Toppliste

For å delta i debattene krever vi at alle opptrer med fullt navn. Det bidrar til å holde diskusjonene seriøse. Her får du vite hvordan du endrer visningsnavnet ditt. https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn

Det er nok helller begynnelsen på et lureri...

Waidagub? (https://no.wikipedia.org/wiki/Vajda-Guba)

Jeg må lære meg å lese.......

Beklager sen tilbakemelding, tok meg litt tid å finne mine notater fra bygdeboka i Flå. Velliks farsnavn kommer fra ett dokument fra 1621 hvor seglet til Villik viser at farsnavnet begynner med L. Terje Østro har en bedre behandling av denne slekten i bygdeboka for Flå en hva vi finner i bygdeboka for Modum. Fra Flå Bygdebok Bind I av Terje Østro side 91-92: Erlend Syversen Trommald n.1499 sønnen Ola Erlandsen gm Gro Torsteinsdatter Nore (datter av Torstein Andersen Nore/Ringnes). Den 22 mars 1562 skifter Ola Erlandsen og Gro Torsteinsdatter jordgodset sitt (det er dessverre ikke nevnt hva) mellom de 3 døtrene Astrid, Barbru og Malline. Det var de tre mennene Elling Mattsen, Kittil Eivindsen og Lavrans Odinsen som stod bakom kravet (trolig svigersønnene). 1. Astrid (skifte 1614) var g1(c.1540)m presten Nils Jenssen/Jonsen i Sigdal (død mellom 1555 og 1558) g2m. Kittil Eivindsen. 2. Barbro g1m Elling Mattson, g2(før 1589)m Ulv Levorsen Li 3. Malline gm Lavrans Odinsen. Lavrans Odinsen er trolig identisk til Lars Ouensen (Laurits Øudensen) som var på Bråten i Modum i 1591. Om Bråten: I 1615 eide Mikkel Svendsby en tredjedel av Bråten, og var nok en arving her. Peder Skinnes i Krødsherad hadde arve halve åsete til Bråten på Snarum og står som eier av 4 lispd. i Bråten pg 4 lispd. i Hilsen, i 1629 blir dette godset pantert til Syver Larsen Svenby (Svendsby og Svenby er to forskjellige gårder i Modum). Rolv Hilsen eide også 4 lispd i Bråten og 4 lispd i Hilsen. I 1616 bodde Rolv på Hilsen, men brukte Bråten under under gården Hilsen. Rolv eide bygselen til begge disse gårdene. I en sak fra 1686 blir det vitnet at Vigleik Åmot og Rolv Hilsen er brødre. I et dokument fra 1621 finner en segla til Vigleik Åmot og Syver Svenby, begge har L som andre bokstav i seglet. Astrid Olsdatter og presten Nils Jensen/Jonsen hadde sønnen Guttorm Nilsen (c.1545 - etter 1616). I 1572 er det nevnt at Guttorm hadde søsken. Mikkel Svendsby kan også være en sønn/barnebarn her. Basert på dette ser det ut til at foreldrene til Villik trolig var Lars Ouensen Bråten og Malline Olsdatter.

Ja, jag är helt hundra på att hon är född 1860-09-21. Har följt henne i varenda dokument innan, väldokumenterad med barn exempelvis. Men dödsfallet har jag inte lyckats med. Och det är väldigt ofta som det står fel årtal och felstavningar på namn i Kyrkböckerna. Tycker inte att det finns något tvivel att det är Tine Monsdatter som dör 1931 enligt avisen, Men då ca 70 år i verkligheten. (Finns ingen person i närområdet med liknande namn heller) OM man ska tolka in att det inte finns dödsdatum, dödsorsak eller Jordfestelse, Bara begravning. Kan det tyda på att inget fanns att sätta i jorden? Kanske dött på havet......... Tack snälla ni för all hjälp hittills.

