Toppliste

Gratulerer! Ja, detta var eit kjent gammalt knep når ugifte jenter skulle føde: "Sei no kven som er faren" - så skulle riene angiveleg bli mindre vonde. Men eg trur nok den største effekten kom på det nysgjerrige nasegrevet som stilte spørsmålet!

Dette er ein viktig grunn til at eg blir svett av å høyre ordet Geni. Dama til venstre er korrekt. Dama til høgre finst ikkje. Der er to ulike Kristoffer Olsson Eikenes, og på han til høgre stemmer det meste, men han er ikkje far til noka Anne 😞 Eg får ta kontakt med administrator av profilen.

Eg tolkar det i alle fall slik, og som eg nemner ovanfor: Dette var ein heilt vanleg måte å tvinge fram opplysninga på når det var snakk om jenter som ikkje var i noko kjent forhold. Det vikarierande argumentet var at smertene skulle bli mindre av å nemne barnefaren, men det var nok berre eit laust påfunn for å få tilfredsstilt nysgjerrigheita. I eiga lokalhistorie har eg fleire fortal om dette, av typen "jente føder med store smerter, nærkonene seier at ho må nemne barnefaren, ho gjer det, og straks letnar verken".

Fantastisk 🙂 Super tusen takk til dere begge. Mvh Ole-Bjørn Aaltvedt

Hjertelig takk Richard Johan for den siste tolkningen. Nå vet vi i alle fall hva presten skrev, men jeg vet fortsatt ikke om Berte Jonsdtr. som her er beskrevet var Martinus Larsens stedatter gjennom ekteskapet med Sara Andersdtr. (død 1806) eller om dette er en helt annen Berte. Om ingen sto frem og fortalte hvordan det hang sammen, så gikk det kanskje under radaren. Problemet er jo at jeg neppe får avklart hvem denne Berte Jonsdtr. egentlig var.

6 Angaves Barnets Moder at Være Qvin- 7 demennisket Berte Jons Datter, og eftter 8 Barnemoderens Tilstaaelse i hen 9 des Fødsels Smerter at Barnets 10 Fader Var Enkemanden Martins Lar- 11 søn Hovdetræen

Ja "Jordemoder" er feil, det står "Barnemoderens", altså: "eftter barnemoderens Tilstaaelse"

Linje 8 startar med "der fødtes" - eller? Og slutten på linje 7 "og eftter?"

Starten på linje 6 er vel Angaves -

Mange flotte kommentarer som gir et ganske godt bilde av hva de fleste mener om dette. Og Kristian Hunskaar har vel egentlig litt rett i at S&D medlemmer er de som taper mest. Jeg har drevet med denne hobbyen i 52 år og en av de viktigste regler jeg lærte rimelig fort, var at det og hjelpe hverandre er noe positivt, som i lengden faller tilbake på oss selv. Jeg har fått så utrolig mye god hjelp av nitidige maur som klarer og spa opp det mest utrulige, fra sørlandskommuner til det høye nord, og mange av disse problemene ville jeg aldri greid, hvis ikke medhjelpere i et åpent forum, som 24/7 kan lese hva jeg spør om og svare meg når som helst. Genealogi er for en del mennesker en enten eller hobby, og for oss som har blitt bitt av denne uhelbredelige basillen, så gjør det godt og ha likesinnede. Og jammen har jeg funnet ukjent familie her inne. De lukkede dørers taktikk har aldri vært bra for et samfunn, på noen måter. Jeg vil på mit enkle gudsordaktige vis fra landet, siden jeg er enfoldig, få takke Digitalarkivet og alle som har ligget bak dette, for mange år med spenning. Det begynner og bli noen år, over 15 tror jeg. La nå S&D få prøve ut dette. Går det bra så gjorde de jo rett. Hvis ikke, kan vi få muligheten til og si: I told you so.😕

