Toppliste

This does not prevent the possibility that Hans Hansen was identical with William Brown leaving Norway on August 6th 1885. Actually, it's a credible timeline: Hans Hansen and Tore Andersen sort things out on August 3rd, and then Hans immediately leaves for the US. But it could be just a coincidence. Besides, if Hans Hansen really was William Brown, this indicates that he will go by the name of Hans Hansen (and not by the name of William Brown) in all contexts that connect him to his family. Thus, it will probably be hard to find evidence that can support an assumption that Hans Hansen was William Brown.

om lag sånn: "Konen Henriette Sophie Fixen er ifølge de Politiet meddelte Oplysninger født her i Byen af Forældre Ringer Andreas Olssen og Hustru Christine Pernille, der begge ere afgaaede ved døden. Angjel- dende var stadigt hos Forældrene, der levede paa Nord- næs, inden hun var voxen og rejste da til Hauge- sund, hvor hun tjente 1-2 Aar hos Ølskjænker Hans Finnsen, hvorefter hun vendte tilbage til Bergen. Hun blev senere gift med Jagtefører, senere Lods Torbjørn Olssen Fixen, der for 8-10 Aar siden paa Grund af hendes ryggesløse Levnet maatte forlade hende og drog til Amerika. Medens de vare gifte boede de altid i Bergen, og har hun til efterstaaende Tider hensiddet i Bergen Tvangsarbejdsanstalt. Fra 21 Decbr 1865 til 21 Febr 1866. Fra ... [liste over datoar] I Tvangsarbejdsanstaltens Fattigavdeling har Angj. ogsaa havt Plads fra 17 Desbr 1871 til 1ste Oktbr 1871, fra 8de Septbr 1872 til 10de Septbr 1872 og fra 9de Decbr 1874 til 15 Marts 1875. Ifølge Nordhordlens Sorenskriveris Dom af 1ste Decbr 1875 blev Angjeldende for Forbrydelse mod CL [venteleg: CriminalLoven] Kap. 18 § 23 tilfunden 15 Dages Fengsel paa Vand og Brød, hvilken Straf hun udholdt i Bergens Distriktsfengsel fra 6te til 23 decbr 1875, og efter sin Løsladelse derfra forlod hun Bergen og har senere saavidt vides indtil hun blev bragt i Strafanstalten ført et omflakkende Liv. Bergens Politikammer d. 11te Marts 1879." Kommentar 1: ut og inn av Tvangsarbeidsanstalt; berre éin gong i fengsel nemnt her. Kommentar 2: Mannen reiste frå henne 8-10 år før mars 1879; altså om lag 1869-71. Det er berre 2 eller 3 av tvangsarbeidsperiodene som er før dette. (den 3. er frå mars 1871). "paa Grund av" kan vere ei nokså subjektiv vurdering av årsak og samanheng.

Det bør for ordens skuld også nemnast at dette er ein gammal tråd, og at trådstartar ikkje har kommentert sidan september 2020. Med mindre det dukkar opp noko nytt kan vel denne tråden like godt få halde fram med å liggje i dvale.

"Kriminalloven" av 1842, Kap 18 §23 og §25 her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112127008?page=69

Posted previously by Sven; Furthermore I posted this on page 4; "He migrated from Tjølling in 1848 to Arendal?, and just to be sure of the full text, I've posted it on the forum; Transcription of scanned sources (LINK)." The answer in the Transcription of scanned sources (thanks to @Ivar S. Ertesvåg )

The death register starting in 1886 is labeled no. 1, so if there were older registers, they didn't survive or at least they are unknown to the archive. Archive catalogues are to be found in Arkivportalen (archive finding aid): https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-04000000183538 One should be aware of the existence of protocols of reported deaths (dødsanmeldelsesprotokoller), starting in 1856, in the archive of Larvik sorenskriveri: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-04000000032608