Finn et godt kart fra Quebec til Fargo, North Dakota her. http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=6410&SearchTerms=ole,andersen,segtnan

Også mulig er Fergus Falls. Fergus Falls til Rothsay er ca 28 km. "In November 1879, the railroad arrived in Fergus Falls thanks to the “Empire Builder,” James J. Hill, who often spent spare time in Otter Tail County near Dalton and Ten Mile Lake. The St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railroad — from 1889 on the Great Northern Railway — had its division headquarters in Fergus Falls from 1879 to 1885, when it moved to Barnesville." I november 1879 ankom jernbanen til Fergus Falls takket være «Empire Builder», James J. Hill, som ofte tilbrakte fritid i Otter Tail County nær Dalton og Ten Mile Lake. St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railroad – fra 1889 på Great Northern Railway – hadde sitt avdelingshovedkvarter i Fergus Falls fra 1879 til 1885, da den flyttet til Barnesville. https://www.fergusfallsjournal.com/news/a-history-of-early-downtown-fergus-falls/article_9398054a-fb47-5201-84eb-4e48ae69690e.html

Litt pirk og eitt spørsmålsteikn: Anders Johansen og Karen Jensdaatter blev troel. d. 18 Apr. 55. denne Cop. er af hr. Holmboe i Slotts Kirken forretted, i Va...? den [altså copulationen] var ham tilhørende men ved under [ikkje semikolon mellom tilhørende og men] søgning, befandtes de at være fæst. i byens .... med hosføyede forklaring til denne Sags oplysning.

Flott, det står på Plat Map, jernbanen er St P M & M Pelican Branch. Lokal tog. "St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railway Company:" http://www2.mnhs.org/library/findaids/00411.xml

Hei og takk for hjelpen!

Jeg tror Anton at Agnete Johannesdatter , og hennes datter på 6 måneder må ha tatt toget The Great Northeren direkte til Rothsay fordi det første toget ankom Pelican Rapids i 1882 , og Agnete reiste i 1881 . Vedlagte bilde er fra et hefte om Pelican Rapids i Otter Tail County . Hvis du ser på 1884 Plat Map for Pelican i Otter Tail så viil du se at toglinjen går inn i Pelican Rapids , men ikke ut av byen 🙂 http://www.historicmapworks.com/Map/US/478679/Pelican+Township++Pelican+Rapids/Otter+Tail+County+1884/Minnesota/

Ja, svært sannsynlig kandidat. Heter Haugnes i mange oppføring. Helma Haugnes in the Idaho, U.S., Birth Records, 1861-1919, Stillbirth Index, 1905-1967 Name:Helma Haugnes Gender:Female Residence Age:25 Birth Date:1889 Birth Place:Norway Spouse:Helmer Foss Child:Harold Elvin Foss Birth Certificate Number:019712 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?dbid=8973&h=300132853&indiv=try&o_vc=Record:OtherRecord&rhSource=7849

Ja, emigranter var sterke folk.

Dei gifta seg i 1913:

Det står vel Ivertine?

August Emanuel (Odöpt) oc Pigan Augusta Charl. Lundberg. I ytterkant av siden, står det slik: Utdragets rigtighet...Hälsingborg d. 31.des.

Du har vel denne siden???. Man den blir stadig fornyet. https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Portal:Hovedside

Tusen takk for all god hjelp, Carsten - Jostein - Anton og Allan. Eg begynner å få litt meir oversikt. Hartvig Leonard f. Røsnes dø knappe 3 år gamal i 1883. Eg har lagt inn forespørsel om oppdatering av FaG-oppføringane til dei ulike Rosnes / Rosness etter kvart som eg finn fleire detaljar. Den/dei som 'godkjenner' har vore raske også: https://www.findagrave.com/memorial/134371062/hartvig-leonard-rosnes 🙂

Tusen hjertelig takk Richard

Også kona bærer preg av litt «enkilde». Mitt utgangspunkt for omtrentlig fødselsdato er utelukkende basert på hennes dødsfall. Datterens meddelelse " paa egne og fraværende brødres fravær..." i avisa i 1854 «i hendes alders 62de aar…» https://www.nb.no/items/3618b78abfbc9cbfd1891cde1294b3cd?page=1&searchText="Anne kulstad" Død/begravelse kirkebok, Trondheim, Hospitalet sogn i 1854 «62 aar» Ministerialbok (lnr. 2) https://media.digitalarkivet.no/view/16365/41 Klokkerbok (lnr. 2) https://media.digitalarkivet.no/view/16366/69

