Toppliste

Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006511328 Død 1875: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005872477 Tæring Enke i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234016065

Dåpen nr. 17 venstre blad https://www.digitalarkivet.no/kb20070619620589 Han ble hjemmedøpt 20. juli 1831, 2 dager gammel. De bodde på Hjelmelandsvågen Dåpen stadfestet i kirken 5. august https://www.digitalarkivet.no/kb20070619620589 Foreldrenes vielse nederst venstre side: Isak Andersen Hegland eller Heyland, Bergete Hansdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20070619630576 Foreldrene bodde på Hjelmelandsvågen også da Hans ble født i1829 https://www.digitalarkivet.no/kb20070619630519 FT1865 gift, 1 datter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196013870 De bodde på Værket da datteren ble døpt. https://www.digitalarkivet.no/kb20070105310181

Lysingsnotis i Arbeiderbladet 26. oktober 1946 Ruth Jakobsen, Asker og Arne Didrik Johan Lærum, Oslo https://www.nb.no/items/4e5c00bf6462db513c793a9e357f464b?page=11&searchText="arne didrik johan lærum" Familegravstein https://slektogdata.no/gravminner/grav/0cb45c69-2c02-4229-9368-f96ae49c74aa

Født/dåp 30/7-1837 i Aardal prestegjeld – Ur, bor i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040626191 Drevig jfr Uhr blant fadderne Viet 1864: https://media.digitalarkivet.no/view/6368/131 Dorthe Larsd. Hertevig Stav. 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004756 3/5-1860 skipper Veibell på Phøbus JA i Hougesund til Stockholm - av 24/7-1860 i Stavanger 23/3-1861 skipper Aglya ? på Sømme? i Stavanger til Stockholm - av 3/1-1862 i Stavanger (Motsatt når det står 2 og 1 over navnene. Så da blir det Sømme på Aglaja) 16/7-1862 skipper Egenæs på Melia i Stavanger til England - av 26/5-1863 i Stavanger 10/6-1863 skipper Egenæs på Melia i Stavanger til Stockholm - av 16/7-1864 i Stavanger 1/9-1864 skipper Lund JA på Preciosa JA i Stavanger til Bergen - av 1/12-1864 i Stavanger 10/3-1866 skipper Johannesen på Marie i Stavanger til Christiania - av 14/5-1866 i Stavanger 27/4-1867 skipper Beutlich på Marie i Stavanger til Gothenborg - av 15/6-1867 i Stavanger

Theophilus Jonssøn Skanke f. ca. 1617, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, + 3/12-1663 Egersund Immatrikulert København Universitet Juni 1637, Eschola Bergensi, Theophilus Ionæ Sckankius Bergens Pers.kap. Gand (Høyland) til 1650, sogneprest Egersund 1650-63

En løs tanke! Som teologistudent var Jonas Theofilsen kyndig både i gresk og latin. Kan han ha "hellenisert" sitt opprinnelige patronym? Kan farens egentlige fornavn ha vært Gottlieb - som jo betyr det samme?

Via geni-profilen til Laurits Holst fann eg han i bygdebok for Sveio: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015092329002?page=125 og vidare i bygdebok for Stord: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032438001?searchText=holst&page=537

