobsen Stien døde 13.10.1944. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=MELAND1&gardpostnr=1993&merk=1993#ovre

Telling 1891. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052988000204

Ingvald Martin Nilsen Stien giftet seg i 1917. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=vimel1882&gardpostnr=325&merk=325#ovre

Helt enig med deg Berit. Det er også mye å finne om Frederik Ferdinand Guldbrandt Bjerring i danske aviser og familysearch. Her er foreløpig svar fra Rigsarkivet, men om fødselen var hemmelig så tviler jeg på om de finner far, men kanskje de kan gi ett svar på Ingeborgs skjebnene ? Tak for din henvendelse. Svaret du modtager, er hjælp til selvhjælp og vil ofte give dig links til arkivalier, vejledninger og ressourcer på internettet, så du kan komme videre med dine arkivstudier. NB: Pga. DRs serie Forsvundne Arvinger modtager vi ekstra mange henvendelser, og svarfristen er derfor pt. op til 5 hverdage (normalt 3 hverdage). Du kan også finde hjælp og vejledning her. Tjek fx vores vejledninger eller Vidensbanken, hvor du kan se andre brugeres spørgsmål og Rigsarkivets svar.

Vielse 26/5-1884. Nr 3 https://media.digitalarkivet.no/view/6954/109

Telling 1910 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1257&kenr=001&bnr=0022&lnr=00

Ved konfirmasjonen står det at hun ble vaksinert av Randulff 23.8.1845. Jeg fant til slutt vaksinasjonen i Domkirken i Trondheim. Der står det at hun er 2 år og født i Trondheim (nr. 81): https://www.digitalarkivet.no/kb20050511041050

Ang # 10. Vielsen var 6 juli 1837. Karen ble født 2 sept 1837.

Ser at Jon Arntsen og Ane Eriksdatter døpte Anne Johanna f 25.10. Døpt 28.12.1855. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=dp16211842&gardpostnr=2260&personpostnr=7233&merk=7233#ovre

Her er Martha Nilsdatter omtalt. Gift med Rasmus Smørdal. http://eknesvaag.net/Soga om Eknes/Neregard/Svao/svao.htm#Andre generasjon:

Her er lenken til utvandringen i 1925 - ser ut som hun hadde følge med pleiemoren Martha Smørdal: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000754550 https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000754551 Her ankommer Ella New York: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KX9H-7PV https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GP1C-9X66?i=435&cc=1923888 Ella Smördal New York, New York Passenger and Crew Lists, 1909 Name Ella Smördal Event Type Immigration Event Date 1925 Event Place New York, New York, United States Gender Female Age 4 Birth Year (Estimated) 1921 Birthplace Norway Ship Name Stavangerfjord https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVC-ZYP Ella Smordal United States Census, 1930 Name Ella Smordal Event Type Census Event Date 1930 Event Place Township 138, Morton, North Dakota, United States Gender Female Age 8 Marital Status Single Race White Race White Relationship to Head of Household Daughter Relationship to Head of Household Daughter Birth Year (Estimated) 1922 Birthplace Norway Immigration Year 1925 Father's Birthplace Norway Mother's Birthplace Norway Sheet Letter A Sheet Number 1 Household Role Sex Age Birthplace Eilert Smordal Head M 37 Norway Martha Smordal Wife F 38 Norway Ella Smordal Daughter F 8 Norway

Lenke til Ella Marys dåp i Domkirken i Bergen, fra klokkerens bok. Her står det ar Eilert og Martha var pleieforeldre, (ikke adoptivforeldre som det står i prestens bok, minesterialboka), Ella Mary ble hjemmedøpt av pastor Frøisland i nærvær av foreldrene. SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Hab/L0018: Klokkerbok nr. B 11, 1915-1942, s. 106 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050615020518 Minesterialboken: SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0025: Ministerialbok nr. B 8, 1903-1925, s. 277 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050425010278

Jeg antar at det er krigen som medførte at det ikke ble avholdt telling (1. desember) 1944. Siden 1946-tellinga ble avholdt på den i denne sammenhengen uvanlige datoen 10. april 1946, var den kanskje utsatt fra 1945 (akkurat som den statlige 1940-tellinga først ble avholdt i 1946). Nå er det vel ingen direkte sammenheng mellom de kommunale folketellingene og adressebøkene. Utgiverne av adressebøkene innhentet nok opplysninger uavhengig av de kommunale folketellingene. Men forordet i adresseboka 1945 sier litt om situasjonen: Adressebøker og folketellinger var nyttige verktøy for okkupasjonsmakten, noe som kunne være god grunn til å sabotere eller innstille arbeidet.

"Tellinger ble holdt nærmest årvisst fram til og med 1954. De mangler de årene det ble tatt opp statlig telling, og i 1944 og -45. Mens de statlige tellingene etter 1900 er sperret for alment innsyn i hundre år på grunn av bestemmelsene i statistikkloven av 1907, er de kommunale tellingene fram til krigen kun gjort for å oppdatere folkeregisteret. Dermed sperres disse kun etter de alminnelige personvernbestemmelsene, og sperretiden er seksti år." Fra: https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t1931.htm Adressebøkene for 1944 og 1945 finnes jo, så hva er kildene til dette?

Om Marie Fæster ved vi, at hun i et års tid - indtil 1. november 1819 - havde tjent på Nordruplund: http://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nordruplund og - med et morsomt udtryk jeg er stødt på i en kirkebog - det må være her "der blev lagt vind på barnet". Ingeborg Marie Holm - den havde jeg ikke lige set. BP