Toppliste

Da kongen forlot Brevik nevnes det eksplisit i Breviksposten at han fotograferte: https://www.nb.no/search?q=Siam&mediatype=aviser&sort=dateasc&place=Telemark&fromDate=19070801&toDate=19070831&counties=Vestfold og Telemark:[Breviksposten]

Eg ville også ha lese "Lullie", og eg ser at Lullie finst som namn, også døypenamn. Skulle gjerne ha sett meir av denne husbondens handskrift.

På neste side ser jeg at skriveren har tilsvarende ‘løkker’ på på bokstaven I (J) Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Statlig folketelling nr. 67-71 (1871-1871) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60044703000140 (Jens og Inderst)

Tusen takk Anne-Lise Måtte oversette fra dansk for å forstå ordet "tilforn" Vennlig hilsen Trond

Det vil jo være det beste, ja. 🙂

Ellers ser jeg at i lenken som Wenche la ut at det ligger et fotoalbum fra reisen på ovennevnte lenke: https://www.kingrama5.no/kongens_fotoalbum med 110 bilder.. Der burde det kanskje finnes noe?

Hej, jag är vallon, från Belgien, och jag har några "Tillière" på min ättartavla. När ett ord synes fransk bör Ni inte tänka bara åt Frankrike men också åt Belgien. Titta på min tavla: Arbre généalogique Armand et Jocelyne DUMONT-JACOB - Geneanet De härstammar från Ethe, vid Virton i Belgien

Ser sånn ut!. Da hadde altså Even Larsen 1807-1876 først 2 sønner Arnt og Hans med kona Agnethe Hansdatter og så en datter Marte med Syverine Magnusdatter i 1846 og Syverine fikk enda en datter Maria i 1856. Så Marte skulle utfra dette ha 2 halvbrødre og 1 halvsøster.

Det står også anmerket ved Maria`s fødsel i 1856 at det var Syverine`s andre leiermål (dvs hennes andre barn). Folketellinga sier også at Syverine var ugift.... Even og Agnethe hadde forøvrig 2 sønner ,Arnt som bodde i Nes ,og Hans som dro til Amerika.

Takk. Viste jeg hadde sett krusedullene før.

?Pl. B."? Pleiebarn?

"Midlert. frav: fra ----- do ----

Nedre, paa Møllenberg

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?clerical_parishes[]=0440P&start_year=&end_year=&text=

https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/lens-og-fogderegnskap-1500-talletca.1810 Klikker du på +Fogderegnskap (ca. 1690-1810) kommer du til følgende avsnitt: "Ekstraskatten av 23.09.1762 skulle betales av alle over 12 år. Der kan man for nesten hele landet finne manntall med navn på alle familiemedlemmer, samt til- og avgangslister for hvert sogn de nærmest påfølgende år. En del av dette materialet har blitt arkivert i andre arkivserier, men alt er skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Du kan lese mer om bestemmelser rundt ekstraskatten i dette forordet til katalogen.". Du kan også lese om ekstraskatten her: https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskatten_av_1762

Her kanskje? Søketreff | Kartverket.no

Tstdr. UK. = Tjenestedreng Ungkar.

Wow! Det gikk raskt! Ser ut som de ikke hadde barn. Fint å få det oppklart. Tusen takk for hjelpen Egil.

Verge for samtlige barn: Christopher Oulsen Biørnstad. Mvh

Har kommet frem til at har var født i Danmark, som jeg ikke var klar over, har ikke kommet lengere. Har et DNA treff med en Holm i Danmark, skal prøve å finne igjen han. Takk til alle som har hjelpt meg. Hilsen Kåre Lunderbye

Jeg fant faktisk en annen som har den samme informasjonen og var aktiv senest i går. Jeg sendte en melding så får vi se.....

Det skal jeg gjøre! 🙂

Nei, men takk for påminnelsen. Det havnet litt i bakleksa noen uker, men helt klart på tide med en oppfølging!

Enig i det!

Takk for forsøket Egil. Det er jo ofte det som er problemet både der og andre lignende steder.

@Ronny Stolen Tollefsen Har dere kommet noe videre i saken?

"Forældrene Smedsvend Jens Berggren og Maren Gundersdatter paa Saugbanken"

@Rune Thorstensen Bare en liten oppfølging - jeg har ikke hørt noe fra eieren av treet, vedkommende har fremdeles ikke "vært på" Ancestry på over 1 år.

Ja, nå ser jeg at det er ‘husbonden’ sjøl som har fylt ut listen for sin husstand/adresse. Like fullt er det vel en liknende måte å skrive I og J (versaler) som flere kanskje benyttet? Min feiltagelse var først å lese det som L… 🙂

Eg gjorde som du, kikka på neste side, men det er berre det at det er ulike skrivarar. Kven som har fylt ut lista står på "forsidearket" til kvar liste.