Nevnte Christen Pallesen Trane må være identisk med "Christen i Gand". Jeg sakser fra Simon Ellefsens slektssider om slekten Trane (hentet fra Wayback Machine: https://web.archive.org/web/20150919075224/www.nose.dk/Norge/trane.html ) 5.1. Palle (? Christensen Trane ?) Presten Palle Christensen er hittil bare funnet nevnt en eneste gang i samtidige kilder, i Norske Rigs-registranter da han som «sogneprest til Hausken Hr. Palle Christensen» den 3. juni 1579 fikk brev på «Steenbergs prebende som vaccerer efter Hr. Anders Jenssøns død og Afgang» [NRR bd. 2, s. 341]. Han kalles her ikke med navnet Trane.12 Sognepr. til Hauskens Pgd. paa Rennesø; fik 3. juni 1579 Brev paa et Præbende i Stbgr. Domkirke kaldet Stenberg. Var formentlig allerede død 1584, da en ny Præst til Hausken nævnes.13 Gift _____med Gro Jonsdatter (Dahl) Død efter 162413. Datter af John Gautesen Smør og Elin Eriksdatter (Orm). Som enke giftet hun seg på nytt med Laurits Nilsen Holst, som holdt til på Stord i Hordaland. At hun først var gift med Rennesøypresten Palle Christensen og at han var far til Christen Pallesen Trane finnes ikke nevnt ett eneste sted, det er rein gjetning. Nå er ikke denne gjetningen så helt urimelig, gitt navn, tid og sted, sammen med det faktum at tre av Gros søsken også var gift med prester eller prestedøtre.14 Levede 1624. Hun arvede 1 Løb Smør, 1 Vet Korn i Lokne, 1 Løb Smør og 1 Hud i Lund paa Stordøen og 1 Vet 1 Spd. 8 Sk. Korn i Hage i Sole.13 [Gift 1° med Palle (? Christensen Trane ?); Gift 2° med Laurits Nilsen Holst]. Børn af Palle (? Christensen Trane ?) og Gro Jonsdatter (Dahl): 13.5. Christen Pallesen Trane, f. omkr. 1575, Stavanger., d. 1650, Høyland i Sandnes. Av dette fremgår det også at Laurits Holst var Christens stefar.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Et slektsstevne sankthansaften 1524 La oss forestille oss at vi jonsok, midtsommerdag eller sankthansaften for 500 år siden befinner oss på navnegården Eigeland sørøst for utløpet av elva Audna. Mens solgangsbrisen presser bølger inn mot elvevannet som forsøker å trenge seg ut motsatt vei, kan de som er spreke nok til å oppsøke høydedragene sør for gården kanskje skimte en seilskute i horisonten. Og det er ikke utenkelig at skuta stevner mot et sted i nærheten, som for eksempel Svinør eller Underøy (tollsted i 1564). I Naversundet på andre siden av elveutløpet har allerede utenlandske handelsfartøy ankret opp for å levere og få leveranser i bytte. Skutene er ikke bare fullastet med ettertraktede handelsvarer, mannskapet om bord bringer også nyheter. Det er omveltninger på kontinentet som følge av at fyrster og adel har brutt med pavekirken. Deres undersåtter er mer eller mindre motvillig blitt påtvunget en ny tro. Ryktene forteller også at helgener, høytider, krusifikser og annet hellig kirkeinventar står i fare. Og den nye kongen, Fredrik, sies å være åpen for disse ideene. Andre tegn på at en ny tid er i emning, er de stadig hyppigere skipsanløpene til denne kantede delen av landet som derfor fra gammelt av har vært kalt Agder. Trekkplasteret er først og fremst det ettertraktede eiketømmeret som en gang ga navn til gården hvor slektninger nå er samlet. Er det fremdeles rikelig med eik på Eigeland, eller er skogen i ferd med å tynnes ut? For de velinformerte er det opplagt at de store eikene står i fare, for fra utlandet er det kommet ny og banebrytende teknologi, en vanndrevet sag som er i stand til å sage tømmeret i tynne bord på en brøkdel av tiden det før har tatt. Selv om Agder i nasjonal sammenheng er å betrakte som en utpost mellom øst og vest, uten egne byer eller ladesteder, er landsdelen likevel nærmest Danmark, de britiske øyene, nederlandene og de tyske fyrstedømmene. Her på Agdesiden har impulser og nyheter en tendens til å nå tidlig frem. Aktørene som har satt hverandre stevne på Eigeland 23. juni 1524 er imidlertid