Toppliste

Dette er register (oversikt) over slike dokument. Det står tilvisingar til panteboka, der kvart dokument er innført. Utskifting i 1826: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104640009 Utskifting for Langfjell, 1826: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104640021 Utskifting 1868 (tingl. 1869): https://www.digitalarkivet.no/tl20080104650694 Frådeling 1916: https://www.digitalarkivet.no/tl20080107630056 Utskifting 1927 (tingl. 1928): https://www.digitalarkivet.no/tl20080107650631 Frådeling 1933: https://www.digitalarkivet.no/tl20080107670816

Det vert eit spørsmål kva du eigentleg leitar etter... Garden og bruket har tydelegvis vore delt fleire gongar. Innimellom har det vore utskiftingar/grenseoppgang av utmark - mot andre gardar, og mellom bruk på garden i fleire omgongar. I 1886 var bnr.1 på 2 mark 94 øre, i 1950 1,34 mark (likeins bnr.2 frå 3,34 mark til 0,94 mark) . Summane fortel ikkje noko anna enn at dei kan samanliknast (summen av alle bruka er 6,30 både i 1886 og 1950). Det er frådelt nye bruk på i alt 1,60 mark (bnr. 5 og 6) frå bnr.1. Ved kvar frådeling er det sagt noko om grensene for det nye bruket (og dermed for det som er att). Frå ca. 1860 kom det lovverk som oppmuntra til utskiftingar. Først av utmark som kunne vere felles for fleire gardar, og så av innmark, som kunne vere felles eller teigblanda mellom bruka på ein gard. Garden hadde to bruk i 1838, men begge har fått same løpenr. (med a og b) i matrikkelen. Det tyder ofte på at garden vart delt i to bruk kring 1838. I panteregisteret (#7 ovanfor) viser at det var utskifting mot Langfjell øvre i 1777; innmark mot "litra B" - som må vere noverande bnr.2 - og utmark mot Langfjell øvre og nedre og Storstenmoen i 1826, då ein rydningsplass "Svartkjønenget" har fått grenser (men er tydelegvis ikkje skyldsett som eige bruk (bnr.3) før etter 1886). Bnr.5 er frådelt i 1916 og bnr. 6 i 1933. I 1925 var det utskifting av hamnegangen mellom bnr.1, 2 og 3

Både eg og andre brukarar har ved fleire høve etterlyst nyare kyrkjebøker frå Hordaland og Sogn og Fjordane, men eg tykkjer at lite har skjedd gjennom åra. Fyrst vart det vel sagt at det var problem med skanneren, og seinare var det sagt at ressursane stort sett var samla i Oslo. Og nyleg var det også stans i indekseringa. Mange av kyrkjebøkene som ligg ute sluttar frå slutten av 1800-talet og fram til litt ut på 1900-talet. Når ein veit at så og seie alt fram til 1930 kan leggjast ut fritt og at vigsler kan leggjast ut like til 1960 hadde det vore nyttig for mange dersom det var mogeleg å få fleire av desse kyrkjebøkene ut på nettet. Her er ei oversikt over kyrkjebøker hos SAB rundt årtusenskiftet: http://web.archive.org/web/20010628220255/http://digitalarkivet.uib.no/sf1.htm Mange av dei nyare kyrkjebøkene her er ikkje lagt ut. I dag har SAB sjølvsagt enno fleire kyrkjebøker enn i 2001. Eg lurer på kor lenge det blir før desse kyrkjebøkene finn vegen ut på nettet. Som eksempel leitar eg etter ein barnedåp som skal ha funne stad i Jølster i 1895. Dåpen finst truleg i Jølster Ålhus sokn A 2 1895-1955 Denne og mange andre kyrkjebøker er framleis ikkje lagt ut. Eg saknar forresten også dødsmeldingar frå Hordaland og Sogn og Fjordane.