Hei, Jeg kjenner til kong Chulalongkorn fra x-konas slekt. Jeg ante ikke at han hadde vært i Norge og har følgelig ikke noe svar på forespørselen, men synes at det bør nevnes at det er mye spennende stoff om hans person, som noen av dere nok har oppdaget. Konas oldefar het Peter Hauff og reiste til Bangkok som ung handelsmann. Han ble fasinert av Mekong-floden og prøvde gjennom menge reiser eller ekspedisjoner å gjøre den til en farbar handelsvei. Les f eks min artikkel i Humnetten nr 33 2014 http://lnu.se/polopoly_fs/1.112014!Nr 33.pdf. Det er et stykke noorsk historie som hadde fortjent større oppmerksomhet. Hauff ble kjent med medlemmer av kongefamilien i Thailand på mer eller mindre samme tid som kongens besøk i Norge. Jeg sakser noen avsnitt av noe jeg har skrevet og som gir litt generell info om kongen, eller hoffet han vokste opp i: --- Et lite sverd som har hengt på stueveggen hos Peters sønnesønn Erik, er et minne fra denne turen. Peter og Hans tok en avstikker inn i Thailand. De gikk til fots åtti kilometers opp langs side-elva Moun til Ubon Ratchasima (Oubon). Der ble de tatt i mot av den lokale guvernøren, visekongen Sadet Khrom Kun San Rasit, og han skjenket Peter sverdet. Han var bror av kongen, Chulailongkorn, gjerne kalt den store, fordi han reformerte sitt land til en moderne stat. Mens det fins masse skrevet om Chulailongkorn, er det lite å finne om hans bror guvernøren. Det er kanskje ikke så merkelig, for deres far, kong Mongkut, hadde 82 barn og 39 koner, for ikke å snakke om et harem på ni tusen kvinner. En engelsk kvinne som Mongkut ansatte for å besørge barnas utdannelse, skrev flere bøker som skildret hoffmiljøet. Det ble grunnlaget for den store Broadway-musikalen "The King and I", som også fins i flere filmversjoner. Så vi kan tenke oss at guvernøren som Peter traff figurerer i en birolle i stykket. --- mvh eric

Kvikne er ei Fjellbygd nord i Østerdalen fordelt mellom Tynset Hedemark, og Rennebu sør Trøndelag. Mvh Arnold.

Så er jeg enig med Richard Johan at i linje 5 ser det ut som det står Superintendens. Men det er en meningsløs form. Denne Josva Schwartz var General Superintendent, dvs biskop i Slesvig. https://www.nb.no/items/2c26319ecd4305a6b8e53b5b14a92b56?page=255&searchText="josva schwartz"

Takk for kampen, folkens! ⚽ Ser ikke bort fra at det kan bli ekstrarunder.

Legger ved denne om navneforandringen til Tillier i 1886 fra Norsk Kundgjørelsestidende 20.10.1886. https://www.nb.no/items/bd78a08f28417790c84131eb7ab2f880?page=0&searchText=

Uden Betaling meddelt L. Ottesen

Der står nok Jullie...

Lullie - sikkert et kjælenavn..

Og ikke minst Ivar's langskudd som gikk inn 👏 !

Kjempekjekt når gode krefter slår seg sammen og klarer å løse en i utgangspunktet svært vanskelig sak. Egil og Anne er superflinke. Og stor kredit til deg også Truls for svært god oppfølging av din egen "tråd" underveis. Mvh Ivar

Se https://www.digitalarkivet.no/content/restricted-kb: "Viede, trolovede og lysninger har i utgangspunktet ikke vært sperret. Etter hvert som stadig flere kirkebøker fra annen halvdel av 1900-tallet har blitt skannet, har det imidlertid blitt klart at prestene i en del tilfeller har notert opplysninger som ikke kan publiseres fritt tilgjengelig. Fødsels- og personnummer er eksempler på slike opplysninger. Arkivverket har ikke kapasitet til å lese gjennom alle skannede kirkebøker, og i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring for lister med viede og trolovede, samt lysninger. Arkivverket vurderer å innføre 60 års sperring for lister med viede og trolovede, samt lysninger, også i kirkebøker publisert før høsten 2016."

Fredrik Aleksander Aleksandersen Fjørstad, f.8-4-1886 i Ytre Holmedal, dpt.23-4-1886 i Dale i Fjaler (Ytre Holmedal), som for øvrig er en slektning av meg (Palm-slekten) skriver seg altså Fjørstad fra et visst tidspunkt. Ved giftermålet i 1909 er han fortsatt kalt Støleggen (foreldrene hans bodde på Støleggen i Oppdal på første halvdel av 1860-tallet), så han tok vel Fjørstad-navnet noe senere. Men hvorfor? Det vet jeg heller ikke. Det KAN være så enkelt at han likte navnet og at der var ganske mange reisende Aleksandersen... Men litt rart at han ikke da holdt på Støleggen... Fra 1925/26 bor de i Ørsta. Finnes navnet der? Der er en artikkel om dem i Oppland Arbeiderblad 9.nov.1985, lørdagsekstra side 36.

