Toppliste

??? Ingwald J. Kaisen død 1. august 1864 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/247540599/ingswald-j-kaisen Carl J. Kaisen død 2, oktober 1866 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/248429772/carl-j-kaisen Begge er gravlagt på Graceland Cemetery i Chicago, hhv grav nr 288 og 289.

eg les "hout", og det er vel hovudet på dyret; altså "Rød hout koe" - raudhovda ku; - med raudt hovud.

Noen ganger, når jeg graver litt i kilder i forsøk på å finne noe, så kommer jeg over noe helt annet - som jeg bare ikke greier å legge vekk. Denne gangen er det Carl Johan Kaisen. Første gang jeg finner ham, er i Annotasjonsrulle nr. 1 for Stavanger. Her er han #344. Alle de andre har konfirmasjonsdato innført - men ikke Carl Johan. Bare knapt 14 år gammel er han på sin første tur med skipet Ledaal - til England. Så da måtte jeg jo bare finne ut mer om ham. Jeg fant ut at det uvanlige navnet brukes som etternavn i den tidens Stavanger, av etterkommere til Kai Knudsen. Han har bl.a. 2 sønner: Knud Kaisen (kjent skipsbygger) og Jan Severin (styrmann/skipper). Så jeg forsøker å finne fødsel/dåp for Carl Johan i Stavanger, uten hell. Jeg har heller ikke funnet noen konfirmasjon. Etter litt leting har jeg funnet ham vaksinert, og det ser for meg ut til at far er Knud Kaisen. Er det noen som vet (eller finner) mer om denne karen, som ser ut til å forsvinne ut av riket i eller før 1864? Kilder: #344: Rogaland fylke, Annotasjonsrulle nr. 1 (1860-1864), Protokollside, Side 125 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101171125 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ru10051101171125.jpg #1541: Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 3 (1863-1863), Protokollside, Side 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101140052 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ru10051101140052.jpg Vaksinasjon #324: Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Vaksinerte 1845 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070626610228 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070626610228.jpg

"...efter at være rømt dersteds fra Skib Ledaal..."

https://www.myheritage.no/research/collection-10083/illinois-deaths-for-1916?itemId=423266-&action=showRecord&recordTitle=Gurine+Kaisen

Wlengel https://www.nb.no/items/0beb3638aede7b9d5d828f4a94ab21d8?page=1&searchText=Wlengel

Gurine i norge i 1891? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234004596

Jeg klarer ikke å verifisere opplysningene, men jeg ser at noen oppgir Guri Thomasdatter, født i Stavanger i 1841, som kone til Carl Johan. Karl Johan Kaisen (–1867) 3• Person • Slektstre Det kan stemme hvis vi ser i bykatalogen for Chicago 1866-1867: Gurine Kaisen - Amerikanske bykataloger - MyHeritage

Jeg ville ha tippet "hornet", men jeg klarer ikke å få det til å se ut som det, uansett hvor mye godvilje jeg legger til. Edit: Nå har det modnet litt. Jeg søkte på NB.no etter "hønt", og fant mange treff på ordet, bl.a. dette: Når det gjelder grastud, så er gra = avledyktig, og stud = stut.

Fantastisk! Tusen takk! (Jeg prøvde å finne dåp i dissenterprotokollen, men tenkte ikke på medlemsregister).

Jeg finner Knud og Christina i medlemsregisteret til Vennene - registrert i 1865: Vennenes Samfunn, Stavanger, Dissenterprotokoll nr. -, 1840-1900, s. 38 https://www.digitalarkivet.no/kb20060802060498 Der står det at hun reiste til Amerika i 1870.

Jeg stilte spørsmålet ditt til ChatGPT - på bakgrunn av opplysningene dine: Hvor vanlig var dette? Alder ved første sjøreise: Det var ikke uvanlig at gutter på 12–14 år dro ut som bysseslasker (messe-/skipsgutt) eller lettmatros om de hadde noen års erfaring. Kildemateriale fra sjømannsruller (mønstringsprotokoller) viser at en stor andel førstegangs sjøfolk ble innskrevet nettopp i denne alderen. Konfirmasjon: Konfirmasjonen var en sosial milepæl og et krav for mange yrker på land, men til sjøs gjaldt andre regler. Redere og kapteiner var mer opptatt av billig arbeidskraft og fysisk arbeidsdyktighet. Dermed kunne gutter reise ut før de ble konfirmert. Lov og praksis: Det fantes ingen streng lov som forbød u-konfirmerte gutter å reise til sjøs, selv om prester ofte frarådet det. I praksis ble det sett som en "nødvendighet" i kystsamfunn, hvor sjøfart var en viktig vei til arbeid.

Tusen takk!

