Toppliste

Her er litt fra boka "Ei livssoge" ved Anders Hovden, ny utgåve frå 2000 med tillegg og merknader ved Karl- Anders Hovden: "Same formiddagen, tysdag 6. september 1904 kl. 12, møter bestemor (det var Kari Hovden) tilfeldig en oppskaka, men nybarbert og veldressa Per Sivle på Karl Johans gate i Oslo. Etter møtet med bestemor på Karl Johan, gjekk Per Sivle beint bort i Kristiania Bad i Torggata 16 og skaut seg med ein revolver. Ein knapp halv time etter samtalen med bestemor var han død. Det står Torggata bad i boka: Attersyn, av Anders Hovden, frå 1993, første opplaget av boka kom ut i 1926. Anders og Kari Hovden var venner av Per Sivle.

Her er dødsannonsen til Finn Alexander Reinhardt - Laagendalsposten 28. juli 2006: Laagendalsposten 16. august 2006: Og her er dødsannonsen til Ragnhild Løvgreen - Laagendalsposten 17. juni 2008:

I påvente av en tematråd som drøfter større og mer generelle problemstillinger, benytter jeg anledningen til mer eksplisitt forskningsformidling. Her er tavle 2 fra artikkelen i 2011. Den viser slektskretsen til Ommund Persson i Lia og er forskningsstatus. Del og formidle de som vil (for min del gjerne på Geni og andre redigerbare sider).

Ingenting slår de orginale kirkebøkene. Vielse 3/6 1769 i Sande https://www.digitalarkivet.no/kb20070402640221 Friderich døpt 26/11 1769 Sande https://www.digitalarkivet.no/kb20070402640173

Det er stort sett bare lensmennenes dødsfallsprotokoller som er skanna, så Drammen by faller utenfor utvalget av skanna dødsfallsprotokoller. Jeg ville kanskje heller gått til politiarkivene. Avisa Kysten skriver at man fant en ukjent mann, som siden viste seg å være forfatteren Per Sivle. Det er derfor å anta at politiet har vært involvert i saken.

Statens Husindustriskole Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigering Hopp til søk Statens Husindustriskole i Ytre Arna i 1940 Statens Husindustriskole ble etablert i 1921 på Ytre Arna, den gang i Haus kommune, og var landets første i sitt slag[1]. Skolen ble opprettet for å utdanne folk fra bygdene til småindustriell virksomhet. Skolen tok imot elever fra hele landet til fem måneders kurs i tre- og metallarbeid med 2 kurs i året. Fem måneder ble for lite og alt i 1923 gikk en over til 8 måneders kurs. Skolen ble drevet som internat. Frem til 1933[trenger referanse] var den lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet, deretter under Landbruksdepartementet [2]. I 1953 ble det innført mulighet til å avlegge svenneprøver ved skolen. Bygningene brant 1964, og undervisningen ble aldri gjenopptatt. Skoletomten ble overdratt til Hordaland fylke, som oppførte Arna Yrkesskule - senere Arna vidaregåande skule.[3] Statens Husindustriskule låg på Festtangen i Arnavågen - med Garnes og Bergen Guttehjem på andre sida av vågen.

