Toppliste

Dette dreier seg ikke om penger. Om det så bare hadde kostet 10 kr, så hadde jeg ikke giddet å være medlem. Det er snakk om prinsippet her Leif. La frivillige bidra med materiale til Gravminnedatabasen, helt gratis. Og la dyktige slektsforskere bidra med nyttig slektshistorisk materiale på Slektsforum, fortsatt helt gratis, for så å stramme inn tilgangen til dette også for de som gratis og frivillig har bidratt, det viser etter min mening mangel på respekt.

Jeg gremmes også. Men over din holdning. Kan du se for deg at det kan handle om noe annet enn penger? Slik at det ikke er nødvendig å stemple andre som gjerrigknarker? Selv betaler jeg mitt medlemskap med glede. Jeg tenker begreper som "samfunnsansvar" og "dugnad". * Folk har levert inn bilder av gaver i den tro at de bidro til noe som var for alle, ikke som skulle lukkes inne av en organisasjon som skulle tjene penger på deres gratisarbeid. Forutsetningene har endret seg. * Gravminnebasen blir ikke noe lavterskeltilbud for folk som ikke (ennå!) er hektet på slektsforskning, eller som bor i et land hvor de har en av åtte oldeforeldre fra Norge. Skal de betale i hvert land?

Nå holder vel temperaturen i denne tråden på å stige igjen. Vi er vel alle aktive i dette forumet på grunn av en felles interesse, og i et demokrati så bør alle respektere og ikke dømme andre sine valg. (Det er vel ikke gjort noe ulovlg her?) Vi kan være uenige, men alle har sine personlige årsaker for eksempel til å være eller ikke være medlemmer av S&D eller få fjernet sine gratis bidrag og de alle skal og bør respekteres for det. Så la oss respektere og akseptere de andre sine valg og la alle bidra til at dette forumet dyrker den felles interesse som bringer oss til dette forumet på en respektfull og positiv måte.

Så mye bråk for noen hundrelapper. Jeg gremmes.😎

Dumt for oss at han er slik ei fattiglus. Ingen ting å arve gjev lite opplysningar om arvingar; ingen ting å krangle om rett og slett.

Nei, det har jeg ikke forsøkt å lete etter. Han er bosatt på "Ouss" i 1643. http://xml.arkivverket.no/tingboker/Nordfjordtgb1643.pdf

Jeg tror ikke dette er riktig forum for å snakke varmt om Trump

Det er riktig at det er snakk om ei likvidering av boet, men uavhengig av dette hadde denne Zion faktisk begått selvmord: Hvilchen Mand Sig i Stor Sygdom og Svaghed, hafver om bracht [...]

Men har dere konkludert med at det er to Gerhard Velnes? Jeg er ikke helt sikker på det. Ingen spor etter noen Gerhard som passer før 1905 og ingen andre som finnes på søk i kanadiske aviser. Det er så mye som ikke er "normalt" med denne familien. Fakta: Gerhard emigrert i 1904, og han brukte navnet Valnes og bodde i Canada. Her er forresten "nekrologen" til Mary, to av barna og Gerhard er ikke nevnt. Etternavnet til Mae og George er Ottewell, det er Mae sitt andre ekteskap. Hun g1g Steel. Mae kan være halvsøsken til Lulu og Alfred.

Ja, før 1621 så er vi enig. Har dere gått gjennom tingbøkene? https://www.digitalarkivet.no/content/257/tingbøker-avskrifter 1650:

I 1905 Minnesota State FT er Jonas og Pernille Faroe Pernile Faroe in the Minnesota, U.S., Territorial and State Censuses, 1849-1905 Name:Pernile Faroe Age:57 Census Date:14 Jun 1905 County:Yellow Medicine Locality:Stony Run Birth Location:Norway Gender:Female Estimated Birth Year:abt 1848 Race:White Father's Birth Location:Norway Mother's Birth Location:Norway Line:22 Roll:MNSC_162 Gohard Wallness (kanskje kan være Gerhard Velnes) Nr. 33. Gohard Wallness in the Minnesota, U.S., Territorial and State Censuses, 1849-1905 Name:Gohard Wallness Age:20 Census Date:14 Jun 1905 County:Yellow Medicine Locality:Stony Run Birth Location:Norway Gender:Male Estimated Birth Year:abt 1885 Race:White Father's Birth Location:Norway Mother's Birth Location:Norway Line:33 Roll:MNSC_162