Første skipper = Kaurin. Andre skipper ser ut som Wleugel – hvilket vel ikke kan være riktig. Mvh

Inger Karin I hovedrullen du lenket til https://www.digitalarkivet.no/ru10051101140052 står anmerkning: 5/4 64 tilladt at udvandre af Riget. Men den har du vel sett – uten at det hjelper på å finne dåpen . . . Mvh

Ofte står det opplysninger om barna i dødsfallsprotokollene, men dessverre ingen informasjon om bara da Knud dør i 1902 (se nest øverst): https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150148

Knud Kaisen si kone og dotter emigrerte i følge Stavanger Aftenblad 14.09.1983: Knud Kaisen var gift med Christine Andersdatter frå Mandal: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009383939 Familien finnes i fleire amerikanske tre på ancestry.com, med ulikt antal barn, men ingen har med Carl Johan og alle har eit opphald mellom 1841 og 1848 der det ikkje står nokon barn. Her er findagrave-profilen til ei dotter, Karen Malene: https://www.findagrave.com/memorial/46831403/karen_malene-jacobsen og dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534970

Tusen takk til Even Stormoen 😀 Fantastisk !

Denne har du kanskje funnet, men her er Jørgen Emil konfirmert i Austad 16.10.1881 https://www.digitalarkivet.no/kb20070109660120 nr. 16

Vaagen, oppholdssted ChrSand/Stavanger Født/dåp 26/3-1838 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536203 Ole Helmik Thorsen/Anne Malene Clausd. 1865 Mulig han med feil alder siden jeg ikke finner noen født 1841?: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012232 matros. 15/5-1861 skipper Larsen på Juditta i Stavanger til Gothenborg - av 20/7-1861 i Stavanger 24/11-1864 skipper Nielsen på Kragrø i Yarmouth til Norge - av 7/12-1864 i Kragerø 19/2-1870 Aasvær i Hsund til England - av 24/3-1870 rømt i Inverkeit(h)ing 9/1-1875 Attila i Liverpool til videre - av 17/5-1875 rømt i Filadelfia (skrevet her: Philadelfia)

Her er originalen: www.digitalarkivet.no/kb20050728040080

Døde i utlandet 6. august 1905: Mandius Magnesen - Ministerialbok for Den Norske Sjømannsmisjon i North Shields og Newcastle upon Tyne, 1883-1938 - Digitalarkivet

Stavanger Aftenblad, onsdag 3. april 1901

Født/dåp 7/2-1841 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538801 Ole Echanger Magnesen Vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006033609 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915017048 Bertha er oppført som enke, men antar mannen har vært til og fra siden han er borte i 1875 og 1885 også. Stort gap i oppføringene i rullen 1872-1895. 1901 Berthe død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005017191 Finner ikke han død, reist utenlands? Virker som han lever i 1901 også av dødsprot.: https://media.digitalarkivet.no/view/62820/127 Sønnen fikk tillatelse til å utvandre til Am. i 1886, men døde utenlands 1890 ifølge rullen 5069 https://media.digitalarkivet.no/view/39413/139 6/4-1868 styrmand på Aura i Stavanger til Sverige - av 14/5-1868 i Stavanger 19/6-1869 Aarvak i Chania til Leith - av 11/8-1869 i Chania (matros) 17/9-1870 Laurvig i Chania til Irland JA - av 29/11-1870 rømt i Limerick (matros) - 25/4-1872 meldt hjemkomsten 14/3-1896 Laugen JA i Stavanger til Norrkjøping - av 21/9-1896 i Dieppe (1ste styrmand)

Takk for innspill Even, det er gode forslag, for nå dytta du meg inn på et annet spor med kommentaren både om hesjing og lang/kort 's'. Det siste ordet først: Nå kom jeg på at far brukte ordet hessved om det han trengte til å sette opp hesjer (hesskreka og slinner), og jeg tror nå at det jeg har lest som 'Høe...' skal være 'Hes...' , altså Hesveed. Det passer dessuten i konteksten til råstauren. Jeg søkte på vandingsvand på nb, og der flommer det over med litteratur, aviser og hefter som inneholder ordet, så jeg tror du har tydet riktig! Ikke helt enkelt å skjønne hvordan halvparten av vanningsvannet kunne beregnes - de måtte vel lede vannet fra en bekk eller ei å i nærheten, men de hadde sikkert gode løsninger på det den gangen!

Forsøk med ‹hull›: 01 Halvor Sevaldsen Semelenge 02 Efter Skom: Bjerrings[?] Klage 6 Juli d: A: [??] [??] 03 Ang: for ved sin Undvigelse fra sin Lære[?] at have frastj: Skomagersvend 04 Nielsen 1 sort Vest og 1 Par nye Sko m.m. Under de afholdte 05 Rets?? Har Ang: tilstaaet at han tog en sort Vest og et Par nye Sko der 06 tilhørte Skomagersvend Nielsen, paastaaede derimod at have havt tillaans 07 de øvrige i Klagen ommeldte Ting; ligesom han ei vilde erkjende at have 08 fundet en Sølvknap[?] i Vestelommen el: stjaalet nogen Spd. Tilt: kan 09 saal: kun ansees som Tyv for Vesten og Skoen samt for en 10 grøn Trøie, af hvilken Tilt: har været i Bes: og som [??] [??] 11 denne Vandreren[?] har tilstjaalet sig, med benægtelse at have laant den 12 til Ang: Vesten af Eieren tax; 3 Sp og Skoene 6 Sp, og Trøien 13 1 Spd. Disse Ting ere tax: af Bestjaalne, men burde været tax: af [??] 14 men da Tilt: ei har indvendt noget mod Taxten og det ei kan 15 have Indfl: paa [??] Skjebne om de have større el: mindre Værd. 16 Ved Bythingsd: er Tilt: anseet med 2 Mdrs Tugthuus, og kun anseet 17 som Tyv for Vesten og Skoene ved St: O: tillige for Trøien, til 3 Mdr: 18 Da ingen har benægtet at have laant ham Trøien, troer jeg han og herfor 19 maa anss: som Tyv, hvorfor, samt da han har forladt sin Lære[?] St: 20 O: D : bør stadfæstes. Ingen Benaadning. 21 Thi kends: [?] 22 St: O: Dom bør ved M?? at stande. Sal: til 23 Actor 10 Spd [navn, 8 dommere?] Mvh

På side 40 er ordet protestant skrevet helt ut: https://www.digitalarkivet.no/em10411509112041 Det som er litt spesielt med denne passprotokollen eller passjournalen, er at man har benyttet en protokoll som egentlig var ment for noe helt annet, nemlig Utkast til mandtal over de efter grundloven stemmeberettigede indvaanere, og derfor er ikke rubrikkene i protokollen tilpasset journalføring av utstedte pass: https://www.digitalarkivet.no/em10411509112002 Om man slår opp i en passprotokoll/passjournal fra samme tid, som var ment for formålet, ser man at det bl.a. en egen rubrikk for Religion: https://www.digitalarkivet.no/db60156761000004

Du har mykje rett i det du skriv her, Torbjørn. Men eg KAN IKKJE få vekk tankane på at det er KUN er omtala i ei veke-avis. IKKJE eit einaste medium lyd / tekst bryr seg !! Løgje spyr du meg ….

Eg fekk raskt svar frå Nasjonalbiblioteket, og det virkar som at dei denne gongen er interesserte i å få skanna den/dei manglande utgåvene. Men så viser det seg diverre at Kystmuseet i mellomtida har pakka ned deler av samlinga si, og det kan ta noko tid før dette er på plass att. Uansett, så vart svaret eg fekk frå Nasjonalbiblioteket som ei slags stadfesting av dette: Men eg stiller meg følgjande spørsmål: Er det ikkje ofte slik at politikarane stiller krav, men at det ikkje følgjer ressursar med slik at krava som blir stilte kan oppfyllast. Då blir det riksarkivaren som blir syndebukk, og som må ta den vanskelege oppgåva med å prioritere og/eller å endre organiseringa slik at ein kan få mest mogeleg nytte av dei altfor knappe ressursane som blir løyvde.

Jeg er en del av kundeteamet i Arkivverket og er en av de som står ansvarlig for Samarbeidsrådet. Det som Kristian Hunskaar sier ovenfor stemmer. Samarbeidsrådet består av ulike produktledere av tekniske løsninger i forhold til det som utvikles til Digitalarkivet og "kunder" som publiserer innhold til Digitalarkivet. Med en gang man blir en avtalepartner/kunde som driver med opplastning, publisering og gjøre arkivmateriale tilgjengelig på Digitalarkivet, så blir man invitert inn i Samarbeidsrådet. Det er fordi publiseringsløsningen til Digitalarkivet er en fellesløsning for hele ABM-sektoren. Det er derfor naturlig å ha en møteplass for de som driver med utvikling av tjenester til Digitalarkivet og de som da bruker publiseringsløsningen. Uansett hvor stor eller liten organisasjon man er, så har de en plass i Samarbeidsrådet. Når det er møte i Samarbeidsrådet, så informerer produktledere om nye prosjekt eller presenterer hva som det jobbes med for tiden. Det er derfor et viktig fora for å kunne dele informasjon og avtalepartnerne kan da komme med innsigelse eller kommentarer. Det vil da si at de som bruker publiseringsløsningene og publiserer arkivmateriale til Digitalarkivet, har en mulighet til å påvirke hvordan fremtidige produkter skal fungere også for dem. Det er også et fora der ulike avtalepartnere kan vise produkter eller løsninger som de har utviklet. På den måten samarbeider Arkivverket med sine partnere i fellesløsningen Digitalarkivet, der vi forsøker å optimalisere funksjonalitet, bidra til informasjon og innhenter informasjon som kan gjøre bruk og funksjonaliteter i publiseringsløsningen bedre for alle parter. Med vennlig hilsen Bjørn Sivertsen Arkivverket