Toppliste

Dette er utrolig imponerende, dere har gitt meg veldig mye info i kveld! Min mormor fikk nytt etternavn, ikke så lett å finne henne da - for en uerfaren søker som meg. Så er det bare resten igjen. Finnes det oversikt over elever på skolene i Trondheim, kanskje? Jeg er jo ikke hundre prosent sikker på at det var Gudrund hun bodde hos. nå er jeg fremme i Danmark. Takk for hjelpen. Håper jeg kan kontakte dere igjen.

I bind 3 står det retteliste bakarst: Side 379, frå line 7: Kari f. 1781. Cecilie f. 1786. Søren f. 1788 (sjå br.nr. 4, Arstein). Knut f. 1790. Ane f. 1792. Jens f. 1800, g, 1836 m. Margrethe Kristoffersdtr. Eiken.

Carl Ellefsen Sanna var bror av min forfar Ole Ellefsen Sanna(1775-1804). Carl ble døpt3.søndag etter trekongersdag(26.01)1784, og han døde i 1819, og ble gravlagt 28.03.1819. Den 27.01.1805 ble han gift med Elisabet Jensdatter. Det var skifte på Carl i 1819. Har mye av det samme som det er skrevet her når det gjelder barna, men på Gisken Birgitta og Jens Andersen har jeg 10 barn(har fått noe av dette fra en som heter Håkon Brun). Kan ta det senere her hvis du er interessert, Gisken Birigitta døde 21.12.1850, og ble gravlagt 31.12.1850. Gift 12.10.1829 med Jens Jørgen Zahl Andersen som døde 15.07.1863. Han skal være født på Hadnes i Nesna i 1786. Ingeborg Anna har jeg vel det samme på som er kommet frem tidligere. På Hans Emahus har dere mer enn jeg har. Når det gjelder Johan Christian så skal han være død i 1899, og han ble døpt 12.06.1814. Gift i 1839 med Karen Johanna Zahl Jensdatter(1818-1900), og født på Træna. Anton ble gift i 1842 med Lorentse Kristiane Olsdatter, som skal være født i 1822. Så har jeg en John Carlsen, men her mangler andre opplysninger og kilder. Noen av disse har barn, som jeg kan ta senere hvis det er ønskelig

Det er rett jente du har funnet i ft 1801. Hun døpes Margrethe som "uekte" barn 10/10 1795 i Kongsberg kirke. Da oppgis faren å være Lars Hansen, Skibs Karl (høyre side): SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630093 Jeg vet ikke om det er det navnet eller navnet oppgitt da hun giftet seg andre gang, som er rett far. Jeg legger merke til at alle fadderne som oppgis med gårdsnavn ved denne dåpen, har dette fra Eiker. Moren skrives som Berthe Margrethe Jensdatter Witmejer. Hun var datter Jens Olsson Lie og Anna Cathrina Ingebretsdatter, som før hadde vært gift med en Christian Ludvig Withmeyer. Foreldrene gift 22/2 1765 i Kongsberg kirke (nest nederst 1. spalte høyre side): SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 293 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620168 Berthe Margrethe skrives Lie til etternavn da hun giftet seg i 1810: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001487865 Det var skifte etter Jens Olsson Lie 30/10 1794, dessverre uten av arvingene oppgis: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000553422 Han i Sølvverkets 1765-manntall: https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001135858 Skifte etter morens hans i 1741: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000531385 Vær obs på at han hadde en samtidig navnebror som gikk under navnet Jens Olsson Lia eller Bæver (ofte bare Lia). Anna Cathrina gravlegges som Anne Cathrine Engelbretsdatter i 1808: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001180019 Jeg har ikke forsket noe mer på (Anne) Margrethes aner, men har god oversikt over flere av linjene på Torstein Hallsteinsson Rambergs slektstre. For å være nøyaktig, er det ikke rett når du skriver at Torstein var fra Flesberg. Selv var han født på Nord-Holte på Eiker og faren i Svartskuren samme sted. Du må dermed tilbake til farfaren for å finne noen som var fra Flesberg. Farmoren var for øvrig søster av en av mine aner.