Nr. 26 - Mina - her står faren med etternavnet Fjørstad Møre og Romsdal fylke, Ørsta i Ørsta, Ministerialbok nr. 513A07 (1919-1929), Fødte og døpte 1924, Side 42 https://media.digitalarkivet.no/view/43865/44

HEI! Jeg leter etter en familie , som utvandret til Australia, en gang mellom 1872 og 1875 fra Christiania. De finnes ikke i 1875-tellinga i Christiania. Jeg har lagt inn spørsmål angående denne familien, for en stund siden og fått fine svar fra dere. Lurer på hvor jeg kan henvende meg for å finne utvandret til Australia? Jeg har prøvd Australias Ambassade, men synes det er vanskelig å finne ut av hvor jeg kan finne utvandrede. ER det mulig at dere har noen adresser der dert går an å finne denne famiien, som er: Hans Petter Olsen Sørlie f 1840, i Christiania, konen Maren Olsdatter f 1840 i Enebak og sønnen Carl Johan Sørlie f 1872, i Christiania, døpt i østre Aker kirke. Vennlig hilsen Magnhild E Sørlie

Räntåtter (??) - Her mener jeg det står Ransätter (i dag skrives det Ransäter)

Jeg synes det er veldig trist at forumet har mistet så mange sine flinke folk. Det har blitt så stille der nå... Jeg savner alle de dyktige gjestebrukerne. Håper det ordner seg etterhvert.. 🙂 Hilsen Brit Sæther

Normalt ville jeg forvente at han står oppført med eierskap til i det minste noen gårdsparter i disse skattelistene, men det ser ut som om disse leiermålene ble dyrt for ham. Jeg kan ikke se at han eier en flis noen plasser, men det kan jo være jeg har oversett noe.

No har eg funne fram den gamle bygdeboka for Eid, og der skriv Aaland at han var brukar på Vedvik før han kom til Øvre Os. Det er nemnt litt forvirrande årstal, muleg det kan vere trykkfeil? Under Os er han nemnd som brukar 1633, og under Vedvik står det i teksten at han eigde og brukte eine bruket i 1640, medan det står i brukarlista at han var brukar 1630.

Det er ikke riktig forum å diskutere Trump eller andre i det hele tatt, med mindre det er snakk om deres aner. Artikkelen du linker til er ikke på brukerforumet, så det det er misvisende å si at debatten her på brukerforumet har blitt politisert. For øvrig handler artikkelen om mangelfull arkivering, hvordan det påvirker historien negativt og at det trengs midler for videre utvikling av enklere arkivering.

Det er mye mulig du har helt rett, man prøver jo bare ut alle muligheter, når det stopper helt opp. 🙂

Ikke bare er han benevnt salig, men i samme kilde fremgår at Salige Hr. Mogens Abelsens kvinde er forarmet i samme kilde. Hun ville aldri blitt nevnt i disse sakttelistene med mindre han faktisk var død.

Da har jeg fått melding fra Renate-Johanne. Digitalarkivet ønsker at transkriberingen skal være lik det telleren har skrevet. Altså kildetro.

Sønn av en innerst: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Innerst

Lokalhistoriewiki baserer seg nok på Digitalarkivets presentasjon av registeret, som inneholder ytterligere noen detaljer: https://www.digitalarkivet.no/content/619/døde-1951-2014

Nå er alt i orden igjen, ser det ut til 🙂

Ifølge lokalhistoriewiki tror man det har sammenheng med uregistrert migrasjon som har ført til at dødsfall ikke er fanga opp i dødsårsaksregisteret: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Døde_1951–2014

Tilbake til Er du enig i denne avskrifta? Eg tykkjer det står Barns og ikkje Børns. I så fall kan det vere snakk om 1 barn. Vi kan uansett konkludere med at kona Margrete må vere død før 1621, elles er det vel ikkje nokon grunn til at borna hennar skal nemnast her. Dermed er Mogens enkjemann når han innlet seg med tenestejenta si; om barnet han må ha fått med henne levde opp, veit vi vel ikkje; vi veit heller ikkje om tenestejenta er identisk med enkja på Os i 1664.