Som mange allerede er kjent med, ble det i 2011 publisert en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) om en kjent slekt fra Bringsvær i Fjære. Under overskriften Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten fulgte jeg stamfaren Gunnar Jonssons (n. 1486–1509) etterkommere frem til ca 1650. Ved å analysere en fordeling av utarv på tidlig 1600-tall lot det seg også løse noen problemstillinger knyttet til hans nærmeste etterslekt. Min påstand er at artikkelen fremstår som en høyst nødvendig revisjon av Petrus Valands artikkel fra 1957 (Årsskrift for Agder Historielag), hvor ætten for første gang ble trukket frem fra middelalderens mørke. Til tross for at publiseringen i 2011 skjedde i landets eneste riksdekkende fagtidsskrift for genealogi, er artikkelen og dens resultater likevel forbigått i det bindet av Fjære bygdebok som omhandler gården Bringsvær, selv om dette bindet først utkom så sent som i 2017. Jeg har nylig vært i kontakt med Anne Tone Aanby, redaktør og forfatter av Fjære bygdebok, bd 4, Moy krets, som på et tidspunkt midt i mellom de to publikasjonene ble forsøkt gjort oppmerksom på min artikkel. I følge Aanby ble bygdeboken utført på dugnad, og det ble gjort ett unntak på forfattersiden. Unntaket gjaldt Bringsvær, hvor gårds- og slektshistorien ble skrevet av Per Assev. Veteranen Assev, som ikke var frisk i innspurten og som døde like etter utgivelsen, hadde åpenbart ikke fanget opp min artikkel fra 2011. I januar samme år forelå det nemlig et manus fra hans hånd, som etter den tid neppe ble revidert mht. gårdens eldre historie. Assev hevdet i følge Aanby at han hadde samarbeidet med meg, en fremstilling som bare til en viss grad er riktig. Min kontakt med Assev var på et tidligere stadium, men han ble da gjort oppmerksom på at artikkelen min ville bli trykt i NST. Spørsmålet om en skal kalle det uheldige omstendigheter eller om det den gang fortsatt var tid igjen til å gjøre endringer i manus, det overlater jeg til leserne å bedømme. Arbeidet med Fjære bygdebok har en lang forhistorie, med trange og omskiftelige kår og mange mennesker involvert. Av den grunn blir det vanskeligere å kritisere det faktum at den mangler henvisning til den kanskje mest grundige gjennomgangen av den gamle ætten. Mangelen er imidlertid ikke helt uten betydning. Selv om vi har et fagtidsskrift for slektsinteresserte, vil nå engang en bygdebok for de fleste være den mest naturlige inngangsportalen. Kanskje mangelen vel så mye er et symptom på trøbbel med formidling av NST, når de som skal utgi en bygdebok ikke leser tidsskriftet for fagdisiplinen de tross alt utøver? Når jeg nå tar opp disse tingene, har jeg to tanker i bakhånd. Først og fremst vil jeg gjøre publikum kjent med artikkelen fra NST, slik at flere får muligheten til å bli kjent med denne fremstillingen samt kildene, argumentene og resultatene den målbærer. Deretter kommer det store spørsmålet om hvilke fremstillinger som vinner frem i folks bevissthet. Problemet med å være innholdsprodusent av genealogiske arbeider er at det spiser tid og krefter. Når arbeidet endelig er gjort, har en ikke nødvendigvis lyst eller overskudd til å drive aktiv formidling av forskningsresultatene. Det føles dessuten litt påtrengende å skulle reklamere for eget arbeide.

Nå har jeg lagt den ut :-) Tusen hjertlig takk for hjelpen, det var spennende info du fant :-)

Jeg klarte det ikke. Kopier lenka og legg den inn på Forum - Tyding av skannede kilder. Der er det mange flinke som kan hjelpe deg.

Uekte datter Maria dpt. 6/1 1768 Tangen, mor enke Kistine Nielsdt. og far OBS! Chr. Fr. Perdeman som skal vær fra preussen ... fanget...... ??? https://www.digitalarkivet.no/kb20061219650719 Ekte datter Berte Maria dpt. 19/1 1772 , mor Berte Maria Jonsdt. https://www.digitalarkivet.no/kb20061219650721

Nei det har du rett i :-) Jeg har funnet vielsen her, vielse 9/12 1768 https://www.digitalarkivet.no/kb20070402640220 Var det kun forlovernes navn og ikke fedrenes navn som blir nevn under vielse på denne tiden tro? Jeg antar at Johannes Tandberg er far eller bror til Berte Marie? Jeg har ikke funnet ut noe om hennes foreldre ennå...

Fra danske aviser Her står det Cristiania Badeanstalt, men det er sikkert hentet fra norske aviser http://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3Adbccb3eb-913a-4472-abb4-699878958695/query/"Per Sivle "/page/doms_aviser_page%3Auuid%3A45628d13-f5ab-4ca7-8610-5d11f446f7ab

Har funnet 1 barn født og døpt i Røyken: Hans døpt 21/1 1776 Røyken. Foreldre: skomager... Christian Friderich ?PERDELMAND og hustrue Berte Joensdatter. Nr. 2 på venstre side https://www.digitalarkivet.no/kb20061214610345 Ikke funnet vielsen eller barnet født 1769 i Røyken.

https://www.houseofnames.com/pendelman-family-crest

Tack för fint jobb!! Hälsning Per Nilsson

Hei. Jeg vil takke dere for at dere har brukt tid til å hjelpe meg, tusen takk!