Oppslaget på wikipedia om etnisitet sier blant annet: "Den viktigste egenskapen ved etnisitet er at den ikke har noen direkte sammenheng med biologi og kan være flytende, fleksibel og endres. Mennesker kan endre eller forsterke sin etnisitet ved å lære om eller bli tatt opp og inn i en annen kultur." Med biologi mener artikkelen antakelig DNA, som er noe objektivt, nedarva og målbart. Etnisitet er derimot noe subjektivt, tillært og flytende (og neppe målbart) - fellestrekk i "språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur" (sitat fra wiki). Ved å koble DNA-analyser med etniske "merkelapper" risikerer DNA-firmaene å fremme trua på en genetisk determinisme: "Har du sånne og sånne gener, er du av den eller den etnisiteten". Eller enda verre: "Du er av blandet etnisitet." Men et barn, født i Kina og adoptert som toåring til Norge, hvor hun vokser opp i norske rammer, er som 17-åring uten tvil etnisk norsk, sjøl om en DNA-analyse ikke ville finne et eneste treff i ei norsk referansegruppe.

Enig at innbyggerne i Finland bør kalles finlendere, siden landet består av to grupperinger; finner og finlandssvensker. Vi kaller ofte finlandssvenskene for finner, men selv kaller de seg gjerne finlendere. Min finlandssvenske mormor kunne skue østover og konstatere at nå regnet det hos finnene.

Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 26 (1806-1809), Skifteprotokollside, Side 379b-380a https://media.digitalarkivet.no/view/24910/386 Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 26 (1806-1809), Skifteprotokollside, Side 380b-381a https://media.digitalarkivet.no/view/24910/387 Det ser også ut til at det bare er døtrene Berit og Anna som er nevnt i skiftet etter Golla i 1808.

Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 28 (1809-1812), Skifteprotokollside, Side 344b-345a https://media.digitalarkivet.no/view/24912/346 Det ser ut som bare er døtrene Beret og Anna som er nevnt i skiftet etter Johan Thorsen i 1812.

Det ser sånn ut, ja. Årstallet hun døde er fra mors notater.

Her er dåp til et guttebarn, Jørgen Martin, i Domkirken f. 23.11.1838, døpt 6.1.1839. Foreldre Ingebrigt Andersen og Oline Margaretha Olsdatter. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007367693

Margit hadde to søstre, de het Asta og Gudrun. Gudrun er tanten som bodde i Trondheim. Jeg er imponert over hva dere finner ut! Er det mulig å finne ut om min mor, Gerd Lillian Bøe, eller Lillian Gerd, ble døpt i brooklyn eller her hjemme? Jeg vethun var et par turer til Norge med Stavangerfjord mens hun bodde i NY. Hun bør ihvertfall være konfirmert i Trondheim eller Oslo.

Ja, det er nok feil dame. Fant heller ikke at hun hadde noen søster som het Reidun.

Litt mer pirk: 07 af Nils Aass Udmark, fradeelt med en Stig og mærkede Træer, mod Væst begrændset 08 af Fladbyes Eiendom, som er fraskilt ved Gjerder, nord mod Torger Gulbrandsen 10 befaret 11 hele Eiendommen fandt vi at det Solgte bør ansættes til 1/4 Part og 12 bliver Skylden 14 - fjorten – Skil, da Brøkskill. falder paa Kjøberen. Med denne

Det var sterk å lese. Notisen jeg leste for noen år siden fortalte om en kjempebølge og flere som druknet.

Jeg vet ikke hvordan gjennomsnittet til finlandssvenskene ser ut, men her er i alle fall tre stk; min mor, min morbror og mors søskenbarn. Jeg har flest finlandssvensker i anetreet, og det langt tilbake, og jeg har selvsagt noen finner også, men ikke i nær tid. Alt under 3 % regnes for «støy» og tas derfor ikke med her. Min mor (mtDNA: H35): Skandinavia 45 % Finland 40 % Øst-Europa 13 % Min morbror (Y-DNA: N-M231 – min morfars farslinje): Skandinavia 34 % Finland 41 % Øst-Europa 23 % Min mors fetter (Y-DNA: I-M353 - min mormors farslinje): Skandinavia: 40 % Finland 40 % Øst-Europa 9 % Storbritannia 10 %

Jeg har en liten mistanke om at etternavnet skal være Hauge. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298012248 En glassmesterlæregutt er jo ikke det samme som en fotograf, men det var sikkert kjekt å ha god tilgang på glassplater.

