Toppliste

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Dette var gøy i 2016, men kanskje enda mer gøy nå når det nærmer seg julen 2018. Grunnen til at jeg tar opp tråden igjen er at vi for aller første gang disponerer et kvalifisert verktøy til å si noe om navnefrekvenser i Agder akkurat midt i den perioden Torvild Herbrandsson var aktiv. Det er bare snakk om dager før jeg lar fem års arbeid materialisere seg i form av registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Så langt har jeg bare registrert fire bærere av navnet Torvild (samt enkelte som har det som farsnavn). Foruten Torvild Jørgensson på Ljøstad i Vegårshei og Torvild Tjodulvsson på Askland i Gjøvdal har jeg funnet de to nedennevnte (se under). Når registeret inneholder hele 3906 personer betyr det at antallet navnebærere mer eller mindre tilsvarte 1 promille av den kildebelagte befolkningen, dog en noe større andel av befolkningen i østre deler av Agder (siden vi ikke finner navnet i Mandals eller Lista len). Mens Torvild var et uvanlig navn, må navnet på Torvild Fløystads sønn Herbrand kunne karakteriseres som sjeldent. Navnet forekommer bare hos ham og i form av farsnavnet til Torvild Herbrandsson nevnt 1577. Så Torbjørn, ting tyder på at du kan ha truffet med lanseringen av sistnevnte som Fløystad-ættens stamfar :-) Torvild; Herbrandsson; ; ;. I et brev fra 15.5 1577, skrevet på Brekka, bevitner tre lagrettemenn i Nedenes at de samme dag var på Tromøy kirkegård, da Torewÿll hørbransz solgte halve Godersted Vestre i Holt til nils omonsz. Torvil bekrefter samtidig at Gunnborg, Nils Ommundssons kone, arvet den andre halvparten av Godersted Vestre av sin far, Ola Olsson. Kjøpesummen var 7 "marguls" laget av sølv, 2 "wrindt" kåper og 3 lodd sølv i amundsøre (UBT-diplom 210, perg). Torvild; ; Fløystad; Østre Moland;. Slekt: Far til Nils Noddeland, Håkon, Herbrand Fløystad, Per Garta, Ingeborg Garta og Birgitte. Også nevnt som farfar til Ivar Noddeland, som var igjen kan belegges som sønn av Nils Torvildsson på Noddeland. Kilder: En prosess om jordegods i Eskeland i Gjerstad behandles under lagtinget på Nedenes 2.10 1611. Lagmann Bendix Olufssøn avsier da dom om at saken skal behandles på arvetuften Eskeland, av sorenskriver og tolv uvillige menn, hvorav seks på hver side. Partene forplikter seg til å holde hver sin side med kost. Lagmannen pålegger dem også å skifte partene i mellom etter Odelsbolkens 7. kap. i 1. arv og deretter kaste lodd etter 3. kap. Selve lagmannsdommen er trolig ikke bevart, men domslutningen er kjent gjennom det avsluttende rettsdokumentet som 6.7 1612 ble utstedt fra Eskeland nordre i Gjerstad. Det siste dokumentet er bevart i form av to fragmenterte (og sammenheftede?) versjoner (1a og 1b), hvor avskriftene har mindre innbyrdes avvik. Begge dokument mangler det samme midtpartiet, men dokument 1a har domslutningen som savnes i dokument 1b. Det siste dokumentet navngir tolv lagrettemenn, mens det i dok. 1a bare opereres med ni. Dok. 1a har imidlertid merker etter tretten segl, noe som viser at intensjonen var at det skulle være rettskraftig. Mens Salve Mørefjær i dok. 1b opptrer på sin kones vegne, er han utelatt i dok 1a. Avvikene kan tyde på at dok. 1a senere ble omskrevet til dok. 1b etter at manglene ble oppdaget. Under følger et saksreferat som inkluderer opplysninger