Ikkje godt å vite om dette er rett mann, og informasjonen er minimal ... Men dette er frå avisa Fiskaren 5. april 1961.

Takk, min overseelse. …...……..... Gjorde oppslag i: A.M.Bjørkvik: Gårds- og slektshistorie for Hasselvika. Trondheim 1988. Side 246. Ragna, f. 1882 (datter av Ole Olsen Størset og hustru Pauline Benjaminsdatter. Gift 1.gang med snekker Martin Sildset fra Eide, g.2.g.m. ing. Hovde, Ålesund

Vielsen er ført inn med nr 0 i ministerialboken. Han giftet seg ikke i Borgund. Han giftet seg i Frogner,Kristiania. Se bakerst ved vielsen.

Takk skal du ha! Nå ser jeg det. 🙂

Hvorvidt Mårten Bengtson er i slekt er vel temmelig vanskelig å finne ut av. Hvorvidt hans bestefar Jon Rolandsen har en bror som het Bent/Bengt finner vi neppe ut av. Men jons far Roland var på Holand fra 1703 til 1739. Eneste kjente sønn er Jon.

https://www.facebook.com/groups/201224636671064/permalink/2029406417186201?sfns=mo prøver å legge til

Ragnhild skal ha vært gift to ganger. Utklipp fra boka Ullensvang 1964-2014: Her er dødsannonsen til hennes andre mann - Laagendalsposten 9. mars 1994:

Min morfars far kom till Föllinge i Sverige 1874 från Sörli i Lierne Kommune. Finns bland annat en gård där som heter Estil eller Estell. Min morfar föddes i Sverige 28 juni 1874. Övrig släkt blev kvar i Norge. Ska söka lite mer på Roland Bentsen så får vi se. Men tack för tipsen. Är värdefulla. Stefan

Fedre til barn født utenfor ekteskap måtte også dengang betale bidrag, og en bidragssak vil forhåpentlig gi ytterligere opplysninger om Hans Larsen. Dette vil du kunne finne i arkivene etter amtmannen eller fattigkommisjonen.

Her er konfirmasjonen det henvises til i vielsen Carsten S. fant. 1878 i Folda prestegj. Nr. 32 her: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 853/L0771: Ministerialbok nr. 853A10, 1870-1881, s. 169 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070212630650

Vielsen til Oluf Theodor http://da3.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=vi16011880vfr&gardpostnr=221&personpostnr=1318&merk=1318#ovre En sønn Reidar William http://da3.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=24&filnamn=dp16011893bak&gardpostnr=487&personpostnr=1459&merk=1459#ovre

#27. NSF er en landsdekkende organisasjon. DTH

4. Huusmanden tilstaaes? Brug og Benydtelse av den Huusmandsplassen tilliggende Sæterkve?, Lillesæterkveen? (?) Larskveen? men først fra 14. April næste Aar og da (for...?)at Husmanden bruger den "på Halvt", det vil sige at Høavlingen deles i to lige Dele mellem Husmand og Husbonde (hvor...?) den sidste vælger og tager sin Del. Husmanden holder Sæterens(?) Huuse, Jordevei og Gjerder ved lige, og paa denne (Betingelse?) skal han have Sæterens Brug og (Afhnyttelse?) for sin og Hustruens Livstid., imodsat Fald falder Sæteren tilbage til Husbonden for det Hele. Særerens Huse tilhøre Sæteren og dens Eier. 5) Husmandsfolkene nyde? (.... flere ord i strekk som jeg ikke forstår) forrige Bruger fra gammel Tid. Med (Hensyn?) til Skov(virke?) da har ikke Husmandsfolkene adgang til Gaardens Skov i Hollo..øiens. 6) Jeg Svend Olsen erkjender paa min egen og Hustruens Vegne at have (sind? ...?) paa at medtaget? foranstaaende Kontract, der jeg herved forbinder mig og Hustru til at oppfylde og efterkomme for vaar Del. 7) Denne kontrakt medunderskrives til (Vitterlighed?) av tvende af (os? ?)Mend som med sin Underskrift bevidne, at Kontractens Indhold er os bekjendt. Til (??) med vor Underskrift i Vindners overvær. Øi den 8. Mai 1884 Paul Øie Svend Olsen Øigarden m. p. P. Til (?) Larsen Thor Holbøe Det er mye standarformuleringer i disse kontraktene, så forhåpentligvis vil det hjelpe meg å ha lest noen tilsvarende når jeg har behov for det selv 🙂

