Toppliste

Egil, La meg få presisere at termen er Sleg_fredsbarn, ikke *Siegfredsbarn. Dette med tanke på mulig fremtidig referanse til samme begrep. https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Slegfredbarn Mvh Are

Dag et al, La meg få komme med en korrigering til den nevnte wiki-siden. Påstanden "Stoltenberg er en norsk slekt som stammer fra kirkeverge i Tønsberg, Henrich Mogensen (f. ca 1590).", er nettopp det, kun en påstand. Da jeg arbeidet en del med Stoltenberg-slekten i forbindelse med TV-programmet "Hvem tror du at du er" i 2012, så kom jeg frem til at dette ikke er kildebelagt, og baserer seg på gjettverk av Lassen fra 1888. I SNL (Store Norske Leksikon) viderefører Terje Bratberg denne gjetningen uten å være kritisk nok. I sum er det slik at det er bedrevet sørgelig lite kildekritisk forskning på slekten Stoltenberg, slik for så vidt er tilfelle med mange borgerlige slekter, og dermed har eldre litteraturs gjettverk fått lov til å leve videre, også inn i vår digitale tidsalder. Den eldste kjente og kildebelagte agnatiske stamfar for slekten Stoltenberg er Mogens Henrikssøn. Han startet sin karriere som lagtingsskriver i Tønsberg lagdømme senest 1643, og trolig giftet han seg inn i Tønsberg borgerskap, idet han gjorde en relativt rask karriere innen byrådet sammenlignet med andre på den tiden. Navnet Stoltenberg er ikke kjent før ca. 1700, og så sent som i 1676 så kalte en av familiemedlemmene seg Tønsberg, ikke Stoltenberg. Det finnes mer å si om slekten, men det kan få vente til en annen gang. Mvh Are

Suverent! Da er nok Ane Margrethe død. Og jeg regner med at når de skriver "samt sønnerne John og Andreas Barboe" så mener de Jon Andreas Wold og Andreas Barboe. Så Bernt, Iver og Størker lever. Og jeg vet at garvermester Øyen gifter seg med datteren Jonette Serine. Dette var til veldig god hjelp for meg. Tusen takk!

Som embetsmann var dette ei plikt for presten. Det er ikkje alle som noterer det i kyrkjeboka, men ein del gjorde det. (Det var ikkje meininga at vi skulle lese dette...) I 1866 (dvs etter 1842) var det først ved tredje gong det vart straff. Det var kanskje ikkje så vanleg.

Det kan vere "Skoftenberg". "-ofte-" er likt med "Løfter" i trulovarfråsegner frå det same året (ført inn av den same presten).

Hei begge to Tusen takk for hjelp. Leiermål var jo en straffbar forseelse, men jeg kan ikke huske å ha sett noen kirkebok hvor det fremgår at presten har anmeldt dette. Denne presten i Stokke må ha vært mer nidkjær enn de fleste prester. Dersom et barn ble født mindre enn 9 måneder etter vielsen, har presten anmerket dette både i vielses- og dåpsregistreringene. Odd

Her er det tydelegvis ein vikar innimellom to prestar (ny handskrift neste side). "Tredie Søndag efter Paaske" (liknar på "Faste", ja, men det er etter påske - øvst på sida er "2den Paaske Dag")

Hei Even Takk igjen for mye god hjelp. Jeg har noenlunde oversikt over de forskjellige gårdene nå men det gjenstår å granske perioden ca. 1785-1827 på bruksnummer 3. Jeg har funnet ut for lenge siden at jeg ikke er en god historiker, jeg er alt for detaljorientert og mangler evnen til å dra litt store linjer. Det blir en tur til varmere strøk for oss nå, vi er tilbake i slutten av februar. Jeg kommer helt sikkert til å spørre deg om hjelp når vi kommer hjem. I mellomtiden, ha det godt.. Mvh Lars

Det store spørsmålet er om dokpro.uio.no lir same skjebne som "gamle" Digitalarkivet.

Anders Simensen er navnet.