Ifølge Dagbladet af 29. oktober 1890 var han kaptein og ikke styrmand: https://www.nb.no/search?q="paa norsk bark kong karl"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18901001&toDate=18901031

"feria" har ei litt forvirrande forklaring.... Først har du språkleg tyding og opphav (latin) ; og så har du praktisering ved ulike prestar ( og andre) - som kanskje ikkje alltid var like stø i latin, eller tok det like nøye. I opphavet (latin) tyder det helgedag, i seinlatin tyder det vekedag (motsett sabbatsdag, sundag). Det vert brukt om merkedagar som ikkje er helgedagar eller sundagar. I ditt døme "Feria II-da Pasch" = feria secunda Pascha = 2. påskedag (II er romartal 2) og "Feria III-tia Pasch" = 3. påskedag Så skulle ein vente "Festo Pasch" for påskedagen (den største helgedagen i kyrkjeåret); - men denne presten skriv "Feria I-ma Pasch" =feria prima Pascha (derimot "Festo Annunt. Mariæ" - Maria bodskapsdag, 25. mars).

Nummer 181 Hordaland fylke, Os, Fusa, Hålandsdal, Strandvik, Samnanger i Os, Ministerialbok nr. A 15 (1839-1851), Fødte og døpte 1850, Side 125 Permanent bilde-ID: kb20070514680562 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514680562 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070514680562.jpg

https://www.openarch.nl/saa:c32c423f-267b-42a4-c72b-abd3c95ee82e fødselsdato 22.12.1850

Tror vi er litt trøtte begge to nå.. 😳😴😂

Kopiert fra innlegg #9.

Jeg fant dødsfallet. Se innlegg #28.

Jeg fant dødsfallet i 1868: https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=b&RR=117419 egravelse Forrige post - Neste post Kommune Kirkeboknr/navn År Kirke/sted Sørfjord Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1868 Begravelsedato Dødsdato Jordfestelsesdato 16.05.1868 08.05.1868 Fornavn Etternavn Stilling Bosted Jon Thomess. Inderst Sørstrøm Alder/Fødeår Fødested Konfirmert 49

Her er vielsen til foreldrene 29/9-1850, som du la inn over: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002433617 lysingsforlangar Brudg. 1 brudgom John Thomes. 1823 Sørstrøm 2 brur Elen Kirstine Pige 1826 Sørvadsbotten 3 brudgommens far Thomas Niels. 5 bruras far Ole Josephs. 6 trulovar Hendrik Peers. Sørstrøm 7 trulovar Fredrik Davids. Laxelv Side: - Løpenr: 002 År: 1850 Forlovelsesdato: - Vielsesdato: 09-29 Lysing: 1850-09-11, 2 og 3 g. 1850-09-29

Nå så jeg at Ole Jonsen var utmeldt av statskirken i 1891: Konfirmert: Balsfjorden, udtraadt af statskirk. 1891-10-26

eg les namnet som "dr.(?) Daniel Jansson i Grellsbyn" Kva "dr."(?) står for, har eg ikkje noko framlegg til - men det kan ikkje vere "dreng (jf- øvst til venstre); for mora er "des hustru" og barnet er ikkje ført som "oägta".

Dette stemmer med deg eg er kome fram til. Til garden Batalden høyrde det mange øyar og holmar. Men truleg var det berre sjølve øya (Store) Batalden der bonden/bøndene budde (garden vart delt i 1729) som var bebudd heilt fram til 1790-talet. I alle høve har ein ikkje belegg for å seie noko anna. Det var eit par -tre hus på ei anna øy tidlegare, men dei var kun i bruk i silde-sesongen. Takk for interessante opplysningar, Ivar!