Hvis han var innsatt i 1906, så kan han jo ha vært nevnt i andre saker før det 😉 registeret kan nok utvides litt mer, men hvor langt må nok vurderes. Først må de digitaliserte heftene fra 1886-1916 bli komplettert. Foreløpig har vi publisert 1886-1900 og 1916 https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Polititidende

Hans Olsen er i hvert fall på Tverrelvmoen i 1768: https://media.digitalarkivet.no/view/48671/558 Siste innføring, høyre side.

Om det finnes i Arkivportalen eller ikke kan jeg ikke svare på. Det kommer an på hvilket nivå det er registrert inn i Arkivportalen. Slik jeg fant 1769 fra Bergen så lå den i en boks samme med mye annet. I Arkivportalen kan det stå f.eks Fogderegnskapet boks 3 periode 1730-1732. Men hva den boksen faktisk inneholder står gjerne ikke nevnt. Dermed er det stor sannsynlighet for at du ikke kan se i Arkivportalen hvor denne faktisk ligger.

I read them as: "Elling Olsen, Engelbretg [Engelbreth?] Østensen, Mari Andersd:, Ragnild Friderichsd:, Berit Knudsdatter"

Stian: Jeg har skiftene for Vega 1686-1780 av Svein Edvardsen, og kan slå opp for deg der. Skiftene er for Bindalen, Velfjord og Vega. Jeg har aner i Velfjord, og kjøpte derfor denne boka. Mine dro ut av Velfjord i ca 1750, så derfor har jeg ikke kjøpt videre her. Jeg har den i bokform. Vi bør kanskje ta det på PM hvis jeg skal slå opp for deg

Jeg kan starte, men det er et langt stykke og det hadde vært fint å få litt sammenheng. Stedsnavn og personnavn krever mindre bry hvis du allerede kjenner dem! Og hvis du først og fremst er interessert i spesielle detaljer er det kanskje ikke nødvendig å transkribere alt. Jeg har foreløpig støttet meg til https://vaagaa-historielag.org/jutulen./jutulen2011nett.pdf for stedsnavnene. Sånn omtrentlig "Underskrevne Paul Hansen Øi erkjender og herved vitterliggjør at han have til Svend Olsen Øygaarden og Hustru Anne Olsdatter for deres Livstid (...??) (ligsom?) jeg herved fester dem den under min Gaard Øy " (med løbe?)Nr. 26 og 27 Vaage Thinglag..."Husmandsgaard(?) Sandbanken paa efter[utydelig]Betingelser og Vilkaar 1. Huusmanden [utydelig] Pladsen og bruger den forsvarlig som den holdes vedlige og derimod ikke forringes på Jord(enes?), Hus- og Gjerder. Ko-halm og Gjødsel må ikke [føres fra pladsen?] paa nogensomhelst Maade eller nogensomhelst Paaskud. 2. Husene tilhøre mig og Huusmandsfolkene har at svare(?) aarlig Rente 5, fem [...utydelig, skal kanskje være prosent?] af deres Kostende, som er 95 Kr 65 øre skriver nitti fem Kroner seksti tre Øre. Renten tager sin Begyndelse at løbe fra 14. (?? M.? kanskje samme måned) fra hvilken Tid Huusmanden (annlager? ??) og betales til Huusbonden hvert Aar , altsaa 1st Gang 14 April 1885. 3. I aarlig Afgift betales 40 - fireti - Kroner i Arbeidspligt saaledes at Huusmanden nyder 40 Øre fireti Øre foruden Kosten i Dagløn men i Slaatten 80 aatti Øre og Kosthold. Huusmanden er dessuden pligtig til at forrette Arbeider hos Huusbonden efter Tilsigelse saa ofte hans Arbeide tiltrenges, efter saadan og samme Dagløn for [utydelig] Arbeider (som nys?) er nevnt. Det tror jeg er så langt jeg kommer i natt 🙂 Selv om transkriberingen ikke er 100% korrekt eller fullstendig tror jeg at det skulle gi et nogenlunde greit inntrykk av innholdet. så langt