Det er morsomt å klare å knekke en nøtt sin egen eller andres. Det være å opprette kontakt mellom amerikanere på leting etter sine norske aner og slektninger eller nordmenn som leter den andre veien. Og noen ganger er det skivebom og man rykker tilbake til start, men da har man eliminert en person/familie. Om letingen av emigranter vil jeg si det samme som Gerhard B. Naeseth (1913-1994) skrev i sin første bok om Norske immigranter til USA: Hvis alle kilder som amerikanske kirkebøker, gravsteder, offentlige registre, lokal historie, aviser, dagbøker og familie historier hadde vært perfekte, hvis de alle hadde vært komplette, hvis navnet alltid hadde vært det samme, hvis fødsels dato alltid hadde vært nedskrevet nøyaktig, hvis håndskriften alltid hadde vært tydelig og godt leselig, hvis det ikke hadde vært branner ville oppsporingen av utvandrerne vært relativt lett. Alle som har lett i kilder vet at det kan være svært vanskelig å finne enkelte noen ganger, det være i utlandet eller i Norge. De man leter etter er som forsvunnet fra jordens overflate.. For de som ikke kjenner til Gerhard B. Naseth: Naeseth's genealogical work began in the mid-1950s at a family reunion in Minnesota, when he agreed to write up the history of the Naeseth-Fehn family. He self-published this work in 1956. Thirty years later he reworked and expanded it into two volumes and printed 150 copies. This work had gotten him interested in the 150 people who came to America on the same ship as his family. Eventually his project expanded to include the 18,000 Norwegian immigrants who came to America prior to the 1850 census. Naeseth completed the first of this five volume history of Norwegian immigrants to the United States in 1993. Subsequent volumes have been completed by Blaine Hedberg, Executive Director of the Norwegian-American Genealogical Center & Naeseth Library. Naeseth founded the Vesterheim Genealogical Center in 1974, working out of a temporary office at the University of Wisconsin library in Madison and slowly acquiring a vast collection of resources. By charging for genealogical research and selling annual memberships, Naeseth built the center into the hub of Norwegian genealogical research in America. By the early 1990s the center had its own building and a staff of professional researchers. Naeseth never accepted a salary while he built the center, living instead off his retirement income.

Viet borgerlig 19. januar 1924 i Haugesund https://media.digitalarkivet.no/view/52575/18

vel møtt i forumet! Litt på veg, sånn eg les det: "Grytback" "Ingebor Olsdatter, Eje og Brug" "Skoug som forrige *), sættervold hvoraf betallis Engeschat, bøemarch god og Hiemel" *) på garden over står "Skoug til brende veed" "Fl. qv" (flaumkvern) "Er tungvunder, Ringe til ager og ??slig til Korn, dog temmel: til Enge , Engeskatt 3 ort 12 s" "Byg 2 1/2 td" "2 heste 8 kiør 6 ungnød 9 saver"

Husk at nær sagt alle kirkebøkene i Digitalarkivet f.o.m. 1801 nå er søkbare. Selv om det er mye feil i AMF-transkripsjonene, gir det nye muligheter til å finne "forsvunne" mennesker, f.eks. slike som ble gift et annet sted enn forventet.

Vidare: Skifte etter Ane Kristoffersdtr. Kvitenes i 1751: Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 11 (1750-1753), Skifteprotokollside, Side 76b-77a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128640076 Skiftet nemner enkjemann og born frå to ekteskap, m.a. sonen Gulbrand Tollefson Standal.

Takk igjen Torbjørn. Vi vet altså hvem som var Rakels far men ikke mor. Det er litt irriterende med disse kirkebøkene fra Kinn at man ikke finner mange av dødsfallene. Men det er ikke stort å få gjort med det.

Ok, takk. hilsen Kai

Floren vil eg tru er Florø, gard nr. 27.

Det er ikke alle årganger av alle aviser som er fritt tilgjengelige på nb.no. Det har å gjøre med opphavsrett til åndsverk og hvilke avtaler Nasjonalbiblioteket har med de ulike mediehusene. Men når du søker på nb.no får du alltid se litt av konteksten til treffene, og det er ofte nok til å kunne lese ut f.eks. en dødsdato fra en dødsannonse eller et minneord.

Se nr. 84 her (se også nr. 83): SAO, Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1896-1914, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111306141055

Dette var spesielt. Jeg ser ingen åpenbar grunn til at hun er ført to ganger! Skriv gjerne en merknad på begge stedene.