As far as I know the service levels of The National Archives, you will be asked to look up the probate record yourself, as there are no restrictions when it comes to archive documents this old. Question is, however, whether there is a probate record for Hans Sørensen at all. As all the heirs were of legal age, they could probably take care of everything themselves. Hans Sørensen sold his property to his son-in-law Tore Andersen in 1871 and at the same time made an agreement (oppholdskontrakt) with him regarding care for the rest of the lifetime for Hans Sørensen and Maren Sofie Hansdatter. This is shown in the mortgage register: https://www.digitalarkivet.no/tl20061113010959 I was eager to look up the full texts of the deed and the agreement in the mortgage book. The full texts should be listed at page 2 in mortgage book for 1871-1875, but unfortunately page 1-18 is lost: https://www.digitalarkivet.no/tl20061128070605 Still, the mortgage register says that Tore Andersen had to borrow parts of the purchase price from his father-in-law, and that this loan was called off in 1885. The full text is here, starting at the bottom of the right part of the spread: https://www.digitalarkivet.no/tl20061129020565 The text goes on to the next spread, where the name Hans Hansen occurs. He states that he has received NOK 1302,70, which was his half. The document date is August 3rd 1885. Thus, Hans Sørensen's son Hans Hansen seems to have been present at Lindhjem / Lingum on August 3rd 1885, going by the name of Hans Hansen.

Ah, se der ja ☺️ Det var vel ganske vanlig å ta til seg pleiebarn på den tiden 👍🏼

Er hos Bernt Olsen i Horten alt i 1885 Finst også der i folketellingane 1891 og 1900. SAKO, Folketelling 1885 for 0703 Horten ladested, 1885, s. 1110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20080520621112 RA, Folketelling 1891 for 0703 Horten ladested, 1891, s. 2887 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061506686716 RA, Folketelling 1900 for 0703 Horten ladested, 1900, s. 1216 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20090929290017

Takker så hjertelig for hjelpa. Mvh Marianne M

Konfirmert 1893 - nr 20 Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1888-1895, s. 178 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516060178

Ja, nå husker jeg spørsmålet: Har du fulgt opp mitt forslag om å lete opp mors folkeregisterkort? Døde innbyggere i Oslo i 1918 er fritt tilgjengelig. En brukerkonto gir deg ikke uten videre tilgang til kilder som ikke er fritt tilgjengelige. Hvilke kilder er det du konkret ønsker tilgang til?

Harald Karlsen kom til pleieforeldre i Horten og døde der 26.12.1901 Horten kirkebøker, SAKO/A-348/G/Ga/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1896-1904, s. 333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103320444

Enig! Takk for "nye øyne" på teksten, Inger!

Tror at det står "høire Arm tydeligt Arr efter Inokulationen". Tror det er snakk om koppevaksine. Inger

God artikkel om tvangsarbeidsantalten i Bergen. Henriette Fixen nevnes på s 59 tvangen.pdf (legeforeningen.no)

Ja jeg skal legge denne inn på "hjelp til tyding" for det var ikke mange ordene jeg forsto der 😄 Jøss, hun var inn og ut av fengsel en del ser det ut som.. Ikke mulig å se årsak da (såvidt jeg kan se) Kanskje hun traff Karl Elias i fengsel? 😂

Som nevnt tidligere bør du legge denne til tyding - Skannet # 22, midt på siden og videre på neste side (bla videre) - Bergen fylke, Hjemstavnsprotokoll nr. 7 (1878-1881), Protokollside, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10630508070176 I tillegg; ved søk på Henriette Fexen i Fangeprotokoll så får man følgende resultat; LENKE Ved søk på Henriette Sophie Fenen?? så får du ytterligere 2 treff - LENKE

Maren Kirstine b. 1839 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000038642486 Died 1855 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000006483175 Søren b. 1829 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000037782437 His death not found, but must have died between 1865 & 1885. Hans b. 1832 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000037782770 In total; 8 children.