Ja, her må ein halde tunga i munnen... Kven er denne trøbbelmakeren? https://www.newspapers.com/clip/69669004/edmonton-journal/ Og dette er iallefall Gerhard R.: https://www.newspapers.com/clip/69669020/the-leader-post/ (eg lurer på om dette er vanlig å finne i dagens aviser 🙂 )

Nåvel, denne kandidaten har navnet Else Cathrina. Du får sjekke mot kirkeboken.

Her er det nok snakk om Olderøen/Olderøya vest for Altra i Alstahaug. Bukkøya, som er synlig på Norgeskart.no skal være et bruk under Olderøen gnr 93 i Tjøtta jfr Matrikkelen 1886. ***************** Både Olderøya og Kilvær som er nevnt i emnet ligger i dagens Vega kommune, og det er interessant siden vi finner ei Else Larsdatter konfirmert 1822 fra Husvær ( i Herøy) og med fødselsår 1800 Vægøe (Vega). Finnes flere kandidater blant de konfirmerte? https://media.digitalarkivet.no/view/16576/51496/13 https://www.digitalarkivet.no/kb20071015640354 Foreldre ikke oppført, men en Jens Danielsen, Husvær, som er her i FT1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058468000819 Finner ei Else Pedersdatter i FT1801 på Burøen i Vega: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058467005045 Foreldrene: Lars Nilsen og Ane Nilsdatter. Else er ikke nevnt med Maria, men ofte sett at personer kommer med flere navn ved senere begivenheter. Far er en Nilsen og ikke Knudsen, men verdt å sjekke opp dette sporet videre. Ellers finner jeg en Lars Knudsen, bosatt i Uldvigen, Vega, som er nevnt i et skifte 1793 etter sin mor, Marit Larsdatter på Mjaavatn, Vefsn. Vrien nøtt du har 😉

Eg klipper litt frå denne debatten: "...Lampe nevner ikke noenMogens Abelsen i Haus, men i bygdeboken er han nevnt, gm Susanna Jørgensdatter (Harboe), datter til hans forgjenger Jørgen Jacobsen (Harboe) d 1646. Også i NSTs presteregister nevnes han. Mogens Abelsen skal ha dødd ca 1645, for da bor Susanna på enkesetet på Midtre Mjelde..." Det er så avgjort to ulike menn, og den Lars Østensen nemner, er "vår".

Interessant. Veit vi at dette er "vår" Mogens Abelson, eller kan det vere han i Haus? REDIGERT: Eg ser at Haus-mannen er omtala i denne tråden:

Ta en tur til byarkivet.... Muligens du må søke om tilgang...

Se Personal Historisk Tidsskrift: Teiste -E. A. Thomle: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nuværende Slægt af dette Navn? 4-VI-1903 s.103-42 og 5-I-1904 s.70-2. Side 130:

Dette heftet ligger som et vedlegg inne i kirkeboka. Det er dermed en del av arkivet og skal være med i skanninga. Blar du ett bilde tilbake, finner du oppslag/side 63 uten vedlegget: https://www.digitalarkivet.no/kb10081105253066

Nei, Johan Berntinius var ikke nevnt blant de 3. Kanskje døde han på reisen? Det er litt merkelig at han ikke ga lyd fra seg. De 3 yngste , Mikal, Elen Marie og Magda var de eneste gjenlevende av de 10 barna Karen Margrethe fikk. Men den eldste sønnen til Karen M., som hadde annen far: Martin Edvard Olaussen Strand, f. 1870 i Froan, reiste fram og tilbake til USA i 1907. Jeg finner han ut med Salmo 17/4, og så ut med Salmo igjen 26/6! Denne gangen med frue. Han må ha kommet raskt hjem fra den første turen, for 9/6 gifter han seg i Sletta kirke. Men ser egentlig ingen forbindelse med Johan Berntinius her. JB var forresten sjømann rundt 1900, uten at jeg har funnet noen opplysninger. Takk til begge 2.