ru(e) Nationale, ja!

https://marianneflaato.no/historier/ei-smedslekt/ Hammersmeden En hammersmeds oppgave var å «ferske» rå-jernet fra masovnene. Det betydde at de varmet opp rå-jernet til over smeltepunktet, deretter smidde de («ut-rekket») jernet til stenger av forskjellig slag. Til dette brukte de som oftest vanndrevne «hammere». Å produsere stangjern eller smijern var hardt arbeide. Det var tungt, varmt og mange hammersmeder blei tunghørte på grunn av støyen som de tunge hammerene lagde. Arbeidsdagen til en hammersmed var gjerne 12 timer på denne tiden. Andre smeder kunne ha arbeidsdager på opptil 14 1/2 time. Mange av dem døde i 40 – 50 åra.

Ja, veiledningssidene er dessverre ikke enkle å finne. Sidene med søkeskjemaer er ikke så fleksible som vi kunne ønske, og de er heller ikke enkelt redigerbare i noe brukergrensesnitt, da de må programmeres. Slik de nå er programmert, er det ikke mulig å lenke fra søkeskjemaene til veiledningssidene. Vi er enige i at dette ikke er noen god løsning. Siden med spesielle søketegn er lenket fra siden med avansert personsøk, og der er den kanskje ikke så synlig der, men den bør være synlig på hovedsiden for veiledninger for søkbart materiale: https://www.digitalarkivet.no/content/217/søkbart-materiale Datoformatet er faktisk angitt i søkeskjemaet for avansert personsøk, hvor årstallene er i separate felt, mens måned og dato skal angis som mm-dd: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Datoformatet er imidlertid ikke angitt på samme måte i alle søkeskjemaer, men det er det samme hele veien: mm-dd, eventuelt åååå-mm-dd (hvor årstall og dato er ett felt) Krysset som det henvises til med hensyn til geografi, er det krysset man kan klikke på for å fjerne et geografivalg. Geografivalgene vises i røde rektangler, markert med (2) i illustrasjonen under overskriften "Avansert personsøk" her: https://www.digitalarkivet.no/content/289/avansert-personsøk Vi håper også på forbedringer.

Da ser det ut til at det meste er avklart. Min kollega Tor Weidling henviser til kartleggingen av norskrelevant materiale ("Hamres ønskeliste") og Gøbels tværregistratur; begge finnes nå i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=410 Spørsmålet om sjøruller etter 1803 gjenstår riktignok. Etter hva jeg kan lese meg til i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene (2005) (https://www.digitalarkivet.no/db10171808729529) markerer nettopp året 1803 et organisatorisk skille. Fra dette året hadde befarne sjøfolk verneplikt til flåten uansett hjemsted (tidligere var dette geografisk betinget), og ansvaret for all innrullering og utskrivning i kystbyer og ladesteder ble lagt til lokale innrulleringssjefer. Disse innrulleringssjefene rakk vel knapt å sende arkivmateriale til København før 1814, slik at deres arkiver aldri har vært i spill i forbindelse med forhandlinger mellom danske og norske arkivmyndigheter. Nærmere bestemt burde innrulleringssjefenes arkiver finnes i de norske statsarkivene. Siden din mann var fra Bergen, burde arkivene etter innrulleringssjefen i Bergen være de relevante. Kataloger finnes her: https://www.arkivportalen.no/search?unitType=1000&text=%2BInnrulleringssjefen i Bergen Fra disse arkivene er bare mindre deler av materialet eldre enn 1814 digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000146000&start_year=&end_year=1814&text=

Min påstand er at My Heritage-uvesenet er en hån mot forskningsbasert tilnærming til historiefaget og også respektløst mot oss som lever nå. Skal en families historie (mikrohistorie) være basert på historieforfalskning? Skal enhver få ‘rekonstruere’ historien så den blir velegnet til skryte-publisering på sosiale medier?! Folk photo-shop’er bilder på Instagram for å ta seg best mulig ut, og da er kanskje ikke terskelen for en tilsvarende manøver utført på slektstreet ikke veldig høy heller? Det kommer vel tydelig fram at jeg er i mot denne kvasikulturen..?!

Jeg er redd for at ‘samstemte’ treff i MH bare skyldes at mange har kopiert det samme. Det er derfor en kamp mot vindmøller å bli kvitt udokumenterte slektsforbindelser som er spredt ut over hele verden. Her har virkelig ikke flertallet nødvendigvis rett… Det er i k k e en gyldig kildeangivelse å henvise til en SMART-match..

Vet ikke om du har sjekket Lassen https://www.digitalarkivet.no/sa20110412660508 Kanskje hans mor het Tillier?

Uten nærmere informasjon, er det vanskelig å svare på. På generell basis høres det fransk ut, men det er jo ikke sikkert det gjelder i dette tilfellet.