Her kan du enten sette Nordby?? eller Nordby* og i så fall markere i merknadsfeltet at du har konstruert på bakgrunn av innførselen i klokkerboken. Det er mulig å se at her kan stå Lungebetendelse under blekkflekken. Siden du har konferert med klokkerboken kan du godt skrive Lungebetendelse* + sette en kommentar i merknadsfeltet: E: dødsårsak utydelig, men konstruert på bakgrunn av klokkerboken.

No. Yes. Anne Malene b. 1834 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000037783130 Died 1835, on top, right hand side - Vestfold county, Tjølling in Tjølling, Parish register (official) no. 5 (1814-1836), Deceased and buried 1836, Page 220-221, Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427630330 Anne Malene b. 1836 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000038642177 Died 1911 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000001584439 Inger Petrea b. 1842 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000038643089 Died 1843 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000006482380 Inger Petrea b. 1844 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000038643419 Died 1871, # 16 - Vestfold county, Tjølling in Tjølling, Parish register (official) no. 7 (1860-1876), Deceased and buried 1871, Page 295, Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017050904 On the same page, # 2 (died 29 Dec 1870), Henrik Morten Hansen (in the Bygdebok he's referred to as Hans Martin which is incorrect) - Vestfold county, Tjølling in Tjølling, Parish register (official) no. 7 (1860-1876), Deceased and buried 1871, Page 295, Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017050904 Henrik Morten was b. 1848 - https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000038644148

Tusen takk! Kan det bety at de var kommet fra Bergen, mon tro...

Tusen takk Espen. Dette gir mening. Jeg anser da saken som løst. Mvh Ivar

Ok. Takker igjen.

Selv om her er en blekkflekk er det åpenbart at det står januar. På lnr. 1 fører du datoen 10.01 i feltet for dødsdato.

Et forsøk, uten garanti for ar det er helt rett. Her bør nok flere øyne til: Opgivet af Barnets Moder. 17/11 19 er bevilling git til, at han adopteres av sin Stedfar Styrmand Bernhard Olaf Hansen.

Det enkle svaret er nei

I took the family of Elj Jonsdatter Tiul (various spellings ) born about 1787 further. I did this by putting together the 1801 Census for Tiul and a Geni.com tree. 1801 Census for Tiul https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01058360001271 Geni.com tree https://www.geni.com/people/Rasmus-Jonson-Tjul/6000000004563644037?through=6000000004577822543 What I ended up with is Rasmus Jonsen Tjul born abt 1725 died 1797 first wife Sissela Gunnarsdatter Furre born abt 1723 died art 1758 second wife Kristine Jonsdatter Skartveit born abt 1730 found in the 1801 Census on Tiul farm Son Jone Ramsusen born 1746 died abt 1817 Tjul Sjernarøy, Rogaland his wife Marta Olsdatter born art 1753 died art 1791 Had several children including Son Rasums Johnsen born art 1774 died 1845 found in the 1801 Census on Tiul farm daughter Eelj Johnsdatter born art 1787 found living with her brother Rasmus in the 1801 Census on Tiul farm. Eeli (Eil etc.) Jonsdatter married Knud Olsen and became the parents of Margrete Knudsdatter who then married Ole Mikkelsen. Proving this will take some work with bygdebøker but at the end of it you will have taken your Norwegian ancestors back to near the 1600's.