På Sunnmøre var mange slike småplassar skyldsette på slutten av 1600-talet/tidleg 1700-talet. Det var praksis og regelverk som gjorde at det var meir attraktivt for ein landeigar (og for styresmaktene) å skyldsetje ein plass enn å ha ein plassemann/strandsitjar der. Eg vil tru at dette var likeins for Sunnfjord. Særleg i Herøy og Borgund var det mange slike øyar og nes som vart førte inn i matrikkelen. Mange av dei hadde berre 2-3 kyr ifl. teljingane på 1800-talet (dersom dei i det heile var busette). Fiske var absolutt hovudnæringa for dei fleste av desse "bøndene". Det er ikkje noko prov, men det talar for at Vevlingen ikkje var busett. I manntalet 1701 er det to oppsitjarar og to innerstar i "Battalen" (i den digitale versjonen er det i tillegg ført ein husmann, men han høyrer til på Hovden ifl. originalen)

Enken Ingeborg Gammelsdatter på Omland i Oustad sogn, død 30 3 1803, 69 år. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001336462

Ja, der budde husmenn og stranssitjarar frå ca 1820. Dei hadde vel nok fôr til å fø nokre sauer og ei ku. Fiske var absolutt viktigste levebrødet.

Til høgre her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090427420398 Tingbok 21A, 1777-1779, s.321 ligg publiseringa i tingboka av "en Mærke Siels Deeling [...] imellem Langfieldet og Roe Rabet [...] dat. 1 oct 1777." Her står det så vidt eg kan sjå ingenting om innhaldet i publiseringa, slik eg ville venta. Men det kan stå ein annan stad - kanskje i ei pantebok?

Det kan likevel ha vore husmannsplassar eller strandsitjarar på øya. Dette er ute på kysten, og då vil eg tru at fisket var det viktigaste levebrødet for dei fleste. Men husmenn og strandsitjarar er vel ofte vanskeleg å finne i kjeldene.

https://www.domstol.no/jordskifterettene/om-jordskifterettene/ Her lærer en noe hele tiden. 🙂

Jordskifterettanes saksarkiv for kommune 1833: https://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/VisEiendom.wc?ID=1833RANA Redigert: Ser at dette ikkje er så mykje hjelp i for ei skylddeling frå 1700-talet.

Tinglysing, pantebøker: https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities[]=1833&start_year=&end_year=&place=

Panteregisteret om gården: https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search?municipalities[]=1833&include_no_gnr=1&gnr=46&bnr=1&matrnr=&lnr=&other_no=&name= Nordland Nord-Rana GNR 46 Bnr 1 Rørapet, Rørapent Matrnr 192, Løpenr 340a Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 7 Side 131 Bnr 1 Rørapet, Rørapet Matrnr 192, Løpenr 340a Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 18 Side 99 Bnr 1 Rørapet, Rørapet Matrnr 192, Løpenr 340 Nordre Helgeland sorenskriveri panteregister 19 Side 96

En trenger gårds- og bruksnummer. Matrikkelutkastet av 1950 Nordland Nord-Rana herad 46 Rørabben 1 Rørabet 1 mark 34 øre Elias og Lotte Pedersen 2 Rørabet 0 mark 94 øre Einar Hansen 3 Svartkjønenget 0 mark 47 øre John Anker Olsen 4 Rørabets statsskog 0 mark 74 øre Staten 5 Plurastrykene 0 mark 50 øre Staten 6 Solum 1 mark 10 øre 7 Bygdås 0 mark 93 øre Lars Pedersen 8 Fagerbak 0 mark 28 øre John Anker Olsen Vis som tekst

Fiskarbonden på brnr. 5 Nyborg fekk i alle fall mykje ut av dei måla han kjøpte, og bøen ligg der den dag i dag. Det kom vel an på mengden arbeid som vart lagt ned. Det har budd leilendingar på Vevlingen sidan ca 1820 (som vi veit sikkert ut frå skrevne kjelder), men det kan vel ha budd folk der lenge før for alt eg veit.

Okei har fikset navnet 😇gården heter idag Rørapet ser at den er nevnt som rørappen og, den ligger i Rana kommune utskilt sist på 1700 tallet. Helt grønn på dette....