https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002280539 https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000135476

F.t. 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074093000253 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1010 Permanent bilde-ID: fs10761822603709 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603709 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1011 Permanent bilde-ID: fs10761822603710 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603710 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1012 (tar bare med forsiden for resten av husholdet): Permanent bilde-ID: fs10761822603711 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603711 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1014 Permanent bilde-ID: fs10761822603713 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603713 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1016 Permanent bilde-ID: fs10761822603715 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603715 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1018 Permanent bilde-ID: fs10761822603717 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603717 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1020 Permanent bilde-ID: fs10761822603719 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603719 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1022 Permanent bilde-ID: fs10761822603721 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603721 Møre og Romsdal fylke, Vatne, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 1024 Permanent bilde-ID: fs10761822603723 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761822603723

Åsen er en gård på Offersøya i Tjøtta sogn, Alstahaug, så mitt tips er å lete i KB der.

Hvis man skjeler til Finn dot no, så måtte man tidligere betale 60 kroner for en annonse. Når så Facebook kom med Marketplace, gjorde det gratis å selge på Torget, så fjernet også Finn betalingen. De la seg på samme linje for ikke å gjøre seg uaktuelle. Det kan fremstå som mer fremtidsrettet å heller bruke Arkivverkets forum. Men jeg har fått og gitt mye hjelp på Facebook også. Når det gjelder graver, har jeg ikke fotografert så mange, men har valgt å legge de på Findagrave. Den er eid av Ancestry. Den lager også hints til Ancestry, som er supert. Det er et stort dugnadsmiljø rundt Findagrave, og jeg tror eierne skjønner at dette blir borte om de legger på betaling. De har FG som en gratis frontend som er bra nok for mindre aktive brukere. Det er folk som ikke nødvendigvis driver slektsforskning selv, men feks er opptatt av sin lokale kirkegård og å holde den oppdatert. Gravene der holder på å skli over til å bli minnesider, med nekrologer og portrettbilde. Ikke alle liker det, men det gjør jeg.

Peder Hansen Atnebroen er sønn av Hans Pedersen og Oliana Larsdatter. Oliana dør under en fødsel i 1850. Peder er hjemmeværende sønn ved tellingen i 1865. Han er også registrert som får til et uekte barn i Alvdal (Østerdalen) i 1864. Det er en Peder Hansen Enden født 1836. Jeg har allerede avklart en sammenblanding med denne Enden i en del slektstre på Ancestry. Peder H. Enden emigrerte sammen med familien i 1873. Jeg holder en mulighet åpen for at det kan være sammenblandinger i emmigrantprotokoller med "min" Peder Hansen. Jeg finner ikke Peder Hansen Atnebroen registrert i noen utflytterregistre, men her er kjent med at det ikke nødvendigvis betyr d store og er særlig pålitelig. Men Peder var ikke på Utti i 1875,det er helt sikkert. Kan det være dødsfallsregistre som ikke er søkbare på nett? Ellers utelukker jeg ikke at han kan ha kommet nordpå, slik at Odd Einar Tømmerås observasjon kan være interesant.

http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I123344&tree=roy&sitever=mobile Jacob LARSEN Født 1801 Olderøy i Tjøtta Kjønn Mann Dåp 30 Aug 1801 Alstahaug kirke Død 13 Mai 1878 Kilvær i Tjøtta Person ID I123344 Roys slekt Sist endret 2 Feb 2021 Far Lars LARSEN, f. CA. 1758, Taavær i Tjøtta , d. 1814, Olderøya i Tjøtta (Alder ~ 56 år) Mor Else Elisabeth PEDERSDATTER, f. 1761, Skålvær i Tjøtta , d. 1836, Olderøy i Tjøtta (Alder 75 år) Famile ID F29797 Gruppeskjema | Familiediagram Familie Else Marie PEDERSDATTER, f. 1801, Aasen i Vefsn Gift 2 Sep 1832 Tjøtta kirke Barn 1. Gabriel JACOBSEN, f. 28 Sep 1831, Kilvær i Tjøtta , d. 1921 (Alder 89 år) 2. Peder Elling JACOBSEN, f. 3 Okt 1833, Skålvær i Tjøtta , d. 23 Des 1854, (Sjøen) Skålvær i Tjøtta (Alder 21 år) 3. Lyder Kristian JACOBSEN, f. 20 Mai 1837, Skogsholmen i Tjøtta , d. 15 Mai 1879, Kilvær i Tjøtta (Alder 41 år)