Ikkje lett å få med seg alle orda, men i store trekk er det vel noko slikt som står: 2 Sønnen Peder Johnsen, var gift og boende i Bergen, død og haver efterladt sig 4 børn: a) Sønnen Johan Pedersen 12 1/2 Aar b) Sønnen Jacob Andreas Pedersen 10 Aar c) Sønnen Peter Olaj Pedersen 5 Aar d) Datteren Anne Sophie Pedersdtr. 8 Aar e) Ingebor Karine 6 Aar Det står altså nemnt at Peder etterlet seg 4 born, men det er lista opp 5 born. Formynder for alle borna var Ole Johnsen Berstad.

Takk til Rune for synspunkter og presiseringer fra NSFs side. At tilgangen til offentlig støtte i praksis er stengt, reflekterer muligens et generelt syn om at slektsforskning har liten betydning. Og sammenliknet med helse, infrastruktur og større samfunnsspørsmål er det jo isolert sett riktig, men i forhold til idrett, kunst og andre sider av kulturlivet virker det å være et misforhold i fordeling av offentlig støtte i forhold til antall utøvere. Bildet blir dog noe lysere om vi ser på bevilgninger til Digitalarkivet og de andre arkivinstitusjonene som forvalter vår skriftlig nedfelte fortidsarv. Takket være disse bevilgningene har vi i løpet av et tiår fått kjapp og gratis tilgang til de fleste viktige kilder. Det er altså blitt betydelig lettere for oss å utøve denne lidenskapen. Av brannfaklene Rune kaster innpå, klarer jeg ikke la være å reflektere over punkt 2, om hvorfor slektsforskere ikke tar ansvar for å støtte opp om sitt eget fagtidsskrift ved å betale en liten årlig medlemskontigent? Er slektsforskere generelt av sparsommelig natur, er det produktet (NST) som virker for avgrenset og avansert, føles det galt å være medlem av NSF for de mange som allerede er medlemmer i DiS-Norge eller er det den gamle forestillingen om NSF som en Oslo-basert forening som gjør det vanskelig å øke medlemsmassen? Det er mye en kan diskutere ifbm. NSFs rolle innen forskning og forskningsformidling, men ut fra antall visninger i denne tråden virker det ikke som om budskapet når så mange. På tide med egen tematråd?

Thank you so much for the reply, Carl-Henry. I guess his cause of death will remain a mystery. It states in the record that his father (my Great-grandfather) was a ‘cottager’. I am not familiar with that term and wonder if you could explain its meaning.

Giftemål. Som det har kommet fram, var det fler enn Kirstine i denne barneflokken på 7 som vokste opp. Ole Sandersen Han ble gift 13.juli 1806 med Elen Christiansdatter Nr.16 hs. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030636 Helge Sandersen Som det har kommet fram, bodde han i 1801 sammen med mora på Skofteby i Varteig med anmerkningen "krøbling". Noe overdrevent? (kanskje "midlertidig arbeidsufør" er mer passende?) I alle fall blir det etter hvert liv i ham. (For ordens skyld: Helge har ingen "dobbeltgjenger" i Tune/Varteig) Den 17.feb 1805 døpes et "uægte" barn Anders. Mora er husmannsjenta Chatarine Corneliusdatter fra plassen Trindborg under Helgeby i Tune Sogn. Faren er vår mann som nå bor på gården Hasle i Varteig. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030609 Helge holder koken, og den 31.aug 1806 blir nok et "uægte drengebørn" døpt. Denne gang Johannes. Mora er husmannsjenta Maria Fredrichsdatter fra plassen Sinkerød under Brunsby i Varteig. Helge bor fortsatt på Hasle. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030610 Men nå tar Helge ansvaret og gifter seg med Maria Fredrichsdatter den 8.feb 1807. (Nr.10 vs) https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030637 Men Maria dør i 1811, begr. 5.mai. Flere giftemål kommer.