fra begge versjoner: Tingskriver og tolv lagrettemenn i Nedenes kunngjør 6.7 1612 at de etter forutgående stevning av stattholder Enevold Kruse befinner seg på Eskeland nordre i Visedal i Gjerstad. Der møter de brødrene Herbrand (Herbjørn) Fløystad og Per Garta, samt deres brorsønn Ivar Noddeland, som med stattholderens stevning har saksøkt Tomas på ytre Straume i Drangedal på dennes kvinnes vegne med alle deres medarvinger, samt Torgeir Eskeland i Gjerstad, Hallvord Holte, Simen som tidligere bodde på Sunde, men som nå bor på Eskeland og Salve Mørefjær. Hallvord, Simen og Salve opererer på vegne av sine kvinner. Tiltalen gjelder 2 1/2 hud i Eskeland, som saksøkerne hevder er deres rette odel, men som deres far Torffuild Flødjstad skal ha solgt i deres umyndige år uten først å ha lovbudt jorda (til odelsberettigede). Saksøkerne krever å få innløse skyldparten og viser til påleggene i lagmannsdommen (2.10 1611) om hvilke paragrafer som skal være retningsgivende for dommen. Resten av dokumentet mangler i versjon 1b, men i 1a fortelles det at det etter lang forhandling ble inngått forlik om at "de Fløystads folk" og deres medarvinger skal følge 1 1/2 hud i Eskeland mot å gi "de Eskelands folk" (kjøpe)pengene tilbake. Fløystadfolket skal heretter ha halve Eskeland, som i sin helhet skylder fem huder, til åsete. Dersom det ikke lar seg gjøre å dele åsetet på Eskeland, skal Eskelandsfolket være forpliktet til å leie halvparten av Fløystadfolket. Som følge av forliket kasseres og tilintetgjøres det gamle kjøpebrevet på 1 hud, utgitt på pergament i 1564 (NHKI-avskrifter av innlånt diplom papir. I. Fløistad. Moland. 16). I kildesamlingen Aust-Agder-brev finnes det avskrifter av en rekke diplomer som omhandler Fløystad-ætten og arveoppgjøret etter den forlengst avdøde Torvild Fløystad. Disse kildene, som ikke gjengis i detalj her, viser at Torvild var far til Nils, Håkon, Herbrand, Per, Birgitte og Ingeborg. Nils og Håkon Torvildssønner døde etter faren, slik at etterkommernes arverett var udiskutabelt da det endelige arveoppgjøret ble avholdt, flere år etter deres egen død. Det faste jordegodset etter Torvild Fløystad oppgis i 1617 å være 1 1/2 hud i Fløystad, 3 huder i Garta i Holt og 1 1/2 hud i Eskeland i Gjerstad med åsetesrett til 2 1/2 hud. Nils Torvildsson, som var gift med Anne Reidarsdotter, representeres under arveoppgjøret av barna Ivar, Hellek, Jon og Anne samt svigersønnene Nils Fløystad, Eiliv Arnevig, Guttorm Kristensson og Nils Gunnarsson. Nilsbarna ble tilloddet 1 hud i Nødeland. Ingeborg Torvildsdotter, som var gift med Per danske på Garta, arvet den siste halve huden i Fløystad. Håkon Torvildsson var på sin side far til Svein, Elling og Kari, som sammen med farsøsteren Birgitte Torvildsdotter ble tilloddet 1 1/2 hud i Eskeland, samt åsetesrett til 2 1/2 hud i samme gård. Øvre Garta tilfalt Herbrand og Per Torvildssønner. Det faktum at de hver fikk 1/2 hud mer på sine brorparter forklares med at øvre Garta hadde mindre verdifull jord og herligheter enn Fløystad ((NHKI-avskrifter av diplomer folioark. Ivar Fløistad, Ø. Moland, brev nr 19, 23, 24, 25, 26 og 27. Avskriftene gjengitt i AA-brev, bd III, s 90 (datert 22.2 1613 Barbu), 263 (19.5 1617 Nedenes), 266 (11.6 1617 Fløystad), 269 (12.6 1617 Fløystad), 274 (4.10 1617 Fløystad) og 277 (4.10 1617 Fløystad)).