gnr.62 bnr 337 i Strinda har same gnr/bnr i Trondheim. Det er gategrunnen til Valgrindvegen på Tempe. Altså Valgrindvegen 4. Sjå på kartet her : https://kart.1881.no/?query=valgrindvegen 4&type=adresse gå til "historisk", så kan du velje flyfoto m.a. frå 1937 eller gatebilete her: https://kart.gulesider.no/m/zgRAG

Kanskje dette er av interesse? https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=holstein*&from=&to=&format=all&archive_key=

Titelen på innlegget ditt er misvisende. Det sier ingenting om hva/hvem du er på jakt etter. Dette kan endres innen 24 timer, f.eks. til "Privatarkiv etter Julian Hylland"

Side 1 i hverandre sør for Waco i går formiddag. Nærmere opplysninger foreligger foreløpig ikke. Gustav Adolf Bjørk er født den 29. desember 1867 i Skarborgslen i Sverige. Han kom til Norge i 1890 Rana Bladonsdag 6. august 1952 Tilgang i norske bibliotek more_vert Side 2 Gunnar Adelsten Pedersen 7'/, Mb. Karsten Torvald Tol- lefsen 1 Aar 7 Mdr. Gustav Adolf Bjørk 19 Døgn. Enke Berte Matea Andersen 77 Aar. Kone Elen Lovise Hansen 74 Morgenbladetonsdag 16. mai 1900 Tilgang for alle more_vert Side 5 i Steinkjer kapell miindng kl. 18.00. t Vår kjære far, bestefar, oldefar og svigerfar Gustav Adolf Bjørk sovnet stille inn i dag, 89 år gammel. Sparbu, den 28/3 1957. Barn, barnebarn og barnebarns Trønder-Avisamandag 1. april 1957 Tilgang i norske bibliotek more_vert Side 2 bilde av utviklingen. Eiendomsiiandler i Innherretf tinglyst i Iste halvdel av juli 1943 Skjøte fra Gustav Adolf Bjørk ti! Karl Adolf Bjork og Anna Bjork Skjetlein på Nygården, gni-. 62. bnr. 2. Torseng, gnr. Adresseavisentirsdag 27. juli 1943 Tilgang i norske bibliotek more_vert Side 5 Dalbygda eller Markabygda. Som skikk og ibruk var, kom grannane En velkjent mann i Sparbu, Gustav Adolf Bjørk, fyller 29. de- sember 65 år. Bjørk er født og opvokset i Sverige og kom til Arbeider-Avisaonsdag 28. desember 1932 Kan kun åpnes i Nasjonalbibliotekets lokaler more_vert Side 5 Gesine Olava Bjørk .Idde stille fra OM i dag, 73 ar gammel. Sparbu, den 19/1 1952. Gustav Adolf Bjørk. Barn, barnebarn. barnebarns barn. Svigerinner, svogrer. Sosier I I I Tålmodig du Uå, hvil Nord-Trøndelag og Inntrøndelagentirsdag 22. januar 1952 Kan kun åpnes i Nasjonalbibliotekets lokaler more_vert Side 11 14.40. Vestre Krematorium. Gamle kapell: Tekniker Ame Ingebert Rønaasen kl. 10. Sjåfør Gustav Adolf Bjørk* lund kl. 11.20. Boktrykker Herman Thedor Schulz kl. 14. Fru Karen | Grøndahl kl. Morgenbladetmandag 29. oktober 1962 Tilgang i norske bibliotek more_vert https://www.nb.no/search?q="gustav adolf bjørk"&mediatype=aviser

Side 2 stell i heimen, var ho Også noko med i humant strev, anset! Og avhalde i bygden. Frantz Godtfred Bjørk, Sparbu, er 32 ar gammel dodd fra kone og barn. Jordbrukskonflikten bilagt! Arbeidet gjenoptas Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidendetorsdag 19. mai 1938 Kan kun åpnes i Nasjonalbibliotekets lokaler more_vert https://www.nb.no/search?q="frantz godtfred bjørk"&mediatype=aviser

Det er ikke annen mor - presten har ført inn Johansdtr, hvilket stemmer for hun var datter av Johan Olsen, dåpen hennes, nr. 46 - Vest-Agder fylke, Hidra (Hitterøy) i Flekkefjord, Ministerialbok nr. A 5 (1870-1886), Fødte og døpte 1878, Side 17, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070108670677 I FT 1900 og i slektsbasen er det ført Olsdatter (hvilket er feil). Kl. Bok nr. 46 - Vest-Agder fylke, Hidra (Hitterøy) i Flekkefjord, Klokkerbok nr. B 3 (1867-1889), Fødte og døpte 1878, Side 60, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060105030270

