Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 27. aug. 2021 i Innlegg

  1. Eg har pusla litt med Glad-familien i Nordfjord siste dagane, og funne ut at svært mange (td på Geni) har gitt Nils Tonning feil kone. Det vil seie, namnet er rett, men det verserer fleire forslag til kven ho er. 1. Anne Poveldtr Glad (ca 1677-1757) er sett opp mange stader, utan at ein då tek inn over seg at Nils får barn i 1753, på eit tidspunkt då denne Anne Glad er godt over 70 år - så henne avviser vi straks. 2. Anne Susanne Hansdtr Glad, f.1713, dotter til Hans Povelson Glad og syskenbarnet Anne Abrahamsdtr Glad, er også brukt av fleire - men feilen her er at ho i skiftet etter Anne Abrahamsdtr i 1767 er oppgjeven å vere busett i Bergen, så det kan heller ikkje vere henne. Derimot skal vi til Hans Larsson Glad, som gifter seg med Malene RETTA: Maren Jakobsdtr Gril i Davik i 1714 - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002640634, og får ei dotter Anne med henne. Hans døyr i 1727, og dottera Anne er nemnt i skiftet etter han i 1727. https://www.digitalarkivet.no/sk20081128610030 I dette skiftet finn vi noko så sjeldant som ein kvinneleg formyndar, nemleg mora. Og så kjem vi til det interessante: Malene RETTA: Maren Gril står oppført i formyndarprotokollen som formyndar for denne dottera, og nokre år seinare, i 1733, blir det ført inn ein merknad om at pigen er bleven gift med Nils P Tonning, som då overtek midlane etter vanleg praksis. Så her er altså fasiten, om nokon av dykk skulle kome over ei av desse feilkoblingane.
    4 Poeng
  2. Vi kan vel koste på oss teksten fra formynderprotokollen: Formynder, Maren Grill, Sahl: Hans Glads, har under forvaltning sin Datter Ane Hansdatter Glads arvemidler, dog under hendes Svoger Sign. Erich Pedersen Hestevigs obagte og tilsiun, saa lenge hun sidder Enke, alt eftter Skifttebrev af Dato =9Decembr: 1727: Capital ….. =186 rdl. Udj Aaret =1733: blef denne pige giftt med Niels Pederssen Toning paa Bryggen, og som hun baade er Moderens eneste Barn, tillmed er Enkemoderen i fullig med dennem, saa kand hannem skee des bedre fornøyelse for hendes Midler, 1736: den 5 Marty: tilstoed forbemelte Niels Pedersen Toning, at være bleven fornøyet, for disse sin hustrues fulde Midler 186 rd: T: P Schonvig
    3 Poeng
  3. Åsbjørg Susort

    tyding av forskjellige ting

    "udgaar" "anført i sit(?) Hjem(?)"
    2 Poeng
  4. Jeg har heldigvis rett kone til Nils. Eneste forskjellen er at jeg har notert mora som Maren og ikke Malene. Men det kan skyldes en feil avskrift. Se vielsen 14.06.1714 i Davik. https://media.digitalarkivet.no/view/8749/42655/3
    2 Poeng
  5. Kristian Hunskaar (privat)

    Hva betyr det at det står 'börnepenge' i en gård?