On Jon Gunnarson’s parents: I find Jon’s baptism in the church records for Vikedal parish on 7th of January 1816, as written in the bygdebok for Sjernarøy. But the bygdebok has his father’s name wrong. The correct name is Gunnar (Gunder) Johnson. Jon’s mother is correct: Guri Tjerandsdotter. In the baptism of Jon (John) the family lives on a smallholding called Kalhagen (Kalhagen in Vikedal, not Kalhagen in Sjernarøy). Three of the sponsors in the baptism come from the Opsal farm, so Kalhagen is probably “the smallholding under Opsal”, which is mentioned in the bygdebok: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006891882 Gunnar (Gunder) and Guri were married in 1804. Gunnar was then registered under a farm called Apeland, and Guri under a farm called Espevold: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001667650 In addition to Jon I find these three children of Gunnar and Guri in the church records from Vikedal parish: Magrethe Gundersdotter. A daughter born in 1808. The family living on Apeland farm: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006890824 Martha Gundersdotter. A daughter born in 1811. The family living on the Apeland farm: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006891274 Guraa Gundersdotter. A daughter born in 1819. The family is living on Kalhagen under Opsal: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010344319 Guri Tjerandsdotter was born on the 9th of August 1785 on the farm Espevold (Vikedal). Her parents are Tiæran Johannesson Espevold and Marrite Siursdotter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006887869 Gunnar (Gunder) Johnson dies 15th of January 1820. The handwritten church record tell that he was 48 years old when he died, so he should be born around 1772. I read through the handwritten pages for baptisms in Vikedal parish from 1771 to 1773, but I didn’t find him there. My guess though is that he was born on the Apeland farm: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006537929 I didn’t find any death records for Guri Tjerandsdotter.