Jeg sitter med bygdebökene "Gulen" b. 1 under gnr. 5 "Rutledal" og "Brekke" b. 3 under gnr. 59 "Fram-Brekke", men blir ikke ikke så mye klokere på denne nötten med "Lucie Hansdtr."🧐😳 Under "Fram-Brekke " finner jeg en "Synneve Lassedtr." f. 1748 g. 1775 m. "Hans Larsen Rutledal" födt 1743? i hans 2 gifte. Under "Rutledal" finner jeg dette paret med 7 barn, de förstefödte "Lucie" og "Ingeborg" tvillinger födte 1777. Jeg kan forstå om "Lucie" er konfirmert på "Fram-Brekke" og "Ingeborg" som "Rutledal", v. side överst og nederst : https://www.digitalarkivet.no/kb20070228330707 Hmm, hvor sannsynelig er det att det finnes 2 personer med samme navn og alder i ft 1801 på ca. 1 mils avstand og vere gift med 2 forskjellige?🤓 Kan spörsmålstiller "Christine" komme på banen 🙂

Martin Gulbrandsens skifte på Ytre Reksten 15.7.1836, nevner broren Samson Gulbrandsen på Reksten Kilde: SAB, Sunnfjord tingrett, H/Ha/Had, 1828-1836, s. 467b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081127640471 Han nevner også broren Mads som ble født på Øvre Standal 27.12.1759 Kilde SAB, Kinn sokneprestembete, H/Haa/Haaa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1729-1785, s. 293 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510610356 Jeg har registrert foreldre som Gulbrand Tollefsen Kvitenes fra Gloppen og Rakel Samsonsdtr Øvre Standal

Se https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning Men ellers kan det være verdt et forsøk å søke i digitaliserte aviser på https://www.nb.no/

Det ser dårleg ut, ja. Eg antar at heller ikkje konfirmasjonen til Lars avslører noe.

Hei Svehn, Det er Marie som dø i 1868. Ser ho er oppgitt med anna fødselsår i FT, men uansett klarer eg ikkje finne ho døypt. Kan ho hatt eit anna fornavn? Marthe? Faren må vere fødd i god tid før 1800.

Jeg tror gården kan være Strand - det er nabogården til Opsahl Edit: Ja, her har vi Peder Nielsen: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058427000845

Det skurrar litt for meg at ei eventuell ste-dotter skulle vere qvindemenneske i forhold til barnefaren - men det kan vere presten sin openbare fortørnelse som skin gjennom.

At opgiven fader - eller deromkring?

Ikkje umuleg. Dette er eit typisk døme på skrift som ville vore lettare å lese "in natura" fordi ein då kan få litt rettleiing etter kor sterkt trykket har vore på pennen og i kva rekkjefølgje blekket er lagt på papiret.

Vielse nummer 1 i 1887 Oslo fylke, Uranienborg i Oslo, Ministerialbok nr. 2 (1880-1896), Viede 1887, Side 131 Permanent bilde-ID: kb20060901040033 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901040033 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060901040033.jpg

Men så har ein til gjengjeld tilgang til skanna versjon av FT1920.

Ja, det ville jeg nok stolt mest på. I utg. pkt'et så er det Ministerialboken (som presten førte) som skal være den "korrekte". Men, det finnes flere tilfeller hvor presten har "surret" med navn og dette tror jeg må være tilfelle i denne saken. Klokkerboken (som klokkeren førte) skal egentlig være en kopi av det som presten har ført i Ministerialboken, men det er ikke alltid tilfelle. Vi finner eksempler på at klokkerboken kan inneholde mer korrekte opplysninger, dette kan skyldes at klokkeren var mer kjent med lokale forhold (folk og gårder). Jeg er ganske sikker på at dette er samme person, og navnet hans var nok Christian Ludvig siden dette var brukt senere......

https://www.nb.no/items/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6?page=245&searchText=reungsjord

I DFP er dødsdatoen oppgitt til 28.11. - Nr. 140 - Buskerud fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1921-1927), Dødsfallsprotokollside, Side 85, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101211020088

I klokkerboka står det faktisk Christian Ludvig, NR. 86 (høyre side) - Buskerud fylke, Tranby, Sylling, Frogner, Sjåstad i Lier, Klokkerbok nr. I 2 (1841-1862), Fødte og døpte 1856, Side 102, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061215610337

Rongsjord er nok riktigere gårdsnavn. Du finner Gjertrud i Tinn Soga Band 2, side 234-235.

Konfirmant nummer 12 Buskerud fylke, Frogner, Tranby, Sylling i Lier, Ministerialbok nr. I 13 (1865-1874), Konfirmerte 1872, Side 255 Permanent bilde-ID: kb20061101360221 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101360221 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061101360221.jpg

Aftenposten 6. desember 1923

Jeg har ombestemt meg, pga "alt tyn" medlemskapet har fått😉

I dette korrekturarbeidet er det i utgangspunktet ikke nødvendig å registrere det som står i kirkebokens kommentarfelt. Mange av dere vil likevel ta med informasjonen som står der 🙂, og da er det best å ta med kommentaren som den står i kirkeboken. Et alternativ til å skrive inn kommentaren er å markere i merknadsfeltet med f.eks. E: mer utfyllende informasjon i kirkeboken.