    Det kan i praksis ha vært slik at barn - kanskje Reimands egne - ved arveoppgjør har arvet en andel i gården, taksert til 316 rd. Reimand "eier" da gården, men må på et eller annet tidspunkt løse ut disse barna med 316 rd.
    2 Poeng
  6. Sjølvsagt har du rett Aase, den Gjrertrud som var gm. Jakob Antonson var nok ei anna.
    1 Poeng
  7. No skal lenke til Ft 1801 vere på plass.
    1 Poeng
  8. Eg trur ikkje dette kan vere rette Gjertrud - ho er altfor ung. Det må vel heller vere nr 6 her? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058407001546 Her er nok den rette - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002385545
    1 Poeng
  9. Det er skifte etter ungkar Peder Nilsson Tonning på Bryggja i 1804; der er det brørne Hans, Henrik, Jakob og Lars som arvar. Om mora hadde vore i live då, ville vel ho også vore nemnt som arving? SAB, Nordfjord sorenskriveri, 04/04a/L0021a: Skifteprotokollar, 1804-1808, s. 38-39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201660363
    1 Poeng
  10. Du har slett ikkje kuppa; så lenge her heng spørsmål i lufta om "Anne Glad" så er her ope for alle innspel.
    1 Poeng
  11. Ja Geni er Geni...... 😉 Men no har eg "kuppa" tråden din Aase, men eg tykte det passa inn i temaet så eg bed om tilgjeving!
    1 Poeng
  12. På Geni ser eg at 1808 er blitt brukt som dødsår på Anne Susanne og - sjølvsagt utan kjeldereferanse.
    1 Poeng
  13. Då er det nok der eg har notert årstalet utan å skrive ned kjelda. Heller ikkje arveskifte etter henne er å finne i Nordfjord.
    1 Poeng
  14. Bygdeboka for Davik sier hun døde i 1808, 96 år gammel. Men hvor den opplysningen er hentet fra vet ikke jeg.
    1 Poeng
  15. Absolutt tilgiveleg. At det skal vere muleg å samle så mange med same namn i same område på så kort tid er jammen godt gjort!
    1 Poeng
  16. Ivar skal vel ikke ha all skyld her, fødselsdatoene er hentet fra folketellingen i 1910, og denne er kjent for å ha mye feil i oppgitte fødselsdatoer. Så fødselsdatoene i denne tellingen må tas med en stor spiseskje med salt
    1 Poeng
  17. Beklager, der bommet jeg godt. Ser i dataprogrammet mitt at jeg har skrevet etter død 1801.
    1 Poeng
  18. Igjen har Ivar Moe gitt oss ein feil fødselsdag - Ragnvald 14. desember 1899 -nr 8 SAB, Lindås Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. B 3, 1886-1914, s. 55 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050826010586
    1 Poeng
  19. Ho er i live i 1801. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058407001555
    1 Poeng
  20. Takk for retting av skrivefeil 😄 Ja, eg reknar nok med at du har funne dette sjølv, men eg ser mange som har gått i grøfta.
    1 Poeng
  21. Richard Johan Natvig

    Lovise Marie Olafsen, født Kristiania, antatt år 1863-1865, død Stavanger 1914

    Eg har lurt på om detta kan vera Lovise Marie i folketellinga 1875 i Stavanger, som pleiedotter hos enke Jensine Thorsen, som har fleire born: til pleie https://www.digitalarkivet.no/pf01052234014952 og SAST, Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad, 1875, s. 2663 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110119770116 Rett nok er fødestad oppgitt som "I Vinger", men det er i alle fall ikkje langt frå Våler. Eg er styrka i trua no når eg ser at ei enke Jensine Thorsen er fadder for Lovise Maries første dotter Gudmunda: SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0026: Ministerialbok nr. A 25, 1878-1889, s. 228 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340180
    1 Poeng
  22. Even Stormoen

    Lepra - Spedalskhet

    Dette har du jo spurt om før, og fått et par svar? Hvorfor ‹dublett›? Mvh
    1 Poeng
  23. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Sjeleregister Fjaler (Ytre Holmedal) 1781 - Pirk

    Her ligger det 15-16 års historikk bak og jeg skal ikke utbrodere detaljer, annet enn å konstatere at dette er to av flere eksempler på at transkripsjoner har blitt publisert uten at man har vært klar over at kilden også finnes skanna, slik at den allerede har en id i Digitalarkivets kilderegister. Poenget er at skanning og transkripsjon må kobles til samme id i kilderegisteret. Hvis du klikker på de to lenkene du har lagt inn, vil du se at jeg har laget mer presise titler på de skanna kildene. Kildene har i Digitalarkivet blitt kategorisert som sjeleregistre, men det er ikke alltid en presis betegnelse. Jeg vil ta initiativ til å få koblet transkripsjoner til samme id som de korresponderende skanningene, men jeg må først kartlegge det totale omfanget.
    1 Poeng
  24. David Widerberg Howden

    DNA for å løse kriminalsaker. Bør det være mulig å akseptere eller sperre for dette?