Jeg kjenner ikke så godt kildene fra 1700-tallet eller digitaliseringsplanene i Arkivverket, men ved lov av 1845 ble fattigstellet underlagt kommunestyrene. Hvis du er interessert i yngre opplysninger må du derfor henvende deg til kommunen (eller til Fylkesarkivet i Vestland hvis du har interesse for Sogn og Fjordane). IKA Hordaland har lagt ut de fleste møteprotokollene etter fattigstyrene i Hordaland på Digitalarkivet. Når det gjelder fattigmanntallsprotokollene så er ikke disse skannet enda, men du kan orientere deg i materialet på arkivportalen. Du vil imidlertid finne mange opplysninger om enkeltpersoner i møtebøkene etter fattigstyrene. Avdeling I, II og III viser til hhv: Avd. I Vanvittige, samt foreldreløse born under 15 år. Avd. II Gamle, vanføre og sjuke fattiglova § 2. Avd. III Understøtta etter Fattiglova § 5. I tillegg til fattigprotokollene i prestearkivene for Hordaland og Sogn og Fjordane finnes det også innsendte regnskaper i Overfattigkommisjonens arkiver fra 1756. Se eksempel fra Askøy her. Med venleg helsing IKA Hordaland v/ Knut Kjosås fagleiar 918 18 087 | 55 30 60 95 knut.kjosaas@ikah.no | www.ikah.no

Div. avisomtaler angående branden: https://www.nb.no/search?q="indebrændte"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18911224&toDate=18920104 Bl.a. fra "Tromsøposten" 24. desember 1891

Du har rett i alt. Dessverre. Men velkommen til forumet, uansett. 🙂 Mvh

Det har vært interessant å følge denne debatten den siste uken. Flere ulike syn er kommet til, hvor det veksler fra lettere forutrettethet (ved å miste fri tilgang til noe som har vært fritt lenge), til dels eller full forståelse for at en uavhengig og privat forening har rett til å regulere og tilpasse rammebetingelsene for egne fora. Bidragene i debatten så langt gir til kjenne en felles følelse av at Norges største forening for slektsinteresserte (ca. 10-11 000 betalende medlemmer) nå tar et ytterligere steg i retning av å gjøre seg mer eksklusiv, enn si ekskluderende. Et sentralt spørsmål for enkeltpersoner, dels innenfor og dels utenfor Slekt og Data, synes å være nytte versus kostnad-spørsmålet. Er en kontingent på NOK 500-600 verdt hva som til enhver tid tilbys? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge dels av egen økonomi og dels hvordan man selv identifiserer seg selv på spektret av slektshistorisk interesserte. Er man i ytterste forstand en "gratis"-passasjer eller er man en som i motsatt ende ofrer mer tid og penger på å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv? De fleste havner trolig et sted midt i mellom. Et annet interessant spørsmål er hvorvidt Slekt og Data kan sies å ha noe samfunnsoppdrag, da utover å tilby tjenester til egen medlemmer. Her er jeg noe i tvil. En av flere grunner til at DIS-Norge ble startet tidlig i 1990, kun få år etter DIS-Sverige så dagens lys, var jo at flere datainteresserte slektsforskere først hadde forsøkt å få til en undergruppe innad i Norsk Slektshistorisk Forening, uten at de vant synderlig gehør for et til dels ensidig fokus på binære duppeditter til erstatning for det faktiske slektshåndtverket. Så dels startet i protest, vokste DIS-Norge seg stort og medlemssterkt i løpet av 1990-årene, og ble raskt seg selv nok. Den aggressive lokalsatsningen kastet av seg og vips så ble DIS-Norge veldig dominerende. Sentralt var organisasjonsvekst og et fortsatt "datamaskin"-fokus, uten av det ble produsert særlig mye ny viten den første tiden. På et langt senere tidspunkt tvang erkjennelsen seg frem, fokuset skulle jo være på slekt, og dermed fikk vi omsider et navnskifte til nettopp Slekt og Data. Til sammenligning har Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) utviklet seg noe annerledes. Medlemsmassen har ligget dels stabilt, dels økt omkring år 2000 (ved opprettelse av egne nettsider fra 1998), dels gått noe tilbake. Viktigst er at NSF fikk godkjent NST som et vitenskaplig tidsskrift i 2006, og dermed har miljøet i NSF styrket seg rent faglig. Svært forenklet har NSF satset på kvalitet fremfor kvantitet. Tilbake til dette med samfunnsoppdrag. Verken NSF eller nåværende Slekt og Data, er bundet eksplisitt av egne vedtekter til å tilby allmennheten gratis tilgang til alt og ett. I prinsippet kan alt forbeholdes de betalende medlemmer. Én forskjell ligger i at Slekt og Data har mottatt statlige midler, der NSF må selvfinansiere sine prosjekter. Ett fellestrekk ar at begge foreninger har gjort visse tjenester fritt tilgjengelige. Det som nå er blitt et stridstema, er jo nettopp at en tidligere fritt tilgjengelig tjeneste trekkes tilbake. Denne manøvren kjennes på engelsk ved uttrykket "bait and switch", altså det å lokke med noe er gratis en periode, så koster det plutselig penger (enten direkte eller via medlemsskap). Dette kan skape en viss form for abstinens. Man har altså vendt seg til å ha fri tilgang, så mister man denne uten særlig forvarsel. Jo lenger noe har vært fritt før det fravristes, jo større kan en følelse av abstinens bli. På denne bakgunn kan det argumenteres at i den grad Slekt og Data har ytt fri tilgang til visse av sine tjenester over lang tid (20 år eller mer) som en del av sitt samfunnsoppdrag, så vil de forestående endringene innebære at Slekt og Data ikke ønsker å yte akkurat dette tilbake til samfunnet uten vederlag. Da blir i så fall samfunnsoppdraget deretter. Mvh Are