Same foreldrepar til nr. 136, Johannes, f. 1854, bur på Berg-Røste E[je]: SAH, Land prestekontor, Ministerialbok nr. 10, 1847-1859, s. 33 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070206650375

Tusen hjertelig takk Anton - her var det mye interesant . Det er interesant dette med reiseruter til emigrantene på siste halvdel av 1800 tallet . I følge dette kartet https://collection.mndigital.org/catalog/mpls:158#/image/0?searchText=railroads routes&redirect=true så er den røde linjen The Great Northern railway . Så da kunne reiseruten ha vært følgende ; Tog fra Baltimore ( Washington DC ) til Chicago og deretter til St. Paul – avstanden i luftlinje er her 1505 norske kilometer . Deretter med The Great Northern Railway fra St Paul til Pelican Rapids . Great Northern Railway fra St .Paul til St. Cloud , og videre til Fergus Falls , og fra Fergus Falls til Pelican Rapids . Avstanden mellom St. Paul og Pelican Rapids er ca .337 norske kilometer . Og som du sier fra Pelican Rapids og deretter med vogn fra til Rothsay . Avstanden mellom Pelican Rapids og Rothsay er jo kun 26 kilometer . Da er jo faktisk den lengste etappen den fra Baltimore og til St. Paul . Dette er jo da den mulige reiseruten som Agnete Johannesdatter og hennes 6 måneder gamle datter brukte . Agnete Johannesdatter , og hennes 6 måneder gamle datter ; Berte Marie Larsdatter sin første etappe av reiseruten var med briggen Dronning Louise av København . Briggen Dronning Louise hadde avgang fredag den 3 juni 1881 fra Christiania , og deretter til Larvik via Drøbak , Moss , og Tønsberg , før briggen Dronning Louisa satte kursen mot Fredrikshavn i Danmark og deretter til København . Fra København gikk turen deres til Hamburg i Tyskland med tog , og videre derfra til Bremen . Det var ingen avganger fra Hamburg til Amerika i juni måned , kun fra Bremen . Fra Bremen i Tyskland gikk turen over Atlanterhavet med skipet SS Hermann som var eid av det tyske selskapet Norddeutscher Lloyd , og som hadde avreise fra Bremen den 8 juni 1881 , og ankom Baltimore i Maryland den 23 juni 1881 . Dette var litt av en strabasiøs tur for en ung mor på 24 år og med en 6 måneder gammel baby

Tusen takk for hjelpen! Jeg tror også det kan være forseelse 🙂

som een forseelse

Anders Johansen og Karen Jensdaatter blev troel. d. 18 Apr. 55. denne Cop. er af hr. Holmboe i Slotts Kirken forretted; sagde de var ham tilhørende; men ved under søgning, befandtes de være fæst. i byens Meenighed, hvorfor samme blev anmeldt som een f..seelse? med begiær, at forret ningen maatte blive indført i byens Krk. minist. Prot. hvilket i følge Pr. Weg ners ordre til mig bliver herudj indført med hosføyede forloving til denne Sags oplysning. Et skritt videre, men det mangler fremdeles et ord. Kan det være forseelse?

1. (...) Intet at skifte og har Manden med sine 3 Børn senere været paa Fattigkassen.- Hendes afdøde Mand Tøllef Mortensen Jadfjords Bo er ifølge Attest fra Varangers Sorenskriveri af 9/12 67 behandlet og sluttet 16/12?? f.A. [forrige Aar] 2. (...) Olsen Troldaasurden??/Troldaasuelen??, med hvem hun blev gift i Kjelvik 1866, døde i Waidejub i Rusland osv. Her er vielsen i Måsøy (nr. 3) https://media.digitalarkivet.no/view/6779/106 Det fremgår ikke av den hvilket gårdsnavn han hadde, men bare at han var født i Vefsn. Der finnes et gårdsnavn som ligner Troldaasuren.

Jeg har gått igjennom de pantebøkene (og tingbøkene) som er mest aktuelle for min del, uten å finne noe. Takk for innspill!