Eg tenker at det kan vera Garnes sett frå Osterøysida det eg meiner er, vi er på Haussida og ser mot Garnes , Haus, og bygningane på kortet minner sterkt om bygningane på Statens Husindustriskule, Haus. http://www.qxl.no/pris/postkort/norge/hordaland/bergen/statens-husindustriskole-haus-ytre-arna/v/an823043244/

La oss se litt nærmere på Kari Helgesdatter. Hun oppgis altså å være 60 år ved FT1801. Den Kari Helgesdatter jeg fant ble døpt 6.sept. 1744, og skal således være i yngste laget. Tilsynelatende. Men, Kari Helgesdatter begraves 14.feb 1802. Oppgitt alder 56 år. (Hun døde på gården Spydevold i Varteig og hadde altså for ørtne gang flyttet på seg) https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030694 "Karn Heljis Spydevold" For ordens skyld: Ved FT1801 finnes det kun 2 andre ved navn Kari Helgesdatter; den ene er 43 år, enke for 2.gang og den andre er 60 år og gift. Begge bosatt i Tune Sogn. Det finnes ingen Karen Helgesdtr. Dermed er den nevnte Kari Helgesdatter født 1744, aktuell. Et raskt søk med FS i Tune og Skjeberg for årene 1738 - 1748, på Kari/Karen Helie/Helje/Helgesdatter, ga kun ett treff, nemlig jenta født i 1744. Hun skal altså være født på "Bachen" (ikke et ukjent navn for deg vil jeg tro) På dette kartutsnittet fra 1793 finner vi øverst Sikkeland-gårdene i Varteig. Nedenfor til venstre for veien ligger plassen Bakken. Litt lengre nede går det en striplet linje som er grensa mellom Varteig og Skjeberg. Til høyre for veien ved grensa sees 3 sirkler med "pigger". I følge "tegnforklaringen" til kartet, er to av disse Qwernebrug, altså kornmøller, en på hver side av grensa. Den siste sirkelen er utstyrt med en loddrett strek på venstre side med skråstilte tverrstreker. Dette er symbolet på sagbruk. Stedet er "Ise". Der fantes det altså 2 møller og 1 sagbruk. "Går" vi videre nedover veien finner vi 3 trekanter på venstre side. Husmannsplasser. Over den nederste står skrevet Bakken. Jeg tror at din ane Kari Helgesdatter var født på Bakken i Varteig eller i Skjeberg. mvh jan w

Denne posten er også publisert i forumet til Slekt og Data. Jeg har funnet en avhandling som belyser temaet 'reisende' på en nyskapende måte. Anne Minken presenterte sin avhandling 'Tatere i Norden før 1850' for doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Dette er svært interessant og fasinerende lesing, og anbefales til alle slektsgranskere, men spesielt de som er innom materiale i gruppene tatere, sigøynere, reisende, fanter og andre tilsvarende betegnelser. Last ned en .pdf her: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1 Her er en omtale av innholdet i avhandlingen: https://www.historieblogg.no/?p=525

Det ga svar på mange spørsmål, Rune. For å illustrere at kunst også prioriteres, langt foran slektsforskning, tar jeg med hvorfor Mia Habib får 11 millioner i statsstøtte for sine forestillinger. Det kunne ha monnet godt i slektsforskningskassa, og det alene burde være argument nok til at søknader fra NSF får mer oppmerksomhet ved neste korsvei. Sløseriombudsmannen November 6, 2018 · Kunstner Mia Habib får 11,2 millioner skattekroner i statsstøtte fordelt over de neste fire årene. Her et utdrag fra en av forestillingene som imponerte juryen. Det dere ser her er en videreføring av hennes forrige forestilling "a couple dance" som også handlet om å gni seg mot gulvet, toppløs [1]. Senere stod hun også bak forestillingen "a song to.." som handlet om..... å gni seg mot gulvet, men denne gangen helt naken. Året etter kom hennes banebrytende forestilling "Gjallarhorn" som handlet om å gni seg mot gulvet....denne gangen MED klær, men nå inkludert skriking 🙂 Jeg får håpe at Mia ikke er altfor misfornøyd med at hun fikk 1,1 millioner skattekroner mindre hun mente hun burde få. Enjoy! Link til tildelingen her: https://www.kulturradet.no/…/basisfinansiering-…/tildelinger 1: https://www.youtube.com/watch?v=nhtGASgNc8w 2: https://www.miahabib.com/?portfolio=a-song-to-3 3: https://www.miahabib.com/?portfolio=gjallarhorn

Jeg ser at "ledelsen i NSF" er utfordret til å delta i denne debatten. I denne omgang må jeg være kort, for jeg ute på reise. Det betyr selvsagt ikke at ikke andre i NSFs styre kan delta i ordvekslingen. Det er mange spørsmål som stilles i debatten, og det er ikke rom for å besvare eller kommentere alle disse nå. Per Reidar stiller gode spørsmål i starten av debatten, og det er klart at enhver som skriver bygdebok burde sette seg inn i forskningsstatus. Det betyr at de i det minste burde sjekke de få fagtidsskrifter som finnes før de setter arbeidet i gang. Når det gjelder økonomi er det uten tvil slik at Helge Berntsens (HB) spørsmål kunne diskuteres i lange innlegg og en egen debatt, men realiteten er at det ser ut til å være stor konsensus om at idrett er viktigere, og i de fleste situasjoner faller søknader om statlig støtte til jorden. For kort å kommentere på spørsmålet om ikke boken om "Eidsvollsmennene" fikk støtte, kan jeg røpe at vi sendte mange søknader i alle himmelretninger og oppnådde fattige 10.000 kroner til utgivelsen. NST er også nevnt her selvsagt, og når HB hevder at det når omkring 1000 mennesker, så kan jeg i alle legge på 600 til. Dette er likevel en forsvinnende liten andel av de som bedriver denne hobbyen og det er ganske pussig at ikke flere ønsker å støtte opp om arbeidet NSF bedriver. Når vi ser at bygdebøkene heller ikke får med seg viktig nybrottsarbeid i slektsforskningen, er det tydelig for liten oppmerksomhet rundt utgivelsene. PRC sier at han "føler det påtrengende" å skulle reklamere for eget arbeid med publisering av viktig materiale, og det har jeg ingen problemer med å se. NSF forsøker å gjøre kjent det som publiseres både i NST og Genealogen, men vi må også se i øynene at NSF har begrenset med frivillige hender som bidrar og alt vi gjør er dugnadsbasert og ubetalt. De største utgiftene til foreningen er faktisk utgivelsene, og det er dermed til dette storparten av medlemskontingentene går. En ting jeg ikke kan ta meg tid til å kommentere denne gangen er påstanden om at NSF skulle sitte med skylden for at ikke foreningen får mer økonomisk støtte. En kan selvsagt peke på at vi ikke kan på samme måte som for en OL-søknad betale millioner for å laget en velbegrunnet nok søknad og at vi ikke gjør god nok lobbyvirksomhet. Noe av dette kan igjen henge på mangelen på frivillige hender i NSF som er profesjonelle søknadsforfattere og har tid og lyst til å gjøre slikt arbeid. Regjeringen ser dessuten ikke ut til å sette kultur veldig høyt i forhold til idrett og arbeid med barn og ungdom. Min brannfakkel inn i debatten får bli disse spørsmålene: 1. Hvorfor er arbeid med fortiden og med våre slekters historie så lite verdsatt? 2. Hvorfor ser ikke slektsforskere sin anledning til å støtte opp om arbeidet rundt de som bruker måneder på å skrive artikler om viktige ( og mindre viktige) slekter ved å betale en liten medlemskontingent hvert år. Det er vel knapt prisen for å gå på en fotballkamp? 3. Må foreninger som driver med slektsforskning "slå seg sammen med" store kommersielle selskaper som f.eks. MyHeritage for å finansiere dette viktige arbeidet? Når må vi gi opp å være selvstendige? Dette får være mitt bidrag inn i debatten enn så lenge. Vennlig hilsen formannen i NSF, Rune Nedrud

Hans Olsen, 35 år, fødested Skalland, er på Wædset ved innrulleringen i 1769. Hans Olsen, 35 år, fødested Sommerset, er på Tovaasen, gift, og med far Ole Hansen som oppsitter samme sted. En på Greva (Grøva) 28 år, er vel for ung. Hans Olsen som er på Forsjorden i 1764 kan neppe ha gått fri av innrulleringen i 1769 om han var i live.

Med et lite forbehold: Dattera Helvig Sandersdatter, FT1801 for Fredrikshald http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010101&gardpostnr=44&personpostnr=494&merk=494#ovre Her skrevet "Sander", (men i den nye versjonen står det "Sandersdatter"). Alderen er oppgitt til 24 år. Helvig Sandersdatter ble, som vist tidligere, døpt 25/9 1774. FT1801 ble avholdt 1.feb., men det gir alikevel en feil på 3 år. Litt drøyt kanskje, ett-to år feil er mer vanlig. Har sjekket FT1801 for hele Østfold, men det finnes ingen fler med dette navnet, uansett alder. Det ser heller ikke ut til at Helvig er innført som død i kirkeboka for Tune de nærmeste åra etter dåpen. Dermed tror jeg det er meget mulig at dette er rett person.

Hei! I innlegg #2 har Jon Erik lagt inn lenke til FT 1801 som viser hvor Kari og sønnen Helge bodde. Sønnen Ole, født 1776 finner vi her: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010130&gardpostnr=331&personpostnr=2987&merk=2987#ovre og her har vi sønnen Gulbrand i 1801: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010130&gardpostnr=35&personpostnr=245&merk=245#ovre

Jeg er enig med PRC. Som ‘konsument’ sliter jeg og andre med at vi hele tiden må grave og lete for å finne forskningsresultater og ‘riktig’ informasjon. Og hele slektsforskningen lider av - etter min mening - at vi gjentar det som andre allerede har gjort. Det kan være riktige eller gale data, men det er en mengde bortkastet arbeid som gjentas siden andre allerede har gjort det. Hver mann sitt slektstre? Eller skal vi bygge et felles tre som alle bidrar til. Ikke tvil om hva jeg ønsker. Et slikt tre vil ha sine feil og mangler selvfølgelig, men DET KAN RETTES OPP. Og det er ikke vanskelig å rette det opp heller. Det blir gradvis bedre etter hvert. Det finnes heldigvis formidlere/eksperter som med glede bidrar til å hjelpe til, som bl.a. PRC. Men jeg har også sett - selv fra ledelsen i NSF - en arroganse og nedlatenhet som jeg absolutt vil være foruten. La oss jobbe og forske sammen og dele hva vi vet. Det vil absolutt være til fordel for norsk slektsforskning.

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

Når jeg først er inne på forskningsformidling så gleder det meg å konstatere at en tidvis får hjelp, ved at andre videreformidler essensen av innholdet. Det gjelder især på en arena som denne, hvor enkelte brukere besvarer spørsmål ved å henvise til artikler. Andre ganger når ikke stoffet de mest relevante arenaene. Et eksempel på en slik arena er Agder Historielags årsskrift, et tidsskrift som en gang i tiden huset utallige slektshistoriske artikler. I dag inneholder det samme årsskriftet helst lokalhistorie av nyere dato eller anmeldelser av lokale utgivelser. Påstanden om at historielagets horisont ikke ser ut til å rekke utover Agder, kan belegges gjennom det faktum at lite eller ingenting er formidlet om slektshistoriske artikler trykt i Genealogen og NST. Som innholdsprodusent hadde jeg helst sett at jeg slapp å påpeke disse tingene. Jeg gjør det som sagt ikke for å skape blest om egne arbeider (de gjøres på fritiden og gir ingen kommersiell gevinst), men for å sette fingeren på et grunnleggende problem for det slektsinteresserte Norge. Man kan si hva man vil om NSF og dets tidsskrifter, men alle er i lengden tjent med at vi har organer som produserer kildebasert nybrottsarbeide. Deretter er videreformidling viktig for at nybrottsarbeider skal være relevante. Produktene bør helst så tidlig som mulig kunne nå flest mulig.