Myr var ikkje god landbruksjord før ein fekk maskiner til drenering (og når ein drenerte kom det luft til, og karbonet oksiderte... og så var jorda borte på nokre tiår). Bonden i Batalden var vel leilending, og jordeigaren ville nok bygsla bort Vevlingen om nokon kunne bu der.

Ja det er sant, Ivar! Og der stopper det vel opp. Vanskelig å vite kor gamalt namnet er. Samanlikna med dei andre øyane under garden Batalden så er Vevlingen frå naturen si side like fruktbar, om ikkje meir. Der var (og er framleis) ganske store myrar. Men jorda vart i liten grad teken i bruk før 1935 (br.nr. 5 Nyborg). Kvifor veit eg ikkje. Kanskje av di bonden i Batalden ikkje ville selge jord før?? Kanskje fordi folket i Batalden var meir fiskarar og ikkje så mykje gardbrukarar?

Hei. 1). For å får hjelp i dette forumet bør man bruke fult navn. Det står i reglene for bruk av forumet. Hvordan endre navn: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name 2).Du bør oppgi årstall og hvor i landet dette er..

"Manden Johannes Moen gammel 62 Aar og 6 Maaneder" 28 Nov. er vel helst datoen for jordfestinga - altså den kyrkjelege seremonien, som presten utførte og dokumenterte i boka si. Det ser ut til at han samlar opp jordfestingar (tre same dag, som første etter juli), så dødsfall og gravlegging kan ha vore juli-november.

(Jeg svarer, selv om jeg ikke er fra Arkivverket.) Skifteattest får en ved de lokale tingrettene og i Oslo ved Oslo byfogdembete. Les: https://www.arveoppgjor.no/hva-gjor-skifteretten-tingretten-ved-arveoppgjor/ Av personlig erfaring vet jeg at en må godkjennes som bostyrer for å gjøre disposisjoner i et dødsbo, Ved henvendelse til bank, forsikring mm, må en kunne framvise dødsattest, samt bevis for at en er bostyrer. Tingretten vil kunne veilede deg. PS Sakser fra veiledningene på forsiden: Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok. For å endre navnet ditt/visningsnavnet/brukernavnet ditt kan du følge denne framgangsmåten

Anders Christenson Rønnei, av ætti som til dagleg vert referert til som «Heiberg» (1632-1705) var gardbrukar på garden Rønnei i Luster. Han var gift med Malena Monsdotter (1645-1725), dotter av sorenskrivar Mons Nilsson på Skjær i Lærdal. Noko skifte etter Anders kjenner me ikkje til, men me veit han og Malena i alle fall fekk sju born, desse fem: * Britha Andersdotter (1670-1740), vart gift med gardbrukar Erik Pederson Klingenberg på Amla i Sogndal. * Peder Andersson (1675-1740), vart gift med Elei Wilkensdotter Velthuus frå Bergen og var landhandlar på Farnes i Årdal. * Metta Andersdotter (1677-1759), vart gift første gongen med handelsmann Adam Stevelinson Reutz (1673-1722) og sidan med hsandelsmann Arne Chrostopher Thomasson Rein (1690-1749). Dei budde båe på Heltne i Luster. * Hans Andersson (1683-1719), vart gardbrukar på Rønnei i Luster * Maren «Massi» Andersdotter (1687-1768), vart gift med gardbrukar Tøger Henrikson Nitter på Rønnei i Luster. samt desse to gutane: * Teus Andersson, fødd kring 1673 * Christen Andersson, fødd kring 1685 Teus og Christen reiste til sjøs i ung alder og kjem aldri attende til Luster, men kvar i all verdi kan dei ha vorte av? Eg ser ikkje bort ifrå at dei kan ha skrive seg RØNNE slik broren Peder gjorde i Årdal! Kan Bergen eller København ha vore eit reisemål? Eg ser elles ikkje bort ifrå at det kan ha vore fleire born i denne huslyden. Det burde til dømes ha vore ein son Mons!? Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Hei Jeg finner ingen Teus/Theus i Nederland som kan passe med din Teus. Vedrørende Christian, så har jeg kun denne som kan passe noenlunde. Selv det blir veldig spekulativt da jeg ikke klarer å finne andre kilder som kan underbygge. I tillegg så var Christian Andersen/Andreassen som Nederlenderne ofte oversatte til Christiaan Andries, Andres, Anders ikke et spesielt uvanlig navn. I tillegg er han kanskje i eldste laget. Christiaan Andries, on January 22, 1734 in the service of the Dutch East India Company. Døde 1736. Departure 1734 Friday, January 22 Christiaan Andries (uit Bergen) joins as sailor with chamber Amsterdam. Departure of the ship Stadwijk bound for Ceylon Sunday, May 2 100 days after departure Arrival of the ship Stadwijk on the Cape Thursday, May 27 25 days after arrival at the Cape Departure of the ship Stadwijk of the Cape Monday, August 30 95 days after departure from the Cape, 220 days after departure from the Netherlands Arrival of the ship Stadwijk in Ceylon 1736 Thursday, July 12 902 days after employment Resignation Christiaan Andries (Asia), reason: deceased Departure 1734

Jeg har sett litt på Gjertrud Axelsdatter de siste dagene. Farsnavnet Axel er såpass spesielt at det bør gjøre det mulig å snevre inn søket etter Gjertrud. Jeg har ingen erfaring med sjeleregisteret fra Vang 1732, og jeg vet derfor ikke hvor fullstendig det er. Det faktum at Gjertrud ikke nevnes som arving i skiftet etter Axel Paulsen Doglo (Dobloug) i 1728, utelukker henne som ektefødt barn av denne Axel, men hun kan selvfølgelig være et utenomekteskapelig barn av ham. Jeg har sett litt på fadderne til Gjertrud Axelsdatters barn og sammenholdt dem med fadderne til barna til Axel Doglos ektefødte barn Paul og Guri for å se om det kan ha vært en forbindelse der, men jeg finner ikke igjen de samme navnene. (Dersom Gjertrud var et uektefødt barn, ville hun vel dessuten ha hatt en tettere tilknytning til sin mors familie og eventuelt valgt faddere derfra, slik at faddere fra andre slekter og gårder ikke utelukker henne som en utenomekteskapelig datter av Axel Doglo.) I tillegg til Paul og Ansten Axelsønner og Guri Axelsdatter, som er Axel Doglos barn og arvinger ifølge skiftet etter ham i 1728, opptrer det en Anne Axelsdatter i kirkebøkene for Vang i 1730-årene. I sjeleregisteret 1732 oppgis henne alder å være 38 år, altså med et beregnet fødselsår 1694. Anne Axelsdatter døde i 1783, og da oppgis hun å være 84 år, altså med et beregnet fødselsår 1699. Anne Axelsdatter bodde på Jevanord-eie, og med sin mann Paul Zakariassen fikk hun barn i 1735, 1739 og 1742. Heller ikke blant fadderne til disse barna finner jeg noen tilknytning til fadderne til Gjertruds barn eller til fadderne som Axel-barna fra Doglo brukte. Denne Anne Axelsdatter Jevanord-eie opptrer også som fadder ved etpar anledninger, men heller ikke da åpenbarer det seg noen tydelige forbindelseslinjer som kan være til hjelp i søket etter Gjertrud Axelsdatter. Jeg ser at navnet Axel har vært i bruk i Ringsaker og Stange på denne tiden, så hvis Gjertrud var en innflytter, bør det nok søkes der først. (Selv nedstammer jeg fra Axel Engebretsen Deset i Åmot, født ca 1681. Med ham introduseres navnet Axel på Gjetvoldstu Deset, uten at jeg kan se hvor han som eldstesønn på gården fikk dette navnet fra (- hans mor er så langt ukjent for meg) . Navnet Axel har ikke vært i bruk på andre gårder i Åmot enn på Gjetvoldstu Deset, men der har det til gjengjeld har vært i bruk helt opp til våre dager, til og med etterat en ny slekt overtok som eiere i 1910.)

Maria Pärsdotter f. 1795 i Sunsbyn..

Kandidat 1 til Marit Olsdatter, som er født 2/4-1822: Dåp Forrige post - Neste post Kommune Kirkeboknr/navn År Kirke/sted Karlsøy Karlsø sogneprestembete/ 1 1822 Fornavn Kjønn Dåpsdato Fødselsdato Ekte/Uekte Marith k Fer. 1ma Pentec. 02.04.1822 e Fars Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Ole Ols. Laxelven Mors Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Elen Pedersd. Faddere John Mortens. Morten Mortens. ibid. Peder Peders. Bratfjeld Marith Andersd. ibid. Kirsten Larsd. Marith Nilsd. ibid. Introduksjonsopplysninger Qvind. https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=112880

Ole Andreas Guttormsen Laxelvs konfirmasjon i 1839. Troms fylke, Karlsøy, Helgøy i Karlsøy, Ministerialbok nr. 2 (1823-1842), Konfirmerte 1839, Side 526-527 Permanent bilde-ID: kb20070607630500 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607630500 (Nr. 20) Fødselsdato er 18/7-1821 og foreldre er gårdbruker Guttorm Andersen og hustru Marith Mortensdatter. De ble viet i 1819: Kirkebok nr. og navn År Brudgommens fornavn Brudgommens etternavn Brudgommens bosted Brudens fornavn Brudens etternavn Brudens bosted Karlsø sokneprestembete/1 1819 Guttorm Anders. Laxelven Marith Mortens. Laxelven

Finner bare denne vielsen mellom enkemann Ole Andreas Guttormsen og Elen Jonsdatter 6/9-1857: Troms fylke, Karlsøy i Karlsøy, Klokkerbok nr. 2 (1843-1861), Viede 1857, Side 162 Permanent bilde-ID: kb20070607640336 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607640336 (Nr. 6) http://rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=23756

I 1942 registrerte han seg for WWII Draft. Benjamin Olsen in the U.S., World War II Draft Registration Cards, 1942 Name:Benjamin Olsen Gender:Male Race:White Residence Age:60 Birth Date:20 May 1882 Birth Place:Lungen, Norway Residence Date:1942 Residence Place:South Fallsburgh, New York, USA Relationship to Draftee:Head Military Draft Date:1942 Occupation:Sam Didinsky Height:5 7 Eye Color:Gray Hair Color:Black Weight:155 Complexion:Ruddy Mest sannsynlig døde han i New York State i 1950 som postet av Ann-Mary. Albany, Middletown og South Fallsburg ligger alle i samme område i New York State. Er det sikkert, nei, men det beste vi kan gjøre. Benjamin Olsen in the New York, Death Index, 1852-1956 Name:Benjamin Olsen Age:67 Birth Date:abt 1883 Death Date:10 Apr 1950 Death Place:Middletown, New York, USA Certificate Number:24491

Inderstkone Marit Olsdatter Laxelven dør 20/2-1856: Troms fylke, Ullsfjord (Sørfjord) i Lyngen, Klokkerbok nr. 5 (1847-1882), Døde og begravede 1856 Permanent bilde-ID: kb20070228610306 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070228610306 (Nr. 4) De hadde giftet seg 5/6-1842: http://rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=23505

Hans Olai, 1843 https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=114067 Guttorm, 1850 https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=114399 Mareth, 1854 https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=114651 Malena, 1856 https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=114779 https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1936&kenr=003&bnr=0012&lnr=00 Tellingsår: 1865 Kommune: Karlsøy Kommunenummer: 1936 Navn på bosted: Tomasnæs Antall personer registrert på bostedet: 11. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Anders Guthormsen hf g Gaardbruger og leilending 1824 Karlsøy fin Elen Johnsdatter Hans kone g 1831 Karlsøy fin Margrethe Andersdatter Deres datter ug 1860 Karlsøy fin Morten Peder Andersen Deres søn ug 1862 Karlsøy fin Henrika Andersdatter Deres datter ug 1864 Karlsøy fin Hans Olai Andersen Hans søn ug 1844 Karlsøy fin Gutorm Andersen Hans søn ug 1851 Karlsøy fin Elen Petrika Andersdatter Deres datter ug 1847 Karlsøy fin Ola Andr. Johnsen ug Tjenestekarl 1840 Karlsøy fin Ane Oldina Olsdatter ug Tjenestepige 1844 Balsfjordens Præstegjeld fin Kirsten Andersdatter e Tjenesteqvinde 1801 Karlsøy fin Anders Guttormsen døde i 1867: https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=b&RR=118791

https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=114217 Dåp Forrige post - Neste post Kommune Kirkeboknr/navn År Kirke/sted Karlsøy Karlsøy sokneprestembete/3 1847 Fornavn Kjønn Dåpsdato Fødselsdato Ekte/Uekte Elen Petrica k 24.05.1847 07.04.1847 e Fars Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Anders Guttorms. Inderst Laxelv Mors Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Marith Olsd. Hustru Faddere Gdbr. Lars Henrik Peders. Laxelv og H. Ragnild Johnsd. Inderst Jens Lars. Nordlenangen og H. Aleth Birgitha Olsd. Inderst Peder Thomass. Stordalen og Hustru Ragnild Henriksd. Hjemmedåp Af Ungkl. Christian Andreass. Laxelvnæs d. 11.04.1847 Introduksjonsopplysninger 23.05.1847

Her er vel konfirmasjonen til Elen Petrikke Andersdatter - nr. 13: Troms fylke, Ullsfjord (Sørfjord) i Lyngen, Karlsøy, Ministerialbok nr. 9 (1864-1882), Konfirmerte 1869, Side 75 https://media.digitalarkivet.no/view/220/82

Jeg har jobbet endel med slekt i Troms og problemet er at det er så mange like stedsnavn at selv prestene tok feil. Se kartet jeg legger en link til . Lakselvdal er vel dalen fra Lakselvbukt og sørover. Her finnes Lakselvnes og Thomasnes. Dalen går sørover og munner ut like nord for Hamnes i Balsfjord. (Jeg bruker alltid kart i tillegg når jeg søker etter aner.) https://www.norgeskart.no/#!/?zoom=11&lon=683375.74&lat=7704751.96&project=norgeskart&layers=1002&markerLat=7702843.853515624&markerLon=682019.3203125&panel=searchOptionsPanel&sok=Stuoraroggi

Historisk befolkningsregister viser at hendelsene er hentet fra ministerialbok for Ullsfjord: https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pd00000012333890 Foreldre og søsken Far: Jon Henriks. Partner og barn Partner: Elen Petrika Andersd. , 1847 - Barn: Elen Andrina , 1872 - Barn: Ole Johan , 1874 - Barn: Anders , 1876 - Barn: Peter Marentius , 1878 - Barn: Elen Kristianna Cecilie , 1881 - Barn: Ole Edvard Hilmar , 1891 - Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen Nr Dato Kilde PFID Rolle Navn Fødselsdato Fødested Bosted Fam. stil. Sivst. Yrke Far/brudgom Mor/brud Partner Barn/andre Usikker 1 21.11.1869 MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pv00000002442253 brudgom Ole Andreas Jonss. 1840 Lakselv Thomasnæs Ungkarl Jon Henriks. Elen Petrika Andersd. 2 16.10.1881 MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pd00000012333890 far Ole Andreas Johns. 1839 Thomasnæs Grdmd., lp Elen Petrikka Andersd. Elen Kristianna Cecilie 3 18 s. e. Tr. MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pd00000012331765 far Ole Andreas Jonss. 1839 Thomasnæs Gbr., lp Elen Petrika Andersd. Elen Andrina 4 8 S. efter T MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pd00000012332200 far Ole Andreas Jons. 1840 Lakselv Grdbr., lp Elen Petrikka Andersd. %Pedersd.% Ole Johan 5 14 Sønd. eft MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pd00000012332775 far Ole Andreas Jons. 1840 Laxelv Grdm., lp Elen Petrikke Andersd. %Olsd.% Anders 6 17 Sønd.[10- MINI, Ullsfjord, 1864-1882 pd00000012333486 far Ole Andreas Jons. 1840 Thomasnæs Grdmd., lp Elen Petrikke Andersd. Peter Marentius 7 Ikke stadf MINI, Ullsfjord, 1883-1904 pd00000012079756 far Ole Andreas Johns. 1840 Lakselv Gårdm., lp Elen Petrikka Andersd. Ole Edvard Hilmar

Kommune Kirkeboknr/navn År Sørfjord Lyngen sognepretembete/nr. 9 1869 Kirke/sted Trolovelsedato Vielsedato Sørfjord 21.11.1869 Brudgommens Fornavn Etternavn Stilling Fødeår/Alder Ole Andreas Jonss. Ungkarl 29 1/2 Bosted Fødested Konfirmert Til alters Thomasnæs Lakselv Karlsø 1861 Brudens Fornavn Etternavn Stilling Fødeår/Alder Elen Petrika Andersd. Pige 22 3/4 Bosted Fødested Konfirmert Til alters Lakselv Lyngen 1868 Hans far Hennes far Jon Henriks. Anders Guttorms. Forlovere Johan Peder Jonss. Lakselvdalen, m. p. P. Hans Olai Anderss. Thomasnæs, m. p. P. Lysninger Lysning forlangt av 08.08.1869, 15.08.1869, 22.08.1869 Brudgommen https://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=v&RR=24404

Barn av ditt par: Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1872 Elen Andrina Ole Andreas Jonss. Thomasnæs Elen Petrika Andersd. Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1874 Ole Johan Ole Andreas Jons. Lakselv Elen Petrikka Andersd. %Pedersd.% Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1876 Anders Ole Andreas Jons. Laxelv Elen Petrikke Andersd. %Olsd.% Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1879 Peter Marentius Ole Andreas Jons. Thomasnæs Elen Petrikke Andersd. Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/9 1881 Elen Kristianna Cecilie Ole Andreas Johns. Thomasnæs Elen Petrikka Andersd. Lyngen sokneprestembete, Sørfjords Annex/10 1891 Ole Edvard Hilmar Ole Andreas Johns. Lakselv Elen Petrikka Andersd

mange tussen takk for hjelpen setter veldig pris på det, jeg gikk over det som jeg ikke klarte og tyde og når ser jeg at det står usa og det ser ut som cleveton eller cleveland ja 🙂 frantz skal være Frank det er min bestefar og den eneste jeg viste om for uten om agda som var hans mor 🙂 veldig fint at du klarte og tyde dødsårsak også det var noe vi lurte veldig på hva kunne være 🙂 jeg synes det ser ut som kreft nå som du har sakt det. setter også veldig pris på forklaringen din og hvordan du har fremvist det for meg er kjempe bra 🙂 beklager at jeg svarte deg litt sent det var ikke meningen. ha en fortsatt flott dag mvh Frank R K

Jeg har en del info om Anne Torstensdtr. Søndre Olstads slekt bakover, om det skulle være interesse. Send meg så fall en e-post. Jacob Nilsen Engeland f. ca. 1725 var sønn av Nils Torgersen (ca. 1703-1741), gift 4/1 1723 med enken Ingrid Andersdatter Engeland, oppr. fra Nordre Reistad (ca. 1682-1764). Jeg har noe om Ingrids slekt også.