Toppliste

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Her er mitt facebook innlegg på sida til Riksarkivet om den nye visningsløsningen for skannede kirkebøker. Jeg foretrekker å legge den ut her slik at brukere får kjennskap til min, og mange andres mening, om den nye løsningen. Å bare sende som tilbakemelding, tjener kun til å skjule kritikk av løsningen. ---- Etter å ha brukt skannede kirkebøker mange ganger i uka, helt siden betatestingen av den første løsningen for over 20 år siden, så er dette i særklasse den dårligste løsningen jeg har sett. Den er et stort tilbakeskritt i forhold til eksisterende visningsløsning. Jeg håper å komme tilbake med detaljer senere. Jeg ser at man argumenterer med at man nå får tilgang til flere kirkebøker, men alle som har litt peiling på data vet at utformingen av visningsløsningen stort sett ikke er avhengig av løsningen for å legge ut bøkene. Å lage en dårlig visningsløsning unnskyldes derfor ikke av nye bøker som legges ut. Da blir spørsmålene: Hva mener Nasjonalarkivet er fordelene med den nye visningsløsningen, framfor den eksisterende? Tilbyr den noe som BRUKERE har bedt om? Hvorfor har man laget et ny visningsløsning, når den gamle etter min mening stort sett fungerer utmerket? Det er også tydelig at de som har laget den nye løsningen umulig kan ha brukt den selv, og heller ikke har peiling på hvordan eksisterende løsning blir brukt. Har man latt andre - som bruker dette oftere enn en gang i måneden - få teste den? Jeg antar at det vil koste mye penger og prestisje for å gjøre den nye visningsløsningen like god som den gamle - man må nok starte på nytt - så la oss få beholde den eksisterende løsningen. Så får vi heller klare oss uten de nye kirkebøkene.

Ja, enig i at disse funnene trukner. Vi håper å få gjort det tidlig neste år. Det er alltid mulighet til å søke hos Digitalarkivet og derfra finne posten i histreg.

Jeg har etterlyst det samme.

Vitnebrevet fra 1594 er nok datert "kierresøndag", 5. søndag i faste - Kalkars ordbog - Kæresøndag

Annette (skrevet både med a og e, het vist Annette, jfr kjøpt Cardiff https://www.nb.no/items/0ab5024c9de694a4caf231772fcecf59?page=0&searchText=%22annette%22 , I skipsregisteret året etter: https://www.nb.no/items/a0063a1fb8946c6c611f844b973cf0ff?page=197&searchText=annette )

3/5-1893 Vaarsilden i Stavanger til Island - av 24/5-1893 i ?? (styrmand) av i Eskefjord ( Island) 30/5 1865 Ceres

Jeg leser Vaarsilden. Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 4 (1893-1900), Protokollside, Side 13 - venstre side, nr. 147: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10041105102014 Jeg leser "Annetta". Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 2 (1870-1876), Protokollside, Side 162 - høyre side, nr. 126: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051106061163

Født/døpt https://media.digitalarkivet.no/view/15880/49193/128 Vielse 1865 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034497

Å filtrere på år for hendelse har vel vært på plass i minst 20 år. Et konkret problem av mange, er at det ikke ser ut til å være mulig å bla fra side til side i full størrelse - man må gå tilbake til uleselig sidestørrelse for å bla. Kan det bli mere tungvint?

Jeg har ikke facebook så jeg registrerte meg her istedenfor. Jeg har vært ivrig bruker av den gamle løsningen i mange år og etter å ha testet den nye løsningen i løpet av helgen vil jeg si at den er mye mer brukervennlig. Og det er også ny funksjonalitet som er meget nyttig. For eksempel er det endelig mulig å filtrere på datoer for hendelser og ikke bare arkiv når man søker. Jeg vil si at jeg er imponert over denne første versjonen og jeg ser frem til ytterlige forbedringer. Jeg vil også stille et spørsmål til dem som uttrykker misnøye uten å konkretisere utfordringene: Hvordan kan justeringer gjøres når det mangler konkrete og konstruktive innspill?

Liste over arvingene står her Tollef Arnesen Even Tollefsen Christopher Tollefsen Svend Tollefsen Maren Tollefsdatter Ulvild Tollefsdatter mulig det skal stå -sønn, ikke -sen

Har gjort noen tester og får stort sett ikke opp EMPR. De drukner i alt som ikke burde gi treff. F. eks. kan jeg søke etter folk i 1871 og få hundrevis av treff på Krigsseilerregisteret, Aftenposten dødsannonser, Stortingsrepresentanter etc som ikke på noen måte hører til 1871. Så i praksis er det nå umulig å bruke. Det er uheldig at ting som har virket helt fint plutselig ikke virker. Utvikling må gjøre ting bedre, ikke ødelegge det som virker!

Jeg svar er på flere spørsmål: Fødselsår til familiemedlemmer vises ikke alltid i oversikten på personsiden selv om denne informasjonen står på personsiden til vedkommende. Hvis man tar en lagring av personsiden til vedkommende, vil ofte familieåret blir riktig. Sammenslåing kan ha samme effekt. Det er en bug i søket på emigranter slik at man ikke bare kan søke på emigranter. Men de skal gi treff, hvis man åpner for alle kilder. Arkivverket arbeider med døde fra til 2017. Men jeg tør ikke love når de er ferdig.

Tusen takk Even for hjelp med hele teksten. En foss ved Harran heter Fiskumforss. Det var til stor help. mvh Karl-Heinz Cegla

Er det noe håp om at døde 2015 - 2017 snart kan søkes frem i Histreg? Nå har jeg en lang liste med personer jeg skulle ha koblet sammen. Men det får så være. Problemet er jo at mange av disse er født etter 1925 og dermed må jeg først lage en personprofil på dem for å klare å koble dem opp. Det hadde jo vært mye enklere å bare koble opp en person som allerede ligger i systemet.

Av en eller annen grunn får jeg ikke lengre treff på utvandringer. Får opp PALI og PASS, men ikke EMPR etc.

En ting som forundrer meg litt, er hvorfor årstall dukker opp etter at en slår sammen 2 barn der dato vises: Etter sammenslåing:

Mener du at jeg skal være enda mer konkret enn jeg er i innlegget? Som det står på toppen av mitt innlegg: I dag har Arkivverket lagt ut nyheten om at dette blir den nye løsningen for kirkebøker. Jeg har kommentert på fb og lagt denne kommentaren inn i tilbakemeldingsverktøyet. Anbefaler at flere gjør det samme. Jeg har likevel valgt å publisere det her og andre steder slik at de som evt. er enige med mine betraktninger også kan gi tilbakemelding på at dette er for dårlig!

Hvis du ønsker å gi tilbakemeldinger, bruk løsningen for dette på den nye siden. (blå boks på høyre side hvor det står Tilbakemeldinger) Vær konkret når du skriver på hva som du mener ikke fungerer.

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.

Her mangler det noen viktige ord. Det skal være: Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer i livsløpstabellen skal fjernes for personen eller fra livsløpstabellen til et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Indre Holmedal ved vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008072407 , så her har de nok forkortet litt.

Der står nok Johanne Pedersen Solhem, også Indredalen, hvor nå det måtte befinne seg...

Disse feilene har jeg rapportert lenge før de siste endringene! Massevis av irrelevante treff er virkelig plagsomt. Søk på kjønn virker jo heller ikke.