Toppliste

Hei Carl og Ann-Mary. Takk for hjelp med å identifisere Meldorf i Ditmarsken. Supert Mvh Ivar

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Da var jeg på feil sted. Jeg finner ikke noe for den tidsperioden. https://no.wikipedia.org/wiki/Grenseboerbevis Jeg tror du må spørre Arkivverket.

Takk for hjelpen

Jeg la inn korrekturmelding på Kasper Elias' dåpsdato - se rødt merke ved Rapporter oppe på høyre side: https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000491945 Veiledning: Korrekturmeldingar og merknadar Har du funne feil i transkriberte data i Digitalarkivet, eller har du motstridande opplysingar til det som er transkribert? Her får du vite korleis du legg inn ei korrekturmelding eller ein merknad.

Takk igjen for opplysningene, Jan. Flott med kilden som forteller om sorenskriverens bosted, det har vi så langt ikke fått med oss. I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, som slippes så snart webredaksjonen i Norsk Slektshistorisk Forening har fått julefred og tid, har jeg atskillig mer om Finn og Ebbe. Vedlagt et par smaksprøver, så du får en fornemmelse av hvordan dette registeret er oppbygd og hvordan det utfyller Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611. Finn Nilsson på Tjørsvåg: Bakgrunn: Fogd i Lista len, senere lagrettemann. Kilder: findt Nielß, kongens fogd i Lista len, er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han og andre dannemenn er vitne til at lagmann og åtte lagrettemenn i Lista len dømmer i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). I en herredagsdom 23.8 1599, mellom Gammel Bjørnsson på Moi i Liknes og lensmannen Ståle Osmundsson Birkeland fremlegges det bl.a. et (odels)brigdvitne datert Moi i Liknes 28.7 1596. I referatet fra herredagen oppgis det at lagrettemennene i Feda tingsted var på Moi for å høre på (vitne)prov som Ebbe Hansson og Find Nielsszenstjenere "befattet" etter (instruks fra?) et kongebrev. Nevnt flere vitneprov (NHD, 1. r., bd. V, s. 355–359). I en sak for domkapitlet i Stavanger 22.9 1597 navngis Find Nielszønsom en av tolv personer innstevnet av herr Jakob Klaussøn, medtjener i Lista prestegjeld, for å vitne mot herr Anders Jørgenssøn. Ingen av vitnene møtte i Stavanger (Stav. Domkap. Prot. 1571–1630, s 92–94). I et udatert brev fra 1597 kunngjør seks (lagrette)menn (fra Austad, V-A) at de 28.5 1596 var innstevnet av fogden i Lista len finnilsz(sic!) til å gå markegang mellom Nakkestad, Saudland, Birkeland og Hovda i Austad (NRA-diplom papir).Seks menn deltar 30.12 1594 på et målstevne på nedre Hollevig (i Austad), tilnevnt av finnd Nielßen, fogd over Lista len, i anledning en forlikssak mellom Torgeir på Grøtteland og Gunnar Bergulvssons sønner (NHKI-avskrift av domsakt folioark, AAA, nr. 731, tidligere AA nr. 222).Nils Lene, lensmann i Lyngdal, kunngjør at han 2.1 1598 var på Stokka i Spangereid med fullmakt fra find Nielsen, fogd i Lista len, for å ta ed av fire menn om grensen mellom Stokka og Njerve (NHKI-avskrift 1940 av NRA, Overhoffretten, saker 1787. Sak mellom Stokka og Njerves oppsittere). Kasper gullsmed i Mandalen møter 28.8 1599 for Herredagen på Akershus, hvor han har innstevnet ærlig og velbyrdig mann Tjøstel Bårdsson til Bleiken for en dom denne skal ha utgitt på Holme (i Holum) i Mandalen 30.9 1598 mellom ham og Nils Svenevig. Dommen gjaldt et skipsvrak som Kasper hadde berget og deretter kjøpt halvparten av, etter avtale med rette eier. Nils skal siden ha beslaglagt skipet ("latt det arrestere"), til stor skade og kostnad for Kasper. Kasper hevder at Tjøstels dom strider i mot en dom som avgangne Peder Christenssøn, fordum lagmann på Agdesiden, avsa på Holme 28.9 1597. I denne dommen skal Nils Svenevig ha fått pålegg om å stevne Søren Udvåre til rette på Holme allehelgensaften, slik at lagmann og seks menn kunne få høre Sørens versjon. Kasper gullsmed skal ha gitt sitt samtykke til innstevningen. Tilbake til 1599, så fremlegger Nils Svenevigs fullmektig Rasmus Ulland Tjøstel Bårdssons dom (oppgis å være datert 30.9 1589, som åpenbart er feil for 30.9 1598). I denne dommen tilsidesettes (vitne)prov som Kasper gullsmed "har latt skrive over" Find Nielsszenn(Merknad(PRC): Fogd i Lista len), fordi Finn verken var innkalt og eller til stede. Finn frikjennes også