I navn og stedsnavn (spesielt finske) der det er skrevet med ä i kirkeboken skriver vi ä. I mange andre tilfeller har AMF imidlertid skrevet ä, ü, ö osv. i stedet for a/å, u eller ø. Det er disse vi ønsker å få erstattet med norske bokstaver.

Det er et godt poeng som SoD bør tenke litt på. Medlemmene av denne organisasjonen vil nå miste alle gode svar og bidrag fra mange ikke-medlemmer som tidligere har bidratt med gode svar til medlemmene i SoD. Det er det nå altså slutt på. Dermed er det kanskje også et spørsmål om hvor lang tid det går før alle spørsmålene i det lukkede forumet kommer hit til DA slik at medlemmene kan få svar også fra ikke-medlemmer. Det er faktisk temmelig mange som ikke er medlem av SoD men likevel er habile slektsforskere og dermed kan sitte med gode svar på vanskelige spørsmål.

Jeg registrerer at Slekt og Data får en del "tyn" for at forumet er forebeholdt medlemmene sine. Det er helt naturlig og forventet at en forening av en viss størrelse har et eget forum for medlemmene sine. Dette skaper tilhørighet til foreningen og kan senke terskelen for at medlemmene søker råd fra hverandre som et alternativ til et helt åpent forum som Brukerforum er. Er du Liverpool-supporter kan du ikke forvente å bruke forumet til den norske supporterforeningen uten å være medlem. Det tror jeg de fleste kan være enig i. Hvilken prinsipiell forskjell er det mellom Liverpool-forumet og Slekt og Data sitt forum? Tidligere var Slekt og Data sitt forum gratis og åpent for alle. Mange brukere som i dag ikke er medlem i S&D har bidratt med tid og kompetanse. Noen kan oppleve dette som dårlig behandling. Men det at forumet nå er mer lukket tar ikke bort verdien av det man tidligere har bidratt med. Hver enkelt får vurdere om et medlemskap i S&D er verdt kontingenten eller ikke. Selv er jeg medlem i S&D, men ikke på grunn av forumet. Jeg bruker heller dette forumet av den enkle grunn at jeg mener dette er det ypperste slektsforumet kongeriket kan tilby.

Som ikke-medlem har jeg skrevet 1230 innlegg i Slektsforum. Dette har stort sett vært svar på andres spørsmål; jeg har i svært liten grad stilt spørsmål selv. Jeg er vel da en av de som "har brukt utallige timer av sine liv til å hjelpe andre på slektsforumet helt gratis". Nå har jeg ikke mulighet til å skrive flere innlegg og svare på spørsmål om de områdene jeg kjenner godt. Men de svarene jeg allerede har avgitt, står der "til evig tid", fritt tilgjengelige for alle, meg selv inkludert. Det "gratisarbeidet" som jeg allerede har utført, har ikke tapt verdi, selv om jeg heretter ikke kan skrive innlegg i forumet. Jeg finner derfor ingen grunn til å klage på egne vegne. De som objektivt sett taper på at ikke-medlemmer ikke kan skrive innlegg i forumet, er ikke vi som ikke lenger kan skrive innlegg. Vi kan bruke vår tid i andre fora. Nei - de som objektivt sett taper på dette, er Slekt og Datas medlemmer som er igjen i forumet, og som nå har færre hjelpere. Derfor: Vi ikke-medlemmer har ingen grunn til å klage.

En må da klare å skille mellom et statlig tiltak basert på våre skattepenger og en frivillig medlemsorganisasjon. jeg er/har vært medlem av mange foreninger og lagt ned gratisarbeid. Og det har da aldri vært i mine tanker å ikke betale for medlemskap om jeg vil benytte meg av det arbeidet jeg og andre har gjort i fellesskap. Jeg er også medlem av NSF Ikke fordi at jeg selv har så mye nytte av den, men mest fordi den det er en forening som gjør en veldig bra slektshistorisk jobb. Og så kan jeg jo gå inn å få hjelp eller glede meg over gamle skrifter på de sidene som kun er for medlemmer da. For der ligger jo en god del bak betalingsmuren. Og slik må det selvsagt være.