Mange flotte kommentarer som gir et ganske godt bilde av hva de fleste mener om dette. Og Kristian Hunskaar har vel egentlig litt rett i at S&D medlemmer er de som taper mest. Jeg har drevet med denne hobbyen i 52 år og en av de viktigste regler jeg lærte rimelig fort, var at det og hjelpe hverandre er noe positivt, som i lengden faller tilbake på oss selv. Jeg har fått så utrolig mye god hjelp av nitidige maur som klarer og spa opp det mest utrulige, fra sørlandskommuner til det høye nord, og mange av disse problemene ville jeg aldri greid, hvis ikke medhjelpere i et åpent forum, som 24/7 kan lese hva jeg spør om og svare meg når som helst. Genealogi er for en del mennesker en enten eller hobby, og for oss som har blitt bitt av denne uhelbredelige basillen, så gjør det godt og ha likesinnede. Og jammen har jeg funnet ukjent familie her inne. De lukkede dørers taktikk har aldri vært bra for et samfunn, på noen måter. Jeg vil på mit enkle gudsordaktige vis fra landet, siden jeg er enfoldig, få takke Digitalarkivet og alle som har ligget bak dette, for mange år med spenning. Det begynner og bli noen år, over 15 tror jeg. La nå S&D få prøve ut dette. Går det bra så gjorde de jo rett. Hvis ikke, kan vi få muligheten til og si: I told you so.😕

Forskjellen mellom fotballklubben og Slekt og Datas forum er hva vi har brukt det til. Når jeg meldte meg ut av foreningen så ble jeg "gjest" og kunne forsette med å be om hjelp og hjelpe andre. Jeg har aldri vært med i en fotballklubb, men jeg tror at sammenligningen halter 😉 . I det gamle forumet var det også en del som var forbeholdt medlemmer om jeg husker rett. Att man gjør det vanskelig, men ikke umulig, å søke på gravminner for kanskje få flere medlemmer er så dumt att jeg vet ikke hva jeg skall si mer om det.

Hei. Transkiberer folketelling 1920. Må bare takke dere som registrerer kirkebøker. Uten dere hadde jobben vært mye vanskeligere