for beslaget (av skipsvraket) siden Nils Svenevig var hans hjemmelsmann der til. Lagmannsdommen baserer seg videre på et vitnebrev utstedt av to menn, hvor det hevdes at skipet ikke ble beslaglagt. På dette grunnlaget frifinnes også Nils Svenevig. Kasper oppfordres til å saksøke Søren Udvåre og alle de som sammen med ham har åvirket (dvs utført en ulovlig handling) på skipsvraket. Tilbake til 1599, så hevder Tjøstel Bårdsson at hans dom ikke strider i mot Peder Christenssøns dom, siden begge dommene utpeker Søren Udvåre til å stå til rette for sitt åvirke. Han krever derfor erstatning ("kost og tæring") av Kasper. Herredagen påpeker i sin dom at flere av vitnene som Kasper og Nils har brukt mot hverandre ikke var stevnet eller innkalt (på lovlig vis). Enkelte vitnemål er dessuten utradert i Peder Christenssøns dom, uten at det fremgår om dette er gjort samtidig eller i etterkant. Saken returneres derfor til hjemtinget, hvor vitner på lovlig vis skal innstevnes og varsel gis. Deretter skal saken, upåvirket av Tjøstel Bårdssons dom, pådømmes av lagmannen og seks lagrettemenn. Tjøstel Bårdsson samtykker i Herredagens vurdering (NHD, 1 r., bd V, s 403–405). I en herredagsdom9.7 1604 i Bergen, hvor lensherren Peder Grubbe har stevnet Ståle Karlsson på Bringsjord i Lyngdal for manglende innbetaling av leidang, fremlegges det et vitnesbyrdbrev utstedt 19.6 (1604) av Find Nielszens paa Thierswaag, fordums fogd i Lista len. Finn tilstår her at han på forespørsel av Ståle Karlsson ikke turde å ta bygselspenger av ham fordi Ståle hadde "vår herre fars" (dvs kongens) brev på Bringsjord. Trond Stålesson møter for Herredagen i ombud for sin far. Han beretter at hans far har utredet årlig landskyld og rettighet etter jordeboken, og han har også tilbudt fogden tredjeårs bygsel når dette har vært fordret. Den part som fogden ikke ville ta i mot, mener han at hans far ikke kan svare for. Etter at Hans Teiste ble fogd har imidlertid faren gitt sin åremålsbygsel (NHD, 1 r., bd. VI, s 10–11). I en sak i 1644nevnt et velbeseglet sju manns brev som Find Nielsen og tingskriveren Laurits Thomassøn utstedte fra Hogstad (på Hidra) 12.6 1609 (EE, s 338). Findt Nielßønner 11.12 1610 på Loga i Nes, hvor han som nr 1 av 6 lagrettemenn i Lista len assisterer tingskriveren i Feda tingsted med å få til en refordeling av arvegodset etter Brynjulv Logas mellom dennes gjenlevende sønn og barnebarn. Avtrykket av bumerkeseglet viser initialene FN(NHKI-avskrift av SAK-diplom papir. Jens Smith Sunde, Flekkefjord. 28). Ebbe Hansson: I en herredagsdom 23.8 1599, mellom Gammel Bjørnsson på Moi i Liknes og lensmannen Ståle Osmundsson Birkeland fremlegges det bl.a. et (odels)brigdvitne datert Moi i Liknes 28.7 1596. I referatet fra herredagen oppgis det at lagrettemennene i Feda tingsted var på Moi for å høre på (vitne)prov som Ebbe Hansennog Finn Nilssons tjenere "befattet" etter (instruks fra?) et kongebrev. Nevnt flere vitneprov (NHD, 1. r., bd. V, s. 355–359). I en sak for domkapitlet i Stavanger 22.9 1597 navngis Ebbe Hanszønsom en av tolv personer innstevnet av herr Jakob Klaussøn, medtjener i Lista prestegjeld, for å vitne mot herr Anders Jørgenssøn. Ingen av vitnene møtte i Stavanger (Stav. Domkap. Prot. 1571–1630, s 92–94). Ebbe Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 28.3 1603 på Gare (østre) i Spangereid. Sammen med to lagrettemenn i Spangereid sokn utsteder han brev om et forlik vedrørende en families fraflytting av Gare til fordel for Fladebø. Bumerkeseglet har omskriften EBBE HANSEN (papirdiplom i NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754, nr 9). Ebbe Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 28.3 1603 på østre Gare i Spangereid. Sammen med lensmannen i Spangereid og Austad, samt to (lagrette)menn utsteder han vitnebrev om utbetaling av bøter til barn og arvinger av Ådne Gare, som ble drept uforskyldt (NRA-diplom papir. Før NRA, Localia pk 30, Olav Gahre, Spangereid). EBBE Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 14.10 1603 påSande i Herad, hvor han og tolv lagrettemenn hjelper partene med å inngå et nytt forlik om «husemåte» og skoggang på gården. I bumerkeseglet ses omskriften EBBE HANSEN (papirdiplom i NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754, nr 11).