Hej, Jeg synes, at jeg skylder dette forum en opdatering på denne nu 10 år gamle sag, således at diverse fejl kan blive rettet. Det var nemlig helt rigtigt, når Finn Holbek skrev, at oplysningerne i mit oprindelige indlæg var helt forkerte, for det var de altså, hvilket jeg beklager meget.😞 Mange af de oplysninger, som jeg dengang henviste til, var fundet på diverse internetsider – herunder Geni og andre slægtsforskningssider. Og mange af disse viste sig sidenhen at være helt forkerte. Det har endda senere vist sig, at også oplysninger fra fx ”Personalhistorisk Tidsskrift” og diverse leksika heller ikke altid var korrekte. Med dette indlæg håber jeg derfor, at alle vil se endegyldigt bort fra mit gamle indlæg – og at en lang række andre fejl, som fortsat florerer om Bredal- og Rogertfamilierne på diverse slægtssider, også kan blive rettet. En væsentlig indvending er stadig, at Erik Bredals mor måske slet ikke hed Anne Nielsdatter Friis! Liv Birgit Løkkens eget citat af gravskriften i Rudkøbing Kirke "Erlig oc gudfrygtig quinde Anne Nielsdatter Friis, salig hensoven i herren 6. julij 1623" er nemlig heller ikke korrekt. Som jeg skrev i mit tidligere indlæg, så kaldes hun i den originale optegnelse i Rudkøbings kirkebog kun Anne Nielsdatter – og altså ikke Friis. Det er ikke lykkedes mig at finde nogen primærkilde, der kalder hende Friis – og jeg tvivler på, at hun har haft dette slægtsnavn, men jeg kan selvfølgelig ikke bevise, at der ikke eksisterer verificerbare kilder, der kunne have bibragt denne information. Derimod har jeg flere ideer til, hvordan en sådan fejl evt. kan være opstået – det vender jeg tilbage til. Omkring 2015 begyndte jeg at undersøge forholdene om Bredalfamilien på mere systematisk og grundig vis, idet jeg nu søgte at verificere alle data direkte med primærkilder, og kun benytte data, der kunne verificeres med primærkilder eller veldokumenterede sekundærkilder. Baseret på dette arbejde har jeg sidenhen bl.a. udarbejdet tre artikler om Bredalslægten fra Vejle, som er alle udgivet på wiberg-net.dk portalens artikelside (på on-line udgaven af S.V. Wibergs ”Præstehistorie”, som redigeres af Randi Rostrup). Disse artikler er alle fuldt kildebelagte og kan frit læses på nettet. Især artiklen ”Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt” i nyeste version er relevant i den aktuelle sammenhæng. Den påviser nemlig, at navnet Friis ikke indgår i Erich Bredals og Johanne Willumsdatter Rogerts børns navne, hvilket ellers set fejlagtigt anført på mange slægtssider. Ligeledes har det vist sig, at de fjernere slægtninge, der faktisk har navnet Friis, alle har fået dette fra anden side. Endelig er der anført et bud på, hvordan en fejllæsning af kirkebogen for Brønnøy evt. kan have ført til en forkert konklusion. Det er også lykkedes mig at påvise Johanne Willumsdatter Rogerts herkomst – herunder at det ikke er hendes far, Willum Rogert, men derimod hendes stedfar Jacob Christensen, der var borgmester i Nykøbing Falster. At Willum Rogert alligevel kaldes borgmester alle steder i litteraturen, herunder hos Wiberg, Rhode, Erlandsen, Norsk Biografisk Leksikon m.fl. må skyldes, at den ældste trykte kilde til oplysningen er Jens Worm, der i sit ”Forsøg til et Lexicon over lærde danske og islandske mænd” skriver, at Bredals hustru Johanne er borgmesterdatter fra Nykøbing Falster. Men han oplyser ikke borgmesterens navn. Alle senere udgivelser har derfor konkluderet, at Willum Rogert måtte være borgmester – men det er altså næppe tilfældet. Jens Worms egen kilde er antagelig hans egen oldefar Ole Worms efterladte breve, som han måske har haft haft lejlighed til at læse under udarbejdelsen af sit ”Lexicon”. Den udvalgte prins Christians livlæge i Nykøbing Falster, Henrik Køster, skriver nemlig i et brev i juni 1641 til dr. Ole Worm i København, at Nykøbing Falsters borgmester Jacob Christensen rejser til København og tager ind hos sin svigersøn Magister Erich Bredal, præst på Amager [Vor Frelser Sogn på Christianshavn]. At Jacob Christensen vitterlig er Johannes stedfar, da hendes mor, Magdalene Jensdatter som enke efter Willum gifter sig med Jacob Christensen, bevises også i artiklen om Erich Bredal. Dette forhold bevirker, at Johanne - ud over sine 3 kendte ”Rogert” helsøskende - har yderligere 5 halvsøskende, hvoraf den ene, Maren Jacobsdatter, er gift med Trondhjem-præsten Peder Albertsen (Albertin). Det er derfor, at han i en obligation kalder Johanne for sin ”kære søster” (hun er hans versøster/svigerinde). Dette udsagn har ellers længe været en uløst gåde i slægtsforskerkredse, og har givet anledning til mange fejl i litteraturen og på nettet. Oplysningerne om Peder Albertsens hustru, Maren, er således forkerte i både ”Den store Danske”, Dansk Biografisk Leksikon og hos Esmarch, og Maren er altså hverken datter af Willum Bredal eller – som andre skriver – datter af Erich Bredal og Johanne Rogert, som hun altså er hhv. svigerinde og halvsøster til. Jacob Christensen og Magdalene Jensdatter er i øvrigt stamforældre til den kendte Hasselbalch-slægt i Danmark, som dermed er yderligere beslægtet med Bredalfamilien i Danmark og Norge - i forvejen var det kun kendt, at biskoppens bror Peder i Kettinge var gift med Jacob Christensens datter Ingeborg. Hermed håber jeg endegyldigt at have lagt låg på sagen om Liv Birgit Løkkens indlæg, og jeg giver hende 100% ret i, at Erich Bredals mor ikke er datter af Lensmand Niels Friis på Tranekær! Jeg vil gerne opfordre eventuelle læsere af dette indlæg, der måtte have anført forkerte Bredal-data på deres slægtssider, til at rette disse, så fejlene ikke lever videre på nettet. Venlig hilsen Ole Rasmussen

Oppsummering av saka: https://www.klikk.no/side3/historie/her-hviler-en-hertug--eller-en-luring-6901920

Eg les: senere opholdt sig her i Sognet.