opptatt av andre ting. Denne gangen treffes de ikke bare for kos og selskaps skyld, slik vi forbinder med slektstevner i våre dager. Neppe heller for å brenne bål, slik tradisjonen var den gang som nå. Det ligger andre og mer aktverdige motiv bak, motiv som krever en viss offervilje. Det som skal formaliseres denne dagen betyr at de fremmøtte må avstå eiendom og odelsrett til fordel for en kvinnelig slektning som er blitt enke og sitter igjen med barn. For at gaven skal kunne gis legitimitet og permanent gyldighet er det viktig at alle odelsberettigede slektninger samtykker. Ætten teller på denne tiden flere individer, men bare de eldste i hver gren navngis i overenskomsten, de som er nådd en fase av livet hvor de har fått ansvar for å forvalte arvegods og odelsrett. Aldersmessig gir det seg ulike utslag, i det Tore Hugesons eldste sønn Leidulv, som nylig er blitt myndig får anledning til å gi uttrykk for hva han selv mener, mens hans yngre søsken må overlevere sine synspunkter gjennom vergen Per Persson. Her er samlet middelaldrende menn og kvinner, som til tross for erfaring, visdom og visshet ikke vet at de befinner seg helt i slutten av en epoke. Middelalderen står for fall, og nærmest ut av intet kommer en reformasjon av kirken som endrer på styrkeforholdet mellom kirke og stat. Troen på gode gjerninger som gir sjelen avkastning i himmelen er fortsatt sterk, men nå avstås det for en gangs skyld ikke jord til sjelenes himmelske fred og kirkens fordel. I dette tilfellet er det ættetilhørigheten som blir utslagsgivende for viljen til å gi fra seg eiendom og odel. En kan tenke seg at enka som sitter igjen med sine barn har spilt kortene riktig, for gaver i denne størrelsesorden er ikke hverdagskost. En kan for hennes del tenke seg at det ikke bare var bålet som varmet denne kvelden. I dokumentet, for ettertiden bevart i et lite gårdsarkiv fra Lone, kunngjør to fremtredende lagrettemenn at de på Eigeland var vitne til en avtale mellom en slektskrets av mennesker på den ene siden og Steinvor Ljodulvsdotter på den andre siden. Avtalen var at nevnte «menn og koner» ga deres frenke Steinvor gården Lone med eng og odel og alle tilliggende deler og lunder. Kvernestøet skulle imidlertid fortsatt tilhøre Eigeland, og all skog som trengtes til driften skulle hogges i Loneskogen. Til gjengjeld skulle Steinvor og hennes «avspring» (dvs etterkommere) beholde Lone til evig tid. Folkene som denne dagen avstår Lone til Steinvor navngis i brevet som Hellik Leidulvsson, Ånon og Hårek Hugesønner, Gunnild Hugesdotter, Leidulv Toresson, Per Persson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, samt Torulv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdotter. Ånon og Hårek Hugesønner, Leidulv Toresson og Tore Hugesson er kjent fra Selands artikkel ved at hugessønnene Ånon, Hårek og Tore der er oppført som sønner til Huge Toresson på (ytre) Eigeland. Leidulv er igjen Huges sønnesønn. Kilden fra 1524 viser at Tore Hugesson allerede er død og at hans barn bortsett fra Leidulv er umyndige. Vergen Per Persson er ikke kjent fra Selands fremstilling, ei heller Hellik Leidulvsson, Gunnild Hugesdotter, Torulv Torsteinsson, Gunnvor Leidulvsdotter og Steinvor Ljodulvsdotter. Seland kan ikke lastes for ikke å ha inkludert dem i samme slektskrets. Han neppe kjente til diplomet fra 1524, som først ble publisert i 2011 etter å ha fristet tilværelsen i et privatarkiv i Statsarkivet i Kristiansand. Som en konsekvens av denne nye kilden kan persongalleriet i Selands studie utvides med minst fem nye individer. Som slektshistorisk kilde har diplomet stort potensial, i det den forteller om en gruppe mennesker som gjennom felles odelsrett var tilknyttet hverandre. De må alle ha stammet fra en og samme odler av Lone. Kilden kan dermed betraktes som et øyeblikksbilde som viser status over odelsættens voksne medlemmer anno 1524.