Alle er ikke gratispassasjerer S&D har jo en stor medlemsmasse som betaler for medlemsblad, mulighet til å delta på medlemsmøter, foredrag, kurs og webinare etc. Her er det vel snakk om tilgangen til et forum som nå blir et internt forum for S&D og tilgangen på Gravminner-basen. Her er det vel ikke snakk bare om at alt slekt materiale skal være gratis, men mer på prinsipp og hvordan for eksempel Gravminner basen er bygd opp og tilgangen nå er endret og blir administrert. Hadde basen blitt bygd opp av medlemmer for medlemmer hadde vel oppfatningen av dette vært annerledes for mange. Jeg har sett at noen forventer at alt skal være gratis, at de ikke er villige til å betale 10-15 US$ for at noen over dammen skal gjøre oppslag i en base for å sende informasjon tilbake. Ikke alt her i verden er gratis og jeg vil igjen gi en stor honnør til de 10-30 «ekspertene» som bruker mange dugnadstimer på å svare på innlegg på dette forumet. Vi skal være så takknemlig til DA og denne organisasjonen med pionerarbeidet til Jan Oldervoll. At vi har en slik fantastisk tilgang på skannede originaler og baser for å drive forskning fra hvor som helst hvor vi har internettilgang. Jeg regner med at det er flere her som husker tiden med mikrofilm og snurring av disse frem og tilbake for å lete etter informasjon. Så vi har opplevd et kvantesprang i forskningsmuligheter. Sikkert det samme som de sa for en generasjon eller to siden da de fikk mikrofilm og slapp å reise til arkivene for å søke. Men hadde DA nå begynt å kreve medlemsavgift for søk i sine baser etter alle den dugnaden som er gjort til transkribering hadde vel kritikken kommet her også og den hadde da vært på sin plass.

At du "anser" noko, held vel ikkje som juridisk grunn; eg er framleis spent på korleis dette kjem inn under personopplysningslova. Dette er altså noko du har lagt inn som deltakar i eit halvvegs ope forum (halvegs, fordi ein før (og no?) måtte logge inn for å sjå kven som hadde skrive). Elles søkte eg på "onkel", "farfar" og "farfars" utan å finne innlegget ditt...

Så om ei nettavis finn ut at de går over til ei abonnementsløsning som krever innlogging kan du kreve alle dine innlegg fjernet? Nå er heller ikke omlegging av Slektsforum (som av datatekniske løsninger var nødvendig) gjort for å få inn mer penger. Å legge inn hundretusener av innlegg søkbare til et nytt fora har nok krevd en stor innsats av noen få datakyndige. Og når medlemsorganisasjonen Slekt og Data hadde gått over til en ny plattform var det klart at også et nytt slektsforum måtte ligge på samme plattform. For å ha full glede av dette forum (Digitalarkivets brukerforum) så kreves medlemsregistrering, og du er da medlem av hele Digitalarkivet. På samme måte er det med Slekt og Data som er en frivillig organisasjon som baserer det meste av drifta på medlemskontingent. Og det er ikke av vrangvilje eller for å tjene penger at det har blitt slik det er. S og D lanserer sitt nye forum uten at det er fullkomment, og mye må nok gå seg til over tid. Og blant annet så ser en også på løsninger for å kunne tilby "Gjesteskribenter" uten at jeg vet hvordan dette kan løses. Jeg synes ikke vi skal legge vrangsida til og være så fordømmende. Slektsforum er et forum med en utrolig stor database som ligger åpen for alle, jeg siterer fra S og D sine sider: "Alle, medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne til å søke i Slektsforumet. Men muligheten til å poste spørsmål og svar, og abonnere på underfora, er for medlemmer. Det kan nok flere synes er rart. Bakgrunnen for dette er først og fremst teknisk og økonomisk, og ikke vond vilje."

Ok, på et bortgjemt sted, side 62 i bind 1 (Horgen) står det: Etterkommere til Anders O Vølner bruker Egner som etternavn. Han er farfar til Torbjørn Egner 1912-1990 Lenger oppe på siden står det om Anders Olsen Vølner, bruker av Negarn Egner Ser ut fra teksten at Anders flytta flere ganger mellom Sørum og Kristiania.(fram og tilbake). Han hadde også flere jobber, fra snekker til handelsmann. Anders Olsen Vølner, fra Lille Vølner, 1839-1914 g.m. Dorthea Larsd. Smedhaugen, Gjerdrum 1838-1910. Dette visste du vel fra før?. mvh POA