Køhler var nok ikke en sak som Jan Frode startet. Allerede i 1945 var det en artikkel i Bergens Tidende hvor en bekjent omtaler ham. https://eavis.bt.no/titles/bergenstidende/2071/publications/2121666586/pages/2 Trenger abonnement for å leses, derfor legger jeg med artikkelen som bilde.

FAG https://www.findagrave.com/memorial/61642134/thorbjorn-fixen?_gl=1*1rl5l8w*_ga*MTI5MTU3MTM1OC4xNTc3MjM0MzA2*_ga_4QT8FMEX30*MTY1NTg0NTY5MC4xNjAuMS4xNjU1ODQ1NzM5LjEx

In addition to William Brown not being called a convict in the original protocol: Most likely, he never faced any legal consequence for evading military service. If he had changed his name, Norwegian officials would not have known what William Brown was called before he emigrated. Even if a local official figured out who he was, he would also have to remembered that this person had evaded military service. Even if he remembered, the local official would have to be quite zealous to pursue the matter many years later, well after the war had ended. Putting someone in prison is costly.

Randi Gunnarsdatter Beitland var min 5-tippoldemor. Jeg har basert mine opplysninger på en tidligere slektsbok, samt bygdebøkene for Hegra. Disse bøkene er en del av Stjørdalsbøkene som har flere bind. Hegra kommer i bind V (5). Forfattere, utgivelsesår og kilder er opplyst i bind I(1) for Stjørdal. Jeg har dessverre heller ingen opplysninger om når hennes foreldre, som jeg antar var Gunnar Lassesen og Ingeborg Pedersdatter, døde. Har notert at Randi ble født på Beitland som er gården som hennes far, Gunnar Lassesen fra Ådal ble bruker av. Jeg har antatt at Gunnar døde før 1749, for det var året som neste bruker av gården betalte tiende.

Hei Sissel, er du en etterkommer av Guttorm? Han var min 7-tippoldefar. Iflg. bygdeboka hadde han to barn i tillegg til de nevnte. Ett av dem var død før farens dødsfall, men ett av dem døde 6 år etter faren. Dette altså ifølge bygdeboka, jeg blir i tvil om jeg skal stole på den og heller prøve å finne skifter. Men jeg finner dem meget vanskelig å tyde. Kunne vært interessant å høre din erfaring. Wenche

One other comment, I would make is to not get too discouraged that you have not yet found the ancestry of your William Henry Brown. I have seen posters on this site and the forum on NorwayHeritage post and repost in their search for ancestors. Yes some of them never succeeded but others have been successful after years of trying. In my case i encountered a so called brick wall. It was finally solved after years of searching by using a Y-DNA test. I tested on Familytree DNA and posted the results there and on NorwayProject. After two years of waiting I finally got a close match (called Genetic Distance GD ) of 1. Meaning a relationship in 6 generations or less. The match and I compared our family trees and found a common ancestor. So keep on working on the paper trail, consider using DNA technology and do not give up the search.

Yes, Laurvig is the old spelling of Larvik. It is interesting to read that the ship "Admiral Peter Tordenskiold" sailed from Laurvig to New York in 1850. There is no information about who owned that ship, or who the captain was, before 1856 in DigitalMuseet. It was built in 1848, though. https://digitaltmuseum.org/021176789496/admiral-peter-tordenskjold-1848 In Norway around 1850, an inherited last name was associated with coming from a well-to-do family. Of course, well-to-do people may fall on hard times. Those that did often shed the inheritable surname in the first generation not born to wealth, and started using their a patronym based last name signalling their father's name. The last name Brown can be invented. The prefix 'Brun' which has the modern meaning brown, but which used to be a male name, occurs in a few placenames in areas that might be included in the wider meanings of Larvik. Examples: Brunlanes and Brunstad.