    Det er ikke åpning for at politi i Norge kan bruke data i slike databaser, de er heller ikke juridisk bindende i hverken farskaps eller kriminalsaker. Ellers har både Familytreedna og Gedmatch en funksjon der du selv kan velge om du vil bidra inn i kriminalsaker, men dette er da ikke tillatt i Norge og er mest relevant for amerikanske brukere. Nå var jeg delaktig i å løse den aller første kriminalsaken ved hjelp av DNA i Norge, men dette var da en foreldet sak som ikke kunne føre til straff. https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2020-05/babyen-i-containeren_aasted-norge.pdf I Sverige har dette vært brukt midlertidig for å løse flere saker, men det er nå en pause for å utrede et godt lovverk som regulerer dette. Det er verktøy som kan brukes her i Norge også https://www.nrk.no/norge/her-kan-svaret-i-forsvinningssaken-ligge_-men-politiet-nektes-tilgang-1.14921108 men lovverket tillater ikke dette. ———————————————————————————- Slik ser det ut hos Familytreedna, her kan man velge å «Opt in to LEM» som betyr at man tillater at politi kan bruke ditt DNA for å løse kriminalsaker. https://www.familytreedna.com/legal/law-enforcement-guide Gedmatch har noe lignende, der du kan krysse av eller på for å delta: Disse to databasene er de eneste som lar deg selv velge om du vil delta eller ikke.
    1 Poeng
  25. Ivar Moe

    Datatilsynet mener at MyHeritage tar seg ulovelige store friheter med DNA-testene.

    Og der er jeg veldig enig med deg, men folk må få lov å bestemme selv hva de måtte ønske. Hvis noe synes det er ok å ta en gen test så må det også forventes at vi som er imot kan akseptere det. Ellers er vi vel rimelig udemokratiske.
    1 Poeng
  26. Berit Knudsen

    Trenger hjelp med brudens etternavn og datoer i 1781, Sand i Odalen.

    Flere som sitter oppe. Takk for raskt svar. Det var det navnet jeg hadde mistanke om. Få sjekke Rud i Mo og i Sand om det finnes Ole eller Otter der.
    1 Poeng
  27. Anne-Lise Hansen

    Trenger hjelp med brudens etternavn og datoer i 1781, Sand i Odalen.

    Trolovelsen var Die Septuagesima 11. februar og vielsen 2. påskedag, ja. Oleas adresse ved trolovelsen er Olsd. Ruud og ved vielsen Otersd.(?) «ibid» = Slaamodt.
    1 Poeng
  28. Ivar S. Ertesvåg

    Datatilsynet mener at MyHeritage tar seg ulovelige store friheter med DNA-testene.

    Det er, som du sikkert ser - sitatfelt for innlegget ditt. Eg tok vekk det du hadde skrive der. Endringa i innlegget var at eg la til dei tre siste linjene kort tid etter. Ok, du betalar ikkje for å få helsedata frå prøva du sender inn. Men er det noko som hindrar selskapet i å utforske dette for eigne interesser? Brukarvilkåra gjeld for all bruk, også "kun for å granske slekta". Det viktige er at brukaren leverer frå seg genetisk materiale, og gjev selskapet tilnærma grenselaus rett til å bruke dette. (sjå sitata ovanfor). Dersom dette ikkje er godt nok, er det vel bra at Forbrukarrådet grip inn? Tiltaket/reaksjonen er retta mot selskapet, ikkje mot folk flest. Om det er eit "skremsel" for folk at selskapet driv lovstridig, så er vel det ein positiv tilleggseffekt. Er det sånn at eg skal forklare kvifor du tek feil, framfor at du forklarar kvifor du har rett? Eller er det sånn at om du ikkje ser ulemper, så er det ingen ulemper? Forbrukarrådet -som var utgangspunktet - freistar å forklare nokon av problema/ulempene dei ser m.a. her: https://www.forbrukerradet.no/side/gentest-kan-gi-unodig-angst-falsk-trygghet-og-dna-pa-avveier/ (dei kunne heilt sikkert sagt mykje meir) Far din deler mykje genmateriale med deg og andre nære slektningar. Ein gentest gjeld ikkje berre den eine personen. Kombinert med slektsdata kan det vere ei gullgruve for kynisk forretningsdrift. Korkje eg eller du har fantasi til å sjå kva det inneber i notid og slett ikkje i framtid. Sidan eg er gift med ein professor i faget, veit eg litt meir enn deg om kva som er mogeleg i notid - og litt om kva nokon ser føre seg i framtida.
    1 Poeng
  29. ...at ville afhente...?
    1 Poeng
  30. Wenche Hervig

    Hva betyr det at det står 'börnepenge' i en gård?

    Sannsynligvis er det arvemidler tilhørende umyndige som var utlånt mot pant i gården Med vennlig hilsen Wenche Dorothea
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.