Sannsynligvis St Paul til Pelican Rapids med tog. Fra Pelican Rapids til Rothsay med vogn. https://collection.mndigital.org/catalog/mpls:158#/image/0?searchText=railroads routes&redirect=true

Fra St Paul. The Saint Paul and Pacific Railroad (also known as the St. Paul & Pacific Railroad and the SP&P) was a shortline railroad in the state of Minnesota in the United States which existed from 1857 to 1879. Founded as the Minnesota and Pacific Railroad, it was the state's first active railroad.[1][2] It went bankrupt, and the state changed its name to the Saint Paul and Pacific Railroad. The SP&P went bankrupt as well. It was taken over by James Jerome Hill and others, who used the railroad as the basis for building the Great Northern Railway. https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Paul_and_Pacific_Railroad The Great Northern Railway (reporting mark GN) was an American Class I railroad. Running from Saint Paul, Minnesota, to Seattle, Washington, it was the creation of 19th-century railroad entrepreneur James J. Hill and was developed from the Saint Paul & Pacific Railroad. The Great Northern's route was the northernmost transcontinental railroad route in the U.S. https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Northern_Railway_(U.S.) Røde linjer er Great Northern Railroad. Stiplede linjer andre jernbaner. Rundt 1900.

God artikkel om reiser fra Quebec til North Dakota. Fine kart. Du kan se jernbanen fra øst til Minnesota. Tog fra Baltimore (Washington DC) til Chicago til St. Paul. Lokal tog transport fra St Paul til Rothsay. http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=6410&SearchTerms=ole,andersen,segtnan

Mest vanlig reise på den tiden var med jernbane. http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=6469&SearchTerms=travel,in,america

En liten begynnelse. http://www.norwayheritage.com/snitz/topic.asp?TOPIC_ID=2724 http://www.norwayheritage.com/articles/templates/voyages.asp?articleid=65&zoneid=6

Den siste tiden har jeg brukt på opplysningene om konene som oppgis hos Arnesen og Finne-Grønn: 1. Første kone angis død i 1643. Skal ha vært en Karen Hansdatter (Jessen) 2. Gift andre gang (28/2) 1647 med Elisabet Tomasdatter, datter av Sogneprest til Toten og Oslo Tomas Laugesson. Man skulle tro at når det oppgis en bryllupsdato, burde det være mulig å finne en samtidig eller nær samtidig kilde. Jeg finner altså ingenting på dem. Karen Hansdatter ikke så overraskende kanskje, men heller ikke noe som tilsier at Elisabet Tomasdatter var en faktisk person. Tomas Laugesson er omtalt i NST V (1936) s. 253ff i en artikkel av Finne-Grønn om bryllupet mellom Tomas og Marte/Margrete Olsdatter i 1594. Her greies det ut om Tomas' opphav, men dessverre ikke om etterkommerne. Han er også omtalt i Norsk tidsskrift for genealogi osv. II (1920) s. 35ff i en artikkel om prestemaleriene i Hovs kirke på Toten. Lite matnyttig akkurat her, og maleriene med tekst er omtalt flere steder, men de sier ingenting om etterslekten. Men det forteller at han døde av pest i 1630 i sitt 64 år. Han er også nevnt i Kobberuds Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen fra 1897. https://www.nb.no/items/6aa53bed07322532bfb8f89909d4227e?page=17 Her nevnes kun to sønnner, hvorav den ene skal være født 1605. https://www.nb.no/items/6aa53bed07322532bfb8f89909d4227e?page=31 Sønnen Sevald skal være eldre i følge notene i Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632-1677 (1978): https://www.nb.no/items/f835e2f8ee742c0a420b3970e0365597?page=175 Nils er omtalt i Norsk biografisk leksikon. B. 16 (1969), med en del referanser til kilder https://www.nb.no/items/737453155137af8707dad1a302e02960?page=231 Tomas' etterslekt er trykt i Norsk tidsskrift for genealogi osv. III (1923) s. 209. Der er endelig Elisabet nevnt. Men da bare med den korte teksten om at hun var gift 1647 med sorenskriver i Østerdalen Hans Carstensen Tanch (sic). https://www.nb.no/items/c081cce7236df11897708263a083dbc5?page=49&searchText=Norsk tidsskrift for genealogi En Elisabeth Thomasdatter skal være omtalt i NST 33 s. 134, men dette heftet har jeg ikke og innholdsfortegnelsen tilsier ikke at dette er direkte nyttig: https://www.genealogi.no/produkt/nst-bind-33/ Kort sagt altså - jeg finner ikke noe belegg for andre koner til Karsten enn en Margrete (som tidligere nevnt ennå i live 1719.), og ingen kilder til at hverken Karen eller Lisbet/Elisabet faktisk eksisterte. Hvor kan kildene til disse konene komme fra?