Anna Klausdatter er min oldemor gift med Eilert Olai Ingebrigtsen. Hennes forelder var Claus Adamsen og Anna Pedersdatter fra Hafslo. Jeg tror at Lars har kontroll på henne. 😊

Nr. 50 - Jens Samuel, f. 06.05.1883 Sogn og Fjordane fylke, Hafslo, Solvorn, Urnes, Joranger, Fet i Hafslo, Ministerialbok nr. A 11 (1873-1886), Fødte og døpte 1883, Side 94 https://media.digitalarkivet.no/view/6863/94 F.t. 1891 for Hafslo: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053009002635

Kaia Olsen finnes i folketellingen 1875 for Askøy: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284002738 Kaia og ektemannen har også to sønner: Peter Kristian, 1872 - far: ungkar, kontorist Peter Olai Nilsen, mor: pige Kari Olsdatter, "Fæstemø": https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005458698 Olaf August, 1874 - mor er også her skrevet som Kari Olsdatter. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005461725 Giftermålet i Askøy i 1872: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000659056 Hordaland fylke, Strusshamn (Askøy) i Askøy, Fjell, Ministerialbok nr. A 9 (1863-1877), Viede 1872, Side 194 https://media.digitalarkivet.no/view/8262/222 Hordaland fylke, Strusshamn (Askøy) i Askøy, Fjell, Klokkerbok nr. A 6 (1861-1881), Viede 1872, Side 107 https://media.digitalarkivet.no/view/8266/124 Kari er født 15.08.1851, Solvorn, Hafslo, datter av Ole Sølfestsen Solvorn: Nr. 65: Sogn og Fjordane fylke, Hafslo, Solvorn, Joranger, Fet, Urnes i Hafslo, Ministerialbok nr. A 5 (1834-1852), Fødte og døpte 1851, Side 153 https://media.digitalarkivet.no/view/11457/156

Hei og god jul. God jul til alle på Digitalarkivet, Arkivverket og alle brukere og hjelpere i brukerforumet. mvh Ottar

Eg har ei lita liste over kva eg ønskjer meg til jul! * Fred på jord, at alle menneske kan leva i full respekt for kvarandre og at mobbing forsvinn! Dette første ønskjet mitt veit eg er heilt urealistisk, so kanskje det då er meir realistisk at nokon kan bidra til å løysa desse kjempeutfordringane i Brukarforum: ** https://forum.arkivverket.no/topic/225948-gunvor-jørgensdotter-fødd-1768-og-lars-jørgenson-fødd-1777-halvsøsken-frå-hafslo-som-forsvinn-i-bergen-kvar-i-all-verdi-vart-det-av-dei-ei-kjempeutfordring/?tab=comments#comment-1919562 ** https://forum.arkivverket.no/topic/203080-maren-christiansdotter-urnes-fødd-hafslo-1851-til-amerika-1854-gift-1870-med-peder-gulbrandson-lagnaden-deira-ei-skikkeleg-utfordring/ ** https://forum.arkivverket.no/topic/223044-eli-ingebrigtsdotter-1730-1812-frå-havelden-i-luster-med-son-johannes-janson-til-ikjefjorden-i-lavik-men-kvar-vert-det-av-huslydane-deira-ei-kjempeutfordring/?tab=comments#comment-1887608 ** https://forum.arkivverket.no/topic/209449-øyanes-påskenøtt-2017-4-gjertrud-ingvaldsdotter-1833-frå-luster-gift-med-matros-peter-olai-trondson-frå-alvøen-1828-forsvinn-kring-1860-med-to-born-kvar-vart-det-av-dei/?tab=comments#comment-1761187 ** https://forum.arkivverket.no/topic/205760-jacob-svendson-av-reisande-ætt-1748-frå-luster-til-sogndal-ogeller-vik-og-sidan/?tab=comments#comment-1887950 Eg kunne nemnt mange fleire, men desse fem temai står for meg som nokon av dei aller største utfordringane å arbeida med, særleg fordi dei folki det gjeld, forsvinn so sporlaust!! Eg tek imot alle julegåver med stor takksemd og ønskjer samstundes ei riktig God Jul til alle fantastiske hjelparar der ute!