Det registeret som foreløpig er lagt ut, Folk på Agder 1591–1611, inneholder 5232 personposter fra til sammen 10 kilder. Opprinnelig utgjorde materialet hele 6954 separate poster, men siden en del personer nevnes i flere kilder kunne vi sammenflette mange poster. Et møysommelig arbeid der altså.

På Byarkivets egne sider funner du svaret på hvorfor det ikke var noen folketellingen før i 1946: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp "På grunn av papirmangelen kom neste telling først 10. april 1946. Ny telling kom 3. november 1947, og fra 1948 av ble 1. oktober fast tellingsdato.".

Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018

Hei I kirkebøkene ved hans barns dåp og konfirmasjoner står han imidlertid som Jonsen, men jeg utelukker heller ikke Jensen ut fra antatt eldste barns fornavn.

Takk for det Tone. God jul til deg og dine kollegaer samt alle andre som bruker eller kikker innom brukerforum nå og da. Mvh Ivar

(4025. Finn Nilsson, Vanse) er identisk med (2842. Finn Tjørsvåg i Nes). I en kvittering i lensregnskapene 1611-12 omtales han som "Find Nielsen paa Thiesuog fordom fogitt j Listelen": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650643 (1591. Ebbe Hidrakalven, Hidra) er identisk med (2746. Ebbe Hansson, Lista len). I lensregnskapets jordebok 1604-05 ble leidangsskatten for gården Kalven ("Hitterkalff") ettergitt fordi sorenskriveren var bosatt der: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650121 I bygningsskatten til Akershus 1604 ble Ebbe Kalven kalt "Sorensch:ffr Ebbe Hetterkallff": https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620388

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?counties[]=13&parishes[]=1301S19&start_year=1928&end_year=1954&text=

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=horv1881&gardpostnr=62&merk=62#ovre

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=dp12611881ybo&gardpostnr=446&personpostnr=1336&merk=1336#ovre

Ser man det 😃😃 Da er saken løst. Tusen takk Ann-Mary

Telling 1900 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1261&kenr=017&bnr=0045&lnr=00

Her er avisutklippet. Det dreier seg om "Ubesørgede brev". Adressen som det aktuelle brevet ble sendt til, var Halvdan Svartes gate 21. Denne adressen finnes både i Oslo og Sandefjord, men siden dette ble publisert i Sandefjords Blad, dreier det seg nok om adressen i Sandefjord. I adresseboken for Oslo i 1945 er adressen til Anny oppgitt å være Halvdan Svartes gate 2 - ikke 21, slik som i avisen nedenfor. Dermed er nok dette to forskjellige adresser.

Supert Ann-Mary. Takk skal du ha. Prøver å finne dåpen til Kornelius i Manger men uten å lykkes så langt. Mulig han er døpt i et annet sogn.

Dette har du vel fra før, men legger det inn for litt oversikt: Ole Andersen Bitterstad og Marthe Iversdatter giftet seg i Hadsel i 1825. Ole var 30 år gammel, født (beregnet) 1795 Nordland fylke, Hadsel i Hadsel, Ministerialbok nr. 888A05 /1 (1820-1836), Viede 1825, Side 378-379 https://media.digitalarkivet.no/view/16711/107 Anders, 1825 - foreldrene bodde på Gulstad Nordland fylke, Hadsel i Hadsel, Ministerialbok nr. 888A05 /1 (1820-1836), Fødte og døpte 1826, Side 98-99 https://media.digitalarkivet.no/view/16711/54 Marthe, 1827 Nordland fylke, Hadsel i Hadsel, Ministerialbok nr. 888A05 /1 (1820-1836), Fødte og døpte 1827, Side 124-125 https://media.digitalarkivet.no/view/16711/67 Iver Andreas, 1831 - foreldrene bor på Rygge i Øksnes Nordland fylke, Øksnes, Langenes i Øksnes, Ministerialbok nr. 893A04 (1820-1840), Fødte og døpte 1830-1831, Side 86-87 https://media.digitalarkivet.no/view/16732/45 Familien må altså ha flyttet fra Hadsel til Øksnes en gang mellom 1827 og 1831. Det ser ikke ut som det er inn- og utflytterlister i kirkebøkene for Hadsel og Øksnes i den aktuelle perioden. Så dør Ole Andersen fra Rygge i Øksnes hos distriktslegen på Sortland i 1833: Nordland fylke, Sortland i Hadsel, Ministerialbok nr. 888A05 /2 (1820-1836), Døde og begravede 1833, Side 336-337 https://media.digitalarkivet.no/view/17118/39 Og det holdes skifte etter Ole Andersen Rygge i 1834: Nordland fylke, Lofoten og Vesterålen, Skifteprotokoll nr. 3A 13-14 (1825-1847), Skifteprotokollside, Side 406b-407a https://media.digitalarkivet.no/view/25010/418

Takk for tre konstruktive tilbakemeldinger, Jan. Setter veldig pris på korrektivene, ikke minst fordi vi bestreber oss på å gjøre registeret så etterrettelig som mulig. Vi skulle gjerne hatt enda mer av lokalkunnskapen du legger for dagen mens vi holdt på med registrerings- og redigeringsarbeidet. Med så mange lokale bostedsnavn regnet jeg på forhånd med at det ville oppstå feil som først ble oppdaget etter publisering. Fortsett med å gi oss tilbakemeldinger. Dersom det er noe du vil drøfte mer inngående kan du også nå meg på perrei82@gmail.com Metodikken videre er at jeg fortløpende samler opp det du og andre påpeker, sjekker primærkildene på ny, gjør en ny vurdering og så retter opp de aktuelle postene. Etter en stund vil så en oppdatert flip-bok bli lagt ut på www.genealogi.no/agderkilder/

(2589. Anders Eigeland i Liknes) og (2591. Salve Eigeland i Liknes). Disse to er som nevnt omtalt sammen med folk fra Feda. De hørte trolig hjemme på gården Eigeland i Herad (gårdsnummer 155 i Farsund). Eigeland i Herad hørte til Herad sogn, men Feda tinglag.

(2849. Rolv Helle i Nes). I 1591-hyllingen nevnes han og naboen Salve (2850) mellom Øystein Engedal (fra Fjotland) og Hoskuld Lindefjell (fra Fjotland). Jeg mener Rolv og naboen hører til på Helle i Fjotland og ikke på Helle i Nes. I bygningsskatt til Akershus 1604 nevnes "Rolff Helle" mellom Hoskuld Kvinlog og Ola Fjotland i Fjotland: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620385 I Lista lens jordebok (ca. 1617) omtales "Rolluff" som eier av gården Helle i "Hellis Mandtall" (Fjotland): https://www.digitalarkivet.no/da20110210620273 Gården Helle i Nes er ikke omtalt. Den er antakelig den ødegården som nevnes under Søyland: https://www.digitalarkivet.no/da20110210620278 Ovennevnte (745. Øystein Engedal i Fjotland) er i registeret registrert som (1174. Øystein Eigedal i Gyland) ved kongehyllingen 1591. Jeg mener disse to er identiske og at bostedet er Engedal i Fjotland. En Øystein nevnes for øvrig på Engedal i Fjotland i bygningsskatt til Akershus 1594, 1600, 1601, 1602 og 1604. Eigedal i Gyland er ikke nevnt i Lista lens jordebok (ca. 1617).

Anne Sletmoen f 14 okt 1804,død 28 juli1895,er gravlagt i Stoddard,Vernon County,Wisconsin. https://www.findagrave.com/memorial/80852934/anne-sletmoen

Jeg bukker og takker. Så nå blir det en god søvn!

Huff! (på egne veine) jeg er lite flink til å tenke på konfirmasjonsregisteret. Takk igjen!

Jeg må si jeg er imponert. Jobber du døgnet rundt? Jeg klarer ikke å tyde hvor Kari bodde da hun giftet seg. Klarer du?

Jeg refererer til nummer i registeret sortert på sogn og gårdsnavn (Folk på Agder 1591-1611) Kirkesognene Bakke og Tonstad lengst vest i Vest-Agder var skilt mellom to len. Skillet gikk i Sireåna (elva Sira). Gårdene vest for Sireåna hørte til Stavanger (Jæren og Dalane) len mens gårdene øst for Sireåna hørte til Lista len. (156. Nils Espetveit, Bakke) - Argumentet for at han (og hans naboer på Espetveit) skal ha bodd på Espetveit i Tonstad faller bort da Espetveit i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna. (2661. Gunnar Hompland i Liknes) - Argumentet for at han skal ha bodd på Hompland i Tonstad faller bort da Hompland i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna. (2862. Steinar Rægevig i Nes) - Argumentet for at han skal ha bodd på Regevik i Tonstad faller bort da Regevik i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna. Person nr. 2862 er utvilsomt identisk med person 2861 og gårdsnavnet burde vært normert til enten Regevig eller Rægevig. (3720. Sigbjørn Liland i Tonstad) - Argumentet for at han (og hans naboer) skal ha bodd på Liland i Bakke faller bort da Liland i Bakke ligger på vestsiden av Sireåna/Sirdalsvannet. Personene (1636. Sjurd Ystebø) og (1637. Søren Ystebø) er utvilsomt samme person. Førstnevnte er i 1594 kalt "Siffuer" og i 1600 "Syffuer". Sistnevnte er i 1611 kalt "Siffuert". Det finnes for øvrig noen forskjellige stavemåter på både personnavn og gårdsnavn som jeg antar skyldes manglende korrekturlesing (basert på argumentasjonen i forordet om normering). Til eksempel nevner jeg personnavnvariantene "Sveinke"/"Svenke" og "Svenning"/"Sveinung".

Hei! Takk til Gunnar som hjalp med tyding. Imponerende! Jeg kan supplere med at jeg tror stamhusbesitteren het Røhrt og at Brandfjeldseien skal være Brandfjeldveien (idag: Brannfjellveien). Fint å få vite hva som sto i disse punktene. Legger ut et dokument til som jeg trenger hjelp til (punkt 35). Denne gang mest fordi jeg er nysgjerrig på hva man skrev i slike dokumenter i gamle dager. Mvh Frithjof

Mathilde ble født 27 mars 1865,og døpt 2 april 1866. Maridalsveien 186. Nr 51. https://media.digitalarkivet.no/view/594/74

Vi tar litt juleferie her i redaksjonen for Digitalarkivet fra og med i dag. Vi holder nok et halvt øye på debattforumene, og følger litt med på teknikken sånn i tilfelle noe går ned. Telefonen våre er stengt i romjulen. God jul til alle, og takk for det gamle.

Jeg henger meg på . Først vil jeg takke DA og alle brukerne som har hjulpet meg i så lang i år. Og så ønsker jeg alle en riktig god og hyggelig jul.