Linje 11: Eiendommen er tiltraadt og svares af samme... Linje 21: ... 40 Spd, der er hvad Linje 23: lig, altsaa Papiret... Enig i spørsmålsteikna...

Et par strøtanker i denne forbindelse:> Et slikt prinsipp ville vel ødelegge muligheten til å begrense søkeresultatene? Bør vel i så fall implementeres ved at man eksplisitt avmerker at man ønsker "List når årstall mangler". Kunne vært en del av utvidet feltsøk-avgrensning for årstallfelt (f.eks. "Hendelse") ... Å kunne sortere liste sigende/synkende på hvilket som helst resultatfelt, er absolutt en god idé, så den støttes 😉 Men i noen situasjoner kan det jo bli ganske forvirrende.

Ei solid erfaring fra arbeidet mitt: Når folk sier det går et rykte i slekta at det er noe samisk et sted i fortida - så stemmer det forbløffende ofte (Jonas Lie er et av unntakene ...). Men vær klar over at det samiske folket er like variert som det norske, og samisk kultur likeså. Altså: Grav videre, med åpent sinn.

Svært mange mennesker med nordnorske opprinnelse har selvsagt en eller flere samiske aner. Om jeg bruker mitt eget slektstre som eksempel, kan det se ut som om mønsteret har vært at norske eller finske/kvenske menn har giftet seg med samiske jenter. Det motsatte har langt sjeldnere vært tilfelle, noe som vel er ganske typisk i samfunn der det finnes en majoritetsbefolkning og en minoritetsbefolkning, og der sistnevnte har blitt gjenstand for rasistiske holdninger. Det er vel ikke for ingenting at det heter i et nordnorsk munnhell at "du skal ikke grave dypt i slektshistoria for komagene stikker fram", og at slike oppdagelser har fått mang en slektsforsker til å legge sin nye hobby på is. Vi får håpe at verden er kommet et steg videre på dette punktet! For øvrig kan det se ut som om svært mange samer både i Nord-Norge og sørpå har testet seg på (særlig) My Heritage og ftdna.com. Hvis du kjøper en slik test, vil du, om du har noen samiske forfedre, selvsagt få mange såkalte "matcher" med mennesker med typiske samiske slektsnavn fra de samiske kjerneområdene i Finnmark, men også med folk fra markebygdene i Sør-Troms og med samer i Sverige og Finland. Og for å banne litt i kjerka i dette forumet: Om resultatet forteller om såkalt "sibirsk" og finsk dna, kan dette gi et visst pekepinn hvorvidt du har rett i dine mistanker.

Jeg er en av mange som leter etter samiske aner, og har ennå ikke kommet i mål... Kanskje er det kun et familierykte som ennå ikke er av- eller bekreftet. Det har jo vært tider hvor man skjulte slike forbindelser. Imidlertid: Jeg leser/studerer p.t. Johan I. Borgos' bok "Samer ved storhavet", og er mer og mer overbevist om den samiske og "norske" befolkningen må ha blandet seg i betydelig grad, og at den gjør det fortsatt uten av de fleste er klar over dette. Blandingsforholdet kan være ganske tynt, men det må nesten være der. Jeg har ennå ikke hørt om folkeslag som ikke har blandet seg - før eller siden - etter at de først kom i kontakt med hverandre. Og kontakten mellom oss "nordmenn" (ja hvem er nå vi..?) og samene har eksistert i ganske lang tid.

Hei, Torbjørn! Jeg så det innlegget, men har ikke noe å si om saka.

24 | Ester Marie Martinsen | 27/12 01 | 31/3 02 | Do. (altså Kråkerøy) | Kjøkøen | Stenbr. form. Karl Johan Martinsen h. Betty | " 18/8 04 | ja | Viet 6/10 23 Vielser i Kråkerøy: https://www.digitalarkivet.no/kb20061027360811