Då har eg lagt ut dette: I følgje Bernt Askevold var Selle dotter av Dorthea Ulriksdtr. og Arne Arneson Musøy, men ho er ikkje nemnd i skifta etter dei. (Det er heller ikkje nokon Selle i skifta etter Abel/Herleiv). Selle vart i følgje Askevold i vaksen alder tenestejente på "Vindenæs" (skal vere Vindheim) i Holmedal, der ho skal ha døydd etter å ha ramla utfor eit fjell. Skiftet nemner 9 syskenborn eller deira born, og alle desse er borna til Dorthea Ulriksdtr. eller Abel Engelsdtr. Dermed må Selle vere dotter av den tredje systera, Anne Marie Engelsdtr. I følgje Askevold skal ho ha blitt gravlagd på kyrkjegarden i Holmedal. Selle ser ut til å ha levd eit ganske anonymt liv, iallefall i kjeldesamanheng: Dåp/konfirmasjon: Ikkje funne. Mogeleg kandidat i sjeleregister for Ytre Holmedal/ Fjaler 1781: Selle, tenestejente på Eikenes - konfirmert - "Er wel op Lyst i sin Christd:" - f. kr. 1761. Ikkje funne i FT1801. Mogeleg kandidat i FT1815: Sele Andersd., tenestejente på Rivedal - Fødd kring 1765. Dødsfall/gravlagd: Ikkje funne. Skifte (1820): Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 12b (1817-1821), Skifteprotokollside, Side 346b-347a, høgre side - Manglar farsnamn. Skifte 7/4 1820 på Vindheim etter tenestejenta Selle Vindheim. Arvingane var den avdøde sine 9 syskenborn eller deira born: Arne Jaenson, fullmyndig, skysskaffar og busett ved Sauesund. Arne Herleivson Strømmen, død, har etterlate seg sonen: David Arneson, 7 år. Formyndar: Abraham Pederson Nord-Eimind. Endre Herleivson, fullmyndig og bonde(?) på garden Strømmen. Peder Herleivson, fullmyndig og busett som husmann på prestegarden Askvoll. Orlaug Herleivsdtr., henimot 70 år og held seg hos broren, Endre Herleivson Strømmen, som er formyndar. Peder Arneson Musøy, død, har etterlate seg borna: Alis Pedersdtr., g. med Peder Ivarson Værøy. Marie Pedersdtr., g. med Karsten Sjurson Herland. Kristian Arneson, død, har etterlate seg borna: Arne Kristianson, g. og busett på Musøy. Erik Kristianson, g. og busett på Fedøy. Peder Kristianson, g. og busett på Hellersøy. Jørgen Kristianson, g. og busett på Nikøy. Jonas Kristianson, g. og busett på Sandøy. Mattis Kristianson, ?? år og held seg hos broren, Erik på Fedøy. Alis Kristiansdtr., g. med Ole Olsson Sandøy. Gjertrud Herleivsdtr., enkje etter Ingebrigt Halvorson og oppheld seg hos Hans Fristad. Marie Arnesdtr. Herland, død og har etterlate seg borna: Alis Jonasdtr., g. med Knut Thomasson Melvær. Dorthe Jonasdtr., g. med Knut Sørenson Værøy og oppheld seg i Bergen. https://www.geni.com/people/Sille-Vindheim/6000000112947554199

Tvillingen Frants Gottfred Ministerialboken Nr 11 https://media.digitalarkivet.no/view/2840/50 Klokkerboken Nr 11 https://media.digitalarkivet.no/view/6684/130

Slekten Francke kommer først til Innset, Meldal og Eidsvoll, men brer seg nok ut derfra til mange andre steder. Min tilknytning er via Meldal og Innset, kanskje også Rennebu via en evt. annen linje. I innlegg 17 her: vises det til et innlegg i et annet DA-tema, der det påstås at Tarald Eriksen er bror av Erik Eriksen Westgård (f. 1710). Da må han i så fall være eldste sønn på Nordre Storstu, men ikke nevnt i Fosvolds bygdebok. Foreldrene er der Erik Sevaldsen Søndre Messelt (d. 1734) og Marit Olsdatter. Hvis de har en førstefødt med dette navnet, så tyder jo det på at et nært opphav heter det eller at Marit er enke etter en Tarald. Her er temaet det vises til - se innleggene 16, 17, 18 og 19: Navnet Tarald brukes ikke på Messelt, så helst er det da fra morssiden at Tarald Eriksen arver dette. For øvrig har jeg også selv opphav på Søstu Messelt langt tilbake via Berge i Rendalen, da med samme ane der som Erik Sevatsen, men litt tilbake i tid.

Då er det han som vart gift i Hamre prestegjeld - Frekhaug høyrde under Hamre i 1828.

På side 379 i bygdeboka kan vi lese under Arstein: Botolv Sørensen Hauge født 1752 – gift 1775 med Dorthe Knutsdatter Hernes født 1752. Barn: Ole 1778 – Kristian 1784 - Jens 1800 ( ja det står faktisk at han hette Kari og var gift med Margrethe Kristoffersdtr Eiken!). Botolv Sørensen døde i 1813 – Dorthe Knutsdtr døde i 1802

Her dør Christopher (Kristoffer ) Larsen den 5. juni 1835 – oppgitt alder 87 år – beregnet fødselsår ca 1748 – nr 25: SAB, Fjaler Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1835-1884, s. 315 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031296 Rakel Halvorsdtr dør 29. april 1842 – 82 år gammel – beregnet fødselsår 1760 -nr 33: SAB, Fjaler Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1835-1884, s. 333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031314

Halvor Taraldsen Kirkemo Westgård er mitt fjerne opphav også. Han er far til lensmann Tarald Halvorsen Kirkemo i Stor-Elvdal. Fosvolds bok antar på s. 69 at Tarald Olsen Atneosen og Ole Olsen Sollia er brødre og de antas å være fra Trønnes eller Koppang. Denne Tarald er far til Hågen Taraldsen i nr. 4 ovenfor. Ellers blir det litt mye arbeid med å finne ut av alle disse akkurat nå, men jeg kan nevne at den eldste Tarald på Kirkemo får en sønn i 1614, og må da antas å kunne være født rundt 1580/90. Det er litt etter at første Tarald er bruker på Træet Trønnes i 1574. Sistnevnte er i tid og ved navn neppe far til førstnevnte (kan likevel tenkes hvis han dør litt før denne blir født), men et nokså nært slektskap er jo ganske sannsynlig. På nabogården Gammelstu Trønnes har Auden (bruker i 1528) en Tarald som sin fjerde sønn, og som før nevnt gjenopptar denne Tarald i 1585 den gamle gårdparten Berg, som da har ligget ubrukt i lang tid.

I bygdeboka under Eiken (side 312) finner vi følgende under Eiken – L.nr. 61. Hola. Husmannsplass: Kristoffer Larsen Hauge, gift 1788 med Rakel Halvorsdtr Rivedal. Barn: Kristen 1791 – Margrethe 1794 ugift(!) - Dorthe 1799 – Kristine 1800. Kristoffer Larsen døde i 1835 – Rakel Halvorsdatter døde i 1842. Vi kan vel tro at dette er din Margrethe (selv om det står at hun var ugift!) - Kristoffer Larsen Eiken står oppgitt som far da hun giftet seg.

Kobler temaene dine.

Basen kan inneholde feil og må sjekkes - https://gw.geneanet.org/erikbhaggblad?lang=en&pz=erik&nz=bjork&p=magnhild&n=bjork

OK - da har jeg sjekket DNA-matchene mine ved å søke på Westgaard/Vestgård. Følgende dukket opp: 1. To av disse som er slektningene mine via DNA-tester er begge etterkommere av Halvor Taraldsen Westgaard f ca 1614 Stor-Elvdal, død c 1670 Kirkemo Vestgård. 2. Ei opplyser at hun er etterkommer av Anders Nilsen Nordstu Westgaard f 1688 Stor-Elvdal og kona Siri Halvorsdatter Nystu Trønnes. 3. En opplyser at han er etterkommer av Knut Ivarsøn Westgaard f 1793 Trønes, død i Målselv (Troms). 4. En er etterkommer av Ingeborg Nilsdatter Nordstu Westgaard f 1693 Stor-Elvdal og gift med Haagen Taralsen Atneosen, så her dukker det opp en annen Tarald. 5. To stk opplyser at de er etterkommere av Erik Eriksen Vestgård f 1710 Stor-Elvdal, død 1783 Rendalen, sønn av Marit Olsdatter Storstu Westgård f 1660. 6. En er etterkommer av Iver Olsen Vestgård f 1761 Stor-Elvdal, død 1850 Malangen (Troms). 7. En er etterkommer av Margrete Halvorsdatter Vestgård f 1742 Stor-Elvdal. 8. Og til sist en etterkommer av Tarald Eriksen Vestgaard f 1698 Vivelstad, Åmot, død 1766 Vivelstad nordre. Dette er også MIN Tarald. Dersom denne opplysningen er riktig, så må vi kanskje til Vivelstad og Åmot for å finne Taraldstuen... (om han er født på Vivelstad som denne DNA-matchen skriver eller Stor-Elvdal, er ikke godt å si). ...man så ser jeg nå at Taraldstua er nevnt på Geni. Men om det er ei sammenblanding av Taraldstua og Taraldsteja skal være usagt https://www.geni.com/people/Tarald-Eriksen-Taraldstua/6000000032365673065?through=6000000008924807845

Abel(one) og Herlef/Herlof/Herluf hadde mange barn bl.a. Cille Maria dp. 4.7.1756 som visstnok døde lita, seinare fekk dei Zille dp. 9.10.1771 (ref. FS). Fekk Anne Marie og Anders fleire born enn Abraham og Katrine? Veldig bra at du rydder opp litt i dette.

Kreber var sjef for Delmenhorstiske gevorbne infanteriregiment. Et dansk vervet regiment som ble sendt opp til Norge og Bergen på 1770-tallet. Om ham se: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17202077#198781,37665303. Du kan lese mer om regimentet her: https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424594?s=Delmenhorstiske regiment En rulle fra 1770 finnes her: https://www.digitalarkivet.no/source/100449. Green må ha vervet seg som soldat ved dette regimentet. jeg finner ikke han der i 1770. Ikke ulogisk hvis han deserterte i 1767. Se også:

I følge bygdebok for Radøy, bind 2 er foreldrene Simon Mikkelsen Kvalheim f. kr. 1737 og død 1789 på Nedre Kvalheim, gift 1763 med Brita Steffensdatter Sylta f. kr. 1738. Mvh.Johan Ludvig Kvamme

Det er vel først og fremst naturlig å bruke begrepet "finlender" evt "finne" om innbyggere i/fra selve Finland, men når det gjelder finsktalende innvandrere fra svensk Tornedalen, som det kom mange av til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet, er det riktige begrepet selvsagt "kven" eller "finne". Det må likevel sies at kvenbegrepet har vært noe omdiskutert i særlig Finnmark. I tillegg har vi selvsagt skogfinnene, som bosatte seg i de svenske og norske skoger f.o.m. 1600-tallet, eller enda tidligere. For øvrig er det å anta at såkalte finlandssvensker, som er etterkommere etter svenske innvandrere til Finland i middelalderen, har en genetisk "sammensetning" mer lik øvrige skandinaver.

Synes arbeiderpressen på mange måter har løst sine «gordiske knuter», hva de enn nå måtte bestå av, når man fra norske IP adresser kan lese stort sett alt som er gitt ut av aviser fra disse avishusene på NB. Her burde flere fra den såkalte «borgerpressen» kjenne sin besøkelsestid og få frigjort sine utgaver. Det er snakk om vilje!

Til Arnstein: Har forsøkt å sjekke Westgård i Fosvolds Bygdebok for Stor-Elvdal, men ser ikke noe bruk Taraldstu der (og heller ingen Tarald Eriksen). Et slikt finnes imidlertid i nåtiden på Opphus lenger sør. Muligens kan Taraldstu være brukt som betegnelse for et bruk også på Westgård eller Trønnes (der det finnes noen Tarald'er opp gjennom årene), men da må det hete noe annet i bygdeboken. Navnet Tarald er i alle fall å finne på diverse gårder i trakten, men det kan likevel tenkes å ha et felles opphav lenger tilbake, siden det jo er ganske store barneflokker på en del gårder i eldre tid, som kan være gift litt rundt omkring i dalføret. Den første Tarald (Tarild) på Kirkemo Westgård er bruker der i 1632. Ikke utenkelig at navnet kan komme fra nabogården Trønnes. Der gjenopptar Tarald Audensen Trønnes allerede i 1585 det gamle bruket Berg, som her er aktuelt, og en annen Tarald er bruker på Træet Trønnes i 1574. Sistnevnte har antagelig sønnesønnen Erik Olsen på samme gård, som selv har en sønnesønn Erik Olsen (f. 1661). Helt teoretisk kan sistnevnte tenkes å få en sønn Tarald i 1698. Men noen slik er ikke nevnt.

https://www.geni.com/people/Orlaug-Andalsvik/6000000035239877844 Da er det henne her - nr 62 - født 20. juli 1837 - døpt 6. august 1837 : SAB, Fjaler Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1835-1884, s. 12 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818030945 Foreldre Jens Bottolfsen og Margrehe Christophersdatter Du kan lese litt om dem her - side 345 - L.nr. 67 og 68 Storevik: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648532?page=347

Poenget var at samer oftere har skandinavisk i sine resultater enn det Finner generelt har, ikke at alle har skandinavisk, for mange har jo som du nevner 0% Finsk skiller seg ganske mye ut fra både skandinavisk og andre europeiske referansegrupper og er dermed en av de gruppene vi kan være mer sikre på. Finsk er etter det jeg forstår en gruppe som skiller seg klart ut pga. at de har bodd isolert i forhold til resten av Europa. Mens samisk har et mer blandet opphav som bortsett fra den øst-asiatiske delen ikke egentlig er så ulikt fra nordmenn generelt. (Se bla. bilde fra Peter Sjölunds foredrag i den nevnte videoen) og bla. denne publikasjonen: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6258758/

??? Nr. 3 Nordland fylke, Lurøy, Træna i Lurøy, Ministerialbok nr. 839A03 (1825-1862), Viede 1825, Side 371 https://media.digitalarkivet.no/view/2594/2

??? Name: Berit Kirstina JohansdatterGender: FemaleBirth Date: 02 May 1790Christening Date: 13 May 1790Christening Place: YTTEROY, NORD TRONDELAG, NORWAYFather's Name: Johan JohansonMother's Name: Gunild Knudsdrhttps://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NHQV-C24

Folketellingen 1870:

? https://media.digitalarkivet.no/view/11468/142 Kan det være de som blir gift i Hamre 9. mars 1828? Ingebrigt Andersen, 39 år, født i Førde, bosatt på Frekhaug. Far Anders Madsen Quame Oline Olsdtr Grimeland, 30 år, født i Førde. Far Ole Olsen. Ved dåpen til datteren Adriane Marthine i 1829 er morens navn oppgitt til Oline Margaretha Olsdtr. https://media.digitalarkivet.no/view/8684/237

Igjen.. Det er ikke etnisitet som beregnes, det finnes ingen selskap som kan det. Det eneste den delen av testen gjør er å sammenligne fragmenter av autosomalt-DNA som vi har nedarvet fra våre aner, vi arver litt fra alle våre 2-tippoldeforeldre og mer tilfeldig fra de lenger bak. Det er disse fragmentene (segmenter) som sammenlignes med andre som har testet seg og som vi kan bruke for å beregne slektskap. Men det disse "etnisitetstestene" gjør er å sammenligne disse med geografiske referansegrupper, det vil si grupper av personer som er utvalgt for representere et geografisk område. Det er da gjerne personer som oppgir at de har alle sine besteforeldre eller oldeforeldre fra et spesifikt område. Det testen dermed viser er kun hvilke referansegrupper du har treff med og det betyr da ikke at dine aner var fra disse områdene, kun at du deler DNA med disse. Men igjen så kan det gi en indikasjon på et fjernt felles opphav og dermed kobles det til "etnisitet". Alle er vi jo definitivt i slekt, men det betyr ikke at vi ikke kan se forskjeller på kontinentnivå og mellom enkelte grupper som har levd isolert fra hverandre.

Hvorfor forvirret? Svart hår og brune øyne er jo en helt naturlig variant i Skandinavia, spesielt kanskje langs kysten av Norge.

Det er først og fremst avisene jeg tenker på. Det er en vanvittig stor jobb som er gjort. Da er det synd at det skal være så træl for å benytte det. Jeg har ingen problemer med opphavsrett og åndsverksrettigheter, men det jeg ikke forstår er at dette bare er tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket og lokale bibliotek.

Gaute Losnegård oppsummerer historia om Engel og Silla slik i "Havfolk og Fjordfolk, Almennsoge for Askvoll", Bd. 1, utgitt 2009: Eg nemner elles at det er komme svar på spørsmålet om oppslag i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Eg har no også fått sjå kva som står i boka Bernt Askevold ga ut i 1915. Det står ein del om etterslekt, men når det gjeld sjølve historia om Engel og Sille står det ikkje noko meir enn i avisartikkelen frå 1897, sjå innlegg #26. Det ser ut til at Askevold er opphavet til historia, som så har vore fortald om att fleire gonger sidan. Boka til Askevold inneheld ikkje ei einaste kjeldetilvisning, og eg vil tru at historia byggjer på det som har gått på folkemunne og som Askevold har høyrt. Så har det balla på seg, og ein har i nyare tid spekulert på om denne "baronen" kunne vere identisk med Ulrik Christian Gyldenløve. Det er altså ikkje funne kjelder som viser at han faktisk var baron, og slett ikkje for påstanden at han var identisk med Gyldenløve. Og det fanst heilt sikkert mange Ulrik på denne tida, ein av desse heitte Ulrik Kaas og stod som forlovar ved bryllaupet. I følgje kyrkjeboka var Sille dessutan enkje. Losnegård skriv ei ganske grei oppsummering. Han skriv "Om det finst ein historisk kjerne i denne segna er vanskeleg å seie. Berre eitt samtidig dokument nemner Sille, og det er skiftet etter henne datert 25. mai 1758". Seinare skriv han "At Engel var utkommandert som soldat er usikkert. Han finst i alle fall ikkje nemnt i listene over matrosar og soldatar frå Askvoll som var i teneste under Den store nordiske krigen (sjå ovanfor)". Vi har tidlegare i tråden sett at han finst i listene i boka til Øvrebø, og at han giftar seg og får barn i Holmen, København i 1718/1719. Så ei historisk kjerne er det, spørsmålet er kor mykje historia har endra seg på folkemunne før den vart nedskriven av Askevold. Når det gjeld etterkommarane til Dorthea nemner Askevold m.a. ei dotter, Sille: Det er her snakk om garden Vindheim i Rivedal. Dette området låg fram til 1990 i Ytre Holmedal prestegjeld/Fjaler kommune, men er etter endring i kommunegrenser no i Askvoll. Det er skifte etter henne (farsnamn ikkje nemnt), og det er der nemnt 9 syskenborn eller deira etterkommarar: Høgre side: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 12b (1817-1821), Skifteprotokollside, Side 346b-347a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700352 (Det var dette skiftet som eg kom over ved ei tilfeldigheit då eg bladde gjennom skifta på Vindheim som var "min" inngang til historia om Engel og Sille) Skiftet nemner borna til Dorte Ulriksdtr. og Abel Engelsdtr. som syskenborn. Når Sille heller ikkje er nemnd som barn av Dorte Ulriksdtr. i skiftet etter henne i 1768 eller som syster av Ida Arnesdtr. (dotter til Dorthe) i skiftet etter henne, også det i 1768 kan ein slå fast at Selle Vindheim ikkje kan vere dotter av Dorthe og Arne. Selle Vindheim må då vere dotter av den tredje systera, Anne Katrine Engelsdtr. som vart døypt i København i 1719, og seinare g. med Anders Olsson Grov. Bygdeboka nemner denne familien slik: Bortsett frå Anders som var blant dei som drukna i 1767 har eg ikkje greidd å finne kvar desse vart av, verken i skifte eller andre stader. Eg finn heller ikkje Selle døypt nokon stad. Ein må då anta at Abraham og Katrine har døydd i ung alder, og at Selle (Andersdtr.) difor ikkje hadde sysken som levde ved skiftet i 1820. Eg finn ho heller ikkje som gravlagd i kyrkjeboka frå Ytre Holmedal/Fjaler. Og eg finn ingen som passar i FT1801. Mogelege kandidatar: Selle - Tenestejente på Eikenes i 1781 - Fødd kring 1761: https://www.digitalarkivet.no/view/63/pc00000000188303 Sele Andersd. - Tenestejente i Rivedal 1815 - Fødd kring 1765: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01070683000537 Både Eikenes, Vindheim og Rivedal er